Forebygging tap av plastpellets

Status

Status

EU-kommisjonen la fram forslaget til forordning den 16. oktober 2023.  Forordningen ble vedtatt i oktober 2025, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.

Formålet med forordningen er å forebygge tap av plastpellets i hele verdikjeden og redusere utilsiktede utslipp av mikroplast til miljøet. Sammen med restriksjoner i REACH-forordningen for tilsatt mikroplast skal det redusere utslipp av mikroplast til miljøet.

EU-kommisjonen anslår at plastpellets er den tredje største kilden til utilsiktet mikroplastutslipp i EU. Den foreslåtte reguleringen er en del av EUs strategi for nullforurensning og målet om 30 prosent overordnet reduksjon av mikroplastutslipp til miljøet.  EU-kommisjonen anslo opprinnelig at denne forordningen vil bidra til at cirka en fjerdedel av dette målet vil bli oppnådd.

EU-kommisjonen understreker i sin konsekvensvurdering at tap av plastpellets vil påvirke miljøet på tvers av landegrenser og derfor bør reguleres av EU. Kommisjonen påpeker at nasjonale tiltak alene ikke kan løse problemet. Det forventes at problemet vil forverres uten tiltak ettersom etterspørselen etter og forbruket av plast forventes å øke. Frivillige ordninger har vist seg å ikke være tilstrekkelig.

Tap av plastpellets skyldes vanligvis manglende bevissthet om problematikken og dårlig håndteringspraksis. Mange av tiltakene i forordningen er basert på “beste praksis" fra det industridrevne Operation Clean Sweep® programmet (OCS), og OSPARs retningslinjer for å redusere tap av plastpellets til det marine miljø, som Norge har sluttet seg til. Per november 2025 er det i underkant av 30 norske bedrifter som deltar i Operation Clean Sweep og står oppført som "signatories" i OCS sin database.

Sammendrag av innhold

Plastpellets defineres som "en masse polymerholdig materiale, uavhengig av form eller størrelse, som er produsert som innsatsfaktor i produksjonen av plastprodukter, uavhengig av den faktiske bruken". Dette innebærer at all råplast omfattes, inkludert pulver- og flakform. Det er ikke avgjørende hvorvidt plasten er jomfruelig eller gjenvunnet.

Forordningen omfatter alle økonomiske aktører som håndterer over fem tonn pellets per år samlet for alle sine anlegg i hele verdikjeden. Økonomiske aktører er definert som enhver fysisk eller juridisk person som driver eller kontrollerer helt eller delvis installasjonen som involverer håndtering av plastpellets.

Både EU/EØS-transportører og transportører fra tredjeland (ikke-EU/EØS-transportører) omfattes av forordningen. Transportører er definert som enhver fysisk eller juridisk person engasjert i transport av plastpellets på veier, jernbane eller indre vannveier. Maritim transport er omfattet av forordningen ved at det fastsettes forpliktelser for avsendere, rederi, skipsførere, og der det er relevant, agenter av sjøgående fartøy som transporterer plastpellets i fraktcontainere som forlater eller anløper en havn i en medlemsstat. Transportører fra tredjeland må utpeke en representant i minst et EU/EØS-land hvor transport av plastpellets skjer.

Det stilles krav i prioritert rekkefølge først og fremst knyttet til tiltak som forebygger tap av pellets, fulgt av tiltak rettet mot stans av pågående utslipp for å sikre at pellets ikke blir tapt i miljøet, og til slutt, opprydding av tapte pellets.

Økonomiske aktører skal informere myndighetene om hvert anlegg de driver eller kontrollerer, med angivelse av om mengden plastpellets håndtert i anlegget er under eller over 1500 tonn. Økonomiske aktørene skal ha en risikostyringsplan for hvert anlegg iht. vedlegg I til forordningen. Økonomiske aktører skal også installere nødvendig utstyr og utføre prosedyrer i henhold til risikostyringsplanen. Store, mellomstore og små økonomiske aktører som håndterer over 1 500 tonn plastpellets per år skal vise samsvar med flere krav ved å sertifisere seg innen henholdsvis 24, 36 og 60 måneder, og jevnlig etter dette. Aktører som håndterer mindre enn 1 500 tonn pellets per år må fylle ut en egenerklæring om tiltak. EU/EØS-land gis imidlertid muligheten til å unnta økonomiske aktører fra denne forpliktelsen og bruke krav satt i utslippstillatelser som et alternativ, iht. art. 7. Økonomiske aktører som allerede er sertifisert gjennom EUs frivillige miljøstyrings- og miljørevisjonsordning EMAS, trenger ikke ytterligere sertifisering, så lenge håndtering av plastpellets er en del av sertifiseringen. EU/EØS-land kan også godta bruken av andre tredjepartssertifisert miljøstyringssystemer.

Alle aktørene som setter plastpellets på markedet, må merke emballasje, pakningsvedlegget eller sikkerhetsdatabladet til forsendelsen av plastpellets med en advarselslogo iht. vedlegg V.

Alle transportører av plastpellets må varsle myndighetene om at de transporterer pellets. De skal sikre at de følger tiltak og har på plass utstyr som er listet under vedlegg III. Dette gjelder blant annet krav til regelmessig rengjøring av lasterom og beholdere, reparasjon av ødelagt emballasje, og bruk av tette containere eller forsterkede poser for oppbevaring.

Økonomiske aktører og transportører skal sørge for opplæring av ansatte, og journalføre årlig estimerte mengder tap av plastpellets og total mengde plastpellets håndtert.

Det foreslås i tillegg at et europeisk standardiseringsorgan, eller alternativt EU-kommisjonen, utvikler en standardisert metodikk for å beregne tap av plastpellets. Dette vil være nyttig for rapporteringen av plastpelletstap som skal gjøres under den nylig vedtatte  REACH-restriksjonen, hvor slik metodikk ikke er utarbeidet. 

Ansvarlig(e) myndighet(er) for håndheving av forordningen og for å føre tilsyn skal utnevnes. Myndighetene skal publisere, gratis og uten tilgangsbegrensninger, informasjon om alle økonomiske aktører og EU/EØS-transportører som håndterer plastpellets, inkl. sertifiseringer, risikostyringsplaner, egenerklæringer og tillatelser. Informasjonen skal være lett tilgjengelig på nett, med nødvendige unntak for konfidensialitet og sikkerhet. Myndighetene skal også sikre tilstrekkelig informasjon og assistanse, inkl. økonomisk støtte, til økonomiske aktører og transportører som er omfattet av kravene.

Ansvarlig(e) myndighet(er) må ha lovhjemler for å stanse drift, ilegge effektive sanksjoner, og sikre klagetilgang og mulighet for tilgang til rettssystemet. I tillegg skal myndighetene sikre at skadelidende kan ha krav på erstatning dersom brudd på forordningen har ført til helseskade. Erstatning skal kunne kreves fra den relevante naturlige eller juridiske person som ansvarssubjekt.

Det skal rapporteres til EU-kommisjonen hvert tredje år om gjennomføringen, herunder blant annet antall utslippstillatelser, tilsynsaksjoner, hendelser og ulykker som er rapportert. Norge vil i henhold til EØS-avtalen, rapportere disse dataene til ESA.

Krav rettet mot maritim transport av plastpellets

I løpet av forhandlingene i Europaparlamentet og Rådet ble også maritim transport inkludert i forordningens virkeområde. Krav for maritim transport bygger på de allerede gjeldende IMO-anbefalingene vedtatt i MEPC.1/Circ 909 (recommendations for the carriage of plastic pellets by sea in freight containers). Disse IMO-retningslinjene er ikke bindende.

Oppsummert følger det av art. 12 at avsenderen (shipper) må sikre at plastpellets er pakket i emballasje som er av god kvalitet og sterk nok til å tåle støt og belastninger som normalt oppstår under transport. I tillegg må avsenderen levere transportinformasjonen som identifiserer containerne som inneholder plastpellets til den som transporterer, sammen med en egen oppbevaringsforespørsel. Denne informasjonen skal oppbevares ombord i skipet, og rederier, agenter og skipsførere skal sørge for at containere som inneholder plastpellets, oppbevares under dekk eller i skjermede områder på dekk. Under FNs sjøfartsorganisasjon IMO pågår det forhandlinger om tiltak for å redusere tap av plastpellets fra skip. På grunn av disse forhandlingene trer kravene som gjelder maritim transport i forordningen først i kraft etter 36 måneder. I tilfelle nye krav for plastpellets blir vedtatt i IMO, må EU-kommisjonen vurdere disse kravene og, hvis aktuelt, foreslå endringer til det som fastsettes under denne forordningen.

Merknader

Forordningen har hjemmel i TEUV artikkel 192(1).

Rettslige konsekvenser

Etter forurensningsloven § 9 kan forurensningsmyndigheten blant annet gi forskrifter om hvordan faste og midlertidige anlegg skal være innrettet og hvordan en virksomhet skal drives for å motvirke forurensning, og om at driftspersonell i virksomhet som kan medføre forurensning skal ha bestemte kvalifikasjoner. Forurensningsloven har imidlertid en viktig begrensning i § 5 andre ledd, som bestemmer at for forurensning fra det enkelte transportmiddel gjelder det som er fastsatt i eller i medhold av produktkontrolloven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havne- og farvannsloven, luftfartsloven og jernbaneloven i stedet for bestemmelsene i forurensningsloven.

En gjennomføring av forordningen i norsk forskrift vil derfor trolig ikke kunne gjennomføres med hjemmel bare i forurensningsloven, men den må også hjemles i lovene som regulerer fare for forurensning fra de aktuelle transportmidlene som forordningen regulerer.  Det må utredes nærmere om forordningen kan gjennomføres slik, blant annet om det er tilstrekkelig hjemmel i de ulike sektorlovene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil gi økte kostnader både for økonomiske aktører og transportører som får plikter og for myndighetene. Disse kostnadene må veies opp mot både økonomiske og samfunnsmessige fordeler. EU har estimert at forordningen vil føre til 60-83% reduksjon i volumene av tapte plastpellets. Disse estimatene ble gjort før maritim transport ble inkludert i virkeområdet, det kan derfor antas at reduksjonspotensialet er enda høyere enn først estimert av EU-kommisjonen. Reduserte utslipp vil føre til både direkte besparinger hos økonomiske aktører som følge av mindre tap av pellets, men også til samfunnet som helhet, for eksempel i form av mindre opprydningskostnader og redusert skade på økosystemer.

Myndighetene får et merarbeid som følge av regelverket. Dette gjelder særlig oppgaver som å føre tilsyn med og veilede berørte økonomiske aktører og transportører, og opprette og oppdatere offentlig tilgjengelig nettside. Det har vist seg noe utfordrende å få oversikt over alle aktørene som omfattes av reguleringen. Det vil ta tid for de ulike involverte sektormyndighetene å utarbeide en fullstendig oversikt, slik at alle berørte aktører kjenner til og overholder kravene.  

Forordningen innebærer innføring av et detaljert rapporteringsregime, som nå også vil inkludere maritim transport. Veg-, sjøfart-, jernbane- og miljømyndigheter må rapportere til EU-kommisjonen hvert tredje år. Dette kan bli ressurskrevende å gjennomføre. Store mengder data skal innhentes fra forskjellige myndigheter, sammenstilles og rapporteres.

Økonomiske aktører vil få både administrative og direkte merkostnader som følge av forordningen. De vil for eksempel måtte utarbeide risikostyringsplaner, bruke ressurser på å beregne tap av pellets, kjøpe nytt utstyr, lære opp ansatte og eventuelt gjennomføre nye tiltak. Transportører vil få mer begrensede merkostnader som følge av forordningen. De må følge kravene som følger av vedlegg III. Transportører må i tillegg lære opp sine ansatte i nye krav og rutiner og i tillegg beregne total mengde og tap av pellets de transporterer.

For deltakere i Operation Clean Sweep (OCS)-programmet vil kostnadene være begrenset, siden forordningen stort sett er basert på tiltak de allerede skal ha på plass iht. programmet. Merarbeid og merkostnader for disse aktørene vil begrense seg til beregning av tap av plastpellets og rapportering til myndighetene, og eventuell sertifisering. EU-kommisjonen mener at de økonomiske konsekvensene for mikro- og småbedrifter er begrenset på grunn av de mer lempelige kravene som stilles til disse.

Norge har anslagsvis 300 plastprodusenter. De største produsentene er medlemmer i OCS.

Forordningen omfatter også krav til tiltak ved bearbeiding, lagring og håndtering ved forskjellige logistiske knutepunkter, som laste- og losseplasser, herunder havner som håndterer over 5 tonn per år. Norge har et stort antall havner, men de aller fleste er å anse som småbåthavner og vil trolig ikke omfattes. Det antas at det hovedsakelig er nærings- og industrihavner og trafikkhavner som vil bli omfattet.

Forordningen gjelder transport på vei, jernbane, i ferskvann og til sjøs. Transport av plastpellets over innsjø eller via elv er trolig ikke relevant for norske forhold. Miljøforvaltningen er per i dag ikke kjent med antallet norske eller andre transportører som vil omfattes av den nye forordningen, eller hvordan transport fordeles mellom vei og jernbane. En første kartlegging av aktører ved bruk av NACE-koder i Brønnøysundregisteret viser at aktører som har produksjon og/eller håndtering av plastpellets som sentral del av sitt virke, kan identifiseres med denne metoden. Andre metoder må benyttes for å identifisere aktører som ikke har håndtering eller transport av plastpellets som sentral del av virksomheten, slik som rengjøringsfirmaer og transportører.

Sakkyndige instansers merknader

Det opprinnelige forslaget til forordning har vært på nasjonal høring og Miljødirektoratet har også hatt dialog med andre relevante etater om forordningen, herunder Sjøfartsdirektoratet, Statens veivesen, Statens jernbanetilsyn og Kystverket. Miljødirektoratet har også hatt kontakt med Norsk Industri og Norske Havner.

Norske Havner, som har ansvar for de kommunalt eide havnene, kommenterer at det ikke finnes en oversikt over havner som håndterer plastpellets. Når det gjelder eksport av plastråstoff, antar Norske Havner at dette vil foregå på produsentenes egne kaianlegg. For import vil sannsynligvis plastråstoff være innom de kommunalt eide havnene som er åpne for allmenn trafikk. Mest sannsynlig vil importerte plastpellets bli håndtert på en av de store containerhavnene, før de sendes videre via landtransport. Norske Havner bemerker at utfordringen er at det finnes begrenset informasjon om hva som er inni containerne som håndteres. 

EØS-notat (foreløpig posisjonsnotat) for forslaget til forordning ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (19.3.24 med frist 5.4.24). Det kom ingen merknader eller innspill til notatet.

EØS-notat (oppdatert foreløpig posisjonsnotat) for forordningen ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (24.11.25 med frist 1.12.25). Spesialtutvalget fant forslag til rettsakt EØS-relevant, og det kom ingen merknader eller innspill til notatet.

Vurdering

Vurdering

Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.

Regelverket er viktig for å redusere mikroplastutslipp fra hele verdikjeden fra plastpellets. REACH-restriksjonen inneholder krav om rapportering av tap av plastpellets, men inneholder ellers ikke noen krav rettet mot unngåelse av slik tap. Forordningen vil derfor supplere dagens regelverk både i EU og Norge.

Tiltak for å redusere og forebygge tap av plastpellets til miljøet, med en livsløpstilnærming, er også ett av flere tema som Norge ønsker skal omfattes av den fremtidig internasjonalt juridisk bindende avtalen mot plastforurensning. Den foreslåtte forordningen vil være et viktig regelverk for gjennomføring av en eventuell internasjonal plastavtale på dette området i EU/EØS-området.

Tilsyn med økonomiske aktører vil trolig falle inn under Miljødirektoratets ansvar. Tilsyn med transportører må trolig gjøres av de aktuelle tilsynsmyndighetene for henholdsvis veg, jernbane og sjøfart. Det må gjøres videre avklaringer av hvordan registrering av transportører og rapportering skal gjøres. Utpeking av ansvarlig myndighet (competent authority) vil følges opp gjennom dialog mellom berørte myndigheter.

Flere av bestemmelsene i forordningen vil føre til nye eller utvidede oppgaver for myndighetene. For opprettelse og oppdatering av en offentlig tilgjengelig nettside, vil det være hensiktsmessig med et system der aktørene selv kan opprette og oppdatere dokumenter og informasjon. Dette kan spare en del saksbehandling.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)645
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag