Forslag til forordning om betalingstjenestetilbyderes ytelse av digitale eurotjenester i medlemsland som ikke har euro som valuta

Status

Lovgivningsprosessen pågår i EU.

Sammendrag av innhold

28. juni 2023 fremla Kommisjonen forslag til forordning om betalingstjenestetilbyderes ytelse av digitale eurotjenester i medlemsland som ikke har euro som valuta. Forordningen stiller egne krav til slike betalingstjenestetilbydere, samt regulerer tilsyn og håndhevelse av kravene. I tillegg regulerer forordningen krav til produsenter av mobile enheter og tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester, der produsenten/tilbyderen er etablert i et medlemsland som ikke har euro som valuta.

Forordningen regulerer hvem betalingstjenestetilbydere kan tilby tjenester med digital euro til, dersom det er tale om tjenestetilbydere som er etablert i medlemsland som ikke har euro som valuta. Tjenestene skal tilbys innenfor rammen av PSD2 ((EU) 2015/2366).

Forordningen viser til bestemmelser i flere andre regelverk. For betalingstjenesteytere og kontotilbydere gjelder krav i forslag til forordning om opprettelse av digital euro (COM(2023) 369).  Regler i (EU) 2015/2366 (PSD2), forordning (EU) 2021/1230 om betalinger over landegrensene og regler på hvitvaskingsområdet ((EU) 2015/849 og (EU) 2015/847) gjelder tilsvarende.

Ifølge forslag til forordning om opprettelse av digital euro (COM(2023) 369) må betalingstjenesteytere gi kunder adgang til å gjøre innskudd og uttak, både manuelt og automatisk, på kontoer for digitale euro. Videre skal tjenesteyteren ha funksjonalitet for inntak og uttak i bestemte situasjoner, der det stilles ytterligere krav til kontotilbyder. For å oppfylle de nevnte vilkårene stilles det også krav til at kontoer for digital euro være tilknyttet en vanlig bankkonto. Digital euro som er distribuert av betalingstjenesteytere skal være konverterbar, på samme måte som vanlige penger eller e-penger og en kunde skal ha anledning til å ha flere kontoer for digital euro. Betalingstjenesteyterne skal gi kunder informasjon om de spesielle egenskapene ved tjenester for digital euro samt deres vilkår for å distribuere dem. For at betalingstjenesteytere skal kunne distribuere digital euro til kunder som holder til i land som ikke har euro som valuta, må det foreligge en avtale mellom den nasjonale sentralbanken i landet og Den europeiske sentralbanken om rett til adgang og bruk av digital euro. Avtalen skal sikre at den nasjonale sentralbanken er forpliktet til å overholde alle regler, retningslinjer, instrukser eller anmodninger utstedt av Den europeiske sentralbanken i forbindelse med den digitale euro. For transaksjoner i digitale euro gjelder PSD2 (senere PSD3) tilsvarende. Betalingstjenesteytere må oppfylle krav til tekniske egenskaper, herunder tilgang og bruk, offline og online betalingstransaksjoner og betingede betalingstransaksjoner og annen funksjonalitet. Adgangen til å behandle personopplysninger er også regulert. Tilbydere av front end-tjenester og tilbydere av europeiske digitale identitetslommebøker skal ha tilgang til maskinvare- og programvareegenskaper som er nødvendig for å lagre og overføre data for transaksjoner i digitale euro på rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende grunnlag.

For aktiviteter utført av betalingstjenesteytere gjelder reglene i PSD2 om hvem som er tilsynsmyndighet, sanksjonsregime og forholdet mellom hjemland og vertsland. Videre gjelder reglene i direktiv (EU) 2018/843 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme (det femte hvitvaskingsdirektivet) som omhandler hvem som er tilsynsmyndighet, sanksjonsregime og forholdet mellom hjemland og vertsland tilsvarende på antihvitvaskingsområdet.

Forordningen endrer definisjonen av begrepet "midler" i forordning EU) 2021/1230 om betalinger over landegrensene artikkel 4 (det gjelder distribuering av digitale euro, bruken av digitale euro som lagringsverdi og betalingsmiddel 10) til å bety sentralbankpenger utstedt for handel, kontopenger eller e-penger.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen krever endring av norsk lov, ved at regelverket må tas inn i norsk rett, forutsatt at det blir vedtatt. For at norske betalingstjenestetilbydere skal kunne tilby digitale eurotjenester må Norges Bank inngå en avtale med Den europeiske sentralbanken. Dersom Norges Bank og Den europeiske sentralbanken skal inngå en slik avtale, må regjeringen notifisere EU i forkant av avtaleinngåelsen. Det må også vurderes nærmere hvordan Norges Bank skal pålegges forpliktelser fra Den europeiske sentralbanken etter norsk rett. I denne sammenheng kan det oppstå behov for regulering i særlovgivning eller endring i sentralbankloven.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for betalingstjenesteytere med mindre de ønsker å tilby tjenesten. For Norges Bank vil forordningen kunne medføre noe administrative konsekvenser, ved at det må opprettes en avtale med Den europeiske sentralbanken. For Finanstilsynet vil forordningen medføre noe administrative konsekvenser ved at regelverket må implementeres hvis det blir vedtatt og inntatt i EØS-avtalen. Som tilsynsmyndighet vil også Finanstilsynet ha ansvaret for å følge opp etterlevelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Finanstilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag