Energiinfrastrukturforordningen

Europakommisjonens forslag til forordning om retningslinjer for transeuropeisk infrastruktur 2020/0360 (COD) av 15. desember 2020.

COM (2018) 438 Proposal for a regulation establishing the Connecting Europe Facility and repealing Regulations (EU) 1316/2013 and (EU) 283/2014

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.10.2021

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Bakgrunn. Transeuropeisk infrastruktur for energi, transport og telekommunikasjon.

Energiinfrastrukturforordningen er en av flere EU-forordninger knyttet til transeuropeisk infrastruktur ("Transeuropean networks" – "TEN"). Det har blitt utarbeidet forordninger knyttet til infrastruktur for energi (347/2013/EU), transport (1315/2013/EU) og telekommunikasjon (283/2014/EU). Forordningen må sees i sammenheng med forordning om finansiering, med navnet "Connecting Europe Facility" – "CEF" (1316/2013/EU).  Alle fire forordninger er foreslått endret av Europakommisjonen, og er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. 

Energiinfrastrukturforordningen (TEN-E) har til formål å identifisere viktige, europeiske energiinfrastrukturprosjekter med grensekryssende virkninger, og bidra til utvikling av disse. Et sentralt aspekt er å sikre alle medlemsstater mot isolasjon, bygge ut grenseoverskridende energiinfrastruktur, og å sikre et mangfold av leverandører og forsyningskilder for energi.

Den gjeldende forordningen (347/2013/EU) har blitt anvendt i EU fra juni 2013. Under gjeldende forordning har Europakommisjonen vedtatt fire lister med infrastrukturprosjekter av felleseuropeisk interesse,("projects of common interest" – "PCI"). Den femte PCI-listen vil vedtas innen utgangen av 2021.

Sammendrag av innhold

Endringsforslag om revisjon av energiinfrastrukturforordningen.

Europakommisjonen fremmet forslag til endring av eksisterende forordning 15. desember 2020. Forslaget til revisjon er, i likhet med gjeldende forordning, hjemlet i Traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), artikkel 172. Bestemmelsen slår fast at ingen prosjekter av felles interesse kan gjennomføres på territoriet til en stat uten at staten selv har godkjent prosjektet.

Forslaget tar sikte på å erstatte gjeldende forordning, med virkning fra 1. januar 2022.

Rådet vedtok sin posisjon ("General Approach") 11. august 2021. Parlamentet skal vedta sin posisjon, deretter vil det være trilog-forhandlinger før endelig regelverk vedtas av Rådet og Parlamentet. Det har blitt gjennomført en høring av endringsforslaget i Norge, jf. Utredningsinstruksen pkt. 3-3.

Europas grønne giv og økt ambisjonsnivå for klimagassutslipp i 2030.

Forordningsforslaget er et sentralt lovgivningsinitiativ under Europakommisjonens arbeid knyttet til "European Green Deal" ("Europas grønne giv"), for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. I meldingen om Europas grønne giv vises det til at TEN-E-rammeverket må revideres for å fremme utbredelsen av innovativ teknologi, slik som smarte nett, infrastruktur for hydrogen og infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Det vises til at rammeverket må legge til rette for integrasjon av energisystemer, og at deler av eksisterende infrastruktur vil måtte oppgraderes for å forbli egnet til formålet, og robust i lys av klimamålet. Dette reflekteres i selve forordningsforslaget, fortalen avsnitt (1), og artikkel 1. Prosjekter knyttet til naturgass og olje foreslås å ikke lenger kunne kvalifiseres som prosjekter som omfattes av den reviderte forordningen.

Kapittel I        Generelle bestemmelser

Forordningsforslaget fastsetter regler for utvikling av prioriterte geografiske korridorer og tematiske områder for transeuropeisk energiinfrastruktur. Disse følger av Annex I. Dette er energiinfrastruktur som bidrar til oppnåelse av EUs energi- og klimamål for 2030 og målet om klimanøytralitet for 2050.

Forordningsforslaget tar særlig sikte på å identifisere prosjekter av felles interesse knyttet til elektrisitet, smarte gassnett, hydrogen, elektrolysører og karbondioksid. Forordningsforslagets Annex II utdyper de ulike infrastrukturkategoriene som skal utvikles for å implementere de prioriterte korridorene og områdene som følger av Annex I.

Forslaget skal legge til rette for gjennomføring av prosjektene innenfor visse tidsrammer, og strømlinjeforming av tillatelsesprosessene. Det gis også regler for fordeling av kostnader knyttet til gjennomføringen av prosjektene, samt kriterier for finansering på EU-nivå av prosjektene.

Et nytt aspekt ved forordningsforslaget er at det introduserer en kategori prosjekter av såkalt "gjensidig" interesse ("projects of mutual interest" – "PMI"). Dette gjelder infrastrukturprosjekter med tredjeland, som ikke er medlemmer av EU. Denne nye kategorien prosjekter introduseres i tillegg til den eksisterende kategorien for PCI ("projects of common interest").

Kapittel II       Prosjekter av felleseuropeisk interesse og prosjekter av gjensidig interesse

I tråd med Annex III etableres regionale grupper under forordningen. Gruppene skal vedta regionale lister med forslag til prosjekter av felles interesse (PCI). Gruppene utarbeider først utkast til lister som skal leveres til ACER 6 mnd før listen skal vedtas. ACER skal komme med en uttalelse til utkastet, særlig om den er konsistent til kriteriene for PCI-lister og CBA-analysen. Etter uttalelsen fra ACER skal gruppen hensynta ACERs uttalelse og ferdigstille listen. Hvert forslag til et PCI-prosjekt krever godkjenning av de statene som har territorium knyttet til prosjektet. På grunnlag av de regionale listene vedtar Europakommisjonen annethvert år en liste over prosjekter av felles interesse på unionsnivå. Den første listen på Unionsnivå under den reviderte forordningen skal vedtas senest innen 30. november 2023.

Prosjekter av felleseuropeisk interesse som inngår i denne listen skal blant annet inngå i medlemsstatenes 10-årige nettutviklingsplaner og skal gis høyest mulig prioritet.

Forordningsforslaget viderefører betegnelsen "prosjekter av felleseuropeisk interesse" ("projects of common interest" – "PCI") for prioriterte prosjekter som involverer minst to medlemsland, og som er lokalisert på territoriet til minst ett medlemsland; se artikkel 4 nr. 1, For ytterligere kriterier for PCI-prosjekter, se artikkel 4 nr. 1, 3, 4, 5 og Annex IV.

Den nye kategorien prioriterte prosjekter, som forordningsforslaget introduserer under betegnelsen "prosjekter av gjensidig interesse" ("projects of mutual interest" – "PMI"), omfatter andre avtaleparter; se artikkel 4 nr. 2. For denne typen prosjekter er det et krav at de er lokalisert både på territoriet av en medlemsstat, og minst ett tredjeland, som ikke er EU-medlem. Prosjekter av gjensidig interesse må ha en vesentlig grenseoverskridende virkning for minst to medlemsstater i EU. Det kreves videre at tredjelandet har et høyt nivå av regulatorisk tilnærming som støtter tilnærmingen på EU-nivå. Dette skal blant annet omfatte regelverk for å sikre et velfungerende energimarked, energisikkerhet og et energisystem i samsvar med Parisavtalens og EUs klimamål. Dette forutsettes oppfylt for EØS-avtalens medlemsland; se forordningsforslagets fortale, avsnitt (17). Tredjelandene som er involvert forplikter seg til å følge en tilnærmet tidslinje knyttet til implementeringen av prosjektet, som EUs medlemsland. For ytterligere detaljer om kriterier for PMI-status, se artikkel 4 nr. 2 og Annex IV.

I forordningsforslaget innføres et ufravikelig vilkår om at alle prosjekter må bidra til bærekraft, blant annet ved å redusere utslipp av klimagasser. Prosjektene skal videre bidra til forsyningssikkerhet, konkurranseevne og markedsintegrasjon; se artikkel 4, og fortalen avsnitt (16).

Forordningens bestemmelser i sin helhet får anvendelse for prosjekter av gjensidig interesse, med mindre det eksplisitt følger av ordlyden; se fortalen (17).

Prosjekter av felleseuropeisk interesse.

Etter forslaget artikkel 4 nr. 3 stilles krav til prosjekter av felleseuropeisk interesse (PCI), for alle de ulike infrastrukturkategoriene. Disse kravene suppleres av krav i Annex II. Det er seks ulike hovedtyper infrastrukturprosjekter som omfattes av forordningsforslaget:

  • Infrastruktur for elektrisitet, slik som mellomlandsforbindelser (ordinære og forbindelser som også er tilknyttet vindkraft til havs, såkalte hybrider), og lagringsanlegg; se artikkel 4 nr. 3 (a) og Annex II (1).
  • Smarte elektrisitetsnett; se artikkel 4 nr. 3 (b) og Annex II (1). Denne kategorien infrastruktur skal bidra til økt integrering av fornybar elektrisitet, i lys av utviklingen i digital teknologi. Smarte elektrisitetsnett vil særlig kunne legge til rette for ladeinfrastruktur, med sikte på avkarbonisering av transportsektoren.
  • CO2-infrastruktur; se artikkel 4 nr. 3 (c) og Annex II nr. (5). Infrastruktur i form av rørtransport av CO2 omfattes, med henvisning til permanent lagring av CO2 etter CCS-direktivet (2009/31/EU). I tillegg omfattes anlegg for kondensering og bufferlagring av CO2 som skal transporteres videre. I forslaget inkluderer dette foreløpig ikke infrastruktur i en geologisk formasjon for permanent geologisk lagring i tråd med CCS-direktivet (2009/31/EU) eller tilknyttet overflate og infrastruktur for injisering  
  • Infrastruktur for hydrogen, fornybare- og lavkarbongasser; se artikkel 4 nr. 3 (d) og Annex II (3). Rene transmisjonsrør for transport av hydrogen er omfattet, i tillegg til kompressorstasjoner, lagringsfasiliteter og fasiliteter for hydrogen i væskeform.
  • Elektrolysører og relatert utstyr; se artikkel 4 nr. 3 (e) og Annex II (4).
  • Smarte gassnett; se artikkel 4 nr. 2 (f) og Annex II (2). Smarte gassnett skal blant annet gi insentiver til fasilitering av distribusjon / transmisjon av fornybare og lavkarbon-gasser. Dette omfatter oppgradering av eksisterende gassinfrastruktur, integrering av fornybare gasser, knyttet til innovativ digital teknologi, for håndtering av et mer komplekst energisystem.

Infrastruktur for naturgass og olje

Europakommisjonen viser til at når dagens PCI-prosjekter for naturgass har blitt realisert, anses den europeiske gassinfrastrukturen for å være solid og robust. I løpet av de kommende årene vil alle medlemsland ha gassforsyning fra minst tre alternative kilder. Tatt i betraktning at etterspørselen etter naturgass vil reduseres i fremtiden, i tråd med tiltakene under European Green Deal ("Europas grønne giv"), anses det ikke nødvendig å legge til rette for denne typen infrastruktur under den reviderte energiinfrastrukturforordningen. Infrastruktur for olje er heller ikke inkludert i forordningsforslaget, under henvisning til det langsiktige 2050-målet.

Gjennomføring og overvåkning.

Forordningsforslaget inneholder bestemmelser om samarbeid mellom nasjonale myndigheter, de regionale gruppene og Europakommisjonen, for å sikre fremdrift i de ulike PCI-prosjektene; se artikkel 5 og 6. De prosjektansvarlige for et PCI skal utarbeide en gjennomføringsplan, og en tidslinje. De regionale gruppene og byrået for samarbeid mellom europeiske regulatorer ("Agency for cooperation of energy regulators" – "ACER") skal følge fremdriften, og om nødvendig komme med anbefalinger. Det kan også oppnevnes en europeisk koordinator, der et PCI-prosjekt møter vanskeligheter i gjennomføringen. Dette krever enighet med de berørte medlemsland.Den nasjonale regulatoren skal sikre at investeringen gjennomføres; se artikkel 5 (7).

Kapittel III      Tillatelsesprosesser og offentlig deltakelse

Forordningsforslaget inneholder bestemmelser som tar sikte på å ivareta en effektiv og prioritert behandling av prosjekter av felleseuropeisk interesse. Medlemslandene skal strømlinjeforme miljøvurderingen for PCIer, og innen 1. september 2022 og 1. januar 2023 ha gjort rettslige og andre endringer for å oppfylle dette kravet; se artikkel 7 (5) – 7 (7). Det åpnes for ulike modeller for strømlinjeforming og organisering av tillatelsesprosessen; se artikkel 8 og 10, samt tidsfrister i tillatelsesprosessen. Særlige hensyn gjør seg gjeldende for infrastrukturprosjekter knyttet til havenergi, og samarbeid og koordinering mellom ulike nasjonale myndigheter. Dette er søkt ivaretatt gjennom skissering av alternativer for koordinering og samarbeid i disse prosessene; se artikkel 8. Det stilles krav om forenkling av de administrative delene av konsesjonsbehandlingen ("one stop shop"), høring, offentlig deltakelse og transparens; både nasjonalt og overfor berørte myndigheter i andre land. I samsvar med i nåværende forordning stilles krav om at meldefasen og konsesjonsbehandlingen samlet ikke skal ta mer enn 3 og et halvt år.

Kapittel IV Planlegging av infrastruktur på tvers av sektorer.

Metoder for kost-nytteanalyse

Forordningsforslaget stiller krav om samarbeid mellom sammenslutningen av systemoperatører for elektrisitet og naturgass (ENTSO-E og ENTSO-G). ENTSO-E og ENTSO-G skal utarbeide metoder for kost-nytte-analyse av PCI-prosjekter, i tråd med bestemmelsene i Annex IV og V. Disse skal oppdateres jevnlig. ACER og Europakommisjonen skal gjøre en vurdering av metodene, og samtykke til disse. Metodene for kost-nytte-analyse skal benyttes i utarbeidelsen av ti års-nettuviklingsplaner.

ENTSO-E og ENTSO-G skal innen 31. desember 2023 sammen utarbeide en sammenkoblet og konsistent energimarkeds- og infrastrukturmodell, som omfatter elektrisitet, gass og hydrogen, samt lagring, LNG og elektrolysører. Denne skal godkjennes av Europakommisjonen, og inngå i grunnlaget for metoder for kost-nytteanalyser; se artikkel 11.

Scenarier for ti-års nettutviklingsplaner og identifisering av mangler i infrastruktur.

ENSTO-E og ENTSO-G skal utarbeide felles scenarier for ti års-nettutviklingsplaner, i tråd med forordningsforslaget artikkel 12. Scenariene skal utarbeides etter retningslinjer utarbeidet av ACER. ACER har plikt til å gjennomføre en omfattende høring forut for vedtagelse. ACERs retningslinjer skal oppdateres regelmessig, og skal være i tråd Europakommisjonens scenarier og klimamål.

ENSTO-E og ENSTO-Gs scenarier skal være gjenstand for offentlig deltakelse, godkjennes av Europakommisjonen, og publiseres etter vedtagelse.

Annethvert år skal ENTSO-E og ENTSO-G utarbeide og offentliggjøre rapporter over mangler i infrastruktur, ("infrastructure gaps identification"), som er identifisert ved utarbeidelsen av ti-års nettutviklingsplaner. Rapportene skal utarbeides i tråd med prosessen i artikkel 13.

Kapittel V       Nett til havs for integrering av fornybar energi.

Forordningsforslaget artikkel 14 introduserer nye krav til planlegging av nett til havs og grensekryssende kostnadsfordeling. De relevante medlemslandene skal innen 31. juli 2022 i fellesskap definere og bli enige om å samarbeide om et kvantitativt mål for produksjon av fornybar energi for de ulike bassengene innen 2050. Det skal etableres interim-mål for 2030 og 2040. Enigheten skal se hen til medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner, utarbeidet i tråd med forordning om et styringssystem for energiunionen (2018/1999/EU). Samarbeidet skal ta i betraktning de særlige forhold som gjør seg gjeldende for de ulike bassengene i Europa, miljørelaterte forhold og energi- og klimamålene på unionsnivå. Denne avtalen skal inngå skriftlig for de ulike bassengene.

ENTSO-E skal, i samråd med berørte TSOer, nasjonale regulatorer og Kommisjonen og i tråd med utbyggingsmålene omtalt ovenfor, utarbeide og offentliggjøre integrerte planer for utvikling av overføringsnett til havs. Dersom ENTSO-E ikke utvikler planene i tide skal Kommisjonen utarbeide de integrerte planene.  De integrerte planene skal ta utgangspunkt i 2050-målene og interim-mål for 2030 og 2040. Den integrerte nettutviklingsplanen til havs skal være i samsvar med den nyeste ti-års-nettutviklingsplanen, og skal oppdateres hvert tredje år.

Etter forslaget artikkel 15 skal Europakommisjonen utarbeide gjennomføringsrettsakter for å utvikle prinsipper for kost-nytte-vurdering og metode for kostnadsdeling for utvikling og utbredelse ("deployment") av nett til havs. ENTSO-E, i samarbeid med nasjonale systemansvarlige, nasjonale regulatorer og Europakommisjonen, skal anvende kost-nytte-prinsippene på de prioriterte korridorene for havenergi. Medlemslandene skal oppdatere sine avtaler i lys av dette, og ENTSO-E skal deretter oppdatere den integrerte nettutviklingsplanen til havs; se artikkel 16.

Kapittel VI      Regulatorisk rammeverk. Kostnadsfordeling og insentiver.

Investeringskostnadene ved utbygging av prosjekter av felleseuropeisk interesse skal bæres av de systemasansvarlige eller prosjektutviklerne i landene som har netto positiv nytte av prosjektet.

Kommisjonsforslaget artikkel 16 fastsetter prosessuelle regler for kostnadsfordeling som kommer til anvendelse dersom prosjektutviklerne av et PCI ikke oppnår enighet, eller ønsker en annen tilnærming enn enighet. Disse kan komme til anvendelse for PCI-er knyttet til elektrisitet, havenergi, hydrogen og smarte gassnett, såfremt vilkårene for dette er oppfylt.

For infrastrukturprosjekter knyttet til elektrisitet, elektrisitetsproduksjon til havs, og smarte gassnett, kommer reglene om kostnadsfordeling til anvendelse der minst én prosjektansvarlig ønsker en annen kostnadsfordeling enn gjennom avtale.

For infrastrukturprosjekter knyttet til hydrogen, kommer bestemmelsene om kostnadsfordeling etter forordningsforslaget kun til anvendelse dersom det først har blitt gjort en vurdering av etterspørselen i markedet, og det har blitt indikert at kostnadene ikke vil kunne dekkes av tariffene.

Kostnadsfordelingen skal ta sikte på at de systemansvarlige eller prosjektansvarlige i landene som har netto nyttevirkninger av prosjektet, skal finansiere dette gjennom tariffene i deres medlemsland, i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av flaskehalsinntekter eller andre avgifter. Prosjektutviklerne skal bl.a. utarbeide en kost-nytteanalyse basert på metoden i artikkel 11 og som hensyntar nyttegevinstene i medlemsland som ikke har territorium som blir berørt av utbyggingen. Det er i utgangspunktet de nasjonale regulatorene som skal oppnå enighet om kostnadsfordelingen i disse tilfellene, basert på forordningens bestemmelser. Forslaget viderefører samme bestemmelser som gjeldende forordning, om at de berørte regulerende myndigheter treffer en koordinert avgjørelse om fordeling av investeringskostnader, som skal bæres av hver systemoperatør for prosjektet. Dersom nasjonale regulatorer ikke blir enige, skal ACER treffe en beslutning, se artikkel 16 nr. 6. Denne beslutningen skal publiseres.

For kostnadsfordeling ved utbygging av nett for fornybar energiproduksjon til havs, skal Europakommisjonen innen 31. desember 2022 vedta særlige gjennomføringsrettsakter; se artikkel 16.

Der en utbygger bærer større risiko ved investeringer i utvikling av prosjekter av felleseuropeisk interesse, sammenlignet med normal risiko for et sammenlignbart prosjekt, skal nasjonale myndigheter sikre at prosjektet får hensiktsmessige insentiver for videre aktivitet; se artikkel 17. Det refereres til insentiver skal være i samsvar med elektristitets- og gassmarkedsregelverket; se direktiv 2019/944/EU artikkel 58 (f) og 2009/73/EC artikkel 18 (8). Det skal etter disse bestemmelsene stilles krav til de systemansvarlige blant annet knyttet til energieffektivisering, markedsintegrasjon, energisikkerhet og relevant FoU. Nasjonale regulatorer skal utarbeide metoder for dette, som særlig tar hensyn til risikoen ved utbygging av infrastruktur knyttet til havenergi.

Kapittel VII     Finansiering fra felleseuropeiske midler.

Forordningsforslaget etablerer vilkår for finansiering av prosjekter av felleseuropeisk interesse, under "Connecting Europe Facility" – "CEF"; se artiklene 18 og 19. Denne forordningen er foreslått endret ved Europakommisjonens forslag COM (2018) 438.

Prosjekter av gjensidig interesse kan også motta støtte under CEF, men kun for investeringer som gjelder territoriet til en EU-medlemsstat, og der en beslutning om kostnadsfordeling etter artikkel 16 pålegger vesentlig kostnadsdekning for minst to EU-medlemsland.

Kapittel VIII    Avsluttende bestemmelser.

Forordningsforslagets avsluttende bestemmelser omfatter prosessuelle forhold, herunder delegering av myndighet til å vedta PCI-lister etter forordningsforslaget artikkel 3; se artikkel 20 og 21.

Det etableres rapporteringsplikt for Europakommisjonen overfor Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal blant annet inneholde en evaluering av fremdrift for PCI-prosjekter, utbetaling av felleseuropeiske midler, fremdrift knyttet til integrering av fornybar energi, reduksjon av klimagassutslipp gjennom PCI-prosjektene, fremdrift for utvikling av nett for fornybar energiproduksjon til havs, utvekslingskapasitet for elektrisitet og hydrogen, energipriser og systemfeil i ulike medlemsstater. Det skal også angis gjennomsnittlig tidsbruk i tillatelsesprosessene for PCI-prosjektene, graden av motstand mot disse, herunder rettslige prosesser, samt antallet prosjekter som har benyttet kostnadsfordelingsmekanismen i artikkel 16. Det skal også gjøres en evaluering av forordningens effektivitet med tanke på å bidra til å nå energi- og klimamålene for 2030 og 2050; se artikkel 22.

Europakommisjonen får plikt til å etablere en internettplattform med til enhver tid oppdatert informasjon knyttet til PCI-prosjektene; se artikkel 23.

Bestemmelsene i tilgrensende regelverk for gassmarked og elektrisitetsmarked foreslås endret, for å tilpasses endringene i forordningsforslaget; se artiklene 25 til 29. Det tas sikte på å gjøre endringer i gassmarkedsregelverket under tredje energimarkedspakke (715/2009/EC og 2009/73/EC) og elektrisitetsmarkedsregelverket under Ren energipakken (2019/944/EU, 2019/943/EU og 2019/942/EU).

Forslaget må også sees i sammenheng med revisjonen av finansieringsforordningen, "Connecting Europe Facility" – "CEF" (1316/2013/EU).

Eksisterende forordning foreslås opphevet i sin helhet og erstattet av forordningsforslaget med virkning fra 1. januar 2022; se artikkel 30 og 31.


Lenker

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2020)824
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.