Plastpelletsforordningen

Status

Status

EU-kommisjonen la fram forslaget til forordning den 16. oktober 2023.  Forordningen ble vedtatt i oktober 2025, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.

Formålet med forordningen er å forebygge tap av plastpellets i hele verdikjeden og redusere utilsiktede utslipp av mikroplast til miljøet. Sammen med restriksjoner i REACH-forordningen for tilsatt mikroplast skal det redusere utslipp av mikroplast til miljøet.

EU-kommisjonen anslår at plastpellets er den tredje største kilden til utilsiktet mikroplastutslipp i EU. Den foreslåtte reguleringen er en del av EUs strategi for nullforurensning og målet om 30 prosent overordnet reduksjon av mikroplastutslipp til miljøet.  EU-kommisjonen anslo opprinnelig at denne forordningen vil bidra til at cirka en fjerdedel av dette målet vil bli oppnådd.

EU-kommisjonen understreker i sin konsekvensvurdering at tap av plastpellets vil påvirke miljøet på tvers av landegrenser og derfor bør reguleres av EU. Kommisjonen påpeker at nasjonale tiltak alene ikke kan løse problemet. Det forventes at problemet vil forverres uten tiltak ettersom etterspørselen etter og forbruket av plast forventes å øke. Frivillige ordninger har vist seg å ikke være tilstrekkelig.

Tap av plastpellets skyldes vanligvis manglende bevissthet om problematikken og dårlig håndteringspraksis. Mange av tiltakene i forordningen er basert på “beste praksis" fra det industridrevne Operation Clean Sweep® programmet (OCS), og OSPARs retningslinjer for å redusere tap av plastpellets til det marine miljø, som Norge har sluttet seg til. Per februar 2026 er det i underkant av 30 norske bedrifter som står oppført som "signatories" i OCS sin database. Av disse har tre registrert seg som pelletsprodusenter, elleve som plast- eller plastproduktprodusenter, og elleve som aktører innen transport og/eller rengjøring.

Direktivet trådte i kraft i EU 16. desember 2025, men de fleste bestemmelsene i forordningen begynner å gjelde i EU 17. desember 2027. Ett fåtall av bestemmelsene begynte imidlertid å gjelde allerede 16. desember 2025.

Sammendrag av innhold

Plastpellets defineres som "en masse polymerholdig materiale, uavhengig av form eller størrelse, som er produsert som innsatsfaktor i produksjonen av plastprodukter, uavhengig av den faktiske bruken". Dette innebærer at all råplast omfattes, inkludert pulver- og flakform. Det er ikke avgjørende hvorvidt plasten er jomfruelig eller gjenvunnet. Mikroplast er plastpartikler mindre enn 5 mm. Siden de fleste plastpellets er under 5 mm (vanligvis 2-4 mm), vil de dermed falle inn under definisjonen av mikroplast.

Forordningen omfatter alle økonomiske aktører som håndterer over fem tonn pellets per år samlet for alle sine anlegg i hele verdikjeden. Økonomiske aktører er definert som enhver fysisk eller juridisk person som driver eller kontrollerer helt eller delvis installasjonen som involverer håndtering av plastpellets.

Både EU/EØS-transportører og transportører fra tredjeland (ikke-EU/EØS-transportører) omfattes av forordningen. Transportører er definert som enhver fysisk eller juridisk person engasjert i transport av plastpellets på veier, jernbane eller indre vannveier. Maritim transport er omfattet av forordningen ved at det fastsettes forpliktelser for avsendere, rederi, skipsførere, og der det er relevant, agenter av sjøgående fartøy som transporterer plastpellets i fraktcontainere som forlater eller anløper en havn i en medlemsstat. Transportører fra tredjeland må utpeke en representant i minst et EU/EØS-land hvor transport av plastpellets skjer.

Det stilles krav i prioritert rekkefølge først og fremst knyttet til tiltak som forebygger tap av pellets, fulgt av tiltak rettet mot stans av pågående utslipp for å sikre at pellets ikke blir tapt i miljøet, og til slutt, opprydding av tapte pellets.

Økonomiske aktører skal informere myndighetene om hvert anlegg de driver eller kontrollerer, med angivelse av om mengden plastpellets håndtert i anlegget er under eller over 1500 tonn. Økonomiske aktørene skal ha en risikostyringsplan for hvert anlegg iht. vedlegg I til forordningen. Økonomiske aktører skal også installere nødvendig utstyr og utføre prosedyrer i henhold til risikostyringsplanen. Store, mellomstore og små økonomiske aktører som håndterer over 1 500 tonn plastpellets per år skal vise samsvar med flere krav ved å sertifisere seg innen henholdsvis 24, 36 og 60 måneder, og jevnlig etter dette. Aktører som håndterer mindre enn 1 500 tonn pellets per år må fylle ut en egenerklæring om tiltak. EU/EØS-land gis imidlertid muligheten til å unnta økonomiske aktører fra denne forpliktelsen og bruke krav satt i utslippstillatelser som et alternativ, iht. art. 7. Økonomiske aktører som allerede er sertifisert gjennom EUs frivillige miljøstyrings- og miljørevisjonsordning EMAS, trenger ikke ytterligere sertifisering, så lenge håndtering av plastpellets er en del av sertifiseringen. EU/EØS-land kan også godta bruken av andre tredjepartssertifiserte miljøstyringssystemer som alternativ til sertifiseringen.

Alle aktørene som setter plastpellets på markedet, må merke emballasje, pakningsvedlegget eller sikkerhetsdatabladet til forsendelsen av plastpellets med en advarselslogo iht. vedlegg V.

Alle transportører av plastpellets må varsle myndighetene om at de transporterer pellets. De skal sikre at de følger tiltak og har på plass utstyr som er listet under vedlegg III. Dette gjelder blant annet krav til regelmessig rengjøring av lasterom og beholdere, reparasjon av ødelagt emballasje, og bruk av tette containere eller forsterkede poser for oppbevaring.

Økonomiske aktører og transportører skal sørge for opplæring av ansatte, og journalføre årlig estimerte mengder tap av plastpellets og total mengde plastpellets håndtert.

Det foreslås i tillegg at et europeisk standardiseringsorgan, eller alternativt EU-kommisjonen, utvikler en standardisert metodikk for å beregne tap av plastpellets. Dette vil være nyttig for rapporteringen av plastpelletstap som skal gjøres under den nylig vedtatte REACH-restriksjonen, hvor slik metodikk ikke er utarbeidet. 

Ansvarlig(e) myndighet(er) for håndheving av forordningen og for å føre tilsyn skal utnevnes. Myndighetene skal publisere, gratis og uten tilgangsbegrensninger, informasjon om alle økonomiske aktører og EU/EØS-transportører som håndterer plastpellets, inkl. sertifiseringer, risikostyringsplaner, egenerklæringer og tillatelser. Informasjonen skal være lett tilgjengelig på nett, med nødvendige unntak for konfidensialitet og sikkerhet. Myndighetene skal også sikre tilstrekkelig informasjon og assistanse, inkl. økonomisk støtte, til økonomiske aktører og transportører som er omfattet av kravene.

Ansvarlig(e) myndighet(er) må ha lovhjemler for å stanse drift, ilegge effektive sanksjoner, og sikre klagetilgang og mulighet for tilgang til rettssystemet. I tillegg skal myndighetene sikre at skadelidende kan ha krav på erstatning dersom brudd på forordningen har ført til helseskade. Erstatning skal kunne kreves fra den relevante naturlige eller juridiske person som ansvarssubjekt.

Det skal rapporteres til EU-kommisjonen hvert tredje år om gjennomføringen, herunder blant annet antall utslippstillatelser, tilsynsaksjoner, hendelser og ulykker som er rapportert. Norge vil i henhold til EØS-avtalen, rapportere disse dataene til ESA.

Krav rettet mot maritim transport av plastpellets

I løpet av forhandlingene i Europaparlamentet og Rådet ble også maritim transport inkludert i forordningens virkeområde. Kravene som gjelder for maritim transport bygger på gjeldende IMO-retningslinjer vedtatt i MEPC.1/Circ 909 (recommendations for the carriage of plastic pellets by sea in freight containers), men er mer omfattende ved at reglene i forordningen er juridisk bindende, har klare pliktsubjekt, samt sanksjonshjemler for brudd på regelverket. Oppsummert følger det av art. 12 at avsenderen (shipper) må sikre at plastpellets er pakket i emballasje som er av god kvalitet og sterk nok til å tåle støt og belastninger som normalt oppstår under transport. I tillegg må avsenderen levere transportinformasjonen som identifiserer containerne som inneholder plastpellets til den som transporterer, sammen med en egen oppbevaringsforespørsel. Denne informasjonen skal oppbevares ombord i skipet, og rederier, agenter og skipsførere skal sørge for at containere som inneholder plastpellets, oppbevares under dekk eller i skjermede områder på dekk.

Under FNs sjøfartsorganisasjon IMO pågår det forhandlinger om tiltak for å redusere tap av plastpellets fra skip. På grunn av disse forhandlingene trer kravene som gjelder maritim transport i forordningen først i kraft etter 36 måneder. I tilfelle nye krav for plastpellets blir vedtatt i IMO, må EU-kommisjonen vurdere disse kravene og, hvis aktuelt, foreslå endringer til det som fastsettes under denne forordningen.

Merknader

Forordningen har hjemmel i TEUV artikkel 192(1).

Rettslige konsekvenser

Etter forurensningsloven § 9 kan forurensningsmyndigheten blant annet gi forskrifter om hvordan faste og midlertidige anlegg skal være innrettet og hvordan en virksomhet skal drives for å motvirke forurensning, og om at driftspersonell i virksomhet som kan medføre forurensning skal ha bestemte kvalifikasjoner. Forurensningsloven har imidlertid en viktig begrensning i § 5 andre ledd, som bestemmer at for forurensning fra det enkelte transportmiddel gjelder det som er fastsatt i eller i medhold av produktkontrolloven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havne- og farvannsloven, luftfartsloven og jernbaneloven i stedet for bestemmelsene i forurensningsloven. Det vil si at gjennomføringen må vurderes opp mot hjemmelsgrunnlaget i de aktuelle sektorlovene.

Sjøfartsdirektoratet har vurdert om det finnes hjemmel i skipssikkerhetsloven for å gjennomføre de delene av forordningen som gjelder maritim transport. De vurderer at skipssikkerhetsloven gir tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre plastpelletsforordningens krav for rederi, skipsfører og agent, i de tilfellene denne kan identifiseres med rederiet, og at overtredelser av disse kravene kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr ved simpel uaktsomhet. Kravene til avsender kan imidlertid ikke hjemles i skipssikkerhetsloven. Miljødirektoratet vurderer at kravene til avsender imidlertid kan hjemles i forurensningsloven. En avsender kan være en økonomisk aktør eller en annen aktør. Avsender er ikke nødvendigvis lokalisert i Norge. Hjemmelsgrunnlaget for transport på vei og bane vurderes også nærmere med relevante sektormyndigheter.

Nærmere om bestemmelser om sanksjoner, klager og erstatning

Art. 19 stiller krav til at fysiske eller juridiske personer "som mener at deres rettigheter har blitt krenket", har rett til å klage til de kompetente myndigheter på at en aktør ikke overholder krav i forordningen, og gir deretter myndighetene en plikt til å vurdere om aktøren har brutt krav i forordningen, og om nødvendig følge opp dette med tilsyn og videre nødvendige tiltak. Myndighetene har også plikt til å informere klageren om oppfølgingen. En lignende bestemmelse finnes i forurensningsloven §84, som ble tatt inn som følge av miljøansvarsdirektivet. Det må vurderes nærmere om det er tilstrekkelig hjemmel i forurensningsloven til å ta inn art. 19 som en forskriftsbestemmelse.

Sanksjonsbestemmelsen i art. 20 vurderes som uproblematisk etter EØS-avtalen. Art. 20 nr. 3 som gjelder utmåling av overtredelsesgebyr vil trolig kreve forskriftsendringer, men dette må vurderes nærmere.

Etter art. 21 skal medlemsstatene sikre at berørte personer har mulighet til å kreve erstatning dersom brudd på forordningen krever skade på menneskers helse. Tap av pellets vil normalt regnes som forurensning, og dersom et slikt utslipp skulle føre til skade vil det være mulig å kreve erstatning etter reglene om forurensningsskade i forurensningsloven kapittel 8. Det vil også kunne være mulig å kreve erstatning etter alminnelig erstatningsrett. Miljødirektoratet antar at eksisterende erstatningsregler vil være tilstrekkelig her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil gi økte kostnader for økonomiske aktører og transportører som får plikter, og for myndighetene. Disse kostnadene må veies opp mot både økonomiske og samfunnsmessige fordeler. EU har estimert at forordningen vil føre til 60-83% reduksjon i volumene av tapte plastpellets. Disse estimatene ble gjort før maritim transport ble inkludert i virkeområdet, det kan derfor antas at reduksjonspotensialet er enda høyere enn først estimert av EU-kommisjonen. Reduserte utslipp vil føre til både direkte besparinger hos økonomiske aktører som følge av mindre tap av pellets, men også til samfunnet som helhet, for eksempel i form av mindre opprydningskostnader og redusert skade på økosystemer.

Myndighetene får et merarbeid som følge av regelverket. Dette gjelder særlig oppgaver som å føre tilsyn med og veilede berørte økonomiske aktører og transportører, og opprette og oppdatere offentlig tilgjengelig nettside(r). Det har vist seg noe utfordrende å få oversikt over alle aktørene som omfattes av reguleringen, inkludert å anslå omfanget av merarbeid lenket til myndighetsutøving. Det vil ta tid for de ulike involverte myndighetene å utarbeide en fullstendig oversikt, slik at alle berørte aktører kjenner til og overholder kravene.

En første kartlegging av aktører ved bruk av NACE-koder i Brønnøysundregisteret viser at aktører som har produksjon og/eller håndtering av plastpellets som sentral del av sitt virke, kan identifiseres med denne metoden. Andre metoder må benyttes for å identifisere aktører som ikke har håndtering eller transport av plastpellets som sentral del av virksomheten, slik som rengjøringsfirmaer og transportører. Krav som pålegger transportører å informere relevante myndigheter om transport av pellets, representerer et usikkerhetsmoment i vurderingen av omfanget av merarbeid. Det foreligger i dag verken estimater eller oversikter over transportører som frakter pellets, og det må antas at flere transportfirmaer på et tidspunkt kan ha pellets som del av sin last.

Forordningen innebærer innføring av et detaljert rapporteringsregime, som nå også vil inkludere maritim transport. Veg-, sjøfart-, jernbane- og miljømyndigheter må rapportere til EU-kommisjonen hvert tredje år. Dette kan bli ressurskrevende å gjennomføre. Store mengder data skal innhentes fra forskjellige myndigheter, sammenstilles og rapporteres.

Økonomiske aktører vil få både administrative og direkte merkostnader som følge av forordningen. De vil for eksempel måtte utarbeide risikostyringsplaner, bruke ressurser på å beregne tap av pellets, kjøpe nytt utstyr, lære opp ansatte og eventuelt gjennomføre nye tiltak.

For deltakere i Operation Clean Sweep (OCS)-programmet vil kostnadene være begrenset, siden forordningen stort sett er basert på tiltak de allerede skal ha på plass iht. programmet. EU-kommisjonen mener at de økonomiske konsekvensene for mikro- og småbedrifter er begrenset på grunn av de mer lempelige kravene som stilles til disse.

Norge har anslagsvis 300 plast- og plastproduktprodusenter. Det er ikke kartlagt om alle disse håndterer mer enn 5 tonn plastpellets per år og dermed vil omfattes av forordningen. To av de største primærplastprodusentene er medlemmer i OCS.

Forordningen omfatter også krav til tiltak ved bearbeiding, lagring og håndtering ved forskjellige logistiske knutepunkter, som laste- og losseplasser, herunder havner som håndterer over 5 tonn per år. Norge har et stort antall havner, men de aller fleste er å anse som småbåthavner og vil trolig ikke omfattes. Det antas at det hovedsakelig er nærings- og industrihavner og trafikkhavner som vil bli omfattet. Det er noe usikkerheter knyttet til spørsmålet om havnene kan anses å "håndtere" pellets i tilfeller konteinere med pellets ikke åpnes eller lastes om i havnene. Hvilke havner som i så fall vil være omfattet av forordningen må fortsatt ses nærmere på.

Forordningen gjelder transport på vei, jernbane, i innenlands vannveier og til sjøs. Transport av plastpellets over innsjø eller via elv er trolig ikke relevant for norske forhold. Det er i tillegg vurdert av Nærings- og fiskeridepartementet at det ikke finnes innenlands vannveier i Norge ved innlemmelse av andre rettsakter som omhandler innenlands vannveier. Det er per i dag ikke kjent hvilket antall norske eller andre transportører som vil omfattes av den nye forordningen, eller hvordan transport fordeles mellom vei, jernbane og til sjøs. Transportører vil få noen merkostnader som følge av forordningen. De må følge kravene som følger av vedlegg III. Transportører må i tillegg lære opp sine ansatte i nye krav og rutiner og i tillegg beregne total mengde og tap av pellets de transporterer.

Sakkyndige instansers merknader

Det opprinnelige forslaget til forordning har vært på nasjonal høring og Miljødirektoratet samarbeider med andre relevante etater om forordningen, herunder Sjøfartsdirektoratet, Statens veivesen, og Statens jernbanetilsyn.. Miljødirektoratet har også hatt kontakt med Kystverket, Norsk Industri, Norske Havner og Norsk akkreditering.

EØS-notat (foreløpig posisjonsnotat) for forslaget til forordning ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (19.3.24 med frist 5.4.24). Det kom ingen merknader eller innspill til notatet.

EØS-notat (oppdatert foreløpig posisjonsnotat) for forordningen ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (24.11.25 med frist 1.12.25). Spesialutvalget fant forslag til rettsakt EØS-relevant.

EØS-notat (posisjonsnotat) for forordningen ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (13.03.26 med frist 27.03.26). Det kom ingen substansielle merknader til notatet. 

Vurdering

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Regelverket er viktig for å redusere mikroplastutslipp til fra plastpellets. Dagens regelverk for å forhindre utslipp av mikroplast gjennom REACH-restriksjonen inneholder krav om rapportering av tap av plastpellets, men inneholder ellers ikke noen krav rettet mot unngåelse av slikt tap. Forordningen vil derfor supplere dagens regelverk både i EU og Norge.

Tiltak for å redusere og forebygge tap av plastpellets til miljøet, med en livsløpstilnærming, er også ett av flere tema som Norge ønsker skal omfattes av den fremtidig internasjonalt juridisk bindende avtalen mot plastforurensning. Den foreslåtte forordningen vil være et viktig regelverk for gjennomføring av en eventuell internasjonal plastavtale på dette området i EU/EØS-området.

Tilsyn med økonomiske aktører vil trolig falle inn under Miljødirektoratets ansvar. Det må avklares hvordan tilsyn med transportører, registrering av transportører og rapportering skal gjøres. Utpeking av ansvarlig myndighet (competent authority) vil følges opp gjennom dialog mellom berørte myndigheter.

Flere av bestemmelsene i forordningen vil føre til nye eller utvidede oppgaver for myndighetene. For opprettelse og oppdatering av en offentlig tilgjengelig nettside, vil det være hensiktsmessig med et system der aktørene selv kan opprette og oppdatere dokumenter og informasjon. Dette kan spare en del saksbehandling.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)645
Rettsaktnr.:	2025/2365
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32025R2365

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.12.2025
Frist returnering standardskjema:	08.04.2026
Dato returnert standardskjema:	08.04.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende