Regelverk for godkjenning av planter, mat og fôr fremstilt ved hjelp av nye genomteknikker (NGT)

Status

Europakommisjonen la frem forslaget til rettsakt den 5. juli 2023. Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat våren 2024, mens Rådet først ble enige om et forhandlingsmandat 14. mars 2025. Trilogforhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet startet opp 6. mai under det polske formannsskapet og fortsatte høsten 2025 under det danske formannsskapet. Den 4. desember 2025 kom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet til en foreløpig enighet om dette foreslåtte regelverket. Dette regelverksutkastet må deretter formelt godkjennes av Parlamentet og Rådet før regelverket kan tre i kraft.

Europakommisjonens forslag til nytt regelverk av 5. juli 2023 fastsetter særskilte regler for planter som er fremstilt med visse nye genomteknikker (NGT) for utsetting i miljøet til andre formål enn omsetning,for omsetning av mat og fôr som inneholder, består av eller er fremstilt på grunnlag av slike planter, og for andre produkter enn mat eller fôr som inneholder eller består av slike planter.

Forordningen omfatter planter og planteprodukter der de genetiske endringene kun er innad i plantens eget genom (målrettet mutagenese) og planter og planteprodukter med innsatt genmateriale fra planteforedlerens gen-pool (krysningskompatibel donor). Innsatt genmateriale kan være uendret fra donor (cisgenese), eller det kan være re-arrangert før det settes inn i mottakerplanten (intragenese)

Forordningen innfører spesiallovgivning (lex specialis) for to ulike grupper av NGT-planter og NGT-produkter:

- NGT-kategori 1 omfatter planter og planteprodukter fremstilt med målrettet mutagenese eller cisgenese (herunder intragenese), som oppfyller kriteriene for ekvivalens med konvensjonelle planter. Kriteriene er i form av en verifikasjonsprosedyre for ekvivalens med planter fremstilt med konvensjonell planteforedling. Disse skal ikke omfattes av EUs regelverk om GMO og genmodifiserte produkter. 

- NGT-kategori 2 omfatter planter og planteprodukter som ikke er NGT-kategori 1, men fremstilt med genmateriale fra planteforedlerens gen-pool som gir mer komplekse genetiske endringer og derfor ikke oppfyller kravene i verifikasjonsprosedyren. Disse skal fremdeles omfattes av dagens GMO-regelverk, i den grad de ikke er unntatt i medhold av denne forordningen.

Bakgrunnen for forslaget

Forslaget er fremsatt med bakgrunn i Europakommisjonens analyse og konsekvensvurdering fra 2021 om status for NGT i henhold til EUs nåværende GMO-regulering. I vurderingen ble det konkludert med at dagens GMO-regelverk ikke er risikoproporsjonalt, ikke er «fit for purpose» for NGT og at det er til hinder for innovasjon og en bærekraftig utvikling.

Formål

Forordningen har tre generelle målsetninger:

1. Opprettholde et høyt beskyttelsesnivå for menneskers og dyrs helse og for miljøet
2. Muliggjøre utvikling av planter og planteprodukter som bidrar til å nå målene i EUs grønne giv (Green Deal: COM 2019/640), Farm-to fork strategien (F2F; COM 2020/381) og EUs biodiversitetsstrategi (COM 2020/380)
3. Sikre at det indre markedet fungerer effektivt og forbedre landbruks- og matsektorens konkurransekraft både i EU og globalt ved å gi like vilkår for aktørene

De nye reglene er ment å tilrettelegge for økt innovasjon og bærekraft og at det raskere kan utvikles plantesorter som er mer klimabestandige, mer motstandsdyktige mot skadedyr og som samtidig krever mindre gjødsel og plantevernmidler. Slike planter vil også kunne gi høyere avling og ha bedre næringsinnhold. Målsetningen om at rettsakten skal legge til rette for økt innovasjon og bærekraft henger sammen med forslag til nytt regelverk om planteformeringsmateriale (PRM). Mens NGT-regelverket skal bidra til utviklingen av nye, bærekraftige plantesorter (både NGT-1 og NGT-2), skal PRM-regelverket gjennom verdiprøving i sortsgodkjenningen sørge for den faktiske uttestingen av økt bærekraft. NGT-regelverket og PRM-regelverket henger derfor sammen ved at begge hver for seg og sammen, bidrar til at plantesorter som er mer klimabestandige, mer motstandsdyktige mot skadedyr og som krever mindre gjødsel og plantevernmidler kan komme raskere og enklere på markedet.

Forslagets innhold

Generelle bestemmelser

Kapittel I (artikkel 1-4) omhandler generelle bestemmelser med definisjoner og omfang av regelverket, og prinsippet om lex specialis i forhold til GMO-regelverket. NGT-planter og -produkter (inkludert mat og fôr) er underlagt én av to prosedyrer: enten en verifikasjonsprosedyre for å fastslå likeverdighet (ekvivalens) med konvensjonelle planter/planteprodukter, eller en godkjenningsprosedyre i henhold til GMO-regelverket (direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av GMO og forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr).

Kapitel II  (artikkel 5-11) gjelder NGT-planter og NGT-produkter i kategori 1, og fastsetter en verifikasjonsprosedyre basert på kriteriene i vedlegg I for å verifisere om NGT-planter fremstilt med målrettet mutagenese eller cisgenese også kunne ha vært oppnådd naturlig eller ved konvensjonell planteforedling. NGT-planter og NGT-produkter i kategori 1 er unntatt fra kravene i GMO-regelverket, men er underlagt bestemmelsene som gjelder for konvensjonelle planter. De er imidlertid fortsatt forbudt å bruke i økologisk produksjon (jf. artikkel 5).

Siden planter i denne kategorien vurderes å være ekvivalente med naturlig forekommende eller konvensjonelt avlede planter er det ikke krav om risikovurdering og godkjenning etter GMO-regelverket, og det er heller ikke krav om spesifikk deteksjonsmetode for påvisning. Videre er det ikke særskilte merkekrav for denne kategorien, med unntak av såfrø og annet reproduksjonsmateriale som skal merkes slik at NGT-status fremgår av sortslister (både nasjonale og EUs felles sortslister). Formålet med denne merkingen er å sikre sporbarhet, åpenhet og valgfrihet for foredlere og produsenter, og å unngå bruk i økologisk produksjon der NGT-planter ikke er tillatt.

NGT-planter i kategori 1 er ikke omfattet av den såkalte opt out muligheten som gjelder for dyrking av GMO, der medlemsstater kan velge å unnta en dyrkingstillatelse på hele eller deler av sitt territorium.

I vedlegg I til forordningen fastsettes de spesifikke kriteriene for å avgjøre om en NGT-plante er ekvivalent med konvensjonelle planter og derved kan klassifiseres som en NGT-plante i kategori 1. En NGT-plante skal anses å være ekvivalent når den skiller seg fra mottaker-/moderplanten med ikke mer enn 20 genetiske modifikasjoner innen fem ulike grupper av modifikasjoner. Dette er en ren teknisk prosedyre uten risikovurdering. En NGT-plante skal anses å være ekvivalent med konvensjonelle planter når den skiller seg fra mottaker-/foreldreplanten med maksimalt 20 genetiske modifikasjoner av typene nevnt i punkt 1 til 5 i enhver DNA-sekvens som deler sekvenslikhet med målstedet, som kan forutsies ved hjelp av bioinformasjonsverktøy (jf. vedlegg I):

1. Substitusjon eller insersjon av maksimalt 20 nukleotider
2. Sletting av et hvilket som helst antall nukleotider
3. Hvis den genetiske modifikasjonen ikke avbryter et endogent gen:
   1. målrettet insersjon av en tilstøtende DNA-sekvens tilstede i oppdretterens genpool;
   2. målrettet substitusjon av en endogen DNA-sekvens med en tilstøtende DNA-sekvens tilstede i oppdretterens gen-pool

4. Målrettet inversjon av en sekvens av et hvilket som helst antall nukleotider
5. Enhver annen målrettet modifikasjon av hvilken som helst størrelse, hvis de resulterende DNA-sekvensene allerede er tilstede (eventuelt med modifikasjoner akseptert i samsvar med punkt 1 og/eller 2) i en art fra oppdretterens gen-pool

Verifikasjonsprosedyre ved utsetting av NGT-planter i kategori 1 i forbindelse med utsetting for alle formål unntatt markedsføring/omsetning. Det utføres en desentralisert verifikasjonsprosedyre av kompetent myndighet for del B i direktiv 2001/18/EF (utsettingsdirektivet) i medlemsstaten der utsettingen skal finne sted. En slik desentralisert prosedyre vurderes å være en mindre administrativ byrde for virksomhetene enn å søke en sentralisert EU/EØS-prosedyre. Kompetent myndighet skal utarbeide en verifikasjonsrapport senest 30 virkedager etter mottatt anmodning, som medlemsstatene og Kommisjonen mottar for en 20 dagers høring (jf. artikkel 6). Kommer det ikke høringsinnspill skal myndigheten innen 10 dager vedta en beslutning om hvorvidt NGT-planten tilhører kategori 1. Kommer det derimot høringsinnspill sendes disse til Kommisjonen som konsulterer EFSA og deretter selv fremmer utkast til ny beslutning for den stående komitéen for genmodifisert mat og fôr (SCPAFF GMFF), senest 45 dager etter høringsfristen. Vedtak i komitéen fattes etter prosedyren i forordning (EF) nr. 182/2011 artikkel 4 om regler og generelle prinsipper for mekanismer for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet.

En ekvivalensverifikasjon er gyldig i hele Unionen, og omfatter også den påfølgende markedsføringen/omsetningen av NGT-planten og produkter som inneholder, består av eller er fremstilt på grunnlag av den.

Verifikasjonsprosedyre  for NGT-planter i kategori 1 i forbindelse med markedsføring/omsetning. Hvis det ikke allerede er utført en ekvivalensverifikasjon i forbindelse med utsetting for andre formål enn markedsføring/omsetning, skal det gjøres en sentralisert verifikasjonsprosedyre for NGT-plantens status som kategori 1 før NGT-produktene kan markedsføres. EFSA skal innen 30 dager etter mottakelse av verifikasjonsanmodningen utarbeide en verifikasjonsrapport, og Kommisjonen fremmer deretter utkast til beslutning om NGT-1 status basert på EFSAs vurdering innen 30 nye arbeidsdager (jf. artikkel 7). Vedtak i SCPAFF GMFF fattes etter prosedyren i forordning (EF) nr. 182/2011 artikkel 4.

Kommisjonen skal opprette og vedlikeholde et elektronisk system for innlevering av verifikasjonsanmodninger og for utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene, Kommisjonen og EFSA (jf. artikkel 8). Kommisjonen skal også opprette en offentlig database med en oversikt over hvilke NGT-planter som er verifisert som NGT-1, hvilket identifikasjonsnummer hver plante er tildelt og en beskrivelse av blant annet de egenskaper og karakteristika som er satt inn eller modifisert (jf. artikkel 9).

Planteformeringsmateriale, herunder til foredling og vitenskapelige formål, som inneholder eller består av NGT-planter i kategori 1, skal merkes «NGT kategori 1» etterfulgt av tildelt identifikasjonsnummer (jf. artikkel 10).

Den som utfører verifikasjonsprosedyren kan i samråd med anmoderen, avgjøre at visse opplysninger skal unntas offentlighet i forbindelse med verifikasjonsprosedyren (jf. artikkel 11). Dette kan være opplysninger om DNA-sekvenser, foredlingsmønstre og -strategier og opplysninger som beskrevet i matlovsforordningen (forordning (EF) nr. 178/2002) artikkel 39 nr. 2 a-c og e og artikkel 41.

NGT-planter i kategori 2 og NGT-produkter i kategori 2

Kapittel III (artikkel 12-25) gjelder NGT-planter og NGT-produkter som ikke oppfyller ekvivalenskriteriene i verifikasjonsprosedyren for NGT-1, og derfor tilhører kategori 2. Slike NGT-planter og -produkter omfattes av krav i EUs GMO-regelverk med mindre de er unntatt fra disse i denne forordningen (jf. artikkel 12). Plantene og produktene må derfor risikovurderes og godkjennes forut for markedsføring/omsetning og all annen utsetting.

Godkjenningsprosedyren skal være risikoproporsjonal, og det er derfor forenklede krav til risikovurderingen som skal gjenspeile NGT-plantenes og NGT-produktenes risikoprofil i kategori 2. På grunn av spennet i genetiske endringer i denne kategorien vil mengden informasjon som er nødvendig for risikovurderingen variere fra sak til sak. EFSA har tidligere anbefalt fleksibilitet i kravene for risikovurdering av planter utviklet gjennom cisgenese og intragenese. Vedlegg II del 1 beskriver derfor generelle prinsipper for å gjennomføre risikovurdering av NGT-planter og NGT mat og fôr i kategori 2, der type og mengde informasjon som er nødvendig for miljørisikovurderingen skal tilpasses plantenes risikoprofil. Vedlegg II del 2 omhandler spesifikk informasjon til bruk for miljørisikovurdering av NGT-planter i kategori 2, og del 3 omhandler spesifikk informasjon til bruk for helse- og miljørisikovurdering av NGT-2 til bruk som mat og fôr.

Det er også fleksibilitet i krav til overvåking av miljøvirkninger av GMO som er satt ut eller markedsført/omsatt. Dersom det er usannsynlig at en NGT-plante i kategori 2 vil utgjøre en risiko som må overvåkes åpner forordningen opp for å gi unntak fra slik overvåking.

Utsetting av NGT-planter i kategori 2 for alle formål unntatt markedsføring/omsetning. Her gjelder godkjenningsprosedyren fastsatt i del B i utsettingsdirektivet 2001/18/EF med de tilpasninger som følger av forordningens artikkel 13, herunder at miljørisikovurderingen skal foretas i tråd med vedlegg II del 1 og 2. Søknad om godkjenning må blant annet inneholde en plan for overvåking av helse- og miljøeffekter, og eventuelt påpeke hvilke deler av søknaden som ønskes unntatt offentlighet og hvorfor (jf. utsettingsdirektivet artikkel 25).

Omsetning/markedsføring av NGT-planter i kategori 2, unntatt til bruk som mat og fôr. Her gjelder godkjenningsprosedyren fastsatt i del C i utsettingsdirektivet 2001/18/EF med de tilpasninger som følger av forordningens artikler 14-17, herunder at miljørisikovurderingen skal foretas i tråd med vedlegg II del 1 og 2. Søknad om godkjenning må inneholde forslag blant annet til merking og unik kode i henhold til GMO-regelverket, forslag til kommersielt navn på produktene, og en analysemetode for identifisering og kvantifisering av NGT-planten med mindre det kan godtgjøres at det ikke er mulig av tekniske årsaker (jf. artikkel 14). Søknaden må også inneholde en plan for overvåking av miljømessige konsekvenser (jf. utsettingsdirektivet artikkel 25), eller en begrunnelse med data fra utsettingen om hvorfor det ikke er behov for en slik plan, samt eventuelt påpeke hvilke deler av søknaden som ønskes unntas offentlighet og hvorfor (jf. utsettingsdirektivet artikkel 25 og matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 artikkel 39).

Godkjenningsvedtaket skal presisere overvåkingskravene, eller angi at overvåking ikke er påkrevet (jf. artikkel 15). Vedtaket skal videre angi opplysninger om merkekravet (jf. artikkel 16, jf. artikkel 23) og varigheten av tillatelsen.

Omsetning/markedsføring av NGT-planter i kategori 2 til bruk som mat og fôr og av mat og fôr som inneholder, består av eller er fremstilt på grunnlag av NGT-planter i kategori 2.

Her gjelder godkjenningsprosedyren fastsatt i forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr artikkel 5 og 17, med de tilpasninger som følger av NGT-forordningens artikler 18-21 når det gjelder planter i kategori 2 til bruk som mat og fôr, samt mat og fôr som inneholder, består av eller er fremstilt på grunnlag av planter i kategori 2 (jf. artikkel 18).

Søknad om godkjenning må blant annet inneholde dokumentasjon på helse- og miljørisikovurdering gjennomført i overensstemmelse med prinsippene og kriteriene i vedlegg II del 1 og 3, og en plan for overvåking av miljømessige konsekvenser (jf. direktiv 2001/18/EF artikkel 25), med mindre det ut fra data fra feltforsøket begrunnes hvorfor det ikke er behov for en slik plan (jf. artikkel 19). Søker skal videre sende inn forslag til blant annet merking i henhold til forordning (EF) nr. 1829/2003 artikkel 5, og en analysemetode for identifisering og kvantifisering av NGT-planten med mindre det kan godtgjøres at det ikke er mulig å utvikle av tekniske årsaker.

EFSA foretar den vitenskapelige risikovurderingen i tråd med direktiv (EF) nr. 2001/18 om utsetting til miljøet av GMO og forordning (EF) nr. 1829/2003. EUs referanselaboratorium for GMO tester og validerer den analysemetoden som søker har foreslått (jf. artikkel 20). I tilfeller hvor det ikke har vært mulig for søker å utvikle en spesifikk analysemetode skal referanselaboratoriet vurdere søkers forslag til en tilpasset påvisningsmetode.

Godkjenningsvedtaket skal blant annet angi opplysninger om merkekravet og om varigheten av tillatelsen.

Fellesbestemmelser for NGT-planter i kategori 2 og NGT-produkter i kategori 2

NGT-planter og -produkter i kategori 2 med ønskede egenskaper for bærekraftig utvikling omfattes av en egen incentivordning som består av raskere saksbehandlingstid frem mot godkjenning og ekstra veiledning fra EFSA, eventuelt i samarbeid med kompetent myndighet i medlemsstaten når det gjelder NGT-2 såfrø eller annet planteformeringsmateriale (jf. artikkel 22). For små og mellomstore virksomheter (såkalte SMEs) er det lagt inn ytterligere incentiver ved at det ikke pålegges gebyrer ved søknad eller bidrag til EUs referanselaboratorium, og at virksomhetene kan få mer veiledning i søknadsprosessen.

Vedlegg III del 1 beskriver de egenskapene som omfattes av incentivordningen:

1. Utbytte, inkludert avlingsstabilitet og utbytte ved begrenset bruk av innsatsfaktorer
2. Toleranse/motstand mot biotiske påkjenninger, inkludert plantesykdommer forårsaket av nematoder, sopp, bakterier, virus og andre
3. Toleranse/motstand mot abiotiske påkjenninger, inkludert de som skapes eller forverres av klimaendringer
4. En mer effektiv bruk av ressurser som vann og næringsstoffer
5. Egenskaper som forbedrer bærekraften ved lagring, prosessering og distribusjon
6. Forbedret kvalitet eller ernæringsmessige egenskaper
7. Redusert behov for eksterne innsatsfaktorer som plantevernmidler og gjødsel

NGT-2 planter med egenskaper for plantevernmiddeltoleranse er ikke omfattet av incentivordningen, da dyrking som ikke foregår under passende forhold blant annet kan føre til utvikling av resistent ugress samt uheldige helse- og miljøvirkninger (jf. også vedlegg III del 2). Andre spesifikke tiltak vedrørende ugressmiddeltolerante NGT-planter er ellers tatt horisontalt i Kommisjonens forslag til ny forordning om produksjon og markedsføring av planteformeringsmateriale.

Det gjelder de samme merke- og sporbarhetskrav for NGT-planter og -produkter i kategori 2 som for konvensjonelle GMO, men i tillegg tillates merking som informerer forbrukerne om formålet med genredigeringen slik at disse kan foreta informerte valg. Denne typen frivillig merking skal imidlertid forhåndsgodkjennes for å hindre villedende merking (jf. artikkel 23). Det er forventet at slik merking vil øke markedets etterspørsel etter produkter med fordelaktige egenskaper.

NGT-planter i kategori 2 omfattes ikke av den såkalte opt out muligheten som gjelder for dyrking av konvensjonelle GMO, der medlemsstatene i EUs felles godkjenningsprosedyre av en GMO kan velge å unnta en dyrkingstillatelse på hele eller deler av sitt territorium (jf. artikkel 25). En slik mulighet ville undergrave formålet om å fremme dyrking av NGT-2 planter som bidrag til et mer bærekraftig landbruk i EU, og ikke gi bøndene  forutsigbarhet med hensyn til muligheten for å dyrke NGT-planter. For å balansere interessene til produsenter av henholdsvis konvensjonelle, økologiske og genmodifiserte planter, må medlemsstatene lage nasjonale dyrkingsregler for sameksistens som skal hindre spredning av pollen, frø og annet planteformeringsmateriale fra arealer av avlinger med NGT-planter i kategori 2 til arealer med konvensjonelle eller økologiske avlinger (jf. artikkel 24).

Avsluttende bestemmelser

Kapittel IV (artikkel 26-34) inneholder bestemmelser om delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter (artikkel 26–28), veiledning (artikkel 29), overvåking, rapportering og evaluering (artikkel 30), henvisninger til annen unionslovgivning (artikkel 31), administrativ overprøving (artikkel 32) og endringer i annen lovgivning (artikkel 33).

Kommisjonen kan vedta delegerte rettsakter blant annet om endring av ekvivalenskriteriene for NGT-planter i kategori 1 som en følge av vitenskapelig og teknologisk utvikling, og om egenskaper som omfattes av incentivordningen (jf. artikkel 26).

Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om blant annet metode- og opplysningskrav til miljørisikovurderingen av NGT-planter i kategori 2, om helse- og miljørisikovurdering av NGT-planter i kategori 2 til bruk som mat og fôr, og om krav til tilpassede analysemetoder for detektering og kvantifisering mv. (jf. artikkel 27). Rettsaktene vedtas i SCPAFF GMFF etter prosedyren i forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll artikkel 4 eller 5 (jf. artikkel 28).

Til bruk for søkere om godkjenning av planter og planteprodukter i kategori NGT-2, har EFSA ansvar for å lage en detaljert veileder om risikovurderinger, mens EUs referanselaboratorium har ansvar for å lage en detaljert veileder om tilpassede analysemetoder for detektering og kvantifisering mv. (jf. artikkel 29).

Tidligst 3 år etter, og deretter hvert femte år etter dato for første beslutning gitt med hjemmel i denne rettsakten, skal Kommisjonen rapportere om implementeringen av forordningen.  To år etter denne rapporteringen skal det gjennomføres en evaluering av implementeringen mht. dens innvirkning på human- og dyrehelse, miljø, forbrukerinformasjon, fungeringen i det indre marked, samt økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig bærekraft (jf. artikkel 30). 

Rettsakten endrer forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll ved å legge inn henvisninger til denne forordningen i § 23 om særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med dyrking av GMO mat og fôr (jf. artikkel 33).

Det legges opp til ikrafttredelse av forordningen to år etter beslutning (jf. artikkel 34).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en forordning og skal ifølge EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett nøyaktig slik den er fastsatt i EU. Rettsakten er ikke vedtatt i EU, men triologiforhandlingspartene kom til en midlertidig enighet om et regelverksutkast den 3. desember 2025. Dette utkastet skal nå vurderes for endelig godkjenning av Rådet og Parlamentet i 2026.

Rettsaktens fortale viser bl.a. til direktiv (EF) 2001/18 om utsetting i miljøet av GMO, forordning (EF) nr. 1829/2003 og forordning (EF) nr. 1830/2003 om genmodifisert mat og fôr, direktiv 2009/41/EF (om innesluttet bruk av GMO), forordning (EF) nr. 178/2002 (EUs matlovsforordning) og forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll av mat og fôr som EUs «GMO legislation». Matlovsforordningen og kontrollforordningen er i Norge gjennomført med hjemmel i matloven, mens utsettingsdirektivet er gjennomført med hjemmel i genteknologiloven.

Forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr og de andre rettsaktene om genmodifisert mat og fôr (GM-pakken) er hjemlet i matlovsforordningen i EU, men Norge har ikke innlemmet disse i EØS-avtalen. Derfor har utsettingsdirektivet per i dag et større omfang i Norge enn i EU, da det i Norge regulerer godkjenningskrav både for levende GMO til bruk som mat og fôr og for levende GMO til andre bruksområder. Godkjenningskrav for prosessert/ikke spiredyktig mat og fôr fremstilt på grunnlag av GMO er hjemlet i matloven.

Merkekrav til genmodifisert mat og fôr som er godkjent etter matloven eller etter genteknologiloven, er hjemlet i matloven, mens merkekrav til GMO til annen bruk enn mat og fôr, er hjemlet i genteknologiloven.

En gjennomføring av ny rettsakt om NGT-planter i norsk rett vil innebære at genteknologilovens virkeområde begrenses, da NGT-planter i kategori 1 ikke lenger reguleres av denne lov. Det er foreløpig ikke avgjort hvordan rettsaktene i GM-pakken skal gjennomføres i Norge, herunder om det er nødvendig med endringer eller tilpasninger i annet regelverk.

Hvordan GM-pakken innlemmes og gjennomføres i norsk rett vil være retningsgivende for innlemmelse og gjennomføring av NGT-forordningen. Rettslige konsekvenser av NGT-vurderingen for dagens regelverk i Norge er under vurdering, og omtales derfor ikke nærmere her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreløpige og overordnede vurderingen er at rettsakten forventes å ha positive konsekvenser for næringen, herunder planteforedlingsvirksomhetene, da det blant annet vil være vesentlig enklere å notifisere og verifisere NGT-planter i kategori 1 og å søke om godkjenning av NGT-2 planter til utsetting, herunder dyrking, og videre prosessering til mat og fôr. Nye genomteknikker har potensiale til å utvikle produkter som er fordelaktige for bønder, industrien, forbrukere og miljøet. På sikt vil rettsakten av den grunn kunne gi et vesentlig bidrag til utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige produkter i Norge og ved import av bærekraftige produkter i handelen ellers, noe som også forventes å ha en økonomisk positiv effekt. Eventuell manglende forbrukeraksept kan forsinke innføringen av bruken av de nye genomteknikkene i Norge og kunne medføre lav etterspørsel av NGT-produkter generelt.

Ved et fremtidig stigende antall planter i kategori NGT-2 på markedet, må det påregnes økende kostnader knyttet til sameksistenstiltak.

Det forventes visse administrative konsekvenser for myndighetene, særlig for behandling av søknader til Norge om godkjenning av kategori 2 NGT-planter og -produkter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil sendes til vurdering i spesialutvalg berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Forslaget til rettsakt finnes EØS-relevant og akseptabelt av Mattilsynet. Det er under vurdering i mat- og miljøforvaltningen

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)411
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag