Endring av registerforordningen - ESR

Status

Endringsforordningen ble vedtatt av EU Kommisjonen 14. januar 2026 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 7. april 2026. Rettsakten trådte i kraft 20 dager senere. 

Rettsakten endrer forordning (EU) 2019/1122 (registerforordningen). Endringene er nødvendige for at registerbestemmelsene skal samsvare med innholdet i forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen), etter at denne rettsakten ble endret gjennom forordning (EU) 2023/857. 

Bakgrunn 

EU har satt seg mål om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55% fra 1990 til 2030. Dette målet er også EUs bidrag til Parisavtalen, og skal oppfylles gjennom et klimarammeverk som består av tre pilarer: 

1. EUs kvotesystem (EU ETS): regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet, luftfart og maritim transport 

1. Innsatsfordelingsforordningen (ESR – Effort Sharing Regulation) og   

2. Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF - Land Use, Land Use Change and Forestry) 

Innsatsfordelingsforordningen fastsetter nasjonale utslippsmål for perioden 2021-2030 for utslipp fra transport, jordbruk, avfall og bygg, samt deler av industri- og petroleumssektoren. De nasjonale utslippsmålene regnes om til årlige utslippsbudsjetter for hvert land. Utslippsbudsjettene er inndelt i utslippsenheter (Annual Emission Allocation - AEA). Hver utslippsenhet representerer ett tonn CO2-ekvivalenter. Utslippsenhetene kan overføres mellom land, og det er en viss adgang til å overføre utslippsenheter mellom et lands eget årlige utslippsbudsjetter.  

For å administrere utslippsenhetene under innsatsfordelingen, vil det bli åpnet en nasjonal ESR oppgjørskonto (ESR Compliance Account) i klimakvoteregisteret for hvert medlemsland som deltar i innsatsfordelingen. Medlemslandene får én konto for hvert år i perioden 2021-2030. Detaljerte regler for overføring av utslippsenheter mellom land og bruk av fleksibilitetsmekanismene som inngår i innsatsfordelingen fremgår av registerforordningen. 

Klimakvoteregisteret skal også brukes når landene skal levere utslippsenheter til oppgjør for forpliktelsen under innsatsfordelingsforordningen, og klimakvoteregisteret vil etter oppgjør angi en status for oppgjøret. Oppgjøret vil skje i to omganger: én runde i 2027/2028 for hvert av årene 2021-2025, og én runde i 2032/2033 for hvert av årene 2026-2030. Utslippsenhetene kan benyttes til oppgjør av statens forpliktelser under ESR og LULUCF, men de kan ikke benyttes til oppgjør innenfor kvotesystemet (EU ETS). 

Etter innføringen av nye, mer ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, som er tatt inn i innsatsfordelingsforordningen som er gjeldende i EU, må registerforordningen endres for å gjenspeile de nye kravene i innsatsfordelingen. Det er snakk om mindre, tekniske endringer, blant annet for å reflektere endringer i adgangen til å overføre utslippsenheter til bruk i fremtidige år (sparing av overskudd).   

Rettsaktens innhold   

Overføringer av utslippsenheter  

Medlemslandene har mulighet til å overføre utslippsenheter til kontoer for fremtidige år (sparing). Tidligere var det mulig å overføre 10 % av utslippsenhetene for et gitt år til bruk i et senere år. Denne prosenten er nå redusert til 7,5 % slik at registerregelverket blir i samsvar med innsatsfordelingsforordningen. Overføringer av utslippsenheter fra et år til et fremtidig år skal ikke gjennomføres dersom antallet som forsøkes overført er høyere enn 75 % av mengden utslippsenheter for 2021. 

Registerforordningen inneholder også bestemmelser om overføringer av utslippsenheter fra et medlemsland sin nasjonale ESR oppgjørskonto, til et annet medlemsland sin nasjonale ESR oppgjørskonto. Landene kan overføre utslippsenheter til andre land før balansen på kontoen er beregnet, det vil si før det er avklart om beholdningen på kontoen er høyere eller lavere enn utslippene i det aktuelle året. For perioden 2021–2025 vil overføringer før balansen er beregnet ikke bli utført dersom overføringen overstiger 10 % av utslippsenhetene for medlemslandet dette året. Dette er en økning fra 5 % i opprinnelig regelverk. Fra 2026 til 2030 kan overføringen ikke være mer enn 15 % av utslippsenhetene for det gitte året. Dette er en økning fra 10 % i det opprinnelige regelverket. Etter at balansen på kontoen er beregnet, vil alt overskudd kunne overføres til andre land, uavhengig av disse prosentbegrensningene.  

Overføringer av skogkreditter 

Landene har en begrenset og betinget rett til å overføre overskudd fra LULUCF til bruk i innsatsfordelingen. Samlet adgang for hvert land fremgår av vedlegg III til innsatsfordelingsforordningen. Retten til å bruke overskudd fra LULUCF til oppfyllelse av innsatsfordelingen er likt fordelt mellom de to periodene 2021-2025 og 2026-2030. Adgangen kan ikke spares eller overføres mellom de to periodene. Endringsforordningen presiserer derfor at overføringer av skogkreditter fra LULUCF til nasjonal ESR oppgjørskonto i perioden 2021 til 2025 vil bli stoppet dersom antallet skogkreditter som forsøkes overført til innsatsfordelingen er høyere enn halvparten av den samlede adgangen som er angitt i vedlegg III i innsatsfordelingsforordningen. Det samme gjelder for andre periode 2026-2030. I tillegg er det lagt inn en tidsfrist for overføring av skogkreditter til nasjonal ESR oppgjørskonto. 

Varsle Climate Change Committee 

Registerforordningen inneholder bestemmelser om at land kan overføre utslippsenheter under ESR til andre land. Reglene kommer fra innsatsfordelingsforordningen, som registerforordningen skal speile. Endringsforordningen har derfor flere henvisninger til innsatsfordelingsforordningens artikkel 5 nr. 5a. Denne bestemmelsen sier om at medlemslandene må varsle “Climate Change Committee” om at de har intensjoner om å overføre utslippsenheter til andre land før de får overføre enhetene. Climate Change Committee er Kommisjonens komitologikomité på klimaområdet, der EUs medlemsstater møter med tale-, forslags- og stemmerett. Norge deltar med tale og forslagsrett. 

ESR sikkerhetsreserve 

Sentraladministrator skal lage en sikkerhetsreserve av utslippsenheter på en sentral EU-konto, jf. forordningens artikkel 59n. Denne reserven skal være på mellom 0 og 105 millioner utslippsenheter. Reserven vil kun være tilgjengelig dersom medlemslandene samlet når målet for 2030 om 40 % reduksjon av utslipp, sammenlignet med 2005. Antall utslippsenheter på reserven skal utgjøre differansen mellom 60 % av alle landenes samlede 2005-utslipp og summen av alle landenes utslipp i år 2030. Tidligere var prosenttallet 70 % av landenes samlede 2005-utslipp. 

Annet 

For klarhet og konsekvent begrepsbruk gjennom hele registerforordningen er  “land mitigation units” og forkortelsen “LMUs” endret til “land removal units” og “LRUs”. Dette er skogkredittene som brukes til å oppnå forpliktelsene under LULUCF, men disse kredittene kan også benyttes til forpliktelsene (med visse krav) under ESR.  

Videre er artikkel 59q, som handler om justeringer i landenes utslippsbudsjetter, endret. Det er lagt til en bestemmelse som sier hvis et medlemsland varsler om en økning i prosentandelen listet i vedlegg II i innsatsfordelingsforordningen, så skal sentraladministrator opprette den tilsvarende mengden utslippsenheter i en sentral EU-konto i klimakvoteregisteret. Vedlegg II sier noe om hvor mange kvoter under EU ETS som kan benyttes i ESR. Medlemsland som kvalifiserer for bruk av kvoter fra EU ETS i ESR kan justere hvor mange kvoter de ønsker å overføre fra ETS til ESR. Dette må skje innenfor rammene av adgangen som er gitt i vedlegg II. Endringer kunne gjøres i 2024 med virkning for årene 2026-2030 og det kan også gjøres endringer i 2027 med virkning for årene 2028-2030.  

Merknader 

Rettslige konsekvenser  

Rettsakten gjelder den delen av klimakvoteregisteret som benyttes til å holde orden på utslippsenhetene som inngår i innsatsfordelingsforordningen. Gjennom avtalen med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 vil Norge delta i innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. Innsatsfordelingen anses ikke EØS-relevant. Innsatsfordelingen er imidlertid innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter, se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Siden rettsakten er en endring til forordning (EU) 2019/1122, en rettsakt som har konsekvenser for det indre marked, og som dermed må innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20 om miljø må også rettsakten som er tema for dette EØS-notatet også innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalens vedlegg påvirker ikke rammene for EØS-avtalen eller skaper presedens for videreføring av klimaavtalen med EU etter 2030, se nærmere redegjørelse under punktet “vurdering” nedenfor.  

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften kapittel 7. 

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i innsatsfordelingen, og skaper ikke nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av innsatsfordelingen. Norske myndigheter vil benytte regelverket til å håndtere transaksjoner av utslippsenheter og gjennomføre oppgjør av forpliktelsene under innsatsfordelingen på vegne av den norske stat. Det er nødvendig å gjøre enkelte tekniske endringer i Unionsregisteret for å tilpasse registeret til reglene under innsatsfordelingen. Disse tekniske endringene håndteres av EU-kommisjonen og krever ikke spesiell oppfølging i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på skriftlig behandling (22. april til 6. mai 2026) i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten er nødvendig for oppgjøret av statens forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen, som er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som en del av en avtale med EU om fellers oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. Det vurderes som nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen.  

Innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen skaper ingen presedensvirkninger. Klimakvoteregisteret i seg selv inneholder ikke forpliktelser for Norge. Det er bare selve innsatsfordelingsforordningen som inneholder forpliktelser. Det forpliktende regelverket er innlemmet i protokoll 31 som er en form for frivillig samarbeid. Hvis vi trer ut av det frivillige samarbeidet om innsatsfordelingsforordningen, vil det ikke gjenstå noen forpliktelser for Norge, selv om det tekniske registerregelverket blir værende igjen i EØS-avtalens vedlegg 20.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2026/109
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2019/1122
Celexnr.:	32026R0109

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	23.01.2026
Frist returnering standardskjema:	15.05.2026
Dato returnert standardskjema:	07.05.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende