Forordning for felles regler for beskyttede betegnelser for vin, alkoholsterke drikker og landbruksvarer m.m

Status

Forordningen trådte i kraft i EU 13. mai 2024. Artiklene 10 (4), 39(1) og 45 gjaldt imidlertid først fra 1. januar 2025. 

Forordningen er under vurdering i EFTA-landene.

Sammendrag av innhold

Forordningen gjelder EUs merkeordning for beskyttede betegnelser for vin, alkoholsterke drikker og landbruksvarer (herunder næringsmidler og aromatiserte vinprodukter), om garantert tradisjonelle spesialiteter og valgfrie kvalitetsbetegnelser for landbruksvarer.

Forordningen samler de allerede eksisterende regelverkene for beskyttede betegnelser vin, alkoholsterke drikker og landbruksvarer (inkludert næringsmidler og aromatiserte vinprodukter) i én og samme forordning. Endringene innebærer også forenkling og styrking av merkeordningen på disse områdene.

Bakgrunn for EUs regelverk for beskyttede betegnelser

 «Beskyttede betegnelser» er en offentlig merkeordning som identifiserer landbruksvarer og næringsmidler som har visse kvaliteter, egenskaper eller omdømme som skyldes naturlige og menneskelige faktorer knyttet til deres geografiske opprinnelsessted. Dersom et produkt oppfyller vilkårene og innvilges beskyttelse etter ordningen, får betegnelsen (navnet) et rettsvern som myndighetene plikter å håndheve. Merkeordningen fremmer salg av produktene både i EU og på EUs eksportmarkeder og bidrar til å bevare kulturell, lokal og gastronomisk arv. Den gir samtidig forbrukere en garanti for produktets opprinnelse, tradisjonelle produksjonsmåte eller tradisjonelle sammensetning.

Rettsgrunnlaget for EUs regelverk for beskyttede betegnelser

Regelverket er del av EUs kvalitetsregelverk for landbruks- og fiskerivarer innenfor deres landbruks- og regionpolitikk og har rettsgrunnlag i EU-traktatens bestemmelse om en felles landbrukspolitikk (CAP).

Regelverket er også del av EUs politikk på området immaterialrettigheter. En beskyttet betegnelse gis bare til produkter med spesielle egenskaper som kan knyttes til produktets geografiske opprinnelse. Geografiske betegnelser gir en immaterialrettslig beskyttelse som omtales som en sui generis-beskyttelse. Registrering gir produktbetegnelsen rettslig beskyttelse (rettsvern) mot etterligning og misbruk (krenkelse av beskyttelsen) i EU.

Kort oppsummert om forordningen

• Formålet med forordningen er å forbedre og samle regelverket, samtidig som visse elementer i beskyttelsen av geografiske betegnelser har blitt styrket.
• Kravene til innholdet i produktspesifikasjonene har blitt tydeligere og det er åpning for, på frivillig basis, å inkludere krav til høyere økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i produktspesifikasjonene.
• Det har blitt gitt mer utdypende regler rundt betegnelser for garanterte tradisjonelle spesialiteter (i nasjonal rett heter det betegnelse for tradisjonelt særpreg).
• Forordningen forenkler fremgangsmåten for registrering av slike betegnelser, og er nå lik for både vin, alkoholsterke drikker og landbruksvarer, herunder næringsmidler.
• Forordningen åpner for å utvikle en felles elektronisk plattform for behandling av søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser som skal brukes i saksbehandlingen både på nasjonalt nivå og av Europakommisjonen.
• Det er innført krav til styrket kontroll og håndhevingsaktiviteter, og forordningen tydeliggjør i større grad de rettslige konsekvensene av en beskyttelse samt konsekvensene av et eventuelt misbruk ved markedsføring av en etterligning.  
• Kontroll av beskyttede geografiske betegnelser skal nå også gjøres i tråd med kontrollforordningen (EU) 2017/625 (gjelder ikke for vin) og regelverket knyttet til immaterialrettigheter.
• Forordningen har avklart og nedfelt nærmere bestemmelser som gjelder immaterialrettigheter og rollen til EUIPO («European Union Intellectual Property Office»

Nærmere om forordningen

Forordningen erstatter og opphever det tidligere sektorregelverket for landbruksvarer (forordning (EU) 1151/2012) i sin helhet. Forordningen erstatter og opphever også visse   bestemmelser i sektorregelverket for vin (forordning (EU) 1308/2013 og i sektorregelverket for alkoholsterke drikker (forordning (EU) 2019/787).

Grunnstrukturen for beskyttelse av geografiske betegnelser er ikke vesentlig endret.  Endringene har som mål å styrke beskyttelsen av geografiske betegnelser spesielt når det gjelder markedsføring og salg over internett, eksport ut av EU, beskyttelse overfor domenenavn, samt beskyttelsen overfor produkter i transitt. Samtidig forplikter forordningen medlemslandene til å kunne håndheve regelverket på nevnte områder. Forordningen gir nye bestemmelser rundt rollen og myndigheten til produsentsammenslutninger som myndighetene kan innføre dersom de ønsker det. Sammenslutninger kan, på frivillig basis, inkludere krav til høyere økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i produktspesifikasjonene. Hvis slike vilkår fastsettes, blir de rettslige forpliktende. Det gis videre bestemmelser om et nytt system der medlemsstaten på visse vilkår kan «anerkjenne» produsentsammenslutninger.

EU-domstolen har over årene utviklet området beskyttede betegnelser gjennom sin rettspraksis. Viktig rettspraksis er nå nedfelt (kodifisert) i forordningen.

Forordningen avklarer også rollen og oppgavene til EUIPO som skal forvalte registeret for beskyttede betegnelser og forvalte et informasjon- og beredskapssystem når det gjelder domenenavn som kan krenke beskyttelsen til en betegnelse. 

Produktene som omfattes av forordningen

Forordningen gjelder for beskyttede betegnelser for produktene; vin, alkoholsterke drikker og landbruksvarer (herunder næringsmidler). Sektorregelverket for beskyttede betegnelser for landbruksvarer er ikke del av EØS-avtalen, mens sektorregelverket for beskyttede betegnelser for vin, aromatisert vin, og alkoholsterke drikker er en del av EØS-avtalen. Regelverket for beskyttelse av aromatisert vin anser EU nå også som landbruksvarer og følger bestemmelsene om landbruksvarer.

I dette sammendraget omtales kun de generelle bestemmelser gjelder for beskyttede betegnelser på vin og alkoholsterke drikker, samt de endringene forordningen gjør i sektorregelverket for vin og alkoholsterke drikker. Sammendraget omtaler dermed ikke bestemmelsene for beskyttede betegnelser som kun gjelder for landbruksvarer, garantert tradisjonelle spesialiteter og valgfrie kvalitetsbetegnelser på landbruksvarer (artiklene 46-83), som per i dag ikke er en del av EØS-avtalen.

De ulike geografiske betegnelsene for vin og alkoholsterke drikker

Beskyttet betegnelse for vin og alkoholsterke drikker er en betegnelse som identifiserer et produkt som har karakteristikker, kvaliteter, eller omdømme som har en kvalifisert tilknytning til produktets geografiske opprinnelse.

Geografisk betegnelser for vin dekker beskyttede opprinnelsesbetegnelser (protected designations of origin (PDO) og beskyttede geografisk betegnelser (protected geographical indications (PGI).

Forskjellen mellom beskyttede opprinnelsesbetegnelser (PDO) for vin og beskyttede geografisk betegnelser (PGI) for vin er videreført. Dette innebærer at produkter som kan merkes med opprinnelsesbetegnelser, må være både produsert (druens opprinnelse), bearbeidet og foredlet innenfor det aktuelle geografiske området, mens det for geografiske betegnelser, er tilstrekkelig at bare ett av disse trinnene i produksjonsprosessen skjer innenfor det aktuelle området.

For alkoholsterke drikker er det imidlertid bare én kategori, «geografiske betegnelser», som er definert i forordning (EU) 2019/787 artikkel 3 (4).

Det er per nå totalt nesten 4000 registrerte beskyttede betegnelser i EU, inkludert landbruksvarer. Tredjeland som har undertegnet avtale med EU om beskyttelse, kan også få innvilget beskyttede betegnelser etter EU-regelverket. De fleste av betegnelsene gjelder vin, deretter følger landbruksvarer, mens alkoholsterke drikker utgjør en mindre del. 

Eksempler på EU-registrerte geografiske betegnelser for vin og alkoholsterke drikker er; «Champagne», «Rioja». «Prosecco», «Norsk Vodka», «Irish Cream», og «Scotch Whisky».

Det er bare en håndfull aromatiserte vinprodukter i EU som har beskyttet betegnelse i dag. Et eksempel er «Vermut». På bakgrunn av det beskjedne antallet og forenklingsbehov ble det ved forordning (EU) 2021/2117 gjort endring slik at disse produktene skal følge det samme regelverket for beskyttede betegnelser som gjelder for landbruksvarer etter forordning (EU) 1151/2012. Denne forordningen er nå opphevet og erstattet med forordning (EU) 2024/1143. Dette innebærer at bestemmelsene om beskyttede betegnelser for landbruksvarer i forordning (EU) 2024/1143 gjelder både for landbruksvarer, som ikke er en del av EØS-avtalen og for aromatiserte vinprodukter, som er en del av avtalen.

Beskyttelsens omfang (rettsvernet) (Art. 26)

Geografiske betegnelser som oppføres i EU-registeret over geografiske betegnelser beskyttes mot

1. enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den geografiske betegnelsen for produkter som ikke omfattes av registreringen, dersom slike produkter kan sammenlignes med produktene som er registrert under dette navnet, eller dersom bruken av den geografiske betegnelsen for et produkt eller en tjeneste utnytter, svekker, utvanner eller skader omdømmet til det beskyttede navnet, herunder dersom slike produkter brukes som ingrediens,
2. enhver misbruk, etterligning eller antydning, også dersom produktenes eller tjenestenes faktiske opprinnelse er angitt eller det beskyttede navnet er oversatt, transkribert eller translitterert eller følges av ord som «art», «type», «metode», «som produsert i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, herunder dersom slike produkter brukes som ingrediens
3. enhver annen falsk eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper brukt på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell, i dokumenter eller informasjon som gis i nettbaserte grensesnitt knyttet til det berørte produktet, og pakking av produktet i beholdere som kan gi et falskt inntrykk av opprinnelsen,
4. enhver annen praksis som kan villede forbrukeren med hensyn til produktets faktiske opprinnelse.

Beskyttelsen gjelder ikke bare overfor andre varelike produkter, men gjelder også overfor tjenester. I Champanillo saken (C 783/ 19) (navnet på en spansk tapasbar) slo EU-domstolen fast at en registrert geografisk betegnelse kan få vern der navnet på en «tjeneste» utgjør en evokasjon, i dette tilfellet mot betegnelsen «Champagne».

Omfang av rettsvernet er også ytterligere utvidet til å beskytte mot domenenavn, produkter som selges ved fjernsalg og produkter som er bestemt til eksport til tredjeland eller som er i transitt i EU.

Som i tidligere sektorregelverk er beskyttede betegnelser også vernet mot å bli generiske (artikkel 26 nr.6). Dette i motsetning til varemerker som kan miste rettsvern dersom varemerket blir ansett for å ha blitt generisk.

Når produkter som har en beskyttet betegnelse, inngår som ingrediens i et annet produkt gir forordningen bestemmelser for når en tredjeparter lovlig kan bruke og vise til en betegnelse (artikkel 27). Bestemmelsene nedfeller EU-domstolens dom i Champagner Sorbet saken (C-393/16). Forordningen bestemmer i tillegg at produsenter som skal benytte en beskyttet betegnelse i et ferdigpakket næringsmiddel, må notifisere de som har enerett til betegnelsen, fire måneder i forveien. Forordningen åpner for at medlemslandene kan stille ytterligere vilkår om fremgangsmåten rundt bruken som ingrediens. Bestemmelsene gjelder vin, ikke alkoholsterke drikker (artikkel 27 nr. 4).

Forordningen har styrket beskyttelsen for de tilfeller der ulike produkter fra like geografiske områder har like eller liknende betegnelser (artikkel 29). Rettsvernet til registrerte beskyttede betegnelser skal håndheves av offentlig kontrollmyndighet.

Felles system for publisering av beskyttede geografiske betegnelser

I forordningen art 22 går det frem at det skal etableres et felles register for alle beskyttede geografiske betegnelser i EU. Systemet skal være delt opp i tre deler, for hhv. vin, alkoholsterke drikker og landbruksprodukter. Systemet skal være tilgjengelig for både forbrukere og de som handler med produktene.

Kontroll og håndheving

Medlemsstatene skal føre offentlig kontroll med at produktspesifikasjonene er etterlevet hos produsenter og tapperier og på markedet. Det vil si kontroll med produkter når de markedsføres eller har blitt brakt i omsetning. Kontroll kan foretas hos importører, på lagre, hos grossister, utsalgsteder, restauranter og med e-handel. Det kan også være aktuelt med kontroll og håndheving av rettsvernet for beskyttede betegnelser på tjenester (jf. Campanillo-saken).

Forordningens kapittel 4 om kontroll og håndheving gjelder i sin helhet for alkoholsterke drikker. En del bestemmelser i kapitlet gjelder ikke vin. Forordningen og forordning (EU) 2019/787 om alkoholsterke drikker viser til bestemmelser om offentlig kontroll i «kontrollforordningen» (forordning EU) 2017/625). For bestemmelser om vin som er fastsatt i forordning (EU) 1308/2013, gjelder EUs bestemmelser rundt kontroll i landbruks- og vinsektoren (blant annet bestemmelser i forordningene (EU) nr. 1308/2013, 1306/2013 og 2019/34). Disse viser igjen ofte til prinsipper og bestemmelser i kontrollforordningen.

Særlig om forholdet til varemerker

Varemerker er kjennetegn for varer eller tjenester. En næringsdrivende kan få enerett til varemerke ved søknad til Patentstyret. Et varemerke skal utpeke én særskilt kommersiell opprinnelse. Dette skiller beskyttede betegnelser fra varemerker. Varemerkeregelverket i Norge bygger på forpliktelser både fra EØS-avtalen, traktater under Verdensorganisasjonen for immaterialrett og fra WTO (TRIPS-avtalen). For vin- og spritprodukter har Norge vernet EU-betegnelser siden 1994. For bestemmelser for vin og sprit ellers, altså fra tredjeland, gjelder generelle regler som bygger på TRIPS-avtalen artikkel 23. Reglene om nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling (NT og MFN, se artikkel 4 bokstav d) tillater Norge å forskjellsbehandle som følge av avtaler eldre enn da WTO-avtalen trådte i kraft (1995). Det fremgår her at et varemerke gir enerett til bruk. Vern for beskyttede betegnelser kan derimot gi rettigheter til andre enn innehaveren og begrensninger i bruken av varemerker, slik som felles bruk av merket. Dette betyr at forskjellig rettsgrunnlag og begrunnelse også gir forskjellige resultater.

En geografisk betegnelse kan nektes registrering dersom det vurderes at den kan støte opp mot en allerede registrert varemerke (artikkel 30).

Et varemerke skal nektes registrering dersom den bryter med det vernet en registrert geografisk betegnelse har etter artikkel 26 (artikkel 31). Dersom søknaden om varemerke støter opp mot vernet, skal EUIPO og nasjonale organ gi erklæring (beslutning) om dette.

Særlig om forholdet til domener

Forordningen har en bestemmelse om vern av beskyttede betegnelser i domenenavn. Artikkel 35 nr. 1 slår fast at registerenheter for landkodetoppdomener i unionen skal sikre at registrerte beskyttede betegnelser kan anføres som en rettighet i utenomrettslige tvisteløsningsmekanismer for domenenavn. Etter art. 35 nr. 2 skal Kommisjonen kunne vedta delegerte rettsakter om et sentralisert system for domenenavninformasjon og varsling som er administrert av EUIPO, og om landkodetoppdomeneregisterenhetens deling av informasjon og data på frivillig basis.

Etter artikkel 42 nr. 4 skal medlemsstatene treffe hensiktsmessige administrative og rettslige tiltak for å hindre tilgang til domenenavn fra deres territorium, som er i strid med artikkel 26 nr. 2.

Særlig om håndheving etter Digital Services Act

Forordningen viser til at enhver informasjon, markedsføring og salg på nett som er tilgjengelig for personer innen EU og som bryter med rettsvernet til en registrert geografisk betegnelse, skal anses om ulovlig etter forordningen om digitale tjenester (forordning (EU) 2022/2065) artikkel 3 bokstav h) (jf. artikkel 43). Forordningen om digitale tjenester artikkel 9 pålegger medlemsstater å ha rettslige og administrativ systemer for å kunne reagere overfor digitale tjenester og plattformer ved lovbrudd

Forordningen er i prosess med å bli innlemmet i EØS-avtalen og skal i Norge gjennomføres i lov om digitale tjenester.

Gjeldende norsk regelverk

Beskyttede betegnelser for vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker – del av EØS-avtalen
De delene av forordning (EU) nr. 1308/2013 som omhandler beskyttede betegnelser for vin er gjennomført i norsk rett i vinforskriften, mens forordning (EU) 2019/787 er gjennomført i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiske drikker mv.

Reglene i de to forordningene knyttet til hvordan det oppnås beskyttelse for beskyttede betegnelser er ikke helt identiske, men hovedtrekkene er like. Virksomhetene utformer en søknad med en produktspesifikasjon som vurderes av den kompetente myndigheten (Mattilsynet). Dersom søknaden vurderes å oppfylle kravene skal Mattilsynet publisere og informere om søknaden og produktspesifikasjonen slik at mulige interessenter kan komme med innsigelser mot denne, det skal fastsettes en frist for innsigelse, prosedyren kalles en innsigelsesprosedyre og tilsvarer ikke helt en vanlig norsk høring. Deretter vurderes eventuelle innsigelser før saken sendes over til Europakommisjonen som på nytt vurderer om vilkårene for beskyttelse er til stede. Deretter publiseres søknaden og produktspesifikasjonen i Official Journal med en frist for interessenter til å komme med innsigelser. Det kan dermed komme innsigelser fra hele EØS-området. Europakommisjonen vil etter avslutning av innsigelsesprosedyren vurdere alle opplysningene og enten innvilge eller avslå søknaden med tilhørende produktspesifikasjon. Begge deler skjer gjennom en gjennomføringsforordning der den geografiske betegnelsen gis beskyttelse ved å eksakt nevnes i en av artiklene. Det er produktspesifikasjonen som i praksis inneholder de kravene som produsenter må oppfylle for å kunne benytte seg av den godkjente geografiske betegnelsen. Produktspesifikasjonen fremkommer ikke direkte av forordningen, men det vises til denne i fortalen og det legges inn en lenke til der den er publisert i Official Journal.

Når Europakommisjonen har besluttet å innvilge en beskyttet betegnelse legges beslutningen og produktspesifikasjonen inn i EU sitt felles søkbare elektroniske system for beskyttede beskyttede betegnelser kalt eAmbrosia.

For både vin og alkoholsterke og aromatiserte drikker er det etablert et system der nummeret til den enkelte forordning som innvilger beskyttelse for en geografisk betegnelse listes opp i enten vinforskriften § 2a eller i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker § 3. På området for alkoholsterke drikker har Norge per i dag to beskyttede betegnelser «Norsk akevitt» og «Norsk vodka». Vi har ingen beskyttede betegnelser for aromatiserte vinprodukter eller vin.

Beskyttede betegnelser for næringsmidler – nasjonal rett
Beskyttede betegnelser for næringsmidler reguleres i Norge av forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser). Formålet med forskriften er «å beskytte produktbetegnelser på næringsmidler ut fra opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg, herunder sikre redelig omsetning av disse produktene» jf.§ 1. Forskriften er blant annet hjemlet i matloven § 30 om beskyttelse av betegnelser. Forskriften omfatter næringsmidler (herunder fisk og fiskeprodukter) og drikkevarer som ikke faller inn under forordningene for vin og alkoholsterke drikker. Forskriften skiller seg fra EUs regelverk da den ikke omfatter ikke-spiselige landbruksprodukter. Norge har per i dag 40 beskyttede betegnelser for næringsmidler, inkludert fire italienske produkter som også er registrert med beskyttelse i EU.

Etter EUs regelverk kan også landbruksprodukter fra tredjeland (noe Norge er i forhold til EU når det gjelder dette området), søke om beskyttelse for betegnelser i EU. Det er per i dag tre norske landbruksprodukter som har fått beskyttelse og er registrert i EUs register eAmbrosia («Fenalår fra Norge», «Tørrfisk fra Lofoten» og «Lofotlam»).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Matloven

Matloven hjemler regelverket for beskyttede betegnelser for vin og alkoholsterke drikker og for den norske ordningen for beskyttede betegnelser på næringsmidler (lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.)

Dersom vi også skulle innlemmet forordningens bestemmelser for landbruksprodukter og vin fra tredjeland ville det vært behov for å vurdere om dette er en utvidelse av EØS-avtalen som krever lovendring og forbehold om Stortinget samtykke etter EØS-avtalen artikkel 103.

Forordningen styrker kontroll og håndhevelse av produkter som selges på nett. Dette gjelder delvis anvendelse av kontrollforordningen også for alkoholsterke drikker. Kontrollforordningen er allerede innlemmet og hjemlet i matloven. Håndhevingen er videre styrket i artikkel 43 når det gjelder nettsalg. For eksempel etterligninger av betegnelser som selges på nett kan fås fjernet ved bruk av artikkel 9 i DSA-forordningen (forordningen om digitale tjenester (EU) 2022/2065). DSA-forordningen skal gjennomføres i digitaltjenesteloven hvor Nkom og tre tilsynsmyndigheter, blant annet Forbrukertilsynet vil få myndighet til å rette pålegg mot en digital tjenestetilbyder om å fjerne et eller blokkere for et produkt på vegne av den respektive sektormyndighet. Det er derfor ikke behov å hjemle dette i matloven.

Forskriften om vin og forskriften om alkoholsterke drikker

De delene av forordning (EU) nr. 1308/2013, som er tatt inn i EØS-avtalen, er gjennomført i norsk rett i vinforskriften, og forordning (EU) 2019/787 er gjennomført i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.  Det vil være behov for å gjøre mindre endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. og i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin.

Varemerker

Forholdet til vin og alkoholsterke drikker er regulert i varemerkeloven § 15 første ledd bokstav d, jf Prop. 43 LS (2019-2020) s. 138. Varemerker kan på dette grunnlag ikke registreres i Norge dersom det er utelukket fra registrering i medhold av forskrift etter matloven om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser eller tradisjonelle betegnelser for vin.

Dersom det også skulle bli aktuelt innlemme delen om landbruksprodukter innebærer dette behov for tilpasning til forordningen tilsvarende som det er gjort for varemerkedirektivet.

Domener

Forvaltningen av de norske landkodetoppdomene er i regulert i lov 13. desember 2024 nr. 76 (ekomloven) § 12-7. Bestemmelsen angir Norid AS som registerenhet for de norske landkodetoppdomenene. Etter § 12-7 femte ledd gir registrering av et domenenavn en bruksrett til domenenavnet, og domenenavnabonnenten er selv ansvarlig for bruken av domenenavnet.

Med hjemmel i ekomloven § 12-7 sjette ledd er det etablert en klageordning for behandling av tvistesaker om registrering av norske domenenavn; Domeneklagenemnda. Nærmere bestemmelser om denne følger av forskrift 01.08.2003 nr. 990 (domeneforskriften). Etter domeneforskriften § 7 andre ledd bokstav d har nemnda mandat til å behandle klager fra tredjeperson om at en registrering er i strid med en tredjepersons rettigheter. Dersom en rettighetshaver får medhold, kan nemnda beslutte at bruksretten til domenenavnet overføres til klager, eller en fullmektig som klager peker ut (hvis klageren ikke oppfyller kravene til å ha et norsk domenenavn). Norid AS er pålagt å gjennomføre klageorganets avgjørelser. Norske domstoler kan også fatte en beslutning om overføring av bruksretten til domenenavnet.

Klageordningen er primært myntet på de ukompliserte domenekonfliktene, mens de mer kompliserte sakene, der begge parter kan sies å ha rettigheter, eller der misbruk ikke er dokumentert, overlates til rettssystemet.

Forskriften fastlegger videre de offentligrettslige rammebetingelsene for forvaltningen av de norske toppdomenene .no, .sj og .bv, og for virksomheten som forvalter disse ressursene. Forskriften gjelder ikke forvaltningen av generiske domener.

Norid AS tildeler, administrerer og registrerer domenenavn på grunnlag av overenskomst med den internasjonale forvalter av toppdomener. Det er kun .no-domenet som er åpent for registrering av domenenavn. Ansvaret som registerenhet inkluderer både å tildele og administrere domenenavn under et toppdomene, og å føre et register over bruksrett til domenenavn, og å informere om hvilke domenenavn som finnes under toppdomenet og hvilke navnetjenere de er knyttet til. Hverken Norids navnetjenere eller navnetjenerne for det enkelte domenenavn lagrer eller formidler selve innholdet eller tjenester som tilbys på internett.

Gjennom Norids, Brønnøysundregistrenes og Patentstyrets tjeneste «Navnesøk» under .no-domenet, sjekkes domeneregisteret, Enhetsregisteret og varemerkeregisteret i ett og samme søk. Her får man umiddelbart informasjon om det allerede finnes varemerker som likner på begrepet man ønsker å registrere, og om det er organisasjoner med samme navn, samt om et domenenavn er ledig under .no. I tillegg tilbyr Norid en oppslagstjeneste der publikum kan få informasjon om abonnenten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beskyttede betegnelser (Mattilsynet)

Omfanget av de økonomiske og administrative konsekvenser vil avhenge av om hele eller bare deler av forordning må innlemmes i EØS-avtalen.

Forordningen isolert sett ikke vil føre til store endringer for områdene vin og alkoholsterke og aromatiserte drikker da disse allerede er en del av EØS-avtalen. Her er forordningen i stor grad en opprydning av gjeldende regler og skal gi et mer håndterbart regelverk med felles regler og definisjoner.

Dersom også området for landbruksprodukter tas inn vil det imidlertid innebære større konsekvenser. Mattilsynet må involveres i større grad enn etter dagens ordning i den nasjonale delen av søknadsprosedyren. Dette vil i det minste gjelde den delen som omfatter tilsyn med etterlevelse av produktspesifikasjonene. Mattilsynet er videre den som skal videreformidle søknader til Europakommisjonen. I forordningen ligger det videre en forventning om at det føres tilsyn med overholdelse av ikke bare nasjonale beskyttede geografiske betegnelser, men også med at importører og andre som omsetter produkter, fra EØS-området, merket som en beskyttet geografisk betegnelse oppfyller de underliggende kravene til å benytte betegnelsen. Det er i dag over 3000 slike beskyttede geografiske betegnelser i EU.

Varemerker (Patentstyret)

Forordningen vil ikke føre til vesentlig økonomiske og administrative konsekvenser dersom man fortsetter dagens skille og kun innlemmer de endringene som gjelder områdene på alkoholområdet som allerede er en del av EØS-avtalen.

Domener (Norid/Nkom)

Forordningen antas ikke å føre til vesentlig økonomiske og administrative konsekvenser for Norid eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Skulle det være behov for å endre dagens system og gi en myndighet en egen rett til å kreve sletting eller overføring av et domenenavn, må de økonomiske og administrative konsekvensene utredes nærmere og være gjenstand for en proporsjonalitetsvurdering av rettighetshavernes interesser veid opp mot interessene til andre involverte.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

På domeneområdet uttaler Norid og Nkom at forordningen verner mot ulike typer misbruk av beskyttede betegnelser som benyttes til ulike kommersielle aktiviteter, og som bryter med vernet for geografisk betegnelser forordningen gir. Registrering av et domenenavn vil ikke per se anses som ulovlig innhold. Domeneabonnenten er ansvarlig for bruken av domenenavnet. I tilfeller der domenenavnet brukes på en måte som bidrar til å krenke vernet av immaterialrettigheter, vil dette kunne håndteres i Domeneklagenemnda eller av påtalemyndigheten og rettssystemet.

Vurdering

Beskyttede betegnelser

Det vises til at rettsakten er en del av EUs kvalitetsregelverk for landbruks- og fiskerivarer innenfor dere landbruks- og regionpolitikk, og har sitt rettsgrunnlag i EU-traktatens bestemmelse om en felles landbrukspolitikk (CAP. Regelverket er også del av EUs politikk på området immaterialrettigheter.

Regelverket om beskyttede betegnelser når det gjelder alkoholområdene, som er en del av EØS-avtalen, er i utgangspunktet ikke problematisk å innlemme, dette gjelder kun endringer i regelverket som allerede er en del av EØS-avtalen. Det er imidlertid utfordrende at dette regelverket er lagt inn i samme forordning som regelverket for beskyttede betegnelser for landbruksprodukter, som ikke er en del av avtalen på grunn av koblingen med EUs landbrukspolitikk. Når forordningen samler alle sektorregelverkene blir det også oppmerksomhet på at ikke hele vinområdet er tatt inn i EØS-avtalen, bestemmelsene om beskyttede betegnelser for vin fra tredjeland er holdt utenfor. Dersom forordningen skulle blitt innlemmet fullt ut, inkludert begge disse to områdene (landbruksprodukter, vin fra tredjeland) ville dette vært å anse som en utvidelse av EØS-avtalen.

Det anbefales at forordningen kun innlemmes delvis, slik at bestemmelsene om beskyttede betegnelser for landbruksprodukter og vin fra tredjeland fortsetter å holdes utenfor EØS-avtalen. Dette innebærer en videreføring av dagens skille i tråd med at EUs regelverk om landbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. En slik delvis innlemmelse forutsetter flere tekniske tilpasninger for å holde bestemmelsene om beskyttede betegnelser for landbruksprodukter og vin fra tredjeland utenfor avtalen. Samtidig er det også behov for en teknisk tilpasning som sikrer at regelverket om beskyttede betegnelser for aromatiserte vinprodukter fortsetter å være en del av avtalen.

Norge vil måtte ha samme kontroll av virksomheter som søker og som benytter betegnelsen, og lik håndheving ved mistanke om misbruk av betegnelser som resten av EØS. Tilsyn på området faller inn under kravene om risikobasert tilsyn. Tilsynsorganet, dvs. Mattilsynet må kunne dokumentere tilsyn med de fastsatte produktkravene. Offentlig kontroll med at virksomheten overholder produktspesifikasjonene styrkes og det pekes på at en stadig større andel av salg av aktuelle produkter gjøres online.

De nasjonale kontrollmyndighetene må ha tilstrekkelig gode verktøy til å stanse omsetning av produkter som ikke tilfredsstiller kravene og forordningen hjemler håndheving overfor digitale plattformer etter DSA-forordningen. Dersom det ligger an til at innlemmelsen av DSA-forordningen blir ytterligere forsinket må det også vurderes om det er nødvendig med en teknisk tilpasning til denne forordningen som utsetter anvendelsen av DSA.

Rettsakten vurderes å være delvis EØS-relevant og akseptabel, med en rekke tekniske tilpasninger for å ivareta dagens avgrensning av EØS-avtalen.

Domener
Registrering av et domenenavn gir abonnenten en bruksrett til domenenavnet, og abonnenten er selv ansvarlig for bruken av domenenavnet. Etter art. 26 nr. 1 om vern av beskyttede betegnelser synes fellesnevneren å være at det må foreligge en form for (mis)bruk av den geografiske betegnelsen for at forordningens bestemmelser kommer til anvendelse. Etter departementets vurdering er det ikke noen automatikk i at registrering av et domenenavn som inneholder et bestemt ord eller uttrykk, innebærer et misbruk av tredjeparts rettigheter. Klageordningen for norske domenenavn ivaretar og underbygger dette prinsippet ved at klager må dokumentere en form for misbruk som medfører at rettigheten er krenket.

Domeneklagenemnda har mandat til å behandle klager fra tredjepersoner om at en registrering er i strid med tredjepersons rettigheter. Etter departementets vurdering vil rettigheter som følger av forordningen artikkel 26 nr. 1 kunne påberopes i nemnda på linje med for eksempel varemerkerettigheter, forutsatt at vernet av registrerte geografiske indikatorer er gjeldende i Norge. Denne ordningen, sammenholdt med muligheten for å bringe inn kompliserte saker for de alminnelige domstolene, gir etter departementets syn tilstrekkelige muligheter for rettighetshaverne å håndheve sine rettigheter, og oppfyller med det også kravene som stilles i forordningens art. 35 nr. 1 og art. 42 nr. 4.

Når det gjelder art. 35 nr. 2 om et sentralisert EUIPO-administrert system for domenenavninformasjon og varsling, samt frivillig deling av data fra landkodetoppdomeneregistere, dekker Norids tjenester som er nevnt under punkt 3, herunder «navnesøk»-tjenesten, denne funksjonaliteten, og kan benyttes av EUIPO på linje med andre brukere. Alle brukere av Norids domeneoppslag må imidlertid forholde seg til vilkårene for tjenesten. Dette inkluderer et forbud mot å kopiere eller etterligne på annen måte, lagre, laste ned eller overføre hele eller større deler av informasjonen fra oppslagstjenesten. Dersom dagens system for navnesøk skulle endres og gi en myndighet en egen rett til å kreve sletting eller overføring av et domenenavn, vil dette måtte utredes nærmere. En slik utredning vil være gjenstand for en proporsjonalitetsvurdering av rettighetshavernes interesser veid opp mot interessene til andre involverte.  

Når det gjelder forpliktelsene etter artikkel 43 og 75, viser departementet til omtalen i pkt. 3 om at registrering av domenenavn som her omhandles i seg selv ikke automatisk utgjør ulovlig innhold etter forordningen om digitale tjenester (DSA). Slikt rettsstridig innhold kan tilbys på internettbaserte plattformer, men domenenavnsystemet innebærer ikke transport av slikt innhold.

Varermerker

Forutsatt at dagens skille i EØS-avtalen videreføres er det vurdert at innlemmelse av forordningen ikke vil innebære nevneverdige endringer på varemerkeområdet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2022)134
Rettsaktnr.:	Forordning (EU) 2024/1143
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32024R1143

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	10.06.2024
Frist returnering standardskjema:	30.09.2024
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende