Grunnforordning for det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

Status

Europakommisjonen la fram sitt forslag 8. juli 2025, med offentlig høring i perioden 7. oktober -2. desember 2025. 

Forslaget berører flere departementers ansvarsområder.

Sammendrag av innhold
Dagens bestemmelser for det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) er fra 2006. Opprettelsen av ECHA samt byråets myndighet og oppgaver er nedfelt i REACH forordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006) Avdeling X. ECHA ble opprinnelig opprettet for å administrere og utføre det tekniske, vitenskapelige og administrative arbeidet med EUs kjemikalieregelverk REACH, og for å sikre samsvar i dette arbeidet på EU-nivå. Siden 2008 har ECHA overtatt nye oppgaver av vitenskapelig, teknisk og administrativ karakter knyttet til annet regelverk enn REACH. EU-rettsakter som legger oppgaver til ECHA spenner over flere sektorer.

Forslaget innebærer at bestemmelsene om opprettelsen av ECHA flyttes fra (EF) 1907/2006 til den nye rettsakten. I tillegg innføres det endringer og nye bestemmelser. 

Hovedinnhold i rettsakten
Forslaget har som formål å gi ECHA et selvstendig rettslig rammeverk for å gi mer fleksibilitet i styringen av byrået, effektivisere arbeidet og sikre finansiell stabilitet. Dette skal gjøre ECHA bedre i stand til å utføre eksisterende og nye oppgaver. ECHAs rolle og ansvar i nye og eksisterende regelverk formaliseres. De etablerte strukturene i ECHA opprettholdes.

Oppgavene til komiteen for risikovurdering (RAC) og komiteen for sosioøkonomisk vurdering (SEAC) er utvidet i denne rettsakten for å reflektere oppgaver de får fra andre EU-rettsakter. Blant annet vil det bli mulig å involvere SEAC i vurderingen av alternativer for eksklusjonskandidater under EUs biocidforordning (BPR). Det foreslås å innføre obligatorisk nominering av 2 medlemmer til RAC og 2 medlemmer til SEAC fra hvert medlemsland for å øke kapasiteten til komiteene, i tillegg til at landene gis mulighet til å nominere 2 ekstra medlemmer i hver komite. Taket på antallet tilleggsmedlemmer ved selvsupplering fjernes, og komiteene får i tillegg mulighet til å engasjere eksterne fageksperter noe som gir økt fleksibilitet for å håndtere den økte arbeidsmengden. Organiseringen i arbeidsgrupper under komiteene formaliseres.

Det foreslås at EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS), som i dag er tilknyttet Europakommisjonen, organisatorisk flyttes til ECHA og at medlemmene oppnevnes av ECHAs styre. Forslaget innebærer at SCCS skal fokusere på vurderinger knyttet til kosmetiske produkter. Det foreslås å gi Kommisjonen mulighet til å be RAC om vurderinger innenfor andre områder som var tillagt SCCS.

Rettsakten fjerner kravet om separate budsjetter i relevante rettsakter og foreslår at byrået opererer med ett felles budsjett for å gjøre det enklere å håndtere endringer i arbeidsmengden. ECHA gis også mulighet til å opprette et reservefond for å håndtere variasjoner i gebyrinntekter, noe som ytterligere styrker den finansielle forutsigbarheten.

Rettsakten inneholder bestemmelser som har som mål å forbedre ECHAs samarbeid med andre EU-myndigheter, slik som Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (EMA), Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og Det europeiske miljøvernbyrået (EEA). Forslaget understreker også viktigheten av økt åpenhet og informasjonsformidling til allmennheten, samt ECHAs deltakelse i EUs forskningsprogrammer og internasjonale samarbeid. 

Den foreslåtte rettsakten må ses i sammenheng med de foreslåtte regelverkene under "one substance, one assessment", initiativet om omfordeling av oppgaver til EU-byråene og om en felles dataplattform for kjemikalier. 

Merknader
Rettslige konsekvenser
Forslaget til rettsakt er hjemlet i artikkel 114 om det indre markedet, i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Den foreslåtte rettsakten endrer 4 rettsakter som er hjemlet enten i artikkel 114 eller andre bestemmelser i traktaten. Kommisjonen vurderer at hovedtyngden for lovgivningen som skal gjennomføres er artikkel 114 i traktaten.

Rettsakten (EF) No 1907/2006 (REACH) er innlemmet i EØS-avtalen med tilpasninger angående ECHA ved at EFTA-landene skal delta i byråets arbeid og at byrået skal bistå EFTA-landenes overvåkningsmyndigheter eller "Standing Committee" i å utføre sine respektive oppgaver. Videre skal begrepet "medlemsland" som inngår i rettsakten forstås å inkludere, i tillegg til meningen i rettsakten, EFTA-landene, uavhengig av bestemmelsene i protokoll 1 til avtalen.

Det blir behov for tekniske tilpasninger tilsvarende de som gjelder for bestemmelsene i REACH angående ECHA. Dette er nødvendig for å sikre at EFTA-statene kan delta i Byråets arbeid, for eksempel nominere kandidater til medlemskap i komiteene, jf. artikkel 14. Det er også nødvendig at begrepet «medlemsstat» i forordningen forstås slik at det også omfatter EFTA-statene.

Selve forordningen må gjennomføres i forskrift. For å gjennomføre endringen forordningen gjør i eksisterende regelverk, blir det nødvendig å endre REACH-forskriften (FOR-2008-05-30-516), biocidforskriften (FOR-2017-04-18-480) og kapittel 4 om persistente organiske miljøgifter (POPs) i produktforskriften (FOR-2004-06-01-922). PIC-forordningen (EU) 649/2012 er ikke EØS-relevant, Norges forpliktelser gjennom Rotterdamkonvensjonen er innført i særnorsk forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
ECHA finansieres gjennom EU-midler og avgifter som følger av ulike kjemikalie- og miljøregelverk. Forslaget innebærer økt bemanning og økning i finansielle bidrag fra EU- og EFTA-landene.

ECHAs totale ressursbehov vil vurderes på nytt før neste langsiktige budsjettperiode (2028–2035), avhengig av resultatet av pågående og kommende reguleringsforslag.

Den foreslåtte rettsakten vil ikke medføre kostnader for virksomheter. Den vil heller ikke ha stor påvirkning på samfunn og miljø. 

For Norge vil forslaget kunne medføre noe økte kostnader knyttet til deltakelse i ECHAs arbeid, blant annet som følge av at det innføres obligatorisk nominering av medlemmer til komiteene RAC og SEAC der Norge hittil ikke har fylt alle plassene. 

Sakkyndige instansers merknader

Forslag til rettsakt har vært behandlet på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø 14-28. november 2025. Spesialutvalget fant forslag til rettsakt EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet ga i 2022 innspill til Kommisjonens konsultasjon om initiativet til en egen grunnforordning for ECHA. 

Forslaget til rettsakt har ikke blitt lagt ut på nasjonal høring ennå. 

Vurdering

Rettsakten omfatter i stor grad bestemmelser og oppgaver som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Forslaget må ses i sammenheng med andre pågående prosesser som omfordeling av oppgaver mellom EU-byråene og Kommisjonen og ny dataplattform for kjemikalieinformasjon. Det blir viktig å sikre at Norge får adgang til komiteer for kjemikaliearbeidet.

Rettsakten endrer eksisterende EØS-regelverk (REACH, biocidforordningen og POPs-forordningen) og berører en rekke andre regelverk. Det vil være behov for tilpasning ved innlemmelse i EØS-avtalen, særlig knyttet til ECHAs myndighet og Norges deltakelse i byråets arbeid. Det er nødvendig med et selvstendig rettslig rammeverk for å gi mer fleksibilitet i styringen av ECHA, effektivisere arbeidet og sikre finansiell forutsigbarhet er nødvendig gitt de nye oppgavene som legges til byrået. Det er videre positivt med en konsolidering av ECHAs oppgaver og en mer helhetlig tilnærming til kjemikalievurdering.

Det er viktig å sørge for at norske interesser ivaretas i arbeidet med nye oppgaver og i utviklingen av ECHAs styringsstruktur.

Andre opplysninger

Rettsakter med oppgaver for ECHA (ansvarlige departementer i Norge)

• (EF) No 1907/2006. Kjemikalieregelverket REACH (KLD, AID, JD)
• (EF) No 1272/2008 og (EU) 2024/2865. Fareklassifisering og merking, CLP (KLD, AID, JD, LMD)
• (EU) No 528/2012. Biocider (KLD, AID)
• (EU) 2019/1021. POPs/langtransporterte miljøgifter (KLD, LMD)
• 2004/37/EF, 98/24/EF, 2009/148/EF. Genseverdier i arbeidsmiljø, OEL (AID)
• (EU) 2023/1542. Batterier (KLD)
• (EU) 2025/40. Emballasje (KLD, HOD)
• (EU) 2024/1785. IED, industriutslipp (KLD)
• 2008/98/EF. Rammedirektivet for avfall (KLD)
• 1999/31/EF. Deponidirektivet (KLD)
• (EU) 2017/745. Medisinsk utstyrsforodningen (HOD)
• (EU) 2020/2184. Drikkevann (HOD)
• (EU) 2022/2371. Grenseoverskridende helsetrusler (HOD, LMD, KLD)
• (EU) 2023/988. Produktsikkerhetsforodningen (JD m.fl.)
• (EU) 2022/59. EUs miljøhandlingsprogram (KLD)
• COM(2022) 540. Forslag til revisjon vanndirektivet 2000/60/EF, grunnvannsdirektivet 2006/118/EF, kjemisk tilstand under vanndirektivet 2008/10/EF og 2009/90/EF (KLD)
• COM(2023) 451. Forslag til revisjon av regelverk om kasserte kjøretøy, ELV-direktivet 2000/53/EF (KLD)
• COM(2023) 462. Forslag til revisjon av leketøydirektivet 2009/48/EF - kjemikaliebestemmelser (KLD)
• COM(2023) 781. Forslag til omfordeling av oppgaver i regulering av farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter, 2011/65/EU (KLD)
• COM(2023) 783. Omfordeling av oppgaver mellom EU byråer om kjemikalier (KLD, HOD)
• COM(2023) 779. Ny dataplatform for kjemikalieinformasjon (mange sektorer, 74 regelverk)

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)386
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon