Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Registerbestemmelser: Innsatsfordelingen

Kommisjonsforordning (EU) 2019/xxx av xx.xx.2019 om endring av forordning (EU) 2019/xxx (den syvende registerforordning) om drift av unionsregisteret i tilknytning til forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen)

COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) …/... of XXX amending [Delegated Regulation (EU) 2019/XX] as regards the functioning of the Union Registry under Regulation (EU) 2018/842 of the European Parliament and of the Council

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.02.2019

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Rettsakten er under utarbeidelse i EU. Kommisjonen la frem et forslag 9. januar 2019. Forslaget er på offentlig høring frem til 6. februar og vil deretter bli behandlet i komitologi (Climate Change Committee) før den vedtas formelt. Rettsakten forventes formelt vedtatt i april/mai 2019. 

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la den 9. januar 2019 fram forslag til en forordning som endrer den syvende registerforordningen (EU) 2019/xx, om drift av unionsregisteret i tilknytning til forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen) som ble vedtatt i EU 30. mai 2018.

Rettsakten trer i kraft 1. januar 2021.

Forordningen er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030). 

Innhold i forslaget

EU har satt seg mål om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fra 1990 til 2030. Dette målet er også EUs bidrag til Parisavtalen, og skal oppfylles gjennom et klimarammeverk som består av tre pilarer;

  1. det europeiske kvotesystemet (EU ETS),
  2. regelverk om bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk (LULUCF) og
  3. innsatsfordelingsforordningen (ESR – Effort Sharing Regulation).

Innsatsfordelingen er regelverket for bindende årlige utslippskutt i perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene i sektorer som faller utenfor EUs kvotesystem. De viktigste sektorene som omfattes av innsatsfordelingen er transport, jordbruk, avfall, oppvarming i bygg, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industri og petroleum. Forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen) er omtalt i eget EØS-notat. [HYPERLENKE]

Tema for dette EØS-notatet er EU-kommisjonens forslag til hvordan klimakvoteregisteret (unionsregisteret) kan anvendes til teknisk implementering av reglene knyttet til innsatsfordelingen, nærmere bestemt oppgjør av utslippsforpliktelser og tilrettelegging for samarbeid mellom ulike land.

Innsatsfordelingsforordningen setter et felleseuropeisk tak på utslippskildene som omfattes. Hvert land får et eget mål for utslippskutt, som regnes om til et utslippsbudsjett for hvert år i perioden 2021-2030. Utslippsbudsjettet er i form av utslippsenheter (eller kvoter) som landene får tildelt vederlagsfritt. Antall tildelte utslippsenheter definerer en stats tillatte utslippsnivå for hvert år i perioden 2021-2030. Statene må enten kutte utslippene sine ned til det tillatte nivået eller skaffe flere utslippsenheter, for eksempel fra land som har overskudd og er villige til å selge. Slik sett fungerer innsatsfordelingen som et slags kvotesystem på statlig nivå. Utslippsenhetene (eller kvotene) som benyttes under regelverket kalles Annual Emission Allocations (AEA). Kvoter med denne betegnelsen må holdes innenfor ESR- og LULUCF-kontoer i unionsregisteret. Disse AEA-enhetene kan med andre ord uten begrensninger benyttes til oppgjør av statenes forpliktelser under innsatsfordelingen og skog og arealbruksregelverket, men de kan ikke benyttes til oppgjør innenfor bedriftskvotesystemet.

Unionsregisteret skal brukes for å holde oversikt over AEAer under innsatsfordelingen. Dette innebærer åpning av nasjonal konto for Norge som skal brukes under innsatsfordelingen (ESR Compliance Account). Reglene for transaksjoner mellom land og bruk av fleksibilitetsmekanismene som inngår i innsatsfordelingen vil også bli implementert gjennom klimakvoteregisteret. Registeret skal også brukes når landene skal levere inn riktig antall utslippsenheter til oppgjør for forpliktelsen, og registeret vil etter oppgjør angi en status for oppgjøret.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten gjelder en del av klimakvoteregisteret som benyttes til å holde orden på utslippsenhetene som inngår i innsatsfordelingsforordningen. Ved en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 vil Norge delta i innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. Innsatsfordelingen anses ikke EØS-relevant, og er derfor besluttet innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter. Siden rettsakten er direkte knyttet til oppfyllelsen av forpliktelsene under innsatsfordelingen er det naturlig at også denne rettsakten holdes utenfor EØS-avtalens vedlegg og innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. 

Rettsakten inneholder kun rettigheter og plikter på statlig nivå, og krever dermed ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i innsatsfordelingen, og skaper ikke nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av innsatsfordelingen. Norske myndigheter vil benytte regelverket til å håndtere transaksjoner av utslippsenheter (kvoter) og gjennomføre oppgjør av forpliktelsene under innsatsfordelingen på vegne av den norske stat. Det er nødvendig å gjøre enkelte tekniske endringer i unionsregisteret for å tilpasse registeret til reglene under innsatsfordelingen. Disse tekniske endringene håndteres av EU-kommisjonen og krever ikke spesiell oppfølging i Norge. Forordningen har dermed små, om noen, konsekvenser for Norge ut over det som vil følge av en eventuell norsk aksept av å etterleve forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen for perioden 2021-2030).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (sendt 15.3 med frist 22.3.19) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Bestemmelsene i rettsakten utdyper innholdet i innsatsfordelingen. Rettsakten er nødvendig både for at det skal være mulig å overføre utslippsenheter mellom land og for oppgjøret av statens forpliktelser under innsatsfordelingen. Gitt forutsetningen om at forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen) tas inn i EØS-avtalens protokoll 31 som del av en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, vurderes det som nødvendig og ønskelig å innlemme også denne forordningen i EØS-avtalens protokoll 31.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Til toppen