Norske EØS-tilskudd – 2023

Utkast til EØS-komitébeslutning om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (Budsjettpost 07 20 03 01 (2023))

Draft Decision of the EEA Joint Committee amending Protocol 31 to the EEA Agreement, on cooperation in specific fields outside the four freedoms (Budget line 07 20 03 01 (2023))

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 27.03.2023

Spesialutvalg: Trygd

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg VI. Trygd

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-landene. 

Sammendrag av innhold

Norge har deltatt i budsjettpostene 04 01 04 08, 04 03 05 og 04 03 01 03 siden 2011 og i budsjettposten 07 20 03 01, som erstattet de tre forannevnte, for 2021, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 225/2022 av 8. juli 2022. Budsjettposten er avsatt spesielt med det formål å legge til rette for geografisk og profesjonell mobilitet, herunder trygdekoordinering, av arbeidstakere i Europa, for å bekjempe hindringer for den frie bevegeligheten og for å bidra til etablering av et reelt arbeidsmarked på europeisk nivå. 

Budsjettpost 07 20 03 01 dekker driftskostnader i relasjon til fri bevegelighet for arbeidstakere, koordinering av trygdeordninger og tiltak for personer som flytter, inkludert personer fra tredjeland, og skal dekke en rekke tiltak. Selv om budsjettposten også dekker noen få aktiviteter innenfor området fri bevegelighet for arbeidstakere, er hovedtyngden av aktivitetene innenfor området trygdekoordinering,

Tiltakene omfatter bl.a. analyser og evalueringer av hovedstrømninger i medlemslandenes lovgivning, finansiering av ekspertnettverk, støtte til arbeid i Den administrative kommisjon (der både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar som observatører) og dens undergrupper og oppfølging av beslutninger, støtte til arbeid i Den tekniske kommisjon (der Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar som observatører), og Den rådgivende komité for fri bevegelighet for arbeidstakere, analyser av og forskning på ny politikkutvikling mht. trygdeforordningene.

Budsjettposten omfatter også utvikling av informasjon og tiltak for å bevisstgjøre publikum om deres rettigheter mht. fri bevegelighet og koordinering av trygdeordninger, inkludert tiltak med sikte på å identifisere problemer mht. trygdekoordinering for vandrende arbeidstakere og tiltak for å fremskynde og forenkle administrative rutiner, og tiltak relatert til elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom medlemslandene for å hjelpe dem mht. gjennomføring av trygdeforordningene. Sistnevnte punkt omfatter spesielt vedlikehold av det sentrale knutepunkt for EESSI (Electronic Exchange of Social Security Information) systemet (dagens papirblanketter avløses av et system for elektronisk overføring av opplysninger), testing av systemkomponenter, opplæringstiltak og en brukerstøttetjeneste for EESSI. Sistnevnte brukerstøttetjeneste er etablert i Generaldirektoratet for sysselsetting, sosiale saker, arbeidsmarkedspolitikk og inkludering (DG EMPL) og vil bistå medlemslandene når de skal tilslutte sine nasjonale systemer til systemet utviklet på EU-nivå og ved bruk av systemet. Det er kun de land som deltar i budsjettpostene, som har tilgang til denne brukerstøttefunksjonen.

Budsjettposten skal i tillegg dekke utgifter til administrativ ledelse i relasjon til fri bevegelighet for arbeidstakere, koordinering av trygdeordninger og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og personer som flytter, inkludert personer fra tredjeland. Den er ment å dekke utgifter til studier, ekspertmøter, informasjon og publikasjoner som er direkte egnet til å oppfylle målene med programmet eller tiltak som hører inn under budsjettoverskriften, og i tillegg enhver utgift til teknisk og administrativ assistanse som ikke involverer offentlig myndighetsutøvelse og er ”outsourced” av Kommisjonen gjennom ad-hoc tjenestekontrakter.

Merknader

Budsjettposten har hjemmel i traktat om Den europeiske unions virkemåte, særlig artiklene 45 om fri bevegelighet for arbeidstakere) og 48 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet. Videre hjemler er bl.a. Europa- og rådsforordningene (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning 883/2004 og (EU) nr. 1231/2010 om utvidelse av bestemmelsene i forordningene 883/2004 og 987/2009 til tredjelandsborgere, som utelukkende på grunn av sin nasjonalitet, ikke er omfattet av disse bestemmelsene, samt (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet for arbeidstakere. Forordningene 883/2004 og 987/2009 er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 76/2011 som trådte i kraft 1. juni 2012, mens forordning 1231/2010 ikke er funnet EØS-relevant. Forordning 492/2011 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 52/2012 som trådte i kraft 1. februar 2013.


Rettslige konsekvenser

En innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett. En eventuell beslutning om deltagelse i budsjettposten vil bli tilføyd i Protokoll 31 til EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Budsjettposten er noe redusert i EUs budsjett i forhold til tilsvarende poster for 2022. EØS/EFTA-landenes andel er imidlertid noe økt. Dette skyldes at EØS/EFTA-landenes BNP får innvirkning på størrelsen av denne andelen, som nå er økt fra 2,5 % til 3,4 %.

Budsjettposten utgjør € 7 900 000 i EUs budsjett for 2023. EFTAs andel (3,4 %) beløper seg til € 269 470, hvorav Norges andel (93,76 %) utgjør totalt € 252 666 (foreløpige tall for 2023 oppgitt av EFTA-sekretariatet).

Kostnadene vil bli dekket innenfor de ordinære rammer for Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader

Relevante organer på departements- og direktoratsnivå har vurdert budsjettposten, og deltagelse vil kunne være til særlig nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal administrere trygdekoordineringen og især det nye systemet med elektronisk utveksling av trygdeopplysninger som var planlagt tatt i bruk fra mai 2012, men som har blitt utsatt flere ganger fordi det tekniske systemet ikke var ferdigutviklet. EESSI-systemenet ble imildertid erklært "fit for purpose" av Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger på møtet 28. og 29. juni 2017, og den toårige implementeringsfasen begynte da å løpe. EESSI er imidlertid pt. ennå ikke fullt ut implemtert i alle EØS-landene. Deltagelse i budsjettposten vurderes som EØS-relevant og akseptabel for Norges vedkommende.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Rådet
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: