Nytt regelverk for leketøy

Status

Forordning (EU) 2025/2509 av 26. november 2025 ble publisert i EU Official Journal (OJ) 12. desember 2025.

Leketøyforskriften forvaltes av Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide forslag til ny forordning, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen, samt i workshops og andre møter som gjelder denne revisjonen.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la 28. juli 2023 frem et forslag til en ny leketøyforordning. Forslaget skal erstatte leketøydirektivet 2009/48/EF. Det har vært konsultasjonsprosesser med berørte aktører og interessenter i EU/EØS under utarbeidelsen av regelverksforslaget. Forslaget ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 26. november 2025 med ikrafttredelse henholdsvis 1. januar 2026 (artikkel 28-44 og artikkel 49-55) og 1. august 2030. Ny forordning ble publisert i OJ 12. desember 2025.
 

Forordningens bakgrunn

Dagens leketøydirektiv fastsetter sikkerhetskrav til kjemiske egenskaper, fysiske og mekaniske egenskaper, elektriske egenskaper, brennbarhet, hygiene og radioaktivitet for leketøy som skal bringes i omsetning på markedet i EU/EØS. Gjennom Kommisjonens evaluering av direktivet ble det identifisert flere svakheter som kan føre til dårligere beskyttelse av barns helse og sikkerhet, særlig fra kjemikalier i leketøy. Formålet med ny leketøyforordning er å øke beskyttelsen av barn mot eksponering av kjemikalier, sikre bedre etterlevelse og håndheving, og å følge opp EUs kjemikaliestrategi.
 

Forordningens hovedinnhold

Informasjonen under gir en overordnet oversikt over det som er vedtatt av EU-kommisjonen.

Forordningens virkeområde, mv.

Forordningen omfatter leketøy som settes på EU/EØS-markedet for første gang. Definisjonen av leketøy videreføres i hovedsak fra dagens direktiv, men det gjøres ikke lenger unntak for spretterter og slynger. Det er også lagt til en spesifisering hva som legges i “intended for use”.

Leketøy er også underlagt forordning (EU) 2023/988 om generell produktsikkerhet, som gjelder på en utfyllende måte i saker som ikke omfattes av spesifikk sektorlovgivning om forbrukerprodukter. Leketøyforordningen viser til prosedyrene fastsatt i forordningen om generell produktsikkerhet i forbindelse med markedsdeltagernes plikt til å melde om

ulykker og om offentlighetens eller forbrukernes rett til opplysninger og til et rettsmiddel.

Leketøyforordningen er også en av flere rettsakter som er omfattet av virkeområdet til forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar, som enda ikke er gjennomført i norsk rett.   

Spesifisering av hva som regnes som leketøy

I den nye forordningen er det spesifisert hva som legges i “intended for use”.

Gjeldende definisjon av leketøy er “products designed or intended, whether or not exclusively, for use in play by children under 14 years of age”.

Tillegget i den nye forordningen er at et produkt skal anses å være “intended for use in play by children under 14 years of age” der hvor en forelder eller foresatt med rimelighet kan anta i kraft av produktets funksjoner, dimensjoner og egenskaper at det er beregnet for bruk i lek av barn i en relevant aldersgruppe.

Endringer i krav til lekers egenskaper

For å øke sikkerheten ved leketøy, og da særlig knyttet til innhold av kjemikalier, har følgende bestemmelser blitt vedtatt:

• Å tillate å innføre grenseverdier for kjemikalier i alle leketøy. Listen som tidligere gjaldt leketøy til barn under 36 måneder og leketøy tiltenkt å puttes i munnen, utvides til å gjelde leketøy til alle barn. Stoffene som var listet i leketøydirektivet er videreført, med visse endringer ved senkede grenseverdier, fjernede standardreferanser og fjerning av visse stoffer
• En utvidelse av det generelle forbudet mot stoffer som er kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske (CMR) til å også inkludere følgende stoffer/stoffgrupper:
  • hormonforstyrrende stoffer (kategori 1 og 2)
  • respiratorisk sensibiliserende stoffer (kategori 1)-
  • hudsensibiliserende stoffer (kategori 1A)
  • stoffer som er giftige for spesifikke organer (målorgantoksisitet, kategori 1 for både enkel og gjentatt eksponering)

• Tilsiktet bruk av PFAS i leketøy blir forbudt
  • Begrensninger eller forbud mot bruk av PFAS fastsatt i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006 (kjemikalieregelverket Reach) eller (EU) 2019/1021 skal gå foran dette forbudet.

• Tilstedeværelsen av en rekke bisfenoler blir forbudt
• Revisjon av unntakene for forbudte stoffer. Unntakene fra forbudene er:
  • utilsiktet tilstedeværelse av et slikt stoff/stoffblanding som stammer fra urenheter eller fra produksjonsprosesser hvor det er teknisk uunngåelig å fjerne stoffet, gitt at leketøyet fortsatt er i samsvar med det generelle sikkerhetskravet
  • Materialer som inneholder stoffer som overholder gitte spesifikke grenseverdier
  • batterier i leketøy
  • leketøykomponenter nødvendig for elektroniske eller elektriske funksjoner hvor stoffet/stoffblandingen er fullstendig utilgjengelig for barn
  • Materialer som oppfyller en stoffspesifikk begrensning for leker i vedlegg XVII til kjemikalieregelverket Reach, i tråd med vilkårene som er angitt der, for disse stoffene – med mindre det finnes en strengere begrensning for det samme stoffet i leketøyforordningen.

• Det er i tillegg mulig med særlige unntak utover de overnevnte unntakene. I det tilfellet må bruken bli vurdert som trygg av det europeiske kjemikaliebyrået Echa, det kan ikke finnes alternativer og stoffet/stoffblandingen kan ikke være forbudt i forbrukerprodukter under kjemikalieregelverket Reach.
  • Identifiserte alternativer skal også vurderes for sikkerhet, teknisk gjennomførbarhet og tilgjengelighet.

• Leketøydirektivet har gitt et slikt unntak for nikkel, og leketøyforordningen har i tillegg gitt et tilsvarende unntak for kobolt. Unntaket for kobolt vil også bli gjennomført i det gjeldende leketøydirektivet, se EØS-notat for endringsdirektivet om kobolt.
• Produsentenes sikkerhetsvurdering av kjemiske egenskaper i leketøy blir utvidet slik at kombinasjonseffekter fra eksponering for flere stoffer også skal vurderes. Sikkerhetsvurderingen skal også oppdateres når ny relevant informasjon blir tilgjengelig.
• Biocider blir regulert i leketøy ved følgende bestemmelser:
  • Leketøy skal ikke ha en biocidfunksjon dersom leken da ville bli ansett som et biocidprodukt i henhold til definisjonen i artikkel 3 nr. 1 bokstav (a) i forordning (EU) nr. 528/2012
  • Leketøy skal ikke være behandlet med, eller bevisst inneholde, ett eller flere biocidprodukter slik disse er definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav (a) i forordning (EU) nr. 528/2012.

• Det er gitt visse unntak for bruken av biocider for leketøy som er ment å være permanent plassert utendørs
• Som unntak fra det generelle forbudet og forbudet mot biocider kan konserveringsmidler brukes i leker når konserveringsmiddelet er tillatt brukt i "leaveon"-kosmetikk, slik det fremgår av vedlegg V til forordning (EF) nr. 1223/2009
  • Unntaket gjelder ikke konserveringsmidler som ikke skal brukes til barn under 3 eller 10 år, eller konserveringsmidler som ikke er tillatt brukt i produkter som påføres slimhinner, eller der kontakt med øynene skal unngås

• Forbudet mot nitrosaminer og nitroserbare stoffer blitt mer detaljert og inkluderer nå spesifikke grenseverdier for leker for:
  • leker for barn under 36 måneder, leker som er ment å puttes i munnen eller sannsynligvis vil bli puttet i munnen
  • l leker for barn under 36 måneder som ikke omfattes av punktet +over
  • leker som er ment for barn fra 36 måneder og oppover og som er ment å puttes i munnen
  • ballonger
  • fingermaling, slim og leire

• Reguleringene av duftallergener har fått endrede grenseverdier fra 100 mg/kg til 10 mg/kg

I tillegg til nye bestemmelser ved bruk av kjemikalier er det gitt nye bestemmelser på akustikk, økt synliggjøring av advarsler og krav til sikkerhetsvurdering rundt farer som cybersikkerhetsforordningen og KI forordningen regulerer.

• Forordningen gir utvidede krav til støy fra leker. Lyd i leker inkluderer nå lyd fra mekanisme som blir aktuert av barn og lager reproduserbar lyd. Det er også konkretisert grenseverdier ved henvisning til direktiv 2003/10/EC.
• Introduserer nytt piktogram for advarsler, og setter krav til fontstørrelse.
• I forslaget til ny leketøyforordning var det generelle sikkerhetskravet utvidet ved at helse og sikkerhet også skulle omfatte “the psychological and mental health, well-beeing and cognitive developement of children”. Dette forslaget ble ikke videreført. Forordningen viser nå til at leker med digitale elementer skal overholde krav i cybersikkerhetsforordningen og leker som gjør bruk av kunstig intelligens skal overholde krav i KI-forordningen. Produsenten skal gjennom sikkerhetsvurderinger identifisere farer og ta hensyn til spesielt sårbarhet hos barn ved bruk av slikt leketøy. Sikkerhetsvurderingen skal være inkludert i den tekniske dokumentasjonen.

Endringer for å bedre etterlevelse og håndheving

For å bedre etterlevelse og håndheving av regelverket, har følgende bestemmelser blitt vedtatt:

• å gjøre direktivet om til en forordning for å sikre økt harmonisering av regelverket innad i EØS
• å kreve at produsentene oppretter et digitalt produktpass og merker leketøyet med en databærer. Den som bringer leketøyet i omsetning, skal laste opp data til registeret over digitale produktpass som Kommisjonen skal opprette. Det digitale produktpasset skal erstatte dagens samsvarserklæring for leketøy. Forordningen inneholder krav til hva det digitale produktpasset skal inneholde, og krav til den tekniske utformingen og bruken av det. Tollmyndighetene vil kontrollere at den unike registreringsidentifikatoren og varenummeret oppgitt i tolldeklarasjonen for et produkt samsvarer med informasjon som er lagret i registeret for digitale produktpass. Leketøyforordningen er en av flere forordninger som nå introduserer produktpass.
• å harmonisere regelverket med forordningen om markedstilsyn og produktsamsvar (EU) 2019/1020 (markedstilsynsforordningen). Dette innebærer blant annet at det er inntatt nye markedsdeltakere.
• å kreve akkreditering for å bli utpekt som teknisk kontrollorgan
• å innføre strengere krav til avviksbehandling hos produsenter og importører

Definisjon av ny markedsdeltaker og medfølgende plikter

"Leverandør av distribusjonstjenester" er enhver fysisk eller juridisk person som i forbindelse med næringsvirksomhet tilbyr minst to av følgende tjenester: lagring, emballering, adressering og forsendelse, uten å ha eierskap til de aktuelle produktene, unntatt posttjenester som definert i artikkel 2 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF,  pakkeleveringstjenester som definert i punkt 2 i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/644, og alle andre posttjenester eller godstransporttjenester. Leverandører av distribusjonstjenester har fått definerte plikter i den nye forordningen.

Tilbydere av nettbaserte markedsplasser

Den nye forordningen tar også for seg nettbaserte markedsplasser. En "tilbyder av en nettbasert markedsplass" er en tilbyder av en formidlingstjeneste som bruker et nettbasert grensesnitt som gjør det mulig for forbrukere å inngå fjernsalgskontrakter med næringsdrivende for salg av produkter. Tilbydere av nettbaserte markedsplasser skal sørge for at deres nettgrensesnitt er utformet og organisert på en måte som gjør det mulig for økonomiske aktører å oppgi:

• CE-merking
• Tydelig og synlig merking for forbrukere i forkant av kjøp
• Tilgjengelig digitalt produktpass

Felles spesifikasjoner

En ny bestemmelse om "felles spesifikasjoner" er introdusert i forordningen. Bestemmelsen tillater Kommisjonen å vedta endringsrettsakter (implementing acts) som etablerer felles spesifikasjoner for leketøy som muliggjør å vise samsvar med gjeldende essensielle sikkerhetskrav. Dette kan kun gjøres når gitte kriterier er oppfylt, blant annet om det ikke finnes noen harmonisert standard som er dekkende for det gjeldende essensielle sikkerhetskravet.

Digitalt produktpass

EU sin samsvarserklæring blir erstattet med et krav om å ha et digitalt produktpass med samsvarsdokumentasjon fra produsenten.

Det digitale produktpasset blir gjennom en databærer knyttet opp til en unik produktidentifikasjon i EU-kommisjonens sentrale register, som igjen gir tilgang til blant annet samsvarsdokumentasjonen fra produsenten. Samsvarsdokumentasjonen skal være enkelt tilgjengelig og gratis å få tilgang til uten forbehold (skal ikke kreve registrering eller et passord). Dersom et leketøy allerede har et digitalt produktpass og et nytt pass blir laget, skal det nye produktpasset være koblet til det opprinnelige digitale produktpasset. Noen spesifikke krav til informasjon det digitale produktpasset for leker skal inneholde er:

• Et klart bilde av leken for å kunne identifisere leketøyet

• henvisninger til de relevante harmoniserte standardene som er brukt, eller henvisninger til felles spesifikasjoner som samsvarserklæringen bygger på
• En liste over duftallergener, som finnes i leketøyet, og som er underlagt særskilte merkekrav som angitt i del B, punkt 1, i tillegget til vedlegg II
• Henvisning til alt lovverk leken er i samsvar med
• CE-merking

Det digitale produktpasset kan også inneholde sikkerhetsinformasjon, varsler og brukerinstrukser.

Før en leke kan bringes i omsetning, skal den ansvarlige økonomiske aktøren laste opp det digitale produktpasset i EU-kommisjonens sentrale register.

Produktpasset i leketøyforordningen vil ha de samme tekniske kravene for digitalt produktpass som i økodesignforordningen (Ecodesign for Sustainable Products Regulation).

Ansvar pålagt tollmyndighetene

Tollmyndighetene skal ved import av leketøy kontrollere at den unike registreringsidentifikatoren og varenummeret oppgitt i tolldeklarasjonen for et produkt samsvarer med informasjon som er lagret i registeret for digitale produktpass, før det slippes inn for fri sirkulasjon på det europeiske markedet.

Single Window

Automatisk verifisering av digitale produktpass baserer seg på en kobling mellom "EU Customs Single Window Certificates Exchange System" tilhørende forordning (EU) 2022/2399 og produktpassregisteret etablert under økodesignforordningen.

Framtidige endringer og tilpasninger i regelverket

EU-kommisjonen får myndighet til å vedta endringer og tilpasninger i regelverket. Disse framtidige bestemmelsene kan komme i form av gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") og rettsakter som utfyller eksisterende lovgivning ("delegated acts").  EU-kommisjonen kan:

• bestemme tekniske krav knyttet til det digitale produktpasset for leketøy, samt hvilke data og tilleggsinformasjon som skal gis i det digitale produktpasset
• endre listen over tollkoder og produktbeskrivelser gitt i vedlegg VII
• endre bestemmelsene i vedlegg III for advarselsmerking til teknisk og vitenskapelig utvikling
• endre del C til tillegget til vedlegg II om tillatt bruk av spesifikke stoffer og stoffblandinger som faller inn under det generelle forbudet
• endre del A, B og D til tillegget til vedlegg II om grenseverdier og merkekrav for spesifikke stoffer til teknisk og vitenskapelig utvikling
• bestemme om spesifikke produkter eller kategorier oppfyller kriteriene for å betraktes som et leketøy
• for leketøy som er i samsvar med de spesifikke sikkerhetskravene i regelverket, men som likevel viser seg å utgjøre en risiko for helse og sikkerhet, kan EU-kommisjonen gjennomføre tiltak
• sette felles spesifikasjoner for essensielle sikkerhetskrav ved leketøy når harmoniserte standarder ikke er tilgjengelig
• be medlemsland utføre tiltak mot kontrollorgan som ikke lenger er kompetente til å utføre samsvarsvurderinger

I tillegg er det gitt visse bestemmelser til Kommisjonen. Kommisjonen skal:

• be om en opinion fra Echa på nitrosaminer og nitroserbare stoffer og tilpasse grenseverdiene deretter
• be om en opinion fra Echa på bly, kadmium, kvikksølv og krom (VI) og tilpasse grenseverdiene deretter
• systematisk og regelmessig evaluere tilstedeværelsen av farlige stoffer eller stoffblandinger i leketøy
• be Echa om en vurdering om tilstedeværelsen av stoffer og stoffblandinger listet i Tillegg C i Appendikset til Vedlegg II når ny vitenskapelig informasjon eller teknologisk utvikling kan påvirke unntaket

Fordeling av oppgaver til det europeiske kjemikaliebyrået (Echa)

Oppgavene som før var pålagt vitenskapskomiteen Scheer (Scientific Committee on Health, Environment and Emerging risks) foreslås flyttet over til Echa. Dette er for å sikre effektiv bruk av ressurser og konsistente vurderinger av kjemikalier i EU.  Relevante komiteer under Echa skal:

• gi sin vurdering til EU-kommisjonen om bruken av stoffer og stoffblandinger som er forbudt under det generelle forbudet når en forespørsel om unntak er lagt frem, inkludert om kriteriene for unntak er oppfylt
• re-evaluere sine vurderinger om tilstedeværelsen av stoffer og stoffblandinger gitt unntak fra det generelle forbudet hvert femte år fra ikrafttredelsesdatoen for unntaket
• ved forespørsel fra EU-kommisjonen gi en vurdering av spesifikke stoffer eller stoffblandinger brukt i leketøy
• tilgjengeliggjøre verktøy og format for forespørsler om vurderinger av kjemikalier for unntak fra det generelle forbudet

Ikrafttredelse og overgangsordninger

Leketøyforordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2026.

Noen bestemmelser i forordningen (hhv. artikkel 28 til 44 og artikkel 49 til 55) begynner å gjelde fra 1. januar 2026. Resten av regelverket vil først gjøres gjeldende i EU 1. august 2030 for å sikre tid til tilpasning til nytt regelverk.   

Det er i tillegg fastsatt en overgangsbestemmelse for leketøy som er bragt i omsetning før 1. august 2030, og som er i samsvar med dagens regelverk. Dette leketøyet vil fortsatt lovlig kunne tilgjengeliggjøres på markedet. EF-typeprøvingssertifikater utstedt etter det gamle leketøydirektivet vil være gyldige inntil 1. februar 2031, med mindre de utløper før den tid.

Bestemmelsene om markedstilsyn i leketøyforordningen kapittel VIII, vil gjelde fra ikrafttredelse også for leketøy som ble gjort tilgjengelig på markedet før forordningen trådte i kraft. Dette gjelder for leketøy som det er påbegynt saker om, dvs. at arbeidsprosessen og eventuelle tiltak videre i disse sakene vil følge det nye regelverket.

Evaluering av forordningen

Slik som i dagens regelverk foreslås det at den nye forordningen bli evaluert fem år etter at den trer i kraft og deretter hvert femte år. Til forskjell fra tidligere evalueringer vil ikke medlemslandene være forpliktet til å bidra inn i evalueringen. Evalueringen skal i hovedsak vurdere effektiviteten av denne forordningen på følgende punkter:

• Å sikre et høyt nivå av beskyttelse for helse og sikkerhet til barnet
• Å forbedre det indre markeds funksjon, inkludert ved netthandel
• Påvirkningen på konkuranseevnen, inkludert små og mellomstore bedrifter

Det foreslås at EU-kommisjonen utfører evalueringen og kommer med forslag til endringer.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Hjemmel for leketøyforordningen er EU-traktatens artikkel 114.

Rettslige konsekvenser

Leketøydirektivet (direktiv 2009/48/EF) er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 127/2012 og gjennomført i norsk rett ved forskrift 18. november 2013 nr. 1403 om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften). Leketøydirektivet vil erstattes av leketøyforordningen med virkning 1. august 2030, med noen få unntak.

Dersom forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil innebære at leketøyforskriften må erstattes eller endres.

Gjennomføringen av leketøyforordningen vil foreslås med hjemmel i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og lov om tekniske kontrollorgan.

Om gjennomføringen av leketøyforordningen krever endring av produktkontrolloven, er under vurdering.

Leketøyforordningen vil, med noen unntak, først begynne å gjelde fra 1. august 2030. Bestemmelsene i artikkel 28 til 44 og artikkel 49 til 55 vil måtte gjennomføres ved vedtakelse og innlemmelse i EØS-avtalen. Bestemmelsene gjelder tekniske kontrollorgan, herunder utpeking og krav om akkreditering av tekniske kontrollorgan, Kommisjonens myndighet og prosedyrer for å vedta delegerte rettsakter, konfidensialitet og sanksjoner.

Leketøyforordningen artikkel 57 fastsetter overgangsregler for leketøy som er gjort tilgjengelig på markedet før 1. august 2030. Reglene om markedstilsyn i kapittel VII skal gjelde også for leketøy som settes på markedet før 1. august 2030.

Det foreslås at EU-kommisjonen får myndighet til å utarbeide gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") og rettsakter som utfyller eksisterende lovgivning ("delegated acts"). Disse vil også måtte gjennomføres i norsk regelverk, forutsatt at disse innlemmes i EØS-avtalen. Disse vil omtales i egne EØS-notater.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av barns helse.

Helsegevinster:

EU-kommisjonen estimerer i sin konsekvensutredning at helsegevinsten ved forslaget overgår kostnadene med stor margin. Helsegevinsten er beregnet til å være mellom 2,7 og 13,8 milliarder kroner[1] per år i EU. De største kostnadsdriverne ved forslaget er engangskostnader, og vil derfor raskt overstiges av de årlige helsegevinstene - også dersom nyttevirkningene skulle ligge i nedre del av intervallet. De årlige kostnadene er små relativt til de årlige helsegevinstene. Selv om miljøbeskyttelse ikke er det primære målet med forordningen, vil reduksjon av skadelige stoffer i leker også forbedre beskyttelsen av miljøet.
 

Konsekvenser for næringslivet

Som følge av at anslagsvis 10-30% flere stoffer kan komme til å bli underlagt generelle forbud, vil leketøysprodusentene både få kostnader ved å tilpasse produktene de setter på markedet, og ved ikke lenger å kunne sette enkelte produkter på markedet. EU-kommisjonen anslår at om lag 5-8% av produktene vil trenge endret produktdesign/-utvikling, og at 4-6% ikke lenger kan settes på markedet som følge av forbudte stoffer.

Til redesign og -utvikling forventer kommisjonen engangskostnader per leketøysmodell i intervallet 172 000 til 800 000 kroner. Dette vil variere betydelig mellom produkter og produsenter. De samlede kostnadene forventes å ligge i intervallet 270 millioner til 4,5 milliarder kroner, med årlige testkostnader på ca. 84 til 134 millioner kroner. Kommisjonen forventer at produkter til en verdi av om lag 2,8 til 4,2 milliarder kroner ikke lenger kan settes på markedet. Disse kostnadene kan reduseres som følge av overgangsperioder, og ved at produsentene dreier produksjonen sin til andre produkter i porteføljen.

EU-kommisjonen forventer at digitale produktpass vil gi en engangskostnad på 207 millioner kroner for produsenter i EU, og ytterligere 120 millioner kroner i årlige kostnader til oppdateringer og vedlikehold. Kostnadene forventes å gå ned ettersom systemene etableres og tas i bruk. Digitaliseringen av produktinformasjonen forventes alene å gi direkte besparelser på 30 til 45 millioner kroner per år for bedriftene, og i tillegg reduserte kostnader mellom 149 og 230 millioner kroner per år som følge av redusert tilsyn og redusert behov for forberedelser til tilsyn fra myndighetene. EU-kommisjonen forventer at kostnadene per produkt vil være lavere for små- og mellomstore bedrifter enn for store aktører. Likevel kan det være mer krevende for små- og mellomstore bedrifter å tilpasse seg, fordi de har mer begrensede ressurser til rådighet. Dette kan for eksempel omfatte mindre kapasitet til å bære nye kostnader, mindre effektive datasystemer, mindre muligheter for å utnytte skalaøkonomi, og et begrenset antall personer til å håndtere nye oppgaver. Kommisjonen anslår at etablering av digitale produktpass vil kunne koste ca. 35 000 kroner per produkt for små- og mellomstore bedrifter. For store bedrifter kan denne kostnaden være inntil 1,6 millioner kroner per produkt.

Vi forventer at norske virksomheter som berøres av ny leketøyforordning vil få tilsvarende kostnader som virksomhetene i EU-landene.
 

Konsekvenser for offentlige myndigheter:

Den viktigste konsekvensen for offentlige myndigheter, er at digitale produktpass forventes å gi store effektivitetsgevinster for tilsynsmyndighetene. Digitalt tilgjengelig produktinformasjon vil gi redusert tids- og ressursbruk til informasjonsinnhenting og vurdering av dokumentasjon. EU-kommisjonen estimerer at dersom gevinstene hentes ut i form av økt tilsynsaktivitet, forventes det at antallet tilsyn kan økes med 10-20% innenfor samme budsjettramme (i.e. kostnadsreduksjon på ca. 10-20% per tilsyn) i EU.

Innføring av nye krav til kontroll av produktpass ved innførsel fra tredje land, kan medføre økt belastning hos tilsynsmyndighetene.

Tolletaten blir pålagt oppgaver i leketøyforordningens artikkel 20. Det må forventes at tollmyndighetene får økt belastning i forbindelse med dette.

Sakkyndige instansers merknader:

Forslaget til forordning har vært på nasjonal høring, og det ble ikke gitt noen innspill. Miljødirektoratet og DSB har gitt innspill til EU-kommisjonens høring.

[1] Euro er konvertert til norske kroner ved gjennomsnittlig valutakurs for juni, juli og august 2023 fra Norges Bank. 1 euro = 11,49 kroner. Beløpene er avrundet.

[1] Euro er konvertert til norske kroner ved gjennomsnittlig valutakurs for juni, juli og august 2023 fra Norges Bank. 1 euro = 11,49 kroner. Beløpene er avrundet.

Vurdering

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel med eventuelle nødvendige tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)462
Rettsaktnr.:	(EU) 2025/2509
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32025R2509

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	17.12.2025
Frist returnering standardskjema:	08.04.2026
Dato returnert standardskjema:	09.04.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon