Endringsforordning om forenklinger av CBAM-forordningen

Status

Endringsforordningen om forenklinger (EU) 2025/2083 ble publisert i EU-tidende 17. oktober 2025 og trådte i kraft og fikk anvendelse i EU 20. oktober 2025.

Sammendrag av innhold

Om CBAM

CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern, stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp, og innebærer at det settes en pris på utslipp fra visse varer produsert i tredjeland når de importeres til EØS. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS) som produsenter i EØS-området må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer. Se mer i EØS-notatet om CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956) her: CBAM - regjeringen.no

Forenkling av CBAM

Kommisjonen publiserte den 26. februar 2025 «Omnibus-I»-pakken. Pakken består av flere forslag med mål om å redusere den totale administrative byrden for virksomheter. «Omnibus I»-pakken inkluderer forslag til endringer i flere regelverk, herunder CBAM-forordningen. Endringsforordningen om forenklinger (EU) 2025/2083 ble publisert i EU-tidende 17. oktober 2025 og trådte i kraft og fikk anvendelse 20. oktober 2025.

Endringsforordningen har som mål å redusere den totale administrative byrden for importører og CBAM-deklaranter, operatører i tredjeland og ansvarlige myndigheter under CBAM. Samtidig skal ikke forslagene undergrave miljøformålet til CBAM. Endringene forenkler og styrker regelverket ved å forbedre etterlevelse, hindre omgåelse og øke effektiviteten gjennom forenklet rapportering. I tillegg får Kommisjonen en større rolle i å overvåke etterlevelse. Dette gjøres blant annet ved at Kommisjonen i større grad skal kartlegge risikoer og ved at nasjonale myndigheter i større grad kan iverksette tiltak ved mistanke om omgåelse av regelverket.

Følgende hovedendringer av CBAM-forordningen er vedtatt

Omfang (artikkel 2a og 30, vedlegg 1, 2 og nytt vedlegg 7)

Det er vedtatt å innføre en nedre importgrense på 50 tonn CBAM-varer per kalenderår. Importører av CBAM-varer under denne grensen unntas forpliktelsene i CBAM-forordningen.  Den nedre importgrensen gjelder kun for varegruppene sement, jern, stål, aluminium og gjødsel, og ikke hydrogen og elektrisitet, jf. artikkel 2a. Grensen gjelder samlet mengde av de nevnte varene til EØS-området, ikke til enkeltland. Det vil si at dersom summen av importert sement, jern, stål, aluminium og gjødsel til EØS-området i løpet av ett kalenderår for en aktør overstiger 50 tonn, vil aktøren omfattes av CBAM-forordningen for all relevant import det året.

Grensen er satt slik at 99 pst. av produksjonsutslippene til CBAM-varer som importeres til EU fortsatt dekkes av regelverket. I henhold til artikkel 2a skal Kommisjonen innen 30. april hvert år vurdere om den fastsatte nedre importgrensen omfatter 99 pst. av utslippene. Dersom den nedre importgrensen må justeres med mer enn 15 tonn, skal Kommisjonen endre den nedre importgrensen med virkning fra året etter, jf. artikkel 2a nr. 3, gjennom en underliggende rettsakt.

Et nytt vedlegg 7 fastsetter den nedre importgrensen og tilhørende beregningsmetode. Det tilføyes i artikkel 30 nr. 6 bokstav b at Kommisjonen skal vurdere den nedre importgrensen som del av den toårige evalueringen av CBAM-forordningen.

I tillegg gjøres det mindre endringer i hvilke varegrupper og utslipp som omfattes av CBAM. Det gjøres en endring i vedlegg 1 som innebærer at ikke-kalsinerte kaolininnholdige leirer ikke omfattes, og i vedlegg 2 foreslås det presisert at det kun er direkte utslipp fra elektrisitet som skal tas i betraktning i utslippsberegningen. Endringsforordningen presiserer også at elektrisitet og hydrogen produsert på kontinentalsokkelen eller i den eksklusive økonomiske sonen som er tilstøtende EUs tollområde ikke omfattes av CBAM.

Definisjoner (artikkel 3)

Det er vedtatt to endringer i definisjonene i CBAM-forordningen. I definisjonen av 'importør' (importer) åpnes det opp for at også den som leverer inn en 'bill of discharge' i samsvar med artikkel 175 nr. 5 i delegert forordning (EU) 2015/2446 om utfyllende regler til EUs tollkodeks UCC, i eget navn og på egne vegne, skal anses som en importør. I definisjonen av «operatør» (operator) er det lagt inn at begrepet også vil omfatte morselskap som kontrollerer en installasjon i et tredjeland.

Autorisasjon (artikkel 5 og 17)

Endringene i artikkel 5 presiserer at en ‘indirekte tollrepresentant' (indirect customs representative) etter UCC skal være autorisert som CBAM-deklarant når denne er utpekt av importøren og handler som autorisert CBAM-deklarant på importørens vegne - også dersom importøren importerer mindre enn grensen på 50 tonn per kalenderår. Formålet er å sikre at autorisasjonskravet fortsatt gjelder i slike tilfeller og at CBAM-importen overvåkes, selv om importøren selv er unntatt.

Det foreslås også i artikkel 5 nr. 7a at en CBAM-deklarant kan delegere oppgaven med å sende inn CBAM-erklæringer til en representant som handler på vegne av CBAM-deklaranten og i CBAM-deklarantens navn. CBAM-deklaranten er fortsatt ansvarlig for å oppfylle forpliktelsene som pliktsubjekt etter regelverket.

Endringene i artikkel 17 innebærer at ansvarlig myndighet ikke lenger plikter å konsultere ansvarlige myndigheter i andre medlemsland eller Kommisjonen ved behandling av søknader om autorisasjon eller vurderinger om å trekke autorisasjon. Ansvarlig myndighet står fritt til å velge å gjennomføre konsultasjonsrunder

I tillegg presiseres det at en importør eller en indirekte tollrepresentant kan importere CBAM-varer uten autorisasjon, så fremt en søknad om autorisasjon har blitt sendt inn innen 31. mars 2026. Dersom den ansvarlige myndigheten ikke godkjenner søknaden om autorisasjon, fremkommer det av artikkel 26 nr. 2a at importører som passerer 50-tonns grensen skal ilegges gebyr for hele årsvolumet.

CBAM-erklæringer (artikkel 6)

Fristen for innlevering av CBAM-erklæringer endres til 30. september hvert år.

Utslippsberegninger og verifikasjon av utslipp (artikkel 7, 8 og vedlegg 6)

Artikkel 7 og 8 omhandler beregning og verifikasjon av utslipp. Artikkel 7 nr. 2 endres slik at de to metodene for beregning av utslipp fra andre CBAM-varer enn elektrisitet sidestilles: CBAM-deklarantene kan nå velge om de vil beregne faktiske utslipp eller bruke standardfaktorer. Videre presiseres det at dersom utslippene er fastsatt ved standardfaktorer, så trenger ikke CBAM-erklæringen å bli verifisert. Ved bruk av faktiske utslippstall må CBAM-deklaranten fortsatt sørge for at de totale utslippene som oppgis i CBAM-erklæringen er verifisert av en akkreditert verifikatør.

Karbonpris betalt i tredjeland (artikkel 9)

En CBAM-deklarant kan i CBAM-erklæringen kreve en reduksjon i antall sertifikater som skal innleveres dersom det er betalt karbonpris i tredjelandet for produksjon av CBAM-varen. CBAM-deklaranten kan etter endringsforordningen kreve en reduksjon basert på en årlig standard karbonpris. I slike tilfeller skal det tas hensyn til enhver rabatt eller andre former for kompensasjon som er tilgjengelig i det aktuelle tredjelandet og som ville ha ført til reduksjon i den standardiserte karbonprisen. En slik reduksjon kan imidlertid kun påberopes dersom det i henhold til regelverket i det aktuelle tredjelandet er fastsatt en karbonpris, og det er mulig å fastsette en årlig standard karbonpris for dette landet.

Kommisjonen kan fra og med 2027 fastsette og offentliggjøre standard karbonpriser for tredjeland som har etablert et regelverk for karbonprising. Standardprisene vil gjøres tilgjengelige i CBAM-registeret og fastsettes på grunnlag av det beste tilgjengelige datagrunnlaget fra pålitelige og offentlige kilder, samt informasjon hentet fra de aktuelle tredjelandene.

Dersom utslippene i CBAM-erklæringen er beregnet på bakgrunn av standardverdier, følger det videre av endringsforordningen at CBAM-deklaranten kun kan kreve en reduksjon i antall CBAM-sertifikater som skal leveres basert på den standard karbonprisen i de aktuelle produksjonslandene.

CBAM-registeret og registrering av operatører og verifikatører (artikkel 10, 10a og 14)

CBAM-forordningen stiller krav til informasjon som operatører i tredjeland skal legge inn i CBAM-registeret, dersom de velger å registrere seg. Endringsforordningen innebærer at operatørene, hvis de registrerer seg, må vedlegge dokumentasjon som viser at utslippene har vært underlagt en karbonpris i tredjelandet for det aktuelle året, i tråd med artikkel 9.

En ny artikkel 10a tilføyes og omhandler registrering av akkrediterte verifikatører i CBAM-registeret. Dette innebærer at verifikatører skal søke til ansvarlig myndighet om å registrere seg i CBAM-registeret. Verifikatøren skal i søknaden oppgi generell informasjon om seg selv til den ansvarlige myndigheten. Det er presisert at verifikatøren skal sende inn registreringsforespørselen innen to måneder etter at akkrediteringen er gitt, men tidligst fra og med 1. september 2026. Den ansvarlige myndigheten skal varsle verifikatøren om registreringen i CBAM-registeret når dette er gjort, samt Kommisjonen og øvrige ansvarlige myndigheter via CBAM-registeret. Verifikatøren skal verifisere utslipp direkte i systemet. Den ansvarlige myndigheten skal avregistrere en verifikatør dersom vedkommende ikke lenger har akkreditering for CBAM, eller hvor verifikatøren ikke har imøtekommet kravene om å informere ansvarlig myndighet om endringer i den generelle informasjonen nevnt over.

Ansvarlige myndigheter (artikkel 11)

Hver medlemsstat skal sørge for at den ansvarlige myndigheten har alle nødvendige hjemler for å utføre sine oppgaver og plikter i henhold til forordningen. I tråd med endringen i artikkel 11 kreves det også at ansvarlig myndigheter stiller til rådighet informasjon om implementeringen av CBAM nasjonalt ved forespørsel fra Kommisjonen, slik at Kommisjonen kan bruke informasjonen til den toårlige rapporten nevnt i artikkel 30 nr. 6.

Akkreditering av verifikatører (artikkel 18)

Endringsforordningen medfører at verifikatører som er akkreditert under EUs klimakvotesystem ikke automatisk er ansett som akkreditert under CBAM. Verifikatører må dermed søke for å bli akkreditert under CBAM-forordningen. Akkrediteringsorganet skal likevel ta i betraktning at verifikatøren er akkreditert under EUs klimakvoteregelverk.

CBAM-sertifikater (artikkel 20 - 24)

Medlemsland skal selge CBAM-sertifikater på salgsplattformen ('Common Central Platform') til CBAM-deklaranter fra 1. februar 2027. Kravet om at informasjon om kansellering av sertifikater skal overføres til CBAM-registeret daglig, fjernes. Dermed vil kun informasjon om salg og tilbakekjøp av sertifikater overføres til CBAM-registeret daglig.

En ny regel om at opprettelsen og driften av salgsplattformen skal finansieres gjennom gebyrer fra autoriserte CBAM-deklaranter introduseres. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt som skal bestemme gebyrene som skal betales av de autoriserte CBAM-deklarantene.

Prisen på sertifikatene beregnes ukentlig av Kommisjonen og utgjør gjennomsnittet av prisen på en kvote i EUs kvotesystem fra foregående uke.

Fristen for innlevering av CBAM-sertifikater endres til 30. september. CBAM-deklaranten må sørge for at det ved utgangen av hvert kvartal finnes et antall CBAM-sertifikater på kontoen i CBAM-registeret som tilsvarer minst 50 pst. (i stedet for 80 pst.) av de utslippene av varer importert siden begynnelsen av kalenderåret.

Tidspunktet for tilbakekjøp av sertifikater er endret til 30. oktober hvert år. I nåværende CBAM-forordning er antallet sertifikater som kvalifiserer for tilbakekjøp av et medlemsland begrenset til én tredjedel av det totale antallet CBAM-sertifikater som CBAM-deklarant kjøpte i det foregående kalenderåret. CBAM-deklarantene kan kreve at medlemsstaten kjøper tilbake det antallet CBAM-sertifikater CBAM-deklaranten måtte kjøpe forrige kalenderår for å oppfylle den kvartalsvise forpliktelsen til å ha tilstrekkelig sertifikater på konto.

Den generelle fristen for kansellering av ubrukte CBAM-sertifikater forskyves til 1. november hvert år, jf. artikkel 24. Ubrukte CBAM-sertifikater er sertifikater som ikke har blitt innlevert innen to år fra året de ble kjøpt.

Overvåking og håndheving av den nedre grensen for import (artikkel 25a)

Ny artikkel 25a skal sikre effektiv overvåking og håndheving av den nedre importgrensen på 50 tonn. I hovedtrekk skal Kommisjonen utveksle nødvendig informasjon med ansvarlig myndighet, slik at ansvarlig myndighet kan vurdere om CBAM-deklaranten har overskredet den nedre importgrensen. Ansvarlige myndigheter kan innhente tilleggsinformasjon fra importøren eller tollmyndighetene i tilfeller der informasjonen fra Kommisjonen er utilstrekkelig. Artikkel 25a regulerer også prosessen som den ansvarlige myndigheten skal iverksette ved overskridelse av den nedre importgrensen, samt hvilken informasjon CBAM-deklaranten har rett på, og informasjon om klageadgang.

Når ansvarlige myndigheter vurderer om en importør har overskredet den nedre importgrensen, skal myndigheten se bort fra enhver praksis eller ordning som har som formål å omgå importgrensen og som ikke gjenspeiler faktiske økonomiske forhold og som ikke er laget av gyldige kommersielle grunner.

Kommisjonen skal periodisk, minst en gang i året eller når nødvendig, identifisere risikofaktorer og fokuspunkter basert på risikoanalyser. Her skal det tas hensyn til opplysninger i CBAM-registeret, data som er meddelt av tollmyndighetene, og andre relevante informasjonskilder, herunder uregelmessigheter som er identifisert som følge av Kommisjonens risikobaserte kontroller etter artikkel 15 nr. 1. Risikoene skal deles med ansvarlige myndigheter og hvis relevant, med tollmyndighetene.

Overtredelsesgebyr (artikkel 26)

En autorisert CBAM-deklarant som ikke innen 30. september hvert år har levert inn det antallet CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra varer importert året før, skal ilegges et gebyr.

Det er et unntak fra hovedregelen hvis en autorisert CBAM-deklarant ikke leverer riktig antall CBAM-sertifikater fordi en tredjepart (operatør, verifikatør eller uavhengig person som bekrefter dokumentasjonen på karbonpris) har gitt feil informasjon. I slike tilfeller kan ansvarlig myndighet redusere størrelsen på gebyret.

Importører som ikke er autoriserte CBAM-deklaranter skal ilegges et gebyr på 3-5 ganger størrelsen av gebyret nevnt over dersom de overskrider den nedre importgrensen. Som nevnt tidligere, skal alle utslipp fra importerte varer for det aktuelle kalenderåret tas med i beregningen. Ved betaling av gebyret trenger ikke importøren å levere CBAM-erklæring og CBAM-sertifikater for disse varene. Ansvarlige myndigheter kan redusere gebyret dersom overskridelsen er maks 10 pst.  av terskelverdien eller for tilfeller som nevnt i   artikkel 17 nr. 7a.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endringsforordningen om forenklinger er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192. Rettsakten endrer CBAM-forordningen, som skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, og endringsforordningen vil ved innlemmelse i EØS-avtalen tas inn på samme sted. Departementet vurderer om det er behov for tilpasninger og vil snarlig oppta forhandlinger med de andre EFTA-statene og EU-siden om utkast til EØS-komitebeslutning. Endringsforordningen om forenklinger må deretter gjennomføres i norsk rett.

Klima- og miljødepartementet sendte regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring 24. oktober 2025. Lovforslaget har som formål å gjennomføre forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) og endringsforordningen i norsk rett. Den skal samtidig etablere nødvendige forskriftshjemler for forvaltning av forordningen og for gjennomføring av forventede underliggende rettsakter, når disse innlemmes i EØS-avtalen. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises til EØS-notatet om CBAM for en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser som følger av innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen: CBAM - regjeringen.no.

Generelt

Innføringen av en nedre importgrense på 50 tonn CBAM-varer (gjelder kun for varegruppene sement, jern, stål, aluminium og gjødsel, og ikke hydrogen og elektrisitet) per år reduserer det administrative omfanget, både for myndigheter og næringslivet, ved at færre aktører får forpliktelser etter CBAM. I Norge vil endringene medføre en reduksjon av antall importører som omfattes av forordningen fra et estimert antall på 8 000 til rundt 350. Endringsforordningen vil derfor først og fremst unnta flere importører for CBAM-forpliktelser, mens gjenværende aktørene fortsatt må håndtere administrative krav og kostnader knyttet til rapportering og kjøp av CBAM-sertifikater. 

Myndighetene

For Miljødirektoratet innebærer endringene reduserte saksbehandlingsvolumer, men innebærer også at det tillegges nye oppgaver knyttet til vurdering og oppfølging av importgrensen. Endringene vil redusere ressursbehovet for Skatteetaten som ansvarlig for autoriseringen av importører som CBAM-deklaranter, både som følge av at antall pliktsubjekter reduseres og at behovet for å konsultere andre ansvarlige myndigheter i medlemsland eller Kommisjonen ved behandling av autorisasjoner blir frivillig. Tolletaten vil kunne få økt ressursbehov knyttet til rapporteringen av CBAM-varer som følge av den nedre importgrensen.

CBAM-deklaranter

Forslagene medfører både administrative og økonomiske konsekvenser for CBAM-deklaranter. Samtidig forenkles enkelte prosesser, som at kravet til beholdning av sertifikater reduseres fra 80 til 50 pst. av utslippene per kvartal. Dette betyr at CBAM-deklaranter må forhåndskjøpe færre CBAM-sertifikater gjennom året som i stor grad vil forenkle måten CBAM-deklaranter håndterer sitt ansvar. Regelen er endret for å forhindre unødvendig høyt kjøp og tap av sertifikater og dermed også motvirke en uforholdsmessig økonomisk byrde for CBAM-deklarantene.

Endringen av fristen til innlevering av CBAM-erklæringer til 30. september hvert år gir CBAM-deklaranter bedre tid til å samle inn og kvalitetssikre nødvendige data, noe som kan redusere risikoen for feil og behovet for etterfølgende korrigeringer. Ettersom innlevering av CBAM-erklæringen og CBAM-sertifikater er samme dato, innebærer det at CBAM-deklarantene må ha både utslippsberegningene og sertifikatkjøpene klare samtidig. Dette kan øke behovet for forberedelse og koordinering, og redusere muligheten for å korrigere feil før kjøp, med risiko for over- eller underkjøp og ekstra administrativt arbeid.

Når det gjelder utslippsdata, kreves det en verifikasjon av CBAM-erklæringene kun dersom faktiske utslippstall benyttes. Dette fører både til en forenkling av det administrative arbeidet og økonomiske besparelser ettersom CBAM-deklaranten ikke trenger å engasjere verifikatør for bruk av standardverdier i rapporteringen.

Informasjonen som kreves i verifikasjonsrapporten (vedlegg 6) om installasjoner der innsatsmaterialer er produsert, samt de faktiske utslippene fra disse produksjonsprosessene, skjerper kravene til sporbarhet og dokumentasjon i verdikjeden, og kan medføre økte administrative kostnader for virksomheter med komplekse leverandørkjeder.

Verifikatører

Verifikatørene får en mer aktiv rolle i systemet, da de skal kunne verifisere utslipp direkte i CBAM-registeret etter forespørsel fra operatøren. Dette digitaliserer og effektiviserer verifikasjonsprosessen, men stiller samtidig krav til teknisk kapasitet og datasikkerhet hos både verifikatører og myndigheter. Ansvarlig myndighet skal kunne avregistrere verifikatører som ikke lenger oppfyller kravene, enten fordi akkrediteringen er utløpt eller fordi de ikke har informert om endringer i sin status. Dette styrker kontrollen og sikrer at kun kvalifiserte aktører har tilgang til systemet. For verifikatører og ansvarlige myndigheter kan dette medføre økte kostnader knyttet til systemtilpasning, opplæring og vedlikeholdsbehov. Samtidig kan digitaliseringen av verifikasjonsprosessen bidra til mer effektiv og pålitelig kontroll, noe som kan redusere risikoen for sanksjoner og feilrapportering for CBAM-deklarantene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har sist blitt behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert, på skriftlig prosedyre fra 11.12.25 til 15.01.26.

   Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet i gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter i EØS-avtalen, og det gjøres løpende vurderinger av hvordan endringsforslag vil påvirke norske aktører, ansvarlige myndigheter, Tolletaten og andre aktører.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen.

Klima- og miljødepartementet vurderer at endringsforordningen er nødvendig å innlemme i EØS-avtalen for gjennomføring av CBAM-forordningen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2025/2083
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2023/956
Celexnr.:	32025R2083

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.11.2025
Frist returnering standardskjema:	06.03.2026
Dato returnert standardskjema:	19.12.2025
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	24.10.2025
Høringsfrist:	02.01.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende