Forordning om velferd og sporbarhet for hund og katt

Status

Forslaget til rettsakt er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Forslaget til rettsakt er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Rettsakten inneholder regler om dyrevelferden i forbindelse med

• avl og hold av hunder og katter i avlsvirksomheter
• hold av hunder og katter i omplasseringsvirksomheter
• hold av hunder og katter i dyrebutikker
• markedsføring og omsetning av hunder og katter i EU

Rettsakten inneholder også regler som skal sikre at hunder og katter som skal markedsføres eller omsettes i EU, kan spores tilbake dit dyrene ble født (sporbarhet).

Rettsakten omfatter ikke hunder og katter som avles, holdes, markedsføres eller omsettes for vitenskapelig formål.

Hensikten med rettsakten er å regulere dyrevelferd og sporbarhet i forbindelse med avl, markedsføring og omsetning av hunder og katter. Forordningen gjelder ikke levemiljø og stell av hunder og katter som holdes bare for selskaps skyld, som gjester på dyrepensjonat eller som pasienter på veterinærklinikker.  Reglene om identifikasjon og registrering vil allikevel gjelde for de aller fleste hunder og katter.

Rettsakten har vært til behandling i Rådet, som har kommet med sin innstilling. I vår nye gjennomgang av Rettsakten har vi sett på medlemslandenes forslag til endring.

Etter behandling i Rådet har medlemslandene foreslått et skille mellom små, mellomstore og store avlsanlegg. I små anlegg produseres det maksimalt to kull pr. kalenderår, uavhengig av antall hunndyr (jf. artikkel 4).  I mellomstore anlegg produseres det fra tre til fem kull i året. I store anlegg produseres eller planlegges det å produsere mer enn 5 kull per. kalenderår, eller det holdes mer enn fem tisper eller hunnkatter på samme tid. Disse store avlsanleggene krever godkjenning (jf. artikkel 7a). Omplasseringsvirksomheter som oppstaller mer enn 15 hunder eller katter på samme tid er også å regne som en stor virksomhet. Det stilles strengere krav til de store virksomhetene enn til de små (jf. artikkel 4).

Bakgrunnen for forslaget

Bakgrunnen for rettsakten er at avl og handel med hunder og katter, inkludert salg, adopsjoner og import fra tredjeland, har økt kraftig i EU-landene. Det anslås at handelen har en årlig verdi på 1,3 milliarder euro. Kommisjonen viser til estimater som viser at 72,7 millioner hunder og 83,6 millioner katter var eid av EU-borgere i 2021. Ca. 44 % av husholdningene i EU har minst ett selskapsdyr.

En stor del av handelen med hunder og katter foregår fra virksomheter som driver med avl. I mange europeiske land selges hunder og katter også i dyrebutikker. Det finnes også virksomheter som tar inn hjemløse eller forlatte dyr for å selge dem eller omplassere dem til nye eiere. Selv om deler av etterspørselen etter hunder og katter dekkes av seriøse oppdrettere som er opptatt av god dyrevelferd, foregår det allikevel en stor grad av illegal handel og transport av kjæledyr, spesielt fra tredjeland. Handel med kjæledyr er en stor og lukrativ geskjeft.

I 2022 og 2023 gjennomførte EU en koordinert aksjon mot ulovlig handel av kjæledyr. Aksjonen avdekket at det foregår dokumentforfalskning, at det gis villedende informasjon, og at dyr transporteres med kommersiell hensikt uten å oppfylle regelverket om kommersiell transport. Uansvarlig avl og illegal handel gir store utfordringer for dyrevelferden, inkludert dyrenes helse. Dette påvirker det enkelte dyret, men også dyrenes nye eiere.

De siste årene har internett tatt over en stor del av handelen med hunder og katter. Handelen foregår via online-plattformer og sosiale medier. Det anslås at ca. 60 % av alt salg av hunder og katter i EU foregår på internett. Mange av annonsene på internett gjelder dyr fra useriøse oppdrettere som holder og avler dyr uten å sikre dem god dyrevelferd. Landenes mulighet til å spore dyr tilbake til oppdretter er ofte vanskelig fordi det mangler ensartede systemer for å identifisere og registrere dyra.

Velferd for hunder og katter som avles og holdes som selskapsdyr, er ikke regulert i dagens EU-regelverk. EU Platform on Animal Welfare har utarbeidet retningslinjer for avl av og handel med hunder og katter, men det er altså ikke fastsatt rettsakter om dette. EU har derimot regelverk om velferd for hunder og katter som avles og holdes som forsøksdyr, og velferd for hunder og katter som blir transportert i kommersiell sammenheng.

I dag er det store forskjeller mellom de ulike medlemslandenes regelverk for avl, identifisering og registrering av hunder og katter.

Formålet med rettsakten er å

• sikre en minste felles standard for god dyrevelferd for hunder og katter som avles og holdes i virksomheter, og som omsettes,
• øke sporbarheten for hunder og katter som skal omsettes innenfor EU
• sikre like konkurransevilkår mellom operatører som holder og markedsfører hunder og katter i EU
• øke kompetansen til dem som holder dyr

Forslagets innhold

Rettsakten skal ifølge artiklene 1, 2 og 3 gjelde

• avl og hold av hunder og katter i avlsvirksomheter
• hold av hunder og katter i omplasseringsvirksomheter
• hold av hunder og katter i dyrebutikker
• markedsføring og omsetning av hunder og katter i EU

De ulike begrepene er nærmere definert i artikkel 3. Her er de viktigste begrepene som defineres:

Avlsanlegg (engelsk «breeding establishments») er ethvert lokale eller sted, inkludert private hjem, der det holdes hunder eller katter for å avle på dem og deretter selge eller på annen måte plassere valpene eller kattungene på markedet.

Omplasseringsanlegg (engelsk «shelters») er ethvert lokale eller sted, inkludert private hjem, der forvilla, uønska, mista eller konfiskerte hunder eller katter holdes for å plasseres på markedet.

Markedsføring og omsetning (engelsk «placing on the market») betyr salg, tilbud om salg, distribusjon eller annen form for overføring av eiendomsrett eller ansvar, enten mot betaling eller gratis. Begrepet omfatter også reklame for eller avertering av hunder eller katter for disse formålene.

Anlegg (engelsk «establishments») betyr avlsanlegg, salgsanlegg, omplasseringsanlegg og fosterhjem.

Salgsanlegg (engelsk «selling establishments») betyr ethvert lokale eller sted hvor hunder og katter holdes for salg uten at de er født på stedet, inkludert dyrebutikker og private husstander, og også ethvert sted eller lokale/ struktur hvor hunder eller katter samles sammen fra flere anlegg.

Fosterhjem betyr et privat hjem der hunder og katter holdes for en operatør som er ansvarlig for uønska, forlatte, bortkomne, mista eller konfiskerte hunder og katter.

Operatør betyr enhver fysisk eller juridisk person som plasserer hunder eller katter på markedet, og som er ansvarlig for avlsanlegg, salgsanlegg eller omplasseringsanlegg. En «operatør» kan også være en som er ansvarlig for uønska, forlatte, bortkomne, mista eller konfiskerte hunder og katter, og som plasserer dem i fosterhjem.

Rettsakten inneholder både regler om dyrevelferd og regler om sporbarhet. Reglene om det sistnevnte skal sikre at hunder og katter som skal markedsføres eller omsettes i EU, kan spores tilbake dit dyrene ble født. Ifølge artikkel 2 nummer 1 gjelder rettsakten avl, hold, markedsføring, omsetning og innførsel av hunder og katter. Rettsaktens bestemmelser om levemiljø og stell av hunder og katter gjelder ikke i private hjem som ikke er fosterhjem, og der dyra holdes av andre grunner enn avl og omsetning. Bestemmelsene om levemiljø og stell gjelder heller ikke vanlige dyrepensjonater og veterinærklinikker. Hva rettsakten mer eksakt dreier seg om, følger av definisjonene og de enkelte bestemmelsene i rettsakten.

Hunder og katter som avles, holdes og brukes som forsøksdyr, er ifølge artikkel 2 nummer 2 unntatt fra rettsakten. Velferden for disse hundene og kattene er regulert i direktiv 2010/63/EU om forsøksdyr.

Reglene om dyrevelferd og sporbarhet er rettet mot enkeltpersoner og virksomheter som avler, holder, markedsfører og omsetter hunder og katter innenfor rettsaktens virkeområde.

Reglene om dyrevelferd

Kapittel II inneholder regler om velferd for hunder og katter i avlsanlegg, omplasseringsanlegg, salgsanlegg og fosterhjem. Reglene er formulert som krav til operatører av avls-, omplasserings- og salgsanlegg, og til operatører som plasserer dyr i fosterhjem.

Ifølge artikkel 4 slik den sto i kommisjonens forslag, skulle kapittel II ikke gjelde anlegg under en viss størrelse.

Etter behandling i Rådet har medlemslandene foreslått å endre artikkel 4. For det første skal visse bestemmelser i kapittel II gjelde uansett størrelse på anlegget. For det andre skal antallet tisper eller hunnkatter ikke ha betydning for hvilke bestemmelser som skal gjelde for avlsanlegg, men antallet kull. Forslaget går nå ut på at avlsanlegg der det produseres maksimalt to kull per år er unntatt fra noen av kravene. Det samme gjelder omplasseringsanlegg som holder maksimalt 15 hunder eller katter på samme tid, og også fosterhjem. For disse virksomhetene gjelder kun spesifikke artikler i kapittel II.

For større virksomheter stilles det krav om godkjenning av avlsvirksomheter, og det stilles flere krav til oppstalling, tilsyn og sosialisering av dyrene.  

Reglene om dyrevelferd kan inndeles i disse kategoriene:

• tilsyn og stell
• oppstalling og levemiljø
• avl
• inngrep
• kompetanse, veterinærbesøk og offentlig godkjenning

Tilsyn og stell

Hunder og katter i anlegg skal ifølge rettsakten artikkel 5 bokstav a ha tilstrekkelig fôr og vann av god kvalitet. Ifølge bokstav c skal hunder og katter holdes trygge, rene og friske ved å hindre sykdom, funksjonsnedsettelser, skader og smerter. Dyra skal ifølge artikkel 11 blant annet kunne drikke etter ønske og behov (ad libitum), og de skal ha fasiliteter som sikrer alle dyra lik adgang til fôret og vannet. Voksne dyr skal ifølge vedlegg I nummer 1 fôres minst to ganger om dagen. Det er også særlige bestemmelser om fôring av valper og kattunger.

Dyra skal ifølge artikkel 13 nummer 2 bokstav a ha tilsyn minst to ganger daglig. Syke og skadde dyr, og dyr med nedsatt velferd av andre grunner, skal om nødvendig skjermes fra andre dyr, undersøkes og behandles av veterinær, og eventuelt avlives av veterinær.

I artikkel 13 nummer 2 bokstav d stilles det krav til forebygging og kontroll av parasitter hos hund og katt, samt vaksinasjon mot vanlig forekommende sykdommer det er sannsynlig at dyra vil utsettes for.

l artikkel 13 nummer 3 er det foreslått vilkår for når tisper og hunnkatter kan brukes i avl. Hunndyrene skal ikke brukes i avl

• dersom sjukdom eller fysisk tilstand kan få negative følger for drektigheten og dyrevelferden
• før tisper har nådd sin andre løpetid
• før katten er minst 10 måneder gammel eller har nådd sin rasespesifikke alder for skjelettmodenhet
• dersom de har hatt tre kull i løpet av to år
• dersom tispa har fått 3 kull, inkludert dødfødsler, innenfor 2 år, uten at det gis en rekonvalesensperiode på minst 1 år
• dersom de har gjennomgått to keisersnitt
• dersom tispa er over 8 år og katten over 6 år, uten at en veterinær har erklært skriftlig at drektigheten ikke innebærer noen fare for dyrevelferden.

Det skal ifølge artikkel 13 nummer 3 bokstav e være forbudt å avlive eller dumpe voksne hunder og katter som ikke lenger skal brukes i avl.

Etter behandling i Rådet, er det foreslått å stryke ordene «avlive eller dumpe». Medlemslandene foreslår at hunder og katter som ikke lenger skal brukes i avl, enten blir ivaretatt av operatør, solgt, gitt bort eller omplassert.

Det skal ifølge artikkel 15 nummer 3 være forbudt å

• binde opp kroppsdeler kontinuerlig
• sparke, slå, dra, kaste og skvise dyra
• bruke elektrisk støt på dyra
• bruke munnkurv langvarig eller uten grunn
• løfte dyra etter bena, hodet, halen eller pelsen

I tillegg har Rådet foreslått forbud mot å bruke

• pigghalsbånd
• strupehalsbånd

Oppstalling og levemiljø

Hunder og katter skal ifølge rettsakten artikkel 5 bokstav b holdes i et fysisk levemiljø som er godt og komfortabelt, spesielt når det gjelder plass, temperatur og bevegelsesfrihet. Dyra skal ifølge artikkel 5 bokstav d ha mulighet for sunn naturlig atferd og positiv kontakt med mennesker. Ifølge artikkel 5 bokstav e skal dyra holdes slik at den mentale tilstanden deres optimaliseres.

I artikkel 6 har Rådet kommet med tilleggskrav til fosterhjem. Medlemslandene har foreslått at maksimalt antall dyr samtidig i fosterhjem ikke skal være mer enn fem hunder eller katter, eller ett kull med eller uten mor. Og ansvaret skal ligge hos ansvarlig operatør.

Det åpnes for at de ulike medlemslandene allikevel kan tillate et større antall dyr i fosterhjem, så lenge velferden blir ivaretatt etter disse bestemmelsene.

I artikkel 6 nummer 2a stilles det krav til dyre-baserte indikatorer for å sikre dyrenes velferd.

Artikkel 14 handler om atferdsbehov. Dyra skal ifølge artikkel 14 nummer 4 gis mulighet til å oppleve positive følelser. Ifølge vedlegg I nummer 4 bokstav c skal dyra ha tilgang på stimulerende og berikende gjenstander og innretninger.

Dyrerommene skal ifølge artikkel 12 være egnet til de dyra som skal holdes der. Bygningsdeler og utstyr skal være godt konstruert og vedlikeholdt, og skal være lette å rengjøre og desinfisere. Klima og temperatur skal ikke være skadelig for dyra. I vedlegg I nummer 2 er det øvre og nedre temperaturgrenser for dyra i ulike stadier, og krav om hva slags lys og hvor stort areal dyra skal ha.

Dyra skal ifølge artikkel 12 nummer 2 bokstav d ha nok plass til å bevege seg fritt og uttrykke naturlig atferd etter behov. Det skal ifølge artikkel 12 nummer 3 være forbudt å holde hunder og katter permanent i bur. Dyr kan ifølge artikkel 14 nummer 2 holdes med begrenset bevegelsesfrihet bare dersom det trengs for å utføre visse handlinger. Dyr kan ifølge artikkel 14 nummer 3 ikke holdes bundet i mer enn én time.

Det skal ifølge artikkel 12 nummer 4 være forbudt å holde hunder permanent innendørs. Hunder skal ha daglig adgang til uteområde med mulighet for bevegelse og sosialisering. Hunder og katter som holdes utendørs, skal ifølge artikkel 12 nummer 2 bokstav e beskyttes mot vær og vind.

Valper og kattunger skal ifølge vedlegg I nummer 4.1 bokstavene d og e ikke skilles permanent fra mor før de er henholdsvis 8 og 12 uker gamle.

Avl

Avlsprogram skal ifølge artikkel 6 nummer 3 første avsnitt ikke føre til genotyper eller fenotyper som har skadelige konsekvenser for velferden for hunder og katter, eller for deres avkom. Det skal ifølge artikkel 6 nummer 3 andre avsnitt være forbudt å drive innavl mellom avkom og foreldre og mellom avkom og besteforeldre.

Etter behandling i Rådet, har medlemslandene foreslått å sette strek over artikkel 6 nummer 3. Det er foreslått en ny artikkel 6a, om avlskrav, som rettes mot avlsvirksomheter. Operatør skal sikre at deres avls-strategier minimerer risikoen for å produsere hunder og katter med genotyper og fenotyper som er assosiert med skadelige effekter på deres velferd (jf. 6a. nummer 1.). Videre skal operatør ikke reprodusere hunder og katter som har overdrevne trekk som leder til en høyere risiko for skadelige effekter på disse dyrenes velferd, inkludert deres avkom (jf.6a nummer 2.). 

Artikkel 6a nummer 3 gir Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter for å supplere denne forordningen. I de delegerte rettsaktene kan Kommisjonen utdype hvilke egenskaper og hvilke overdrevne trekk som skal utelukke individer fra videre avl.

I artikkel 6a nummer 4 har Rådet foreslått forbud mot å avle på foreldre og avkom, mellom søsken, halvsøsken, og mellom besteforeldre og barnebarn. Eneste unntak er hvis avlen er godkjent av kompetente myndighet og hvor hensikten er et spesifikt behov for å bevare lokale raser med et begrenset genetisk materiale.

Det foreslås også et forbud mot å avle for å produsere hybrider. 

Inngrep

Det skal ifølge rettsakten artikkel 15 nummer 1 og 2 være forbudt å

• utføre inngrep på hunder og katter for andre enn veterinærer
• utføre andre inngrep enn kastrering og sterilisering uten medisinsk grunn
• utføre inngrep uten bedøvelse og smertebehandling

I artikkel 15 nummer 1 tredje ledd gis det mulighet for medlemslandene å tillate at det lages et merke i katteøret som ledd i et fang-, kastrer- og tilbakefør-program («trap-neuter-return», forkorta TNR).

Rådet har fremmet en artikkel 15a, som handler om show, utstillinger og konkurranser. Det stilles krav til at operatør og arrangør ikke skal bruke og ikke tillate bruk av hunder og katter med overdrevne trekk, eller dyr som har endret fysisk karakter grunnet kupering.

Kompetanse, veterinærbesøk og offentlig godkjenning

1. I artikkel 7 stilles det krav til melding og registrering av anlegget. Operatør skal minst oppgi følgende informasjon: navn og adresse til operatør
2. adressen(e) til anlegget
3. type anlegg: avlsanlegg, salgsanlegg, omplasseringsanlegg (eng.shelters) eller fosterhjem.
4. Type dyreart og type rase som holdes i anlegget
5. Anleggets maksimale kapasitet
6. For avlsanlegg; det estimerte antall kull som skal ut på markedet pr. år.

I artikkel 7 nummer 2 kreves det at operatør skal melde ifra om eventuelle endringer i anlegget, og også hvis opphør av aktivitet.

I artikkel 7 nummer 4 stilles det krav til at kompetent myndighet skal ha en oversikt over virksomheter. Dette kan være samme register som det stilles krav om i AHL.

Rådet har foreslått en ny artikkel 7a, om godkjenning av avlsvirksomheter som enten produserer eller planlegger å produsere mer enn fem kull i året, eller som holder mer enn fem tisper eller hunnkatter på samme tid. Det kreves at offentlig myndighet gjennomfører fysisk inspeksjon av virksomheten før godkjenning kan gis. Det skal kun utstedes et godkjenningsbevis hvis kravene i denne forordningen er imøtekommet. Allikevel åpnes det opp for at medlemslandene kan tillate andre typer inspeksjoner.

I artikkel 7a nummer 3 fremkommer det at medlemslandene skal opprette en tilgjengelig liste over godkjente avlsvirksomheter, som skal være tilgjengelig for publikum.

I artikkel 8 stilles det krav om en plikt for operatør til å gi skriftlig informasjon til ny eier om dyrevelferd og dyrehelse.  

Når avlsvirksomheter og salgsvirksomheter averterer dyr på markedet, skal annonsen følges av en skriftlig «advarsel» om ansvaret en dyreholder påtar seg for å sikre dyret god helse og god velferd (jf. art. 8 nummer 2.).

For de større virksomhetene stilles det ifølge artikkel 9 krav om en viss kompetanse.  Kompetanse skal være dokumentert og kan oppnås gjennom utdanning, opplæring eller yrkeserfaring. 

EU kan fastsette nærmere krav om utdanning og opplæring, og da er det ifølge artikkel 18 landenes kompetente myndigheter som skal sørge for at det finnes kurs og godkjenne innholdet i kursene. 

Virksomhetene skal ifølge artikkel 10 ha besøk av veterinær i løpet av det første året etter iverksettelse av Rettsakten, eller innen første året etter oppstart.  

Reglene om sporbarhet

I kapittel III (artikkel 17) er det regler om sporbarhet, nærmere bestemt merking og registrering av hunder og katter. I utgangspunktet skulle reglene tre i kraft tre år etter at rettsakten trer i kraft. Etter behandling i rådet, har medlemslandene foreslått å stryke dette. Nå er det artikkel 28 som viser at artikkel 17 nummer en til tre skal gjelde fire år etter at forordningen trer i kraft. Medlemslandene foreslår at alle hunder og katter som holdes i virksomheter, og alle hunder og katter som skal omsettes i EU, skal ifølge artikkel 17 nummer 1 merkes elektronisk. ID-merkingen skal utføres av veterinær. Dyrene skal være merket når de leveres til ny eier og uansett senest tre måneder etter fødsel. I tillegg har Rådet foreslått at også forvillede, eierløse, og konfiskerte hunder og katter, skal id-merkes med microchip innen 30 dager etter ankomst virksomheten, men allikevel før de omsettes.

Merkede hunder og katter skal ifølge artikkel 17 nummer 2 registreres i et nasjonalt register (database). Rådet foreslår at registreringen skal gjøres innen to dager etter at dyret ble id-merket. Dyr som dør i et anlegg, skal også registreres. Dette er i henhold til artikkel 17 nummer 2, siste ledd. Registeret skal ifølge artikkel 19 etableres og drives av den kompetente offentlige myndigheten. Det vil si Mattilsynet i Norge. Kompetent myndighet skal samle inn data, analysere og publisere en rapport til kommisjonen hvert år. Kommisjonen kan etablere harmoniserte metoder for innsamling av data. Kommisjonen kan også stille krav til innholdet i databasene og hvilken informasjon som skal utveksles.

Før hunder og katter leveres til mottakere i EU, skal leverandøren ifølge artikkel 17 nummer 3 gi følgende opplysninger om dyret til mottakerne:

• bevis på identifikasjon og registrering
• art
• kjønn
• fødselsdato
• opphavsland
• rase

Leverandører av nettbaserte plattformer skal ifølge artikkel 17 nummer 4 sikre at dyrets identifikasjon og registrering kan verifiseres. Dette trer i kraft fem år etter at rettsakten trer i kraft.

Ifølge artikkel 17 nummer 6 skal Kommisjonen sørge for å etablere et system på internett, som automatisk kontrollerer om hunder og katter er autentisk identifisert og registrert. Systemet skal være gratis tilgjengelig for publikum.

Reglene om innførsel av hunder og katter fra tredjeland

I kapittel V i rettsakten er det regler om innførsel av hunder og katter fra tredjeland for å markedsføres eller omsettes i EU. Innførsel skal ifølge artikkel 21 som hovedregel være forbudt hvis dyrene har blitt holdt og oppdrettet i strid med dyrevelferdskravene i rettsakten (kapittel II). Dyrene må ledsages av et sertifikat som attesterer at dyrevelferdskravene i denne rettsakten er oppfylt.

Videre kreves det at dyr som innføres for å markedsføres eller omsettes i EU skal identifiseres med en mikrochip av en veterinær før innførsel. Importøren skal forsikre at dyret registreres av en veterinær i en nasjonal database innen fem dager etter innførsel. Myndighetene i medlemslandet kan tillate at denne registreringen gjøres av andre enn en veterinær dersom tiltak sikrer nøyaktighet av registreringen.

Dersom dyrene innføres kommersielt, må de komme fra tredjeland eller territorium som er oppført på en liste utført av kommisjonen (artikkel 21 nummer 4).

Artikkel 21 nummer 4 bokstav a er ny etter behandling i Rådet. Artikkelen handler om ikke-kommersiell forflytning. Medlemslandene har foreslått at eier online skal melde forflytningen senest fem virkedager før innførsel til en ny EU-database for reisende med kjæledyr. Denne databasen skal etableres og driftes av EU-Kommisjonen.

Unntaket fra registreringsplikten er hvis dyret kommer fra tredjeland listeført iht. artikkel 13 nummer 1 av forordning (EU) nr. 576/2013 eller er registrert i den nasjonale databasen i et Medlemsland. Dersom dyret holdes i landet mer enn fire måneder i Medlemslandet skal det registreres i den nasjonale databasen.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en forordning og skal ifølge EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett nøyaktig slik den er fastsatt i EU. Dette utelukker imidlertid ikke norske regler som er strengere enn forordningen.  Ifølge artikkel 25 punkt 1 i forslaget vil det være mulig å både beholde og innføre strengere norske regler om dyrevelferd for hunder og katter i virksomheter, og deres sporbarhet.  

Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd inneholder eller gir hjemmel til å fastsette alle reglene om dyrevelferd som foreslås i rettsakten. Dyrevelferdsloven er ikke på noe punkt mindre streng enn rettsakten. Rettsakten vil etter vår oppfatning ikke gjøre det nødvendig å endre dyrevelferdsloven.

Forskrift 11. august 2015 nr. 958 om omsetning og midlertidig hold av dyr gjelder blant annet dyrebutikker og omplasseringsvirksomheter. Forskriften stiller krav til kompetanse for den ansvarlige for virksomheten, dokumentasjon av dyrene, krav til anlegget og levemiljøet, og krav til tilsyn og stell. Forskriften overlapper rettsakten, men det er etter Mattilsynets oppfatning ingen motstrid som gjør det nødvendig å endre forskriften.

Mattilsynet har laget utkast til tre nye forskrifter om dyrevelferd, som overlapper rettsakten tematisk:

• forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl
• forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av hunder (også hjemlet i matloven og hundeloven)
• forskrift om inngrep på og avliving av hunder, katter, ildere, kaniner og smågnagere.

Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven) gir hjemmel til å fastsette reglene om sporbarhet i rettsakten. Rettsakten vil etter vår oppfatning ikke gjøre det nødvendig å endre matloven.

Forskrift 19. mai 2016 nr. 542 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) regulerer innførsel av kjæledyr til Norge, mens dyrehelseforskriften med tilhørende landdyrforflytningsforskrift og dyreimportforskrift regulerer innførsel av hunder og katter som ikke omfattes av kjæledyrforordningene. Forskriftene stiller krav om at hunder og katter som skal forflyttes mellom medlemsland, skal være ID-merket. Det er ikke et krav til merking og registrering av hunder og katter i Norge i dag. Unntaket er kravet om merking av individer som av ulike årsaker krysser landegrensene.

I det nevnte utkastet til forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av hunder foreslås det krav om at alle hunder ID-merkes. Som nevnt bør det vurderes å innlemme katter i denne forskriften. Krav om ID-merking av hunder er ikke spesielt inngripende, da en stor andel norske hunder allerede er ID-merket. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

En grundig vurdering av hvilke konsekvenser forslaget til rettsakt vil få for Norge, foreligger ikke per nå. Nedenfor følger en foreløpig vurdering som må gjennomgås på nytt, når vi har fått gjennomført en mer dyptgående analyse av kravene og de faktiske forholdene i Norge.   

Selv om rettsakten representerer en betydelig innstramming i EU, kan vi ikke se at den vil få de store konsekvensene for Norge. Rettsaktens regler om dyrevelferd er hovedsakelig dekket av dyrevelferdsloven og forskriften om omsetning og midlertidig hold av dyr. Dersom vi også får fastsatt nasjonale forskrifter om avl, sporbarhet og inngrep som er minst like omfattende og strenge som rettsakten, før den trer i kraft, vil rettsakten etter vår oppfatning ikke få betydelige konsekvenser for virksomhetene. Rettsakten vil få større konsekvenser jo mindre omfattende og strenge de nasjonale forskriftene om avl, sporbarhet og inngrep blir.

Vi mener likevel at noen av bestemmelsene i rettsakten vil få konsekvenser, blant annet:

1. Kravet om utdannelse/kompetanse/trening av alle personer som skal jobbe i virksomheter. Dagens gjeldende regelverk stiller ikke krav om offentlig godkjente kompetansekurs, kun (udokumentert) kompetanse som f.eks. kan erverves gjennom praktisk erfaring.
2. Mulige omkostninger for virksomheter som må bygge om grunnet reglene, og da spesielt de tydelige minimumskravene til areal.  
3. I dag er det ikke et offentlig krav til merking og registrering av hunder og katter i Norge. Ettersom de fleste norske hunder allerede er ID-merket i dag, så vil et krav kun få en konsekvens for dem som ikke er merket. En større andel norske katter er ikke merket i dag, og konsekvensene av et merkekrav vil muligens oppleves større for katteeiere.
4. Det fremmes forslag om at både hunde- og katteregistrene skal være i dialog med tilsvarende registre i andre land. Opprettelse og drift av et slikt register vil ha en økonomisk konsekvens.

Det foreslås også at

1. offentlig myndighet skal sørge for tilgjengelige opplæringskurs for de som skal ivareta hunder og katter
2. offentlig myndighet skal etablere og vedlikeholde en database for registrering av id-merkede hunder og katter
3. offentlig myndighet skal inspisere virksomheter før godkjenning

Dette er nye krav som vil være svært ressurskrevende for Mattilsynet. Det gjelder særlig kravet om inspeksjon av alle virksomheter før godkjenning.

Selv om alle virksomheter som driver med avl og plasserer dyr på markedet nå er omfattet av rettsakten, vil ikke nødvendigvis dette være tilstrekkelig strengt nok til å løse problemet med handel fra useriøse aktører både innen EU og fra tredjeland. Dette fordi regelverket og den offentlige kontrollen aldri vil bli så effektiv at aktører som ønsker å unndra seg kravene stoppes.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet vurderer at forslaget til rettsakten er positiv for den norske forbruker som ønsker å kjøpe hund eller katt. Det er også positivt med skjerpede krav til dyrevelferd for de dyrene som omfattes av forslaget. Rettsakten fremsetter krav som regulerer oppvekst, velferd og sunnhet for hunder og katter som skal brukes i avl, og deretter «plasseres på markedet», gis bort eller selges som kjæledyr. Rettsaktens krav om ID-merking vil i tillegg bidra til bedre sporbarhet for hunder og katter som skifter eier innenfor EØS.

Allikevel ser vi at rettsakten er opptatt av å ivareta det økonomiske aspektet i avl og handel med kjæledyr. Rettsakten retter seg mer mot et rent kommersielt oppdrett enn det vi er vant med i Norge. Igjen blir det viktig å få på plass et strengere nasjonalt regelverk som sikrer dyrevelferden for norske hunder og katter.

Det vil være behov for å forskriftsfeste nasjonale tilleggskrav på alle punkter der forordningen legger lista lavere enn den norske dyrevelferdsloven, eller skaper en uklar rettstilstand i møte med norsk praksis.

Om de ulike definisjonene:

I fortalen punkt 12, s.7, beskrives flere former for ivaretakelse av dyr. Vi oppfatter at «pet boarding activities» er rene dyrepensjonat, som ivaretar dyr for en eier, for en avgrenset periode. Da disse dyrene ikke skal selges eller gis bort (eng.placing on the market), er de unntatt fra reglene i rettsakten. Ordet «pounds» oppfatter vi å være steder som oppstaller hittehunder og hittekatter i påvente av at eier skal finne tilbake til dem. Disse dyrene skal heller ikke ut på markedet, og derfor er også disse stedene unntatt fra rettsakten.

«Shelters» er beskrevet å være private, offentlige eller ideelle organisasjoner som samler og ivaretar uønska eller bortkomne, også tidligere eide, hunder og katter (fortalen punkt 18). Det beskrives at sheltere kan ha et stort antall hunder og katter, som blir solgt eller tilbudt for adopsjon eller omplassering, enten gratis eller for en økonomisk kostnad. Sheltere vil bli omfattet av reglene i rettsakten.

I fortalen punkt 19 redegjøres det nærmere for forskjellene mellom «breeding» og «selling establishments», og sheltere. Alle tre variantene tilbyr og plasserer hunder og katter på det europeiske markedet. Det beskrives at kjøper kan velge mellom å kjøpe kjæledyr direkte fra en oppdretter, eller via et «selling establishment», eller ved å adoptere eller kjøpe dyr fra et shelter. Fordi handelen også kan ha mellomledd og foregå online, kan ikke kjøper med sikkerhet vite om dyret kommer fra et shelter, fra en oppdretter eller fra en dyrebutikk. Det beskrives at det er bevis på at spesielt hunder fra sheltere i noen medlemsstater blir overført til nye eiere i andre medlemsstater. Derfor skal sheltere omfattes av reglene i rettsakten.

Norge har forbudt innførsel av shelterdyr («gatehunder og gatekatter» med ukjent opprinnelse fra andre land til Norge, med mindre dyrene har vært eid og holdt med sin eier i et hushold i minst 6 måneder i avsenderlandet før ankomst Norge. Disse dyrene må innføres ikke-kommersielt sammen med sin eier.

Norge har ikke et problem med løshunder. Vi har derfor ikke sheltere som oppstaller denne typen hunder. Derimot har vi ideelle organisasjoner som ivaretar eierløse og bortkomne katter, og som senere tilbyr disse dyrene for salg eller adopsjon. Disse driver en form for «shelter» for katter, selv om vi på norsk tale bruker ordet omplasseringsvirksomhet.

Norge har flere frivillige og ideelle organisasjoner som påtar seg ansvaret for kjæledyr som tidligere eier ikke lengre vil ha. Mattilsynet kan også overdra eierskapet av både hunder og katter til disse organisasjonene. Disse organisasjonene driver det vi kaller omplasseringsvirksomhet. Norske omplasseringsvirksomheter vil bli omfattet av regelverket.

Om størrelsen på avlsanlegg, antall kull og antall dyr:

I rettsakten skilles det mellom små, mellomstore og store avlsanlegg. I små anlegg produseres det maksimalt to kull pr. kalenderår, uavhengig av antall hunndyr (jf. artikkel 4).  I mellomstore anlegg produseres det fra tre til fem kull i året. I store anlegg produseres eller planlegges det å produsere mer enn 5 kull pr. kalenderår, eller det holdes mer enn fem tisper eller hunnkatter på samme tid. Disse store avlsanleggene krever godkjenning (jf. artikkel 7a).

I Norge har vi ikke et industrialisert oppdrett av hunder og katter, med store virksomheter. I tillegg tillater vi ikke salg av hunder og katter i butikker. Vårt oppdrett av kjæledyr er av mindre målestokk, hovedsakelig i private hjem. Dette skiller oss fra land i EU. For mange land i EU vil regelverket innebære en innstramming. For oss i Norge kan det bli motsatt. Mattilsynet må sørge for at de nye reglene ikke tolkes som unntak fra dyrevelferdsloven og reglene for hold av hund og katt som er utledet av loven.

Markedskreftene bør ikke slippes fri på dette lukrative dyremarkedet. Vi bør sørge for at de nye reglene ikke oppfattes som en mulighet og begrunnelse for å industrialisere og kommersialisere avl og omplassering av hund og katt.

I utkastet til rettsakten er avlsanlegg definert som ethvert lokale eller sted, inkludert private hjem, der det holdes hunder eller katter for å avle på dem og deretter selge eller på annen måte plassere avkommene på markedet.

Her i Norge er det mange oppdrettere som benytter seg av fôrvert-avtaler. Som fôrvert har man hovedansvaret for hunden, men oppdretter kan bruke den til avl. Som oppdretter får man muligheten til å ha flere hunder i oppdrettet sitt enn man har kapasitet til i eget dyrehold. Forutsatt at hundene hos fôrvertene skal brukes i operatørens avlsvirksomhet, er fôrvertenes lokaler for hold av hundene omfattet av «avlsanlegget» til operatøren.

For å fange opp oppdrettere med fôrvertavtaler, bør det i Norge forskriftsfestes krav om at operatør av avlsanlegget melder ifra om fôrverter til kompetent myndighet. Antall fôrverter, navn og adresse til ansvarlig dyreholder, samt antall tisper og hannhunder ute på fôr, må komme frem i registreringen. For Norge vil dette være et viktig punkt for å presisere at fôrverter er omfatta av avlsanlegg, få oversikt over hvor forvertene finnes og omfang av dyr, samt for å få mulighet til å inspisere også disse dyreholdene. Og det vil være viktig for å unngå at det opprettes valpefabrikker, som benytter seg av smutthull i regelverket.

Det er andre eksempler på avtaler som gjør at oppdrettere kan få bestemme hvilke dyr som skal brukes i avl. Det er viktig at alt dras inn i meldeplikten til oppdretter.

Med tanke på strukturen i norsk hunde- og katte-avl, hvor oppdrett i all hovedsak skjer i private hjem, vil det være nærliggende å tro at den gjengse oppdretter ikke vil definere seg selv som en virksomhet, da avl av selskapsdyr defineres som hobby. Dersom avl hadde blitt definert som næring, ville det blitt enklere for oppdrettere å forstå at regelverket også gjelder for dem. Samtidig hadde det blitt enklere å samkjøre begreper i ulike regelverk. Vi ser derfor et behov for et samarbeid med skatteetaten om denne typen virksomheter.

Om tilsyn og stell

Rettsakten artikkel 13 bokstav d omtaler rutiner for og gjennomføring av parasitt-behandling og vaksinasjon mot sykdommer som det er sannsynlig at dyra utsettes for. Dette vil være et nytt krav i Norge. I dag anbefaler vi dyreeiere å vaksinere både hunden og katten, uten at det er et krav i dyrevelferds-regelverket. Dyrehelse-regelverket stiller krav til rabiesvaksine av hunder og katter som skal eksporteres og importeres. Dyrehelse-regelverket stiller krav om at hunder skal behandles mot Echinococcose. De aller fleste hunder i Norge i dag blir allerede vaksinert og behandlet mot parasitter. Vi mener at et krav i regelverket ikke vil utgjøre en vesentlig økonomisk belastning for kjæledyreiere.  Imidlertid er vi av den oppfatning at et eventuelt krav om parasittbehandling også bør inkludere et krav om klinisk vurdering av dyret og eventuelt påvisning av parasitter før behandling igangsettes. Dette for å redusere en allerede kjent resistensutvikling mot denne typen preparater.

Om krav til alder på dyr som skal brukes i avl, artikkel 13 nummer 3 og vedlegg 1 nummer 3: I Mattilsynets forslag til forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl er det foreslått at tisper som er under 18 måneder, eldre enn 7 år hvis de ikke tidligere har hatt valpekull, og tisper eldre enn 9 år ikke skal brukes i avl. Det er også foreslått at det skal være minst 12 måneder mellom hver drektighet, og at en tispe ikke skal ha flere enn fire kull totalt.

I Rettsakten er det foreslått at tisper skal pares tidligst på andre løpetid. Vår vurdering av dette er at tidspunkt for andre løpetid vil variere kraftig mellom små og store raser. En tispe av miniatyrrase vil i noen tilfeller kunne få sin andre løpetid allerede rundt 1,5-års alder, og vil da kunne pares selv om den ikke mentalt er voksen nok til å bli mor. Vi vurderer at det vil være mer hensiktsmessig å sette en nedre aldersgrense for paring, istedenfor «tidligst på andre løpetid».

I rettsakten er det ikke foreslått et maksimalt antall kull som tispa kan få. Vi mener det er avgjørende å tallfeste et maksimalt antall kull en tispe/hunnkatt kan få i løpet av livet, for å sikre velferden til mordyra. Vi mener det er mye å tillate tre kull på to år.

I artikkel 13.3.e, om dyr som ikke lengre skal reprodusere, har medlemslandene foreslått å stryke ut ordet «avlive». Vi forstår ny ordlyd som at operatør ikke kan avlive dyr som ikke lenger skal brukes i avl. Disse dyrene må beholdes, selges eller omplasseres. Dette er en regel som vil være i strid med norsk regelverk. I Norge kreves det ingen begrunnelse for avliving, men avlivingen skal foretas på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Å forby avliving kan føre til dårlig dyrevelferd for dyr som ikke lenger skal brukes i avl. Kravet vil ikke være akseptabelt for Norge. 

Artikkel 15 handler om smertefulle praksiser. I artikkel 15 nummer 3 skal operatør sikre at det ikke utføres smertefulle håndteringer, blant annet bruk av elektrisk strøm på hund og katt. I Norge har vi en egen forskrift av 14. mars 2008 nr. 256 om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund. Forskriften tillater nødvendig aversjonstrening av hund for å forhindre jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt. En forutsetning er at treningen utføres av personer med utdanning i aversjonsdressur. I Norge er aversjonsdressur viktig av hensyn til beitenæringa. Kravet vil ikke være akseptabelt for Norge.

Under behandling i Rådet, har medlemslandene foreslått å forby bruk av pigghalsbånd og strupehalsbånd (jf. artikkel 15 nummer 3, bokstav da og db). Pigghalsbånd er åpenbart en type utstyr der det skal svært lite til før bruken må anses å være dyrevelferdsmessig uforsvarlig. Vi vurderer et forbud mot pigghalsbånd som positivt for dyrevelferden, samtidig som det vil forenkle håndheving av regelverket. Bruk av strupehalsbånd er helt vanlig i flere miljøer, f.eks. retrievermiljøet, uten at dette i utgangspunktet gir dårlig dyrevelferd. Derimot vil feil bruk fort gi dårlig dyrevelferd. Det er i salg flere typer strupebånd, og hvor såkalte stoppere som hindrer fullstendig strup. Vi vurderer at et forbud mot strupebånd totalt sett vil bidra til bedre velferd for hundene uten store ulemper for dyreholder

Om oppstalling og levemiljø

Rettsakten artikkel 6 nummer 1 stiller spesifikke krav til fosterhjem. Det settes en begrensning på maksimum 5 katter eller 5 hunder, eller kun ett kull med eller uten mor. Selv om både dyrevelferdsloven og forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr regulerer dyr i fosterhjem, mener vi det vil være positivt med et regelverk som setter en tydelig begrensning på antall dyr i fosterhjem. Et tydeligere regelverk vil også bidra til å bedre kunne skille mellom de genuine omplasseringsvirksomhetene og de som driver med hamstring av dyr («hording»).

Rettsaktens forbud mot å holde hunder og katter permanent i bur (artikkel 12 nummer 3) er i samsvar med dyrevelferdsloven § 23 og påbudet om mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse og naturlig atferd. Men hold av hunder og katter er ikke forskriftsfestet i Norge fra før, heller ikke et burforbud, så et forbud i og med rettsakten vil antakelig få reelle konsekvenser. Det samme gjelder forbud mot å holde hunder permanent innendørs, og påbud om at hunder daglig skal ha tilgang til uteområde med mulighet for bevegelse og sosialisering (artikkel 12 nummer 4).

Mattilsynet mener dette er positive tiltak, som vil føre til økt velferd for mange hunder. Kravet til daglige lufteturer og forbud mot kun innendørs hold av hund, synliggjør at hunder ikke er et kosedyr som kun kan holdes innendørs. Permanent hold av hunder i bur og innendørs er ikke forenlig med hunders naturlige atferd og vil i normale tilfeller være i strid med dyrevelferdsloven § 23. At oppdretterne har mange hunder kan ikke rettferdiggjøre slike måter å holde hundene på. Oppdrettere som må endre praksis som følge av rettsakten, kan derfor ikke vise til legitime ulemper av forbudet. Rettsakten gir en overgangsordning på 2 år.

Rettsaktens artikkel 14 nummer 3 gir et forbud om å holde hunder og katter bundet mer enn én time. Dette kan bli en utfordring for store sledehundehold, som også driver oppdrett. Disse vil kunne bli definert som et avlsanlegg, hvis de ønsker å selge eller og bort valper. Samtidig er det et paradoks at Norge tillater at trekkhunder står bundet gjennom store deler av døgnet, samtidig som vi streber etter at alle holdte dyr skal få gå løse. Et forbud vil kunne skape utfordringer for trekkhund-miljøet, men vil samtidig være et positivt velferdstiltak for de hundene det gjelder.

I artikkel 12 nummer 4, et det krav om at hunder eldre enn 12 uker daglig skal tas ut på tur. Norge har et krav om at dyreholder skal sørge for at dyr gis stimulerende aktiviteter, bevegelse og naturlig atferd. De fleste nordmenn forstår at dette innebærer at hunder daglig skal tas ut i frisk luft. Allikevel vil et tydelig krav om at hunder ikke bare kan holdes innendørs være en viktig presisering av den norske forståelsen.  

I artikkel 12 nummer 1 og anneks 1 punkt 2 om lys er det et krav om at hunder og katter skal ha tilgang til lys minst 7 timer per dag. Vi mener at hold av hunder og katter i mørket inntil 17 timer i døgnet vil være i strid med dyrevelferdslov § 3, § 8, § 23 og § 24.Hvis dette kravet blir fastsatt i forordningen, vil det være behov for å forskriftsfeste et nasjonalt tilleggskrav om lys.

Om avl

Om ny artikkel 6a, om krav til avl: denne artikkelen forbyr å avle på individer med overdrevne trekk som fører til høy risiko for skadelige effekter på velferden. Dette vil kunne få konsekvenser for avlen av flere hunderaser og katteraser i Norge. Artikkelen synliggjør en tydelig og positiv endring innenfor avlen av hunder og katter.  

Kravet er i all hovedsak i tråd med det som er foreslått i avlsforskriften, selv om vi er litt mer konkrete i vårt forskriftsutkast. Vi tenker det er positivt at det også blir et avlskrav i EU.

Om inngrep

Rettsaktens forbud mot lemlestelse og kupering (artikkel 15) ligger også allerede i dyrevelferdsloven, som forbyr operative inngrep eller fjerning av kroppsdeler uten at det foreligger forsvarlig helsegrunn. Loven stiller også krav til bruk av bedøvelse og smertelindring. EU foreslår at forbudet kun skal gjelde for virksomheter som omfattes av rettsakten, og bestemmelsen retter seg mot den driftsansvarlige. Dyrevelferdsloven gjelder for alle som har dyr som er omfattet av loven.

Dyrevelferdsloven har allerede et generelt forbud mot å utøve vold mot dyr. Betegnelsen vold inkluderer både fysiske og psykiske handlinger.

Medlemslandene har i artikkel 15 nummer 1, siste ledd, foreslått at som et ledd i TNR-program (trap-neuter-release) vil det være tillatt å lage et merke i katteøret samtidig som dyret kastreres. Mattilsynet vurderer at bruk av et TNR-program i Norge vil være i strid med dyrevelferdsloven, så lenge det ikke er en dyreholder som tar ansvaret for dyret og sørger for å imøtekomme dyrevelferdslovens krav (spesielt kravet til tilsyn og stell, og veterinærbehandling av syke og skadde dyr, samt sosialisering).

I ny artikkel 15a stilles det krav om at hunder og katter med overdrevne trekk («excessive conformational traits»), eller dyr som har endret fysisk karakter grunnet kupering, ikke skal brukes i show, på utstillinger eller i konkurranser.

Et forbud mot å stille ut hunder som er hale- og/eller ørekupert, er allerede hjemlet i Norge i forskrift av 25. april 2003 nr. 614 om forbud mot å stille ut hunder som har fått øre og/eller hale kupert.

Et tilsvarende forbud mot bruk av raser med overdrevne trekk vil være positivt, samtidig som dette vil kreve helt konkrete beskrivelser av hvilke raser eller hvilke trekk som skal føre til ekskludering. Dette vil være en artikkel med god intensjon, men utfordrende å håndheve i praksis.

Om kompetanse, veterinærbesøk og offentlig kontroll

Vurdering av artikkel 7, krav til melding og registrering av virksomheten. Dette mener vi er et positivt krav, som vil bidra til en oversikt over aktuelle virksomheter.

Vurdering av artikkel 7 nummer 4 og kravet til at kompetent myndighet skal ha oversikt over virksomheten. Dette kan være samme register som AHL. Dette kravet om melding er i henhold til samme krav i det norske forslaget til forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl. Vi vurderer at et slikt krav kun vil kreve noen ekstra digitale tilpasninger hos Mattilsynet, for å gi en total og konkret oversikt.

Etter behandling i Rådet, har medlemslandene foreslått en ny artikkel 7a, om godkjenning av avlsvirksomheter. Det kreves fysisk inspeksjon, før det eventuelt kan utstedes et godkjenningsbevis. Dette vil kreve betydelige ressurser fra Mattilsynet. Samtidig mener vi at fysiske inspeksjoner på stedet kan være nødvendig for å avdekke regelverksbrudd og sikre god dyrevelferd. Allikevel kan digitale tilsyn i noen tilfeller være nok til å avdekke enkelte regelverksbrudd, som manglende dokumentasjon.

Det er de største virksomhetene som skal godkjennes.

I artikkel 9 stilles det krav om at de største virksomhetene skal ha kompetanse om dyrevelferd. Vi antar at ulike organisasjoner vil kunne utarbeide kurs som Mattilsynet skal godkjenne. Spørsmålet blir hvilke krav som stilles til dokumentasjon av kompetansen.

For å oppnå hensikten med kompetanse i artikkel 9, stilles det i artikkel 18 krav til at kompetent myndighet skal sikre at det finnes kurs, godkjenne innholdet i kurs, og også sertifisere de som fullfører kursene. Dette vil kreve ressurser fra Mattilsynet.

Om sporbarhet

Artikkel 17 stiller krav til identifisering og registrering av hunder og katter. Mattilsynet er positive til forslaget, som vil få størst betydning for katteeiere.

Det blir et krav i regelverket at id-merking skal utføres av veterinær. Mattilsynet mener dette er et positivt krav, som også er foreslått i utkast til forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av hunder. Vi har i utkastet foreslått krav til at hunder skal merkes med signalgiver som viser et identifikasjonsnummer som inneholder Norges landkode i samsvar med ISO 3166-1. Men krav til spesifikk landkode, vil vi umiddelbart få opplysninger om i hvilket land dyret sannsynligvis ble id-merket.   

I denne digitale tidsalder ville det vært hensiktsmessig hvis alle relevante og nødvendige helseopplysninger og data om dyret lå i den digitale signalgiver (chip). Ved avlesing av chip´en ville vi dermed raskt få tilgang til opplysninger om dyrets identitet, vaksinasjoner og andre helseundersøkelser. Dette ville bidratt til å begrense forfalskning av dokumenter etc.  

Artikkel 17 nummer 2 stiller krav til registrering i et nasjonalt register (database), som skal etableres og drives av offentlig myndighet. I Norge vil dette være Mattilsynet. Mattilsynet har utarbeidet et utkast til forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av hunder. Vi foreslår at det bør være krav om å registrere hundene i et register som er godkjent av Mattilsynet, men ikke at registeret etableres og driftes av Mattilsynet. En godkjenning vil sikre at registeret oppfyller visse krav og får en offisiell status. En slik godkjenningsordning medfører at staten ikke selv oppretter og driver registeret. Staten gir heller ikke noen i oppdrag å gjøre dette, med de anskaffelsesrettslige konsekvensene en slik løsning ville ha fått. Vi foreslår i forslaget at registeret i stedet bør drives av en selvstendig virksomhet som har søkt om og fått godkjenning som register. Vi forslår også at det stilles visse krav til registeret. Slike krav vil presisere hva virksomheter som ønsker å søke om godkjenning, må ha på plass for å kunne få godkjenning. Kravene vil også bidra til at register med godkjenning opprettholder og utvikler kvaliteten på tjenesten.

Art 17(2) siste ledd innebærer at bare driftsansvarlige for anlegg er pliktig å registrere at en hund eller katt er død. Plikten til å registrere hunder og katter tidligere i bestemmelsen gjelder for alle hunder/katter som er omsatt. Det innebærer at registeret til slutt vil inneholde info om den del hunder og katter som er eiet av privatpersoner og som er døde.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Eventuelle behov tilpasninger er under vurdering.

Rettsakten bør gjennomføres i Norge samtidig med at den trer i kraft i EU.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)769
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende