Secure Connectivity

Status

Rammeverket for norsk deltakelse vil både være en separat avtale og en EØS-komitebeslutning. Det legges opp undertegning av den separate avtalen i løpet av mars 2026, og til EØS-komitébeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Secure Connectivity-forordningen og GOVSATCOM-komponenten i romforordningen 30. april.

Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil innebære budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Sammendrag av innhold

EUs program for sikker og robust bredbåndskommunikasjon med lav forsinkelse for myndigheter, Secure Connectivity, skal gi bedre og sikrere tilgang til kommunikasjons­tjenester i områder som Afrika, Arktis, Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet og Atlanterhavet. EU legger stadig større vekt på systemets fremtidige militære bruk.

Secure Connectivity-forordningen fastsetter programmets mål, budsjettet for perioden 2023–2027, former for unionsfinansiering og regler for å gi slik finansiering samt reglene for gjennomføringen av programmet. Secure Connectivity-forordningen henviser i stor grad til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/696 om opprettelse av Unionens romprogram og Den europeiske unions byrå for romprogrammet (romforordningen). Hovedaktivitetene i Secure Connectivity er:

1. Definisjon, utforming, utvikling, validering og tilknyttede utbyggingsaktiviteter for å bygge den rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for å levere de første offentlige tjenestene innen 2024.
2. Gradvise utbyggingsaktiviteter for å ferdigstille den rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for å levere avanserte offentlige tjenester, for snarest mulig å dekke behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, med sikte på å oppnå full driftskapasitet innen 2027.
3. Utvikling og utbygging av EuroQCI (European Quantum Communication Infrastructure) med henblikk på gradvis integrering i systemet for sikker konnektivitet.
4. Utnyttelsesaktiviteter for levering av offentlige kommunikasjonstjenester, herunder drift, vedlikehold, kontinuerlig forbedring og beskyttelse av rom- og bakkeinfrastrukturen, herunder oppgradering og håndtering av foreldelse.
5. Utvikling av framtidige generasjoner av rom- og bakkeinfrastruktur og utvikling av offentlige kommunikasjonstjenester.

Fremdriften i programmet er noe forsinket i forhold til det som fremgår av forordningen.

Følgende enheter kan godkjennes som brukere av offentlige tjenester:      

1. En offentlig myndighet i Unionen eller en medlemsstat eller et organ som har fått i oppgave å utøve offentlig myndighet.
2. En fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av og under kontroll av en enhet nevnt i bokstav a).

Det legges stor vekt på samarbeid med industrien og utvikling av små- og mellomstore bedrifter.

Secure Connectivity henger tett sammen med GOVSATCOM-komponenten i romforordningen. Norge deltar allerede i det aller meste av EUs romprogram ved at romforordningen delvis er innlemmet i EØS-avtalen gjennom protokoll 31, men ikke i GOVSATCOM-komponenten og SST (Space Surveillance and Tracking). I Secure Connectivity-forordningen forutsettes det deltakelse i GOVSATCOM for deltakelse i Secure Connectivity.

Secure Connectivity-forordningen og romforordningen setter enkelte begrensninger for norsk industrideltakelse. Dette innebærer bl.a. at oppskyting av satellitter fra Norge kun kan skje i «berettigede unntakstilfeller». Begrunnelsen for begrensningene er EUs behov for å beskytte sikkerhet, integritet og motstands­kraft i EU.

Sikkerhetsprinsippene for både Secure Connectivity og GOVSATCOM skal basere seg på romforordningen. Medlemsstatenes kompetanse på sikkerhet skal hensyntas, og Rådets og Kommisjonens sikkerhetsregler skal legges til grunn, blant annet for å skille operative driftsfunksjoner fra akkrediteringsfunksjoner.

Secure Connectivity-forordningen forutsetter ved deltakelse en rettferdig balanse mellom bidrag og ytelser. EUs kostnader til Secure Connectivity er budsjettert til 2,4 mrd. euro for perioden 2023-2027. For GOVSATCOM og SSA (Space Situational Awareness) er budsjettet i romforordningen på 442 mill. euro for perioden 2021–2027. Budsjettet for GOVSATCOM er senere spesifisert til 121,6 mill. euro.

Detaljregler for Secure Connectivity og GOVSATCOM vil i stor grad bli beskrevet i gjennomføringsrettsakter. Det er fastsatt i artikkel 39 i Secure Connectivity-forordningen at bl.a. medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS kan delta, men at dette krever en egen avtale i tråd med artikkel 218 i TEUV. Det åpnes ikke for at slike land kan ha noen besluttende myndighet i programmet.

Secure Connectivity-programmet omtales ofte som IRIS² (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite). Dette begrepet er ikke benyttet i forordningen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det er ikke behov for lov eller forskriftsendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnad for norsk deltakelse er beregnet til 451,6 mill kroner ut 2027. I tillegg kommer noe følgekostnader i Direktoratet for romvirksomhet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Sakkyndige instansers merknader

Vurderingen er gjort i samråd med Direktoratet for romvirksomhet.

Vurdering

Det har vært ønskelig fra norsk side å benytte EØS-avtalen som tilknytningsform. EU har nå endret sin vurdering fra at det utelukkende kreve en separat avtale utenom EØS-avtalen, til nå å akseptere at EØS-avtalen delvis kan være grunnlag for norsk deltakelse. Forordningen vurderes derfor å være EØS-relevant. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Det har vært en arbeidsgruppe bestående av NFD, UD, FD, Direktoratet for romvirksomhet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Også DFD, JD og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har blitt involvert i arbeidet.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2023/588
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32023R0588

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	29.03.2023
Frist returnering standardskjema:	19.07.2023
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: