CO2-utslipp for personbiler og varebiler: oppdaterte bestemmelser om overvåking og innrapportering av opplysninger

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/392 av 4. mars 2021 om overvåking og innrapportering av opplysninger knyttet til CO2-utslipp fra person- og varebiler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631 og oppheving av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1014/2010, (EU) nr. 293/2012, (EU) 2017/1152 og (EU) 2017/1153

Commission Implementing Regulation (EU) 2021/392 of 4 March 2021 on the monitoring and reporting of data relating to CO2 emissions from passenger cars and light commercial vehicles pursuant to Regulation (EU) 2019/631 of the European Parliament and of the Council and repealing Implementing Regulations (EU) No 1014/2010, (EU) No 293/2012, (EU) 2017/1152 and (EU) 2017/1153

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.06.2021

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: III. Luft

Status

Forordningen ble vedtatt 4. mars 2021 og trådte i kraft i EU 25. mars 2021.

Rettsakten vil bli sendt på offentlig høring ila høsten 2021.

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/631 trådte i kraft 1. januar 2020 og setter reduksjonsmål for CO2-utslippskrav til nye person- og varebiler som blir registrert i Europa. De konkrete reduksjonsmålene retter seg mot bilfabrikantene og er satt for årene 2025 og 2030. Overvåkning og rapportering av data om nye person- og varebiler som blir registrert i det enkelte land er essensielt for å undersøke hvordan fabrikantene ligger an i å nå sine reduksjonsmål.

Forordning (EU) 2021/392 beskriver hvordan rapporteringsforpliktelsene som følger av artikkel 7 i forordning (EU) 2019/631 skal gjennomføres. Tidligere ble dette beskrevet i forordning (EU) nr. 1014/2010 (for personbiler) og (EU) nr. 293/2012 (for varebiler), men dette blir nå samlet i ett regelverk. Disse forordningene ble opphevet med virkning fra 1. mars 2021.

Overvåknings- og rapporteringssyklusen består av tre hovedtrinn:

  • Årlig rapportering fra registreringsmyndighetene av tekniske data relatert til nye person- og varebiler som ble registrert i det enkelte land det foregående året.
  • EU-kommisjonen videresender, med støtte fra Det europeiske miljøbyrået (EEA), disse foreløpige dataene til de berørte fabrikantene.
  • Fabrikantene verifiserer dataene og melder tilbake til Kommisjonen dersom det er behov for korrigering av enkelte data.

Forordningen spesifiserer tydelig hva de ulike aktørene skal gjøre innenfor de enkelte trinn og innenfor de relevante tidsfristene. Dette er viktig for å sikre at det endelige datasettet som EU-kommisjonen publiserer, og som brukes til å fastsette fabrikantenes gjennomsnittlige CO2-utslipp og til å sjekke om fabrikantenes spesifikke CO2-utslippsmål overholdes, er robust og pålitelig. 

Nye rapporteringsparametere

I henhold til artikkel 12 i forordning (EU) 2019/631, er EU-kommisjonen fra 2021 forpliktet til å samle inn data om person- og varebilers drivstoff- og energiforbruk ved virkelig kjøring. Slik informasjon registreres av et OBD-system for overvåkning av drivstoff- og/eller energiforbruk slik det fremgår av artikkel 4a i forordning (EU) 2017/1151. Slike data skal samles inn så snart de er tilgjengelige fordi det er viktig så tidlig som mulig å identifisere hvordan forskjeller mellom forbruk under virkelig kjøring og tilsvarende typegodkjenningsverdier utvikles over tid, både for å kunne overvåke hvor effektive CO2-utslippsstandardene er til å minske kjøretøyenes faktiske CO2-utslipp, og for å kunne informere allmennheten.

​Fabrikantenes innsamling og rapportering av data fra virkelig kjøring

Fabrikantene blir av ovennevnte grunn forpliktet til å samle inn data fra virkelig kjøring sammen med VIN-nummer for nye person- og varebiler utstyrt med relevant OBD fra kjøretøy som er registrert fra og med 1. januar 2021, med mindre kjøretøyets eier uttrykkelig avviser å gjøre disse dataene tilgjengelige for fabrikanten eller deres autoriserte forhandlere eller autoriserte verksteder.

Dersom opplysninger fra virkelig kjøring og VIN-nummer ikke kan samles inn av fabrikanten via direkte dataoverføring fra kjøretøyet, skal fabrikanten sikre at opplysningene samles inn og overføres til fabrikanten fra deres autoriserte forhandlere eller autoriserte verksteder hver gang kjøretøyet er på service, reparasjon eller annet. Fabrikanten skal påse at det benyttes sikre kommunikasjonsmidler til innsamlingen av VIN-numre. Dersom det er flere registreringer knyttet til samme VIN i løpet av et kalenderår, skal dataene som henviser til den lengste kjørelengden til kjøretøyet rapporteres. Opplysninger fra virkelig kjøring for et bestemt kjøretøy samles for inn for en periode på maksimalt 15 år fra den dato hvor slike data ble innrapportert til EEA for første gang. 

Fabrikantene skal 1. april hvert år, med oppstart i 2022, rapportere data fra virkelig kjøring samt VIN-numre til EU-kommisjonen via rapporteringssiden Business Data Repository (BDR). Dersom en fabrikant hevder at data fra virkelig kjøring ikke kan rapporteres, eller bare kan rapporteres delvis, skal den avgi en uttalelse og en begrunnelse til Kommisjonen om dette. Erklæringen og begrunnelsen skal lastes opp i BDR.

Fabrikanter med små produksjonsvolum er unntatt.

Medlemsstatenes innsamling og rapportering av data fra virkelig kjøring

Medlemsstatene skal sikre at de organer eller virksomheter som er angitt i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 2014/45 samler inn data fra virkelig kjøring samt VIN-numre for nye person- og varebiler som er registrert fra og med 1. januar 2021, og som er utstyrt med et OBD-system for overvåkning av drivstoff- og/eller energiforbruk slik det fremgår av artikkel 4a i forordning (EU) 2017/1151.

Med virkning fra 20. mai 2023 skal opplysninger fra virkelig kjøring sammen med VIN-nummer samles inn når disse kjøretøyene fremstilles for periodisk kontroll i henhold til artikkel 5 i direktiv 2014/45, med mindre eieren av kjøretøyet uttrykkelig avviser å tilgjengeliggjøre disse dataene. Opplysninger fra virkelig kjøring skal avleses ved hjelp av en innretning for tilkobling til kjøretøyets elektroniske grensesnitt, f.eks. et OBD-skanneverktøy. Innretningen som benyttes skal kunne avlese dataene som registreres av OBD-systemet for overvåkning av drivstoff- og/eller energiforbruk.

Med virkning fra 1. april 2022 skal medlemsstatene sikre at opplysninger fra virkelig kjøring som ble samlet inn foregående år, sammen med aktuelle VIN-numre, årlig rapporteres til EU-kommisjonen. Rapporteringen skjer ved å laste opp dataene i Central Data Repository (CDR). Dersom slike data ikke er tilgjengelig, skal det lastes opp en erklæring og en forklaring på dette i CDR. Medlemsstatene skal sikre at opplysninger fra virkelig kjøring fra et bestemt kjøretøy skal samles inn for en periode på maksimalt 15 år fra og med den datoen data om det aktuelle kjøretøyet ble rapportert til EEA via CDR første gang. Medlemsstater og de organer og virksomheter som er ansvarlig for innsamling av VIN-numre skal påse at det benyttes sikre kommunikasjonsmidler ved innsamlingen.

Forpliktelser om beskyttelse av personopplysninger

Forordningens artikkel 11 beskriver de ulike aktørenes forpliktelser som behandlingsansvarlig etter GDPR når de samler inn VIN-numre. 

Publisering av data fra virkelig kjøring

Fra og med desember 2022, skal EU-kommisjonen årlig publisere anonymiserte og aggregerte datasett fordelt mellom personbiler og varebiler med forbrenningsmotor og ladbare hybridelektriske kjøretøy i samme kategori, herunder følgende data per fabrikant:

  1. gjennomsnittlig drivstofforbruk (l/100 km)
  2. gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk (kwh/100 km)
  3. gjennomsnittlig CO2-utslipp (g/km)
  4. forskjellen mellom gjennomsnittlig drivstofforbruk nevnt i punkt 1 og gjennomsnittet av drivstofforbruket som er registrert i samsvarssertifikatene (CoC) for de samme kjøretøyene som det er rapportert inn data fra virkelig kjøring for
  5. forskjellen mellom gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk nevnt i punkt 2 og gjennomsnittet av det elektriske energiforbruket som er registrert i samsvarssertifikatene (CoC) for de samme kjøretøyene som det er rapportert inn data fra virkelig kjøring for
  6. forskjellen mellom gjennomsnittlig CO2-utslipp nevnt i punkt 3 og gjennomsnittet av CO2-utslippet som er registrert i samsvarssertifikatene (CoC) for de samme kjøretøyene som det er rapportert inn data fra virkelig kjøring for

Punkt 2 og 5 er kun aktuelle for ladbare hybridkjøretøy.

Gjennomgang

Artikkel 12 nr. 3 i forordning (EU) 2019/631 sier følgende: 

For å hindre at forskjellen i forhold til de reelle utslippene øker, skal Kommisjonen senest 1. juni 2023 vurdere hvordan data om drivstoff- og energiforbruk kan brukes til å sikre at kjøretøyenes verdier for CO2-utslipp og drivstoff- og energiforbruk fastsatt i henhold til forordning (EF) nr. 715/2007 forblir representative for utslipp under reelle forhold over tid for hver produsent.

Kommisjonen skal årlig overvåke og avgi rapport om hvordan forskjellen nevnt i første ledd utvikler seg i tidsrommet 2021-2026, og skal med sikte på å hindre at denne forskjellen øker, i 2027 vurdere gjennomførbarheten i en ordning for å justere produsentenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp fra 2030 og eventuelt framlegge et forslag til regelverk for å innføre en slik ordning.

EU-kommisjonen skal på bakgrunn av ovennevnte særlig gjennomgå:

  • antall kjøretøy utstyrt med anordninger for direkte dataoverføring
  • behovet for fortsatt overvåking og rapportering av data fra virkelig kjøring fra fabrikantene
  • tidsperioden hvor det er behov for overvåking og rapportering av data fra virkelig kjøring
  • passende nivå for sammenstilling av data som EU-kommisjonen skal publisere årlig

Overvåkning og rapportering av data fra tester utført i henhold til forordning (EU) 2017/1151 (WLTP)

Typegodkjenningsmyndighetene skal sikre at dataene som er spesifisert i tabell 2 i vedlegget til forordning (EU) 2021/392 blir registrert for hver Type 1-test som utføres i henhold til forordning (EU) 2017/1151. De registrerte dataene skal lastes opp i et kryptert format til EU-kommisjonens dedikerte server. Testdataene skal ikke offentliggjøres.

Opphevelse

Gjennomføringsforordningene (EU) nr. 1014/2010 og (EU) nr. 293/2012 oppheves med effekt fra 1. mars 2021.

Gjennomføringsforordningene (EU) 2017/1152 og (EU) 2017/1153 oppheves med effekt fra 1. januar 2025.

Merknader

EU-hjemmel

Forordning (EU) 2021/392 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 291.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rapporteringsforpliktelsene som følger av artikkel 7 i forordning (EU) 2019/631 håndteres allerede årlig av Statens vegvesen. Tekniske data om nyregistrerte person- og varebiler rapporteres til ESA og EEA via rapporteringssiden CDR.

Forordning (EU) 2021/392 lanserer nye rapporteringsforpliktelser for fabrikanter og medlemsstater for data fra kjøring i virkelig trafikk. Der kjøretøyfabrikantene ikke kan overføre data direkte fra kjøretøyet, vil deres autoriserte nettverk bli pålagt å samle inn relevant data. Dette kan få betydning for norske importører, forhandlere og tilhørende servicenettverk. Vi antar det etableres interne rutiner hos den enkelte kjøretøyfabrikant og deres nettverk slik at rapporteringsforpliktelsene etter artikkel 9 blir gjennomførbare for norske aktører.

Videre blir medlemsstatene pålagt å sørge for at virksomheter som utfører periodisk kjøretøykontroll samler inn OBD-data om kjøring i virkelig trafikk. Her må Statens vegvesen påse at kravene om innsamling og rapportering av data fra kjøretøyet etter kjøring i virkelig trafikk kan gjennomføres slik det er beskrevet i forordningens artikkel 10, og nye innsamlings- og rapporteringsrutiner må på plass. 

I Norge gjennomføres det per i dag ikke Type 1-tester etter forordning (EU) 2017/1151, og rapporteringsforpliktelsene som følger av artikkel 14 vil ikke gjelde norske typegodkjenningsmyndigheter.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Forordningen har blitt vurdert relevant og akseptabel av Statens vegvesen, etter delegert fullmakt fra SD. Den er derfor ikke forelagt Spesialutvalget for transport til vurdering.

Andre opplysninger

Norge har ikke deltatt i arbeidsgrupper hvor rettsakten har blitt utarbeidet.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2021/392
Basis rettsaktnr.: 2019/631
Celexnr.: 32021R0392

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 17.03.2021
Frist returnering standardskjema: 06.07.2021
Dato returnert standardskjema: 29.08.2021
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker