ERA politikkagenda 2025-2027

Forslag til rådsanbefaling om politikkagenda 2025-2027 for Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Proposal for a Council Recommendation on the European Research Area Policy Agenda 2025-2027

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 09.05.2025

Spesialutvalg: Forskning og utvikling

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kunnskapsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Prosessen med å utvikle den nye politikkagendaen har gått over 1,5 år, og startet ut med forslag til mer enn 30 ERA-tiltak. Tiltakene er utviklet på bakgrunn av samarbeid mellom Kommisjonen, medlemsland, EØS/EFTA-land, andre land som er med i rammeprogrammet Horisont Europa og europeiske interesseorganisasjoner. Disse aktørene har sammen formet innholdet i den neste ERA politikkagendaen i Kommisjonens ekspergruppe "ERA Forum". Politikkagendaen har også blitt drøftet i  EUs overordnede rådgivende komité for forskning og innovasjon - "European Research Area and Innovation Committee" (ERAC). 

Utkast til rådsanbefaling kommer etter planene opp i Konkurranseevnerådet i EU 23. mai. Deretter starter arbeidet med å iverksette tiltakene i agendaen.

Norge v/Kunnskapsdepartementet har deltatt i arbeidet og konsultert relevante forsknings- og næringslivsaktører om forslag til nye ERA-tiltak og norske prioriteringer. KD har innhentet råd fra Forskningsrådet om deltakelse i nye ERA-tiltak og holdt departementer orientert gjennom Departementenes forskningsutvalg og EØS spesialutvalg for forskning.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å gi tilbakemelding om norsk deltakelse i ERA-tiltak etter at EU har vedtatt den nye ERA politikkagendaen i mai 2025. ERA-tiltakene skal følges opp med støtte fra Kommisjonen og i samarbeid med medlemsland, EØS/EFTA-land, andre land som er med i rammeprogrammet, og europeiske organisasjoner innenfor akademia, forskning og næringsliv.

Sammendrag av innhold

Kommisjonen la 28. februar frem et forslag til en ny ERA politikkagenda for 2025-27 i form av en rådsanbefaling. Planen inneholder i alt 19 tiltak.

ERA handler om koordinering av forsknings- og innovasjonspolitikk og å styrke forskningssystemene. EU initierte rundt 2020 en ny og forsterket satsing på ERA med en ‘pakt’ for forskning og innovasjon i Europa som styringsdokument. Pakten omfatter verdier og prinsipper for samarbeid om forskning og innovasjon og innsatsområder for ERA.. I likhet med den første ERA-politikkagendaen for 2022–2024, skal også politikkagendaen for 2025-27 fungere som et treårig veikart som koordinerer innsatsen for å oppnå fremgang innen en rekke temaer. Målet er å omsette prioriterte områder i Pakten for forskning og innovasjon til konkrete resultater, og dermed bidra til å oppfylle EU-landenes langsiktige visjon for samarbeid på dette området. 

Forslaget til politikkagenda består av to deler:

1. Et politisk narrativ som beskriver de overordnede målene og ambisjonene, og fremhever oppnådde resultater og lærdommer.

2. Hoveddelenbeskrive 11 langsiktige og strukturelle tiltak for ERA og åtte ERA-tiltak. Strukturelle politikkinnsatser er langsiktige politikktiltak forankret i nasjonal og europeisk politikk, som åpen vitenskap, forskningsinfrastruktur og forskerkarrierer, og vil ha treårige arbeidsprogrammer. ERA-tiltak skal primært gjennomføres innenfor rammen av den treårige agendaen og skal gi merverdi for EU, medlemslandene og interessenter på områder hvor felles innsats er nødvendig. Hoveddelen er strukturert etter de fire prioriteringsområdene i pakten:

Kommisjonens forslag til ERA-tiltak i perioden 2025-2027 

Prioriteringsområde 1: Fordype et indre marked for kunnskap

Strukturelle politikkinnsatser

  • Åpen vitenskap: Dele kunnskap og bruke forskningsresultater fritt, inkludert gjennom Den europeiske åpne forskningsskyen (EOSC).
  • Forskningsinfrastrukturer: Gjøre forskningsinfrastrukturer mer bærekraftige, tilgjengelige og motstandsdyktige.
  • Likestilling og inkludering: Styrke likestilling og inkludering i ERA.
  • Forskerkarrierer og mobilitet: Gjøre forskerkarrierer mer attraktive og bærekraftige.
  • Vurdering og belønning av forskning: Endre evalueringssystemene for forskning, forskere og institusjoner.
  • Kunnskapsvalorisering: Øke kapasiteten og aktivitetene for å bruke kunnskap i praksis.
  • Globalt engasjement: Ha en global tilnærming til forskning og innovasjon.

ERA-tiltak

  • Like muligheter innenfor åpen vitenskap.
  • Styrke økosystemet for kunnskapsbasert politikkutvikling (Science for Policy, S4P).
  • Fremme ansvarlig bruk av kunstig intelligens i forskning.
  • Styrke forskningssikkerhet.

Prioriteringsområde 2: Gå sammen om utfordringene knyttet til grønt og digitalt skifte og øke samfunnets deltakelse i ERA

Strukturelle politikkinnsatser

  • Utfordringsbaserte initiativer: Gjøre EUs energiteknologiplan (SET-planen) til en viktig del av ERA.
  • Synergier med utdanning: Styrke sammenhengen mellom forskning, innovasjon og høyere utdanning i ERA.
  • Samfunnsengasjement: Øke tilliten til forskning gjennom aktiv deltakelse og kommunikasjon.

ERA-tiltak

  • Øke investeringer i forskning og innovasjon for industriell omstilling og bærekraftig konkurransekraft.
  • Fremme nye metoder (NAMs) i biomedisinsk forskning og testing av medisinske produkter.
  • Et koordinert rammeverk for integritet og etikk i forskning og innovasjon.

Prioriteringsområde 3: Forsterke tilgang på fremragende forskning og innovasjon i hele EU

Strukturell politikkinnsats

  • Synergier mellom finansieringsprogrammer: Styrke tilgangen på fremragende forskning.

ERA-tiltak

  • Styrke forskning og innovasjon gjennom bedre administrativ støtte.

Prioriteringsområde 4: Fremme investeringer i forskning og innovasjon og reformer

Dette området følges opp på andre måter enn gjennom spesifikke ERA-tiltak, som ekspertstøtte til nasjonale reformer gjennom EU-ordningen ‘Horizon Policy Support Facility’.

I vedlegg til Kommisjonens forslag finnes beskrivelse av hvert av de foreslåtte tiltakene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rådsanbefalingen har ingen rettslige konsekvenser. Alle tiltakene er basert på frivillighet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Iverksettelse av politikkagendaen vil kreve administrative ressurser i form av arbeidstid til oppfølging på nasjonalt og europeisk nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Norge har deltatt i Det europeiske forskningsområdet siden 2000. Norsk deltakelse er forankret i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 og i Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet. Rådsanbefalingen vurderes som svært relevant for norske forskningspolitiske prioriteringer. Norsk deltakelse i ERA politikkagenda 2025-2027 vil bidra til å utvikle det norske forskningssystemet og ivareta koblinger mellom nasjonale prioriteringer og tilsvarende prioriteringer på det europeiske nivået. Utvikling av et felleseuropeisk forskningsområde har også koblinger til et arbeid med å styrke det indre marked. Politikkagendaen treffer primært Kunnskapsdepartementets sektoransvar, men enkelte tiltak er også relevante for andre sektordepartementer.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2025)62
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker