Forordning (EU) 2024/1111 om regler for drift av bemannede VTOL-luftfartøyer

Status

Forordning (EU) 2024/1111 ble vedtatt av Europakommisjonen 10. april 2024 som del av en regelverkspakke på fem forordninger om sertifisering av ubemannede luftfartøysystemer og bruk av VTOL-fartøyer. Utkast til disse forordningene er utarbeidet av EASA  og publisert som EASA Opinion 03/2023. 

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2024/1111 inneholder regler for bruk av bemannede VTOL luftfartøyer (vertical take off and landing) (RMT.0230). Reglene tas inn i det eksisterende felleseuropeiske regelverket for sivil luftfart. Forordning (EU) 2024/1111 endrer derfor forordningene (EU) 1178/2011 (sertifisering av besetningsmedlemmer), (EU) 965/2012 (luftfartsoperasjoner), (EU) 923/2012 (luftrafikkregler) og (EU) 2017/373 (luftrafikktjenester).

Forordningen (EU) 2024/1111 er vedtatt som del av en regelvekspakke sammen med forordninger om luftdyktighet for serifiserte umebannede luftfartøysystemer. Regelverkspakken representerer første trinn i etablering av felleseuropeiske regler for droner i såkalt "sertifisert kategori". De felleseuropeiske reglene for luftfart med ubemannede luftfartøyer er utarbeidet etter et risikobasert prinsipp. Reguleringen er tilpasset risikoen operasjonen utgjør for omgivelsene, fremfor skillet mellom privatflyging og kommersiell flyging som ellers finnes i reglene for annen luftfart. Sertifisert kategori vil gjelde operasjonene med høyest risiko. Reglene her vil komplettere reglene som alt er etablert om droner i "åpen" og i "spesifikk" kategori i forordningene 2019/945 og 2019/947. EASA ser for seg tre typer operasjoner innenfor sertifisert kategori: 

• Type 3 - Operasjoner med bemannet VTOL fartøy (vertical take off and landing) som har kapasitet til transport av passasjerer og varer/gods, utenfor eller innenfor U-Space luftrom.
• Type 2 - Operasjoner innenfor U-Space luftrom med ubemannet luftfartøy for transport av personer (dronetaxi) eller varer/gods, i eller utenfor urbane områder. 
• Type 1 - IFR operasjoner med ubemannet luftfartøy for frakt av gods i luftrom klassene A - C, mellom ordinære lufthavner (f.eks. ubemannede fraktfly).  

Disse kategoriene er del av EUs konsept om ny luftmobilitet dvs. nye typer tjenester ved bruk av nye typer luftfartøyer. Konseptet bygger i hovedsak på bruk av ubemannede luftfartøyer, men reglene i forordning (EU) 2024/1111 dekker type 3 operasjonene nevnt over. Slike bemannede VTOL operasjoner lanseres som et mellomtrinn i påvente av den teknologiske utviklingen og samfunnets aksept av ubemannet luftfart. Reglene legger blant annet opp til at bemannede VTOL-luftfartøyer skal kunne brukes for transport av mindre grupper passasjerer over kortere avstander. Slike fartøyer er under rask utvikling hos flere produsenter. 

Reglene i forordning (EU) 2024/1111 krever at alle ledd i operasjonen skal sertifiseres og føres tilsyn med. Operatøren skal inneha AOC-sertifisering uavhengig av om virksomheten er kommersiell eller ikke. At både kommersielle og ikke-kommersiellw VTOL-operatører underlegges krav om AOC-sertifisering er av EASA ansett som forholdsmessig, ettersom dette gjelder helt ny virksomhet hvor man ikke har mye erfaring å bygge på og med risiko for passasjerer og tredjeparter på bakken. 

Flygerne skal også sertifiseres. Sertifikatrettigheter for VTOL-luftfartøy vil kunne gis innehavere av CPL-sertifikat for fly og helikopter etter tilleggskurs for VTOL-luftfartøy. Effektivitets- og sikkerhetshensyn ligger til grunn for at bare CPL-sertifikatholdere skal kunne skaffe seg rettigheter til å fly VTOL-fartøy. Erfaringene derfra vil kunne danne grunnlag for utvikling av regler for et eget utdanningsløp av VTOL-flygere. Konsekvensen av denne trinnvise fremgangsmåten ventes å være positiv for markedet, ettersom det kan gi relativt rask tilgang på flygere og at erfaringene vil bidra til at regelverket for et frittstående VTOL-sertifikat kan utarbeides mest mulig treffsikkert.  

Når det gjelder selve operasjonene krever reglene at flyging med VTOL-fartøy må utføres etter reglene om visuell flyging (VFR), langs predefinerte ruter og benytte egnede landinsplasser (vertiports). Sikkerhetshensyn ligger til grunn for dette, og gjør det mulig å legge trafikken i områder hvor hensyn til støy og hvor dekonfliktering mot annen luftrafikk lettere kan ivaretas. 

Merknader

Hjemmel i EF-traktaten

De nye reglene er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordning), som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) 2024/111 gjør endringer i de eksisterende felleseuropeiske reglene for sivil luftfart og som er EØS-gjennomført i Norge.

De mest omfattende endringene gjelder forordningene:

• 965/2012 om luftfartsoperasjoner, og
• 1178/2012 om sertifisering av besetningsmedlemmer,

samt mindre omfattende endringer til forordningene:  

• 923/2012 om lufttrafikkregler (SERA), for tilpassninger til VTOL operasjoner,
• 2017/373 om lufttrafikkstyring (ATM) for å speile endring i SERA.

Forordning (EU) 2024/1111 anses EØS relevant og må gjennomføres i Norge. Dette vil skje ved at gjennomføringsforskriftene til de ovennevnte forordningene endres ved forskrift. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene vil gjelde for Luftfartstilsynet og aktører som planlegger bruk av VTOL-luftfartøy samt flygere som ønsker slik typerettighet. Ettersom reglene gjelder for bruk av nye luftfartøyer og nye operasjonstyper, vil ikke reglene få konsekvenser for eksisterende virksomhet.. 

De mest omfattende konsekvensene vil være at alle deler av VTOL-operasjonen skal sertifiseres - både operatøren, luftfartøyet og flygeren. Mest omfattende er kravet om AOC-sertifisering av operatøren. En slik sertifiseringsprosess krever at operatører etablerer en driftsorganisasjon og prosedyrer som dekker driften av fartøyene. Erfaringsmessig er dette en omfattende oppgave som krever tid og ressurser fra operatøren og hos Luftfartstilsynet som utfører denne operatørsertifiseringen. Disse operatørene vil også bli gjenstand for virksomhetstilsyn fra Luftfartstilsynet. For dette vil det påløpe et godkjeningsgebyr og et løpende årsgebyr som dekker tilsynsarbeid. Gebyr for godkjenning vil bli fakturert etter regning hvor timessatsen pt. er kr. 1.480. Sats for årsgebyr er ikke fastsatt, men gebyrsatsene for tilsvarende organisasjoner i gebyrforskriften BSL A 1-2 § 24 vil kunne være veiledende.

For flygere som ønsker sertifikatrettigheter for VTOL-luftfartøy vil et typerettighetskrurs medføre kostnader. Kostnaden for slikt kurs ventes imidlertid å bli tilsvarende typerettighetskurs på konvensjonelle luftfartøyer.

For Luftfartstilsynet vil reglene medføre helt nye sertifiserings- og tilsynsoppgaver. Dette vil spesielt gjelde AOC-sertifiseringen av VTOL-operatører, og påfølgende tilsynsarbeid. Ressursbehovet per operatør ventes å bli tilsvarende det som gjelder for kommersiell bemannet luftfart. Det er usikkert hvor mange aktører som vil ønske å ta i bruk VTOL-luftfartøyer, men Luftfartstilsynet har oppfattet interesse fra to aktører. Det anses sannsynlig at Luftfartstilsynet mottar søknader fra slike aktører når reglene blir gjeldende i Norge i 2025. Resursbehovet for oppgavene etter forordning (EU) 2024/1111 har av Luftfartstilsynet blitt vurdert sammen med ressursbehovet ved implementeringen regler om den kompetente myndighetens tilsyn med vedlikeholdet av sertifiserte ubemannende luftfartøysystemer i forordning (EU) 2024/1109, som trer i kraft samtidig. For å ha tilstrekkelig ressurser til å utføre myndighetsoppgavene innen disse to områdene har Luftfartstilsynet i første omgang meldt inn et ressursbehov på ett nytt årsverk per år i perioden 2025-2027, altså totalt tre årsverk. Kostnadene for slik tilsynsaktivitet skal bli gebyrfinansiert.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Forordning (EU) 2024/1111 anses som EØS-relevant og akseptabel.

Under EASAs arbeid med utformingen av reglene har Luftfartstilsynet deltatt i konsultasjonene og har støttet konseptet til regulering.  Avveiingene som ligger til grunn for kravene om sertifisering, og løsningene som er valgt i ved utformingen av reglene, virker også å treffe sikkerhetshensynene som må tas uten å overregulere. Dette gjelder også reglene om myndighetstilsyn i forordning (EU) 2024/1111. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2018/1139

Norsk regelverk

Høringsstart:	18.07.2022
Høringsfrist:	30.09.2022
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende