Omnibus VI - Forenkling av CLP-, kosmetikk- og gjødselsforordningen

Status

EU-kommisjonen la frem dette regelverksforslaget 8. juli 2025 som en del av forenklingspakken for kjemikalier (Omnibus VI). Forslaget var på WTO TBT høring frem til 14. oktober 2025, og skal videre diskuteres i Parlamentet og Rådet, som vil avgjøre den endelige lovteksten. Rådet vedtok 5. november 2025 sin posisjon til forslaget.

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til forordning som endrer CLP-forordningen (1272/2008), kosmetikkforordningen (1223/2009) og gjødselforordningen (2019/1009) med sikte på å forenkle utvalgte krav og prosedyrer knyttet til kjemiske produkter.

Denne forordningen ble lagt frem under Omnibus VI. Den er en del av EUs arbeid for å redusere den administrative byrden til både myndigheter og næringsliv, styrke konkurranseevnen til den kjemiske industrien i EU, og samtidig opprettholde et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø. Endringene i forordningen omfatter blant annet endringer i merkeplikt, dokumentasjonskrav og godkjenningsprosedyrer, for å skape et mer effektivt og forutsigbart regelverk. EU har satt mål om å redusere byrden med 25 % for alle virksomheter og 35 % for små og mellomstore virksomheter.

CLP-forordningen:

Forordning (EF) nr. 1272/2008 stiller krav til klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). En revisjon av CLP ble annonsert i den europeiske kjemikaliestrategien for bærekraft i 2020 og ble vedtatt som forordning (EU) 2024/2865 i EU i 2024. Les mer om CLP-revisjonen i EØS-notatet for revisjonen: Revidert CLP-forordning - regjeringen.no.

Forenklingsforslaget som nå er lagt frem av EU-kommisjonen endrer enkelte av kravene som kom med revisjonen (forordning (EU) 2024/2865), samt endrer noen andre deler av CLP-forordningen.

De foreslåtte endringene omfatter:

• Formatteringskrav for etiketter: Endre kravene som kom med CLP-revisjonen, ved å blant annet fjerne spesifikke krav til skriftstørrelse og linjeavstand (artikkel 31(3) og deler av vedlegg I).
• Krav til reklame og fjernsalg: Begrense kravene for reklame og fjernsalg til å kun gjelde for stoffer og stoffblandinger til salg for allmennheten, og generelt redusere kravene ved reklame og fjernsalg (artikkel 48 og 48a).
• Oppdatering av informasjon på etiketter: Seks måneders frist for oppdatering av etiketter blir erstattet med krav om oppdatering "uten unødig opphold" (artikkel 30(1)).
• Digital merking: Utvider bruken av digital merking, legger til en definisjon av "digital kontakt", og innfører krav om å oppgi "digital kontakt" til leverandøren (artikkel 2, 17(1) og 25(6), og deler av vedlegg I).
• Små emballasjer: Klargjør og forenkler unntaket for små emballasjer, spesielt for veldig små emballasjer som inneholder mindre enn 10 ml (artikkel 29(2) og deler av vedlegg I).
• Regler for merking av drivstoffpumper: Klargjør merkekrav for drivstoffpumper, og fjerner krav om blant annet UFI (Unique Formula Identifier) for disse (deler av vedlegg II).

Rådets foreløpige posisjon til forslaget er generelt et kompromiss mellom kravene som kom med CLP-revisjonen og det som er foreslått av EU-kommisjonen i forenklingsforslaget.

Sammen med dette forenklingsforslaget ble også en annen forordning lagt frem. Den utsetter datoen for anvendelse av kravene som ble endret med CLP-revisjonen (forordning (EU) 2024/2865) og som er berørt av dette forenklingsforslaget til 1. januar 2028, i påvente av at forenklingsrettsakten skal ferdigstilles. Det står mer om forordning (EU) 2025/2439 som utsetter disse datoene i EØS-notatet for den aktuelle rettsakten.

Kosmetikkforordningen:

Forordning (EF) nr. 1223/2009 regulerer sikkerhet, sammensetning og merking av kosmetiske produkter i EU/EØS. Som del av Kommisjonens forenklingsarbeid er det lagt frem et forslag til endringer i kosmetikkforordningen (Omnibus VI). Forslaget innebærer både nye prosedyrer og justeringer av eksisterende krav, særlig knyttet til godkjenning av stoffer, håndtering av CMR-stoffer, nanomaterialer og ingrediensnavn.

De foreslåtte endringene omfatter:

• Ny prosedyre for inkludering av stoffer i vedlegg IV–VI (fargestoffer, konserveringsmidler og UV-filtre):                                                                                                                          

Det foreslås å innføre en formalisert prosedyre for å føre opp nye fargestoffer, konserveringsmidler og UV-filtre i vedlegg IV, V og VI. Det innføres en ny artikkel 14a som fastsetter krav til søknadsprosessen. Søknad skal sendes til EU-kommisjonen med tilhørende vitenskapelig dokumentasjon som viser at stoffet er trygt ved bruk i kosmetiske produkter. EU-kommisjonen oversender søknaden til Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS) for risikovurdering. SCCS skal avgi uttalelse innen 12 måneder, med mulighet for forlengelse ved behov for ytterligere dokumentasjon.

• Endringer i artikkel 15 – CMR-stoffer i kosmetikk:                                                                                                               

Artikkel 15 revideres for å tydeliggjøre og forenkle regelverket for stoffer som er klassifisert som CMR-stoffer (kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer) kategori 1 eller 2 etter CLP-forordningen. Det innføres tidsfrister for innsending av søknad om unntak, der industrien får tre måneder fra en ny CMR-klassifisering trer i kraft til å sende søknad om untak til EU-kommisjonen. Samtidig innføres overgangsperioder som gir virksomheter mulighet til å tilpasse produksjon og tømme lagre. Produkter kan bringes i omsetning i inntil 12 måneder etter ikrafttredelse av forbudet og selges i inntil 24 måneder etter dette.                                                                                                                         

Kravet om at et stoff må oppfylle krav til næringsmiddeltrygghet foreslås fjernet, da dette anses lite relevant for produkter som brukes på hud eller hår. Videre presiseres det hvordan sammensatte og naturlige stoffer skal vurderes, slik at klassifisering av én bestanddel som CMR ikke automatisk medfører forbud mot hele stoffet. I slike tilfeller skal SCCS foreta en helhetlig vurdering basert på faktisk eksponering og realistisk risiko.                                                                                                                                                                                                                                                        

Det klargjøres at forbud mot CMR-stoffer skal ta hensyn til den eksponeringsveien som ligger til grunn for CMR-klassifiseringen. Dersom et stoff kun viser CMR-egenskaper ved oral eksponering eller inhalasjon, men ikke ved hudkontakt, skal det ikke automatisk forbys i kosmetiske produkter dersom risikoen vurderes som akseptabel.

• Nanomaterialer:                                                                                                                                                                                                                                           

Forslaget innebærer at artikkel 16(3) og 16(7) foreslås opphevet, noe som fjerner kravet om forhåndsmelding av kosmetiske produkter som inneholder nanomaterialer. Nanomaterialer vil da kun være underlagt de spesifikke informasjonskravene i Cosmetic Product Safety Report (CPSR).

• Ingrediensnavn:                                                                                                                                                                                                                                            

Artikkel 33 om ordliste over vanlige ingrediensnavn foreslås slettet, og det foreslås justeringer i artikkel 19 om merking. Kravet om bruk av felles ingrediensnavn (INCI-listen) i artikkel 19(6) videreføres, men listen som i dag er et vedlegg til forordningen, foreslås gjort digital.

Rådets foreløpige posisjon:

I behandlingen av forslaget har Rådet foreslått flere endringer sammenlignet med EU-kommisjonens opprinnelige forslag:

• Når det gjelder CMR-stoffer, foreslår Rådet kortere tidsfrister for utfasing av produkter som inneholder CMR-stoffer.
• Rådet vil fjerne forslaget om å tillate unntak fra forbudet basert på eksponeringsvei (oral eller inhalasjon), noe som innebærer at stoffer klassifisert som CMR etter CLP-forordningen fortsatt vil være underlagt forbud i kosmetikk.
• For nanomaterialer ønsker Rådet å videreføre kravet om forhåndsmelding til EU-kommisjonen, og har derfor foreslått å gjeninnføre dette kravet i kosmetikkforordningen, begrunnet i hensynet til forbrukervern.

EU-gjødselvareforordningen:

EU-gjødselvareforordningen har bestemmelser som utvider kravene til når REACH-registreringer skal gjøres og hvor omfattende de skal være. Et eksempel på dette er at omsetning på over 10 000 tonn per år utløser ekstra omfattende krav i registreringsdossieret i REACH-regelverket for vurdering inn mot bruksområde. EU-gjødselvareforordningen har bestemmelser som utløser dette kravet selv ved omsetning av mindre mengder enn 10 000 tonn per år.

Kravet om ekstra vurderinger ble opprinnelig innført fordi det ble vurdert som en fordel med ekstra sikkerhet når produktet skulle brukes direkte på matjord. Dette ekstra kravet gir betydelige merkostnader og rammer flere små virksomheter. Forslaget til forordning foreslår å fjerne de ekstra kravene til REACH-registrering som følger av EU-gjødselvareforordningen.

EU-gjødselvareforskriften tillater fire tilsatte mikroorganismer i biostimulanter. Hvis nye mikroorganismer eller stammer av mikroorganismer skal legges til, må det skje gjennom en ordinær regelverksendring med utredning i forkant. Dette kan være en prosess som tar flere år. Forslaget gir kommisjonen en ny fullmakt til å endre vedlegg II, del II, CMC 7 for å fastsette generelle sikkerhets- og agronomiske effektivitetskriterier for mikroorganismer. Videre fastsettes krav til en metode som produsenter bør bruke for å vurdere og demonstrere samsvar med disse kriteriene.

Metoden innebærer at de notifiserte organene får en oppgave med å vurdere og konkludere om dokumentasjonen søkeren sender inn er tilstrekkelig til å overholde kravene i forordningen. Kommisjonen bemerker at de vil sørge for at kriteriene og metodene som til slutt blir innført, tillater en grundig verifisering av at en stamme av en mikroorganisme ikke utgjør en risiko for menneskers, dyrs eller planters helse, for sikkerhet eller miljø, og at den sikrer agronomisk effektivitet.

Forordningen endres flere steder for å tilpasse at kommunikasjonen som reguleres av forordningen nå skjer elektronisk. Det er også en tilpasning til digital informasjon når det gjelder merking.

I tillegg fjernes hindringer i artikkel 43. Disse hindringene gjør at EU-kommisjonen ikke kan samle mange ulike endringer i vedleggene i forordningen i én endringsforordning.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Etter innlemmelse i EØS-avtalen, vil forordningen gjennomføres i norsk rett ved henvisning. Siden forenklingsrettsakten gjør endringer i tre forordninger gjennomført i hver sin forskrift, må den henvises til i alle de tre gjennomføringsbestemmelsene i disse forskriftene.

De delene av den foreslåtte forordningen som endrer CLP-forordningen vil bli gjennomført i CLP-forskriften § 1 hvor CLP-forordningen er gjennomført.

De delene av den foreslåtte forordningen som endrer kosmetikkforordningen vil bli gjennomført i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter §1 hvor kosmetikkforordningen er gjennomført.

De delene av den foreslåtte forordningen som endrer EU-gjødselvareforordningen vil bli gjennomført i EU-gjødselvareforskriften § 2 hvor EU-gjødselvareforordningen er gjennomført.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vurderes å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for myndigheter. Forenklingene kan bidra til mer effektiv ressursbruk over tid.

CLP-forordningen:

Norske virksomheter som berøres av forenklingen av CLP-forordningen vil få tilsvarende kostnader som virksomhetene i EU-landene. Norske virksomheter blir forpliktet til å følge regelverket, som blir felles for virksomheter som opererer i EU/EØS-markedet. Tilsvarende vil europeiske virksomheter som bringer kjemikalier i omsetning i Norge måtte møte de nye kravene. De aller fleste norske virksomheter som framstiller, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse virksomhetene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke.

Generelt er det forventet at forenklingen vil redusere kostnader for norske virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter, sammenliknet med kravene som kom med CLP-revisjonen. Mindre tydelige krav til formattering og færre krav til informasjon om iboende egenskaper i reklame og ved fjernsalg vil potensielt svekke beskyttelsesnivået for helse og miljø, sammenliknet med kravene som kom med CLP-revisjonen. Miljødirektoratet er pådrivere for tydeligere krav til formattering av etiketter og mer informasjon om farlige kjemikalier i reklame og fjernsalg, som var en del av endringene som ble implementert med CLP-revisjonen.

Endringene som berører kosmetikkområdet kan redusere administrative byrder gjennom tydeligere og mer harmoniserte krav, men eventuelle kostnadsbesparelser for kosmetikksektoren er usikre. Forslaget innfører konkrete overgangsperioder ved utfasing av produkter som inneholder CMR-stoffer (12 måneder for å plassere produkter på markedet og 24 måneder for produkter som allerede er tilgjengelige på markedet), noe som kan gi økt økonomisk forutsigbarhet for virksomhetene.

For myndighetene forventes ingen vesentlige økonomiske konsekvenser utover behov for oppdatering av veiledning og tilsyn, og endringene vurderes samlet sett å være håndterbare innenfor eksisterende rammer.

Gjødsel:

Norske virksomheter som berøres av de foreslåtte endringene i EU-gjødselvareforordningen vil få tilsvarende lettelser i kostnader som virksomhetene i EU-landene. EU-kommisjonen vurderer at de utvidende REACH-kravene i EU-gjødselvareforordningen kan koste mellom 10 000 og 500 000 euro litt avhengig blant annet av om substansen er registrer før. Det betyr at det kan være betydelig sparte kostnader for virksomheter ved å fjerne de ekstra kravene til utvidede REACH-vurderinger.  De foreslåtte endringene for tilsatte organismer i EU-gjødselvareforordningen er det usikkert om vil spare virksomhetene for mye kostnader, men endringene vil trolig redusere tiden det tar før en kan markedsføre en ny mikroorganisme.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

CLP-forordningen

Miljødirektoratet støttet endringene som ble foreslått med CLP-revisjonen fordi disse endringene ville føre til bedre beskyttelse av helse og miljø. Endringene omfattet blant annet spesifikke krav til skriftstørrelse og linjeavstand, som bedrer lesbarheten til etiketter og gjør det enklere å føre tilsyn. Forenklingsrettsakten foreslår nå å gå tilbake på disse kravene. Miljødirektoratet mener det er uheldig at disse endringene nå reverseres, da dette kan ha negative konsekvenser for helse og miljø.

Kosmetikkforordningen

Forbrukerbeskyttelsen skal etter EU-kommisjonens vurdering opprettholdes, men enkelte av forslagene, særlig knyttet til CMR-stoffer i kosmetikk, kan reise spørsmål om balansen mellom forenkling og beskyttelsesnivå. Mattilsynet vurderer at enkelte av EU-kommisjonens forslag, knyttet til krav til CMR-stoffer og nanomaterialer kan medføre redusert beskyttelsesnivå for forbrukere/kan reise spørsmål om balansen mellom forenkling og beskyttelsesnivå. Rådets forhandlingsposisjon innebærer flere endringer som styrker forbrukervernet sammenliknet med EU-kommisjonens forslag.

Rådets possisjon inneholder enkelte justeringer i kravene knyttet til blant annet nanomaterialer og CMRstoffer i kosmetiske produkter, formatering av etiketter etter CLPregelverket og bestemmelser om mikroorganismer i gjødselprodukter. De øvrige endringene i forordningen, som ny prosedyre for inkludering av stoffer i vedlegg IV–VI og digitalisering av ingredienslisten, vurderes som administrative og praktiske forenklinger uten vesentlig betydning for forbrukersikkerheten. Mattilsynet støtter disse forslagene.

EU-gjødselvarer

Vi er ikke kjent med at det er norske produsenter av EU-gjødselvare i dag.

Lettelser i REACH-kravet er omdiskutert. Enkelte medlemsland vurder at det kan gjøres endringer, men at de foreslåtte endringene er for omfattende.

Norge har en tilpasningstekst til EU-gjødselvareforordningen. Denne sier at nasjonal lovgivning om fremmede skadelige arter gjelder foran EU-gjødselvareforordningen. VKM har tidligere vurdert de fire organismene som allerede står på listen, etter oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Når vurderingen blir flyttet til notifiserte organer, får myndighetene en dårligere oversikt over hvilke organismer som finnes i EU-gjødselvarer. Dette vil likevel ikke endre importørenes plikt til å følge regelverket om fremmede arter. De fleste mikroorganismer er unntatt søknad om tillatelse etter forskrift om fremmede arter, men soppmycel er et eksempel på relevante organismer som det må søkes tillatelse for, også når de er i EU-gjødselvarer.

At disse vurderingene flyttes til mange ulike organer kan øke risikoen for at de vurderes ulikt. Dette gjelder selv om det finnes verktøy for å bedre koordineringen mellom de ulike notifiserte organene. Det er også en gråsone mot plantevernmiddelregelverket som ikke er fullstendig utredet, noe som kan gjøre disse utredningene ekstra vanskelige. Erfaringene med forslag om nye mikroorganismer, som er foreslått så langt, er at disse ofte har for lite dokumentasjon til å konkludere med inkludering.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)531
Basis rettsaktnr.:	(EU) 1272/2008, (EU) 1223/2009 og (EU) 2019/1009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon