Forordning om ikke-veigående mobile maskiner i trafikk på offentlige veier
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/14 om godkjenning og markedsovervåking av ikke-veigående mobile maskiner i trafikk på offentlige veier, og om endring av forordning (EU) 2019/1020
Regulation (EU) 2025/14 of the European Parliament and of the Council on the approval and market surveillance of non-road mobile machinery circulating on public roads and amending Regulation (EU) 2019/1020
EØS-notat | 02.12.2025 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 07.12.2023
Spesialutvalg: Indre marked
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XXIV. Maskiner
Status
Status
Forordning (EU) 2025/14 ble publisert i Official Journal 19. desember 2024 og trer i kraft 28. januar 2028. Fra denne datoen gjelder blant annet krav om at nasjonale myndigheter kan gi EU-typegodkjenning eller EU-individuell godkjenning for nye ikke-veigående mobile maskiner.
Med unntak av bestemmelsene i artikkel 5(6) og kapittel X, skal myndighetene ikke nekte registrering, salg eller bruk av slike maskiner dersom de oppfyller kravene i forordningen og tilhørende regelverk. Dersom en produsent søker om godkjenning, skal myndighetene innvilge den når maskinen er i samsvar med regelverket.
Når en nasjonal myndighet har gitt EU-typegodkjenning eller EU-individuell godkjenning for en ny maskintype, skal tilsvarende godkjenning gis til andre maskiner av samme type, forutsatt at kravene er oppfylt.
Forordningen for ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei gjelder i sin helhet fra 29. januar 2028 og anses ikke som kontroversiell.
Forordningen er omfattende. Dette notatet omtaler kun de mest relevante endringene for Norge.
Sammendrag av innhold
I dag må produsenter av ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei forholde seg til ulike nasjonale regelverk, noe som gjør grensekryssende bruk vanskelig. Forordningen fastsetter derfor harmonisering av regelverket på EU-nivå. Harmonisering sikrer felles tekniske krav, forebygger fragmentering i det indre marked, fjerner handelshindringer og bidrar til et høyt sikkerhetsnivå for slike maskiner på offentlig vei.
I forordningen klassifiseres alle ikke-veigående mobile maskiner som får typegodkjenning, som kjøretøy i en ny kategori «U».
Forholdet til annet harmonisert regelverk
Forordningen om ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei viser til maskindirektivet (2006/42/EF) og til forordninger om EF-typegodkjenning av kjøretøy, herunder motorvogner og tilhengere (forordning (EU) 2018/858) samt jordbruks- og skogbruksmaskiner (forordning (EU) nr. 167/2013). Maskindirektivet er det sentrale regelverket for fri flyt av maskiner i det indre marked. Før maskiner plasseres på markedet, må de oppfylle grunnleggende krav til helse og sikkerhet, inkludert arbeidssikkerhet ved bruk.
Maskindirektivet regulerer imidlertid ikke sikkerheten ved bruk av ikke-veigående mobile maskiner på offentlig vei, og det samme gjelder forordningene om EF-typegodkjenning av kjøretøy. For å sikre størst mulig samsvar med eksisterende regelverk, er denne rettsakten utformet i tråd med strukturen i gjeldende forordninger om EF-typegodkjenning. Rettsakten bygger også på prinsippene i den nye metoden (New Legislative Framework).
Nærmere om forordningens innhold
Formål, virkeområde og definisjoner
Forordningen har to hovedformål: å fastsette tekniske krav for vegsikkerhet og administrative bestemmelser for EF-typegodkjenning av ikke-veigående mobile maskiner, samt regler og prosedyrer for markedstilsyn. Den regulerer maskiner som unntaksvis benyttes på offentlig vei og som plasseres på EU-markedet. Enkelte kjøretøygrupper faller utenfor virkeområdet, blant annet jordbruks- og skogbrukskjøretøyer som omfattes av forordning (EU) nr. 167/2013, to- og trehjuls kjøretøyer og firhjuls motorsykler regulert i forordning (EU) nr. 168/2013, samt motorvogner og tilhengere som omfattes av forordning (EU) 2018/858. Unntak gjelder også for maskiner med konstruksjonshastighet over 40 km/t eller under 6 km/t, maskiner med mer enn tre sitteplasser, personlige mobilitetsenheter som elektriske scootere, og maskiner produsert i små serier (under 50 enheter). For disse unntakene åpnes det likevel for frivillig EF-typegodkjenning, slik at produsenter kan dra nytte av fri bevegelighet i det indre marked.
Ny kjøretøykategori "U"
Forordningen innfører en ny kjøretøykategori, «U», som omfatter alle ikke-veigående mobile maskiner som får typegodkjenning. Klassifiseringen gjør det tydelig hvilke tekniske krav, godkjenningsprosedyrer og rettigheter som gjelder for både produsenter og myndigheter. Dette sikrer harmonisering i hele EU, forutsigbarhet for produsentene og enklere kontroll for myndighetene.
Medlemsstatenes forpliktelser
Medlemsstatene har plikt til å oppnevne kompetente nasjonale myndigheter for godkjenning og markedstilsyn, og melde disse til Kommisjonen. Statene skal sørge for at kun maskiner som oppfyller kravene i forordningen, tilgjengeliggjøres, registreres og brukes. Som hovedregel kan ikke medlemsstatene forby eller hindre maskiner som samsvarer med regelverket, med mindre det foreligger særskilte hensyn, for eksempel begrenset manøvreringsevne eller risiko for skade på vei eller infrastruktur. Kommisjonen kan fastsette delegerte rettsakter for å presisere terskelverdier, som maksimal lastekapasitet. Videre skal medlemsstatene organisere og gjennomføre markedstilsyn i tråd med markedstilsynsforordningen, inkludert kontroll av maskiner, testfasiliteter og varer fra tredjeland.
Godkjenningsmyndighetens forpliktelser
Godkjenningsmyndigheten skal sikre at EF-typegodkjenning kun gis til maskiner som oppfyller kravene i forordningen. Den skal utføre sine oppgaver uavhengig og upartisk, informere om sine roller og samarbeide med relevante aktører.
Markedstilsynsmyndighetens forpliktelser
Markedstilsynsmyndigheten skal overvåke markedet og kontrollere at maskiner som sirkulerer på offentlige veier, oppfyller tekniske krav til struktur, hastighet, bremser, styring, synsfelt, masse og dimensjoner. Myndighetene skal også verifisere at produsentene har tilstrekkelige produksjonsordninger og rapportere til Kommisjonen om status og resultater, samt delta i EU-forum.
Krav for tekniske prøveinstanser ("techincal service")
Tekniske prøveinstanser har ansvar for å teste og inspisere maskiner for å sikre samsvar med kravene i forordningen. Dette omfatter vurdering av kjøretøyets strukturintegritet, hastighetsbegrensning, bremser, styring, synsfelt og dimensjoner, samt kontroll av produsentens produksjonsordninger og dokumenterte kontrollplaner.
Ny kjøretøyklasse
Den nye kjøretøyklassen inkluderer selvgående mobile maskiner som ikke er beregnet for bruk på vei, men som likevel kan trenge å kjøre på offentlige veier for å flytte seg mellom arbeidssteder. Denne klassen inkluderer maskiner som oppfyller spesifikke tekniske krav til kjøretøyets strukturintegritet, maksimal hastighet, bremseutstyr, styring, synsfelt, og kjøretøyets masse og dimensjoner. Forordningen ekskluderer maskiner med en maksimal konstruksjonshastighet over 40 km/t eller under 6 km/t, maskiner med mer enn tre sitteplasser, og maskiner som primært er ment for transport av personer, dyr eller varer.
Produsentens forpliktelser
Produsenten skal sikre at kun ikke-veigående mobile maskiner som oppfyller kravene i forordningen, plasseres på markedet. Før tilgjengeliggjøring må maskinen være EF-typegodkjent for riktig kjøretøytype, designet og produsert i samsvar med regelverket, og merket med fabrikasjonsplate. Samsvarssertifikat, nødvendig dokumentasjon og bruksanvisninger skal følge maskinen. Produsenten skal innføre produksjonsprosesser som sikrer samsvar med den godkjente typen, og oppgi kontaktinformasjon på maskinen eller emballasjen, på et språk som er forståelig for sluttbrukere og myndigheter. Produsenten er ansvarlig overfor godkjenningsmyndigheten for hele godkjenningsprosessen, uavhengig av om den har utført alle deler av konstruksjonen. Produsenter etablert utenfor EU må ha en representant i markedet.
Produsenten skal sørge for at lagring og transport ikke påvirker samsvar med regelverket. Dersom det oppstår mistanke om manglende samsvar, skal korrigerende tiltak som tilbaketrekking eller tilbakekalling iverksettes. Ved alvorlig risiko skal godkjenningsmyndigheten og markedstilsynsmyndigheten varsles. Samsvarssertifikat skal oppbevares i 10 år etter markedsføring og fremlegges ved forespørsel. Produsenten skal samarbeide med myndighetene om tiltak etter markedstilsynsforordningen og ha rutiner for å håndtere klager, inkludert oversikt over klager og berørte kjøretøytyper. Ved begrunnet klage skal forsyningskjeden informeres.
Forpliktelser for produsentens representant
Representanten skal utføre oppgaver i henhold til produsentens mandat, ha tilgang til informasjonsmappen og ved forespørsel overlevere dokumentasjon som viser samsvar med regelverket. Representanten skal samarbeide med myndighetene for å eliminere alvorlig risiko.
Importørs forpliktelser
Importøren skal sikre at maskiner som ikke oppfyller forordningen, ikke gjøres tilgjengelig på markedet. Før markedsføring må importøren kontrollere at maskinen har EF-typegodkjenning og at produsenten har oppfylt sine forpliktelser, inkludert merking og dokumentasjon. Importøren skal oppgi kontaktinformasjon på et språk som er forståelig for brukere og myndigheter, og sørge for at lagring og transport ikke påvirker samsvar.
Ved mistanke om manglende samsvar skal importøren iverksette korrigerende tiltak og varsle produsent og myndigheter ved alvorlig risiko. Importøren skal oppbevare samsvarssertifikat i 10 år og fremlegge dokumentasjon ved forespørsel. Importøren skal samarbeide med myndighetene og føre oversikt over klager og tilbaketrekninger, samt informere distributører.
Distributørens forpliktelser
Distributøren skal opptre med tilbørlig aktsomhet og kontrollere at maskinen har nødvendig merking, samsvarssertifikat og dokumentasjon før tilgjengeliggjøring. Under lagring og transport skal distributøren sikre at samsvar opprettholdes. Distributøren skal følge krav til korrigerende tiltak og varsle produsenten om klager knyttet til risiko eller manglende samsvar.
Tilfeller der produsentens forpliktelser gjelder for importører og distributører, samt sporbarhet av økonomiske aktører
Dersom en importør eller distributør gjør en ikke-veigående mobil maskin tilgjengelig på markedet, registrerer den, eller er ansvarlig for bruk under eget navn eller varemerke, anses vedkommende som produsent og må oppfylle produsentens forpliktelser i henhold til forordningen. Det samme gjelder dersom importøren eller distributøren foretar endringer på maskinen som kan påvirke samsvar med regelverket.
Økonomiske aktører plikter, etter forespørsel fra godkjenningsmyndigheten eller markedstilsynsmyndigheten, å identifisere enhver aktør som har levert maskiner til dem, samt enhver aktør de selv har levert til. Dette sikrer sporbarhet i hele forsyningskjeden.
Tekniske krav for ikke-veigående mobile maskiner
Ikke-veigående mobile maskiner til bruk på offentlig vei skal være konstruert og designet slik at risikoen for skade på trafikanter, vei eller tilhørende infrastruktur minimeres ved bruk på offentlig vei. Forordningen fastsetter en rekke tekniske krav som skal ivareta dette.
EF-typegodkjenning
Forordningen fastsetter detaljerte krav til prosedyre, gjennomføring og endring av EF-typegodkjenning, samt plikten til å utstede typeattest. Søknad om EF-typegodkjenning kan fremmes av enhver juridisk eller fysisk person i en medlemsstat og behandles av den nasjonale godkjenningsmyndigheten. Dersom søkeren er etablert utenfor EU, må det utpekes en representant innenfor EU som kan opptre på søkerens vegne. Det kan kun fremmes én søknad per maskintype.
Søknaden skal inneholde en informasjonsmappe med alle nødvendige dokumenter, tegninger, data og bilder, samt EF-samsvarserklæring og øvrige opplysninger som kreves av godkjenningsmyndigheten. Informasjonsmappen kan leveres i papirformat eller elektronisk, og Kommisjonen fastsetter maler for dokumentene gjennom gjennomføringsrettsakter.
EF-typeprøving er prosedyren der godkjenningsmyndigheten bekrefter at en representativ modell oppfyller kravene i forordningen. Godkjenning gis kun dersom maskintypen og produksjonsordningene er i samsvar med regelverket. Dersom en maskintype oppfyller de tekniske kravene, men likevel utgjør en alvorlig risiko, kan søknaden avslås. Avslag skal begrunnes og meldes til Kommisjonen og øvrige medlemsstater. Godkjenningsmyndigheten skal oppbevare en komplett informasjonsmappe med testrapporter og dokumentasjon, nummerert og identifiserbar, og Kommisjonen kan fastsette maler for elektronisk opplasting.
Når kravene er oppfylt, utstedes EF-typegodkjenningssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde informasjonsmappen, testresultater, signatur og stilling til den autoriserte personen, samt et utfylt samsvarssertifikat. Sertifikatet nummereres etter et harmonisert system og skal innen én måned deles med øvrige medlemsstater via Kommisjonens elektroniske system. Eventuelle begrensninger skal fremgå tydelig.
For å dokumentere samsvar må søkeren fremlegge teknisk dokumentasjon, inkludert testresultater. Det skal fremgå om testene er utført av produsenten, teknisk prøveinstans eller under oppsyn av en slik instans. EF-typegodkjenning etter forordning (EU) nr. 167/2013 eller (EU) 2018/858 aksepteres dersom komponentene er korrekt integrert og ikke påvirker samsvar med denne forordningen.
EF-typegodkjenning blir ugyldig dersom produksjonen av typen opphører, nye obligatoriske krav innføres, typegodkjenningen ikke kan oppdateres i tråd med vedlegg V, gyldigheten utløper som følge av restriksjoner etter artikkel 29 nr. 3, eller dersom godkjenningen trekkes tilbake.
Samsvarssertifikat (CoC) og fabrikasjonsplate med merking
Produsenten skal utstede et samsvarssertifikat for hver ikke-veigående mobil maskin som plasseres på markedet. Sertifikatet bekrefter at maskinen er produsert i samsvar med kravene til EF-typegodkjenning. Det skal leveres kostnadsfritt til sluttbrukeren sammen med maskinen, enten i papirformat eller elektronisk. Dersom kjøperen ønsker papirformat, skal dette gis. Produsenten skal på forespørsel fra eieren utstede et duplikat inntil ti år etter produksjonsdato. Duplikatet skal være tydelig merket med ordet «duplikat» på samme språk som det opprinnelige sertifikatet.
Samsvarssertifikatet skal følge malen fastsatt av Kommisjonen i gjennomføringsrettsakt og være utformet på medlemsstatens offisielle språk. Godkjenningsmyndigheter kan kreve oversettelse til sitt eget språk. Sertifikatet skal signeres av en autorisert person i produsentens virksomhet og kan sendes elektronisk til registreringsmyndigheten i den aktuelle medlemsstaten.
I tillegg skal produsenten påføre hver maskin en fabrikasjonsplate med merking i samsvar med modellen fastsatt av Kommisjonen.
Unntak for nye teknologier eller nye konsept
Søknad om EF-typegodkjenning kan omfatte nye teknologier eller konsepter som ikke oppfyller gjeldende tekniske krav. For å unngå forsinkelser ved introduksjon av innovasjon kan det utstedes en foreløpig EF-typegodkjenning, begrenset til det landet der maskinen lanseres. Godkjenningsmyndigheten skal utstede godkjenning dersom vilkårene er oppfylt. Endelig godkjenning krever Kommisjonens vedtak gjennom en gjennomføringsrettsakt. En slik godkjenning skal gjelde i minst 36 måneder og kan utvides til hele EØS-området dersom Kommisjonen gir dispensasjon.
Markedstilsyn
Forordningen medfører mindre endringer i markedstilsynsforordningen (EU) 2019/1020, samt i direktiv 2006/42/EF, forordning (EU) nr. 765/2008 og forordning (EU) nr. 305/2011. Bestemmelsene bygger på varepakken og den nye metoden (New Legislative Framework), jf. beslutning nr. 768/2008/EC. Krysshenvisningen til markedstilsynsforordningen innebærer at reglene om markedstilsyn også gjelder denne forordningen. Tilsynet skal utføres i samsvar med markedstilsynsforordningen og forordning (EU) nr. 765/2008 om felles rammer for markedsføring av produkter, for å sikre effektiv gjennomføring av regelverket.
Forordningen presiserer ansvaret til alle økonomiske aktører i forsyningskjeden, fra produsent til siste salgsledd, samt markedstilsynsmyndighetenes oppgaver. Den fastsetter også krav til organer og organisasjoner som medlemsstatene kan delegere vurderingsoppgaver til. Medlemsstatene skal sørge for tilstrekkelige ressurser til å dekke kostnadene ved markedstilsyn.
Bruk av sikkerhetsklausul
Sikkerhetsklausulen gir medlemsstatene rett til å iverksette strakstiltak mot en Kommisjonsgodkjenning når det foreligger berettigede grunner i henhold til regelverket. Vilkåret er at markedstilsynsmyndigheten har grunn til å tro at en ikke-veigående mobil maskin utgjør en alvorlig risiko og ikke samsvarer med forordningen. Myndigheten skal vurdere maskinen opp mot relevante bestemmelser og samarbeide med den berørte økonomiske aktøren og godkjenningsmyndigheten. Dersom alvorlig risiko bekreftes, skal den økonomiske aktøren umiddelbart gjennomføre korrigerende tiltak. Hvis dette ikke skjer, må nasjonale myndigheter iverksette midlertidige restriksjoner, som forbud eller begrenset adgang til markedet. Kommisjonen skal informeres via ICSMS om slike tiltak, og ved alvorlig risiko også via RAPEX. Kommisjonen og øvrige medlemsstater kan fremme innvendinger innen tre måneder. Dersom ingen innvendinger fremmes, anses tiltaket som berettiget. Kommisjonen fatter deretter en gjennomføringsrettsakt som avgjør om det nasjonale vedtaket opprettholdes.
Nærmere om tekniske prøveinstanser (technical services)
Tekniske prøveinstanser er uavhengige tredjeparter utpekt av godkjenningsmyndigheten for å kontrollere at ikke-veigående mobile maskiner oppfyller de tekniske kravene i forordningen. De kan utpekes for én eller flere kategorier (A–D), og en godkjenningsmyndighet kan selv fungere som teknisk prøveinstans. Instanser kan også utpekes utenfor EU dersom det foreligger bilaterale avtaler med tredjeland. Medlemsstatene skal melde til Kommisjonen navn, adresse, kontaktperson og aktivitetskategorier for alle godkjente instanser, samt endringer. Dersom nasjonal akkreditering ikke foreligger, kan vurderingen utføres av godkjenningsmyndigheten i samarbeid med to andre medlemsstater og en representant fra Kommisjonen for å sikre uavhengighet og kvalitet.
Tekniske prøveinstanser må søke godkjenningsmyndigheten i den medlemsstaten der de ønsker godkjenning. Søknaden skal angi hvilke kravområder det søkes for. Instansen skal være et juridisk pliktsubjekt i henhold til nasjonalt regelverk, med unntak for instanser som er en del av godkjenningsmyndigheten eller akkreditert intern tjeneste hos produsenten. Kontrollarbeidet skal utføres med høy faglig uavhengighet og kompetanse. Instansen og dens ansatte skal være fri for påvirkning fra aktører som kan kompromittere objektivitet, og kan ikke være tilknyttet konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av maskinene de kontrollerer. Instansen skal sikre at aktiviteter utført av datterselskaper eller underleverandører ikke påvirker konfidensialitet eller upartiskhet. Det kreves ansvarsforsikring, med mindre ansvaret dekkes av staten. Taushetsplikt gjelder for alle opplysninger, men hindrer ikke informasjonsdeling med myndigheter som håndhever forordningen.
Akkrediterte interne tekniske prøveinstanser
Forordningen åpner for akkreditering av interne tekniske prøveinstanser hos produsenter, begrenset til aktiviteter i kategori A. Instansen skal være en separat organisatorisk enhet og ikke delta i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av maskiner, systemer eller sikkerhetskomponenter. Akkreditering utføres av nasjonalt akkrediteringsorgan i samsvar med forordning (EU) nr. 765/2008. Instansen og dens ansatte skal være organisatorisk identifisert og ha rapporteringslinjer som sikrer upartiskhet. De skal ikke utføre aktiviteter som kan skape interessekonflikt. Instansen kan kun levere tjenester til foretaket den tilhører. Akkrediterte interne instanser meldes ikke til Kommisjonen, men opplysninger om akkrediteringen skal gis til godkjenningsmyndigheten ved forespørsel.
Gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter
Kommisjonen har myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter («implementing acts») og delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TFEU. Delegerte rettsakter omfatter typisk detaljerte tekniske krav til produktets egenskaper og materielle krav som må oppfylles. Før vedtak skal Kommisjonen involvere relevante parter, herunder eksperter fra medlemsstatene. For å sikre likeverdig deltakelse mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og begge institusjoner har adgang til å delta i ekspertgruppemøter der utarbeidelsen av delegerte rettsakter behandles.
Avsluttende bestemmelser
For å sikre et høyt nivå av sikkerhet og helse etableres et rådgivende forum hvor medlemsstatene og Kommisjonen skal fremme beste praksis, utveksle informasjon og samordne aktiviteter knyttet til håndhevingen av forordningen. En egen AdCo-gruppe, som kreves i markedstilsynsforordningens artikkel 30 (2), opprettes ikke, da forumets oppgaveportefølje er dekkende. Forumet skal likevel anses som en AdCo-gruppe for deltakelse i Union Product Compliance-nettverket.
Medlemsstatene skal fastsette regler for håndhevelse og straff ved overtredelser av forordningen. Disse skal være "effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning". Det innføres en overgangsperiode på åtte år fra forordningens anvendelsestidspunkt til nasjonale typegodkjenningsordninger for ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei opphører. Ikke-veigående mobile maskiner som kun oppfyller nasjonal lovgivning vil i denne perioden ikke ha rett til fri bevegelse i det indre marked. Europaparlamentet og Det europeiske Råd skal, basert på medlemsstatenes rapportering, vurdere utviklingen av harmoniserte regler for individuelle godkjenningsordninger.
Det innføres også en overgangsperiode mellom ikrafttreden og forordningens anvendelse for å gi produsenter tilstrekkelig tid til å tilpasse seg kravene.
Overgangsordning for godkjenning
I henhold til forordningen kan hvert EU-land i perioden 29. januar 2028 til 29. januar 2036 fortsxatt anvende egne regler for godkjenning av ikke-veigående mobile maskiner som brukes på offentlig vei. I denne perioden kan produsenten velge mellom å:
-
søke om EU-typegodkjenning,
-
søke om individuell godkjenning i EU, eller
-
følge de nasjonale reglene som gjelder i landet.
Merknader
Forordningen er fremsatt med hjemmel i EU-traktatens artikkel 114.
Rettslige konsekvenser
I henhold til EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal en EØS-relevant forordning gjøres til en del av den interne rettsorden "som sådan". Dette innebærer at gjennomføring som hovedregel bør skje ved inkorporasjon. Norske myndigheter legger til grunn at forordningen gjennomføres i tråd med denne hovedregelen.
Det vil være nødvendig å fastsette en ny forskrift som inkorporerer forordningen i norsk rett, utpeker ansvarlige godkjennings- og markedstilsynsmyndigheter, og fastsetter bestemmelser om håndheving og sanksjoner.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen er vedtatt i EU, men EØS-innlemmelsen er under behandling. Det er derfor for tidlig å gi en endelig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene for Norge.
Kommisjonens konsekvensanalyse (SWD(2023) 66 final) konkluderer med at forordningen vil ha en positiv effekt på omsetningen av ikke-veigående mobile maskiner i EU. De samlede fordelene for markedsaktørene er beregnet til en nettobesparelse på 846 millioner euro over ti år, hvorav 502 millioner euro forventes å tilfalle produsenter og distributører, og 344 millioner euro utleiefirmaer og sluttbrukere. De estimerte kostnadene kompenseres i stor grad av besparelsene.
Analysen viser også at medlemsstatene kan få tilpasningskostnader ved gjennomføring av forordningen. Siden det allerede finnes typegodkjenningsordninger for andre kjøretøytyper, er imidlertid strukturen og bruken av tekniske tjenester i stor grad etablert.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynet er ikke kjent med innvendinger fra sakkyndige instanser mot forordningen.
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Arbeidstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Forordningen krever endringer i norsk regelverk, ved innarbeiding i en ny nasjonal forskrift. Det diskuteres om forordningen bør legges til samfedselsmyndighetene.
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil kunne medføre rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser for både næringslivet og offentlige myndigheter.
Andre opplysninger
Ansvarlig markedstilsynsmyndighet vil delta i Forumet.
Nøkkelinformasjon
| Institusjon: | Kommisjonen |
| Type rettsakt: | Forordning |
| KOM-nr.: | KOM(2023)178 |
| Rettsaktnr.: | (EU)2025/14 |
| Basis rettsaktnr.: | |
| Celexnr.: | 32025R0014 |
EFTA-prosessen
| Dato mottatt standardskjema: | 04.04.2023 |
| Frist returnering standardskjema: | 16.05.2023 |
| Dato returnert standardskjema: | |
| EØS-relevant: | Ja |
| Akseptabelt: | Ja |
| Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
| Materielle tilpasningstekster: | Nei |
| Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
| Endring av norsk regelverk: | Ja |
| Høringsstart: | |
| Høringsfrist: | |
| Frist for gjennomføring: |