Brexit - Forordning om grunnleggende markedsadgang for godstransport på veg

Status

Forordningen er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Forordningen er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

Bakgrunn

Storbritannia (UK) forlater EU 29. mars 2019. Etter denne datoen blir UK et tredjeland utenfor EØS. Innen EØS er markedsadgang for godstransport på veg regulert gjennom forordning (EF) nr. 1072/2009. Denne forordningen vil etter UKs uttreden fra EU ikke lenger regulere godstransport mellom UK og EØS-landene.

Det multilaterale kvotesystemet under European Conference of Ministers of Transport (ECMT) vil gi noe markedsadgang for godstransport på veg mellom UK og EØS-landene, men vil være langt fra å dekke behovet for markedsadgang.

Forordningen er et unilateralt tiltak fra EU som gir britiske transportører markedsadgang for godstransport på veg i en avgrenset periode. Det er en forutsetning for markedsadgangen at transportører fra UK er underlagt regler som er tilsvarende med EU-reglene, og at UK sikrer at transportører fra EU-landene har tilsvarende markedsadgang til Storbritannia.

Tredjelandstransport og kabotasje er ikke dekket av forordningens virkeområde.

Sammendrag av innhold

Artikkel 1 – Virkeområde

Forordningen etablerer midlertidige tiltak for godstransport på veg mellom EU og Storbritannia etter Storbritannias uttreden av EU.

 Artikkel 2 – Definisjoner

I motsetning til forordning 1072/2009 opererer denne forordningen ikke med definisjonen "internasjonal transport", men med "bilateral transport". De britiske transportørene har rett til å kjøre fra et avgangsted i EUs territorium og til UK.

Forordningen definerer også konkurranserett, subsidier og uavhengig konkurransemyndighet, som ikke er definert i forordning 1072/2009.

Artikkel 3 – Rett til å utføre bilateral transport

Artikkel 3 nr. 1 gir transportører fra Storbritannia rett til å utføre bilateral vegtransport i overensstemmelse med reglene i forordningen. Imidlertid gir forordningen anledning for britiske transportører til å utføre tredjelandstransport, uten å gi en tilsvarende rett til britiske transportører, fordi EU-transportørene kan kjøre fra "et sted på Unionens territorium" uten å være begrenset til å kun uføre transporter mellom UK og etableringslandet.

Enkelte typer transport er tillatt utført av britiske transportører uten tillatelse, jf. artikkel 3 nr. 2. Dette er unntak som etter sin ordlyd samsvarer med unntakene i forordning 1072/2009 (art. 1 (5)).

Art. 3 nr. 3 forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde. Uten at dette berører eksisterende multilaterale avtaler, skal medlemstatene ikke gi britiske transportører andre rettigheter enn det som følger av forordningen.

Artikkel 4 – Sosiale og tekniske regler

Artikkel 4 stiller krav om at bilateral transport etter forordningen må utføres i overenstemmelse med EØS-reglene om kjøre- og hviletid, arbeidstid, fartsskrivere, vekter og dimensjoner, fartsbegrensende innretninger, setebelter og utstasjonering av arbeidstakere.

Artikkel 5 – Likeverdige rettigheter

Kommisjonen skal overvåke de rettighetene som britiske myndigheter gir til transportører fra EU og evt. betingelser (jf. art. 5 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK ikke gir likeverdige rettigheter til EU-transportører, enten juridisk eller faktisk, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (jf. art. 5 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsakter som etablere grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler (a), å suspendere anvendelse av forordningen (b) eller å vedta andre passende tiltak (c).

Artikkel 6 – Rettferdig konkurranse

Kommisjonen skal overvåke konkurranseforholdene som gjelder for EU-transportører som konkurrerer mot britiske transportører (art. 6 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK innfører bestemte konkurransevridende tiltak, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (art. 6 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsakter som etablere grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler (a), å suspendere anvendelse av forordningen (b) eller å vedta andre passende tiltak (c).

Delegerte rettsakter kan vedtas for å bøte på følgende situasjoner i UK, (artikkel 6 nr.3):

1. Tildeling av subsidier;
2. Manglende evne til å anvende konkurranserett,
3. Dersom det ikke etableres en uavhengig konkurransemyndighet;
4. Dersom det innføres standarder for beskyttelse for arbeidstakere, trygghet, sikkerhet, eller miljøet, eller kvalifisering, opplæring eller helsekontroller av yrkessjåfører som er dårligere enn de som følger av EU-retten eller andre relevante internasjonale standarder,
5. Innføring av vegprising og avgiftsregler som avviker fra EU-retten,
6. Noen form for diskriminering av EU-transportører.

Kommisjonen kan be om informasjon fra kompetente britiske myndigheter eller britiske transportører (artikkel 6 nr. 4).

Artikkel 7 – Konsultasjon og samarbeid

Medlemsstatenes kompetente myndigheter skal konsultere og samarbeide med britiske kompetente myndigheter for å sikre gjennomføringen av forordningen (artikkel 7 nr. 1). Medlemstatene skal på forespørsel fra Kommisjonen gi informasjon som de har fått gjennom samarbeidet med britiske kompetente myndigheter eller annen relevant informasjon for gjennomføringen av reglene om likeverdige rettigheter og rettferdig konkurranse (art. 7 nr. 2).

Artikkel 8 – Bruk av delegasjonsmyndigheten

Før Kommisjonen vedtar delegerte Kommisjonsforordninger skal Kommisjonen konsultere med eksperter fra medlemsstatene (art. 8 nr. 1). Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt skal Europaparlamentet og Rådet notifiseres (art. 8 nr. 2)

Artikkel 9 – Ikrafttredelse og anvendelse

Forordningen skal gjelde fra den dagen UK forlater EU. Den skal ikke gjelde dersom det er inngått en uttredelsesavtale som har trådt i kraft (overgangsperiode). Forordningen skal gjelde fram til 31. desember 2019

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen medfører ikke behov for lovendring. Siden det dreier seg om en forordning som vil måtte tas inn ord for ord, vil den måtte gjennomføres i norsk rett som forskrift. Forskriften har hjemmel i enten yrkestransportloven eller lov overgangsregler m.v. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (Brexit-loven).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Med bakgrunn i at det er kort tid frem til Storbritannia trer ut av EU, kreves det at saken behandles raskt både nasjonalt og internasjonalt. Saken vil bli behandlet skrifltig i Spesialutvalget for transport. EFTA-sekretariatet har slått fast at saken skal behandles utenom de ordinære prosedyrene ("standard" og "fast track").På grunn av at forordningen er et hastetiltak med svært begrenset virkning (9 måneder) vurderer departementet at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en høring på det nåværende tidspunkt.

Vurdering

Forordningen regulerer EUs forhold til et tredjeland og faller dermed som utgangspunkt utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, som gjelder forholdene innenfor det indre markedet.

Forordningen er en overgangsforordning i forbindelse med en medlemsstats uttreden av EUs indre marked, og den har derfor en viss tilknytning til det indre marked, selv om den ikke får direkte betydning for de resterende aktørene i det indre markedet. UK sin uttreden av EU er en ekstraordinær og unik situasjon, og forordningen er et tiltak som skal avhjelpe den ekstraordinære situasjonen. Dette tilsier at forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen selv om den ifaller utenfor de rettslig forpliktende delene av EØS-samarbeidet, dersom partene blir enige om dette.

De materielle regler om markedsadgang i forordningsforslaget vurderes som akseptable, da de innebærer en videreføring av dagens system for bilateral transport. Forordningen er imidlertid til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og vi vet derfor ikke hvordan det endelige regelverket vil se ut.

Departementet vurderer at det vil være i Norges interesse å være en del av en felleseuropeisk løsning for vegtransportmarkedet.

Forordningen vurderes derfor som akseptabel og EØS-relevant.

Behov for tilpasningstekst

Da forordning 1072/2009 ble innlemmet i EØS-avtalen ble det gjort en tilpasningstekst til EØS-komiteens beslutning, der det ble slått fast at forordningen ikke berørte bestemmelser om transport mellom en EFTA-stat og et tredjeland som er regulert i bilaterale avtale mellom disse partene, så lenge ikke-diskrimineringsprinsippet mellom EU-transportører og EFTA-transportører blir respektert.

Artikkel 3 nr. 3 i forordningen forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde.

Dette er en begrensning på EØS-landenes kompetanse til å inngå avtaler med tredjeland, som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og fraviker EØS/EFTA-statenes prinsipielle utgangspunkt om at tredjelandsbestemmelser skal holdes utenfor EØS-avtalen.

Det må også vurderes om det behøves tilpasningstekst for de bestemmelsene som dreier seg om Kommisjonens myndighet til å overvåke markedssituasjonen og innføre tiltak.

Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil det derfor være behov for tilpasningstekst. Det vil bli svært utfordrende å få på plass en tilpasningstekst så raskt at forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen i tide til UKs uttreden av EU.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2019/XXX
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32019RXXXY

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.12.2018
Frist returnering standardskjema:	10.01.2019
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: