Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 25.03.2025

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonen vedtok forordningen 6. februar 2026 og den trådte i kraft i EU 2. mars 2026.

Sammendrag av innhold
Saken gjelder Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2026/253  om tekniske spesifikasjoner for elematikkdelsystemet i jernbanesystemet i Den europeiske union for interoperabilitet av datadeling i jernbanetransport, TSI TEL.

Forordningen stiller krav om at virksomheter skal bruke telematikkapplikasjoner for å gjennomføre datautvekslingen som er nødvendig for at visse prosesser innen jernbanetransport skal fungere. Forordningen gir tekniske spesifikasjoner for telematikkapplikasjoner for både passasjertransport og godstransport og erstatter gjeldende regler etter TSI TAP (forordning (EU) nr. 454/2011) og TSI TAF (forordning (EU) nr. 1305/2014).

TSI TEL er en av flere forordninger om tekniske krav til delsystemer innenfor jernbanen. Telematikkapplikasjoner for passasjer- og godstransport er et av disse delsystemene. Formålet med de tekniske kravene som er fastsatt i TSI-ene er å oppnå samtrafikk (interoperabilitet). TSI-ene er gjennomført i norsk rett i forskrifter hjemlet i jernbaneloven. Forordningen innebærer en videreføring av kravene i dagens regelverk med vesentlige endringer, blant annet om

  • krav om utveksling av nye dataelementer for billettering, om tilgjengelighet for personer med redusert mobilitet (PRM) og om integrasjon (sammenkobling) mellom jernbanetransport og andre transporttyper
  • nye krav som skal harmonisere de tekniske spesifikasjonene for billettsalg med regelverket for multimodal reiseinformasjon, forordning (EU) 2024/290
  • kravene skal gjelde også billettselgere og distributører
  • nye krav om at data skal være tilgjengelige online for gjenbruk i samsvar med standard offentlige lisenser, det vil si juridiske avtaler som gir allmenheten rett til å bruke, dele og ofte endre innhold eller programvare med svært få begrensninger
  • nye spesifikasjoner for digitale løsninger ved godstransport, blant annet om elektroniske fraktbrev
  • en ny undergruppe i den felles ERA-ontologien for EUs jernbanesystem for telematikkområdet
  • nye krav om at følgende virksomheter skal vurdere samsvar med kravene om bruk av telematikkapplikasjoner: Infrastrukturforvaltere, godstogselskaper, drivere av serviceanlegg for godstog, drivere av stasjoner og passasjertogselskaper.
  • nye oppgaver for det nasjonale kontaktpunktet som også etter TSI TAP- og TSI TAF-forskriften er utpekt for å utføre enkelte overordnede oppgaver knyttet til regelverket
  • en ny rolle for ERA som «system myndighet" med ansvar for den sentrale referansedatabasen, utvikling, vedlikehold og oppdatering av ERA ontologien og tilhørende dataelementer mv.

Overordnet om forordningen
Forordningen har som formål å forbedre interoperabiliteten når det gjelder datadeling knyttet til jernbanetransport. Forordningen skal bedre tilgangen til togreiser blant annet gjennom å tilrettelegge for at passasjerene skal kunne finne informasjon om hele reisen med ulike transportmidler og kjøpe billett for hele reisen på ett og samme nettsted, såkalte multimodale reiser og integrerte billetter. Den skal videre bidra til å forbedre ytelsen for godstransport og lette logistikken og driften av kombinerte og multimodale transportprosesser. Forordningen skal også tilrettelegge for åpen dataarkitektur, det vil si datasystemer basert på åpent tilgjengelige teknologiske løsninger og standarder. Den skal fremme fri tilgang til digital informasjon, og legge til rette for gjenbruk av data med minimale juridiske begrensninger og kostnadsfritt.
For å oppnå disse formålene stiller den krav til hvilke data som skal deles ved bruk av telematikkapplikasjoner. Den regulerer videre modeller, formater og standarder, felles referansedata og en ny undergruppe i ERA-ontologien om den felles betydningen av ulike begreper og konsepter, som skal ligge til grunn for datadelingen. 
Forordningen skal også

  • sikre kundenes muligheter for å ta informerte valg om transport og muligheten for utvikling av innovative løsninger mv. gjennom krav om at informasjon om eksisterende jernbanetilbud og ruter skal være offentlig tilgjengelige.
  • forbedre ytelsen til telematikkapplikasjoner for godstransport
  • forbedre kapasitetsutnyttelsen både innen person og godstransport
  • sikre rettferdig konkurranse gjennom offentlig tilgang til data og ikke-diskriminerende tilgang til telematikkapplikasjoner. Informasjonen kan brukes til å utvikle nye produkter og tilbud knyttet til togreiser og multimodale reiser. Dette vil åpne for at flere aktører enn i dag vil kunne tilby tjenester i markedet.
  • bidra til mer enhetlig og effektiv datadeling om passasjer- og godstjenester, noe som forbedrer sporbarheten og operasjonell effektivitet
  • bidra til mer pålitelig og konsistent informasjonsdeling, gjennom standardiserte grensesnitt og økt datakvalitet, noe som forbedrer tilgangen til togreiser for kunder og gir bedre mulighet for operasjonell planlegging.

Nærmere om innholdet i forordningen
Forordningens virkeområde – artikkel 2(1) og artikkel 3(9)
Forordningen gjelder telematikkapplikasjoner for følgende prosesser (heretter kalt jernbanetransportprosessene), jf. artikkel 2(1):

  • Kapasitetsstyring, togforberedelse og trafikkstyring
  • Styring av godsvogner og lasting av disse
  • Jernbanebilletter og reiseinformasjon til passasjerer

Den regulerer bruken av telematikkappliksjoner ved utveksling av data mellom ulike virksomheter med roller knyttet til jernbanetransport. Disse virksomhetene kalles telematikkinteressenter. De omfatter jernbaneinfrastrukturforvaltere, jernbaneforetak, stasjonsledere, drivere av serviceanlegg for godstog, intermodale transportoperatører, søkere om kapasitetsallokering, billettselgere, vedlikeholdsansvarlige, tredjeparts tjenesteleverandører, kunder i godstrafikken, innehavere av godstransportkontrakter, informasjonsaggregatorer, og andre enheter involvert i jernbanetransportprosessene, jf. artikkel 3(9).
Forordningen støtter opp under og presiserer krav som følger av flere regelverk på jernbaneområdet, blant annet regelverket om multimodal reiseinformasjon (forordning (EU) 2017/1926), regelverket om papirløs godstransport (forordning (EU) 2020/1056) og jernbanepassasjerrettighetsregelverket (forordning (EU) 20121/782).

Forordningen virker sammen med andre forordninger om tekniske spesifikasjoner for delsystemer innen jernbanen, blant annet forordningen om tekniske spesifikasjoner om interoperabilitet for delsystemet drift og trafikkstyring (TSI OPE).

Sentralt datalager med referanse-data og ERA-ontologi – artikkel 7, 8 og 9
Forordningen stiller nye krav om at ERA skal opprette og forvalte et sentralt datalager. Dette datalageret skal blant annet inneholde felles referansedata. Det skal videre utgjøre en undergruppe i den felles ontologien for EUs jernbanesystem, for de dataene som skal utveksles knyttet til jernbanetransportprosessene, jf. artikkel 8. Datalageret skal være basert på åpen dataarkitektur. Når telematikkinteressenter utveksler data i samsvar med forordningen skal dette skje i samsvar med semantikken gitt i ERA-ontologien og i ved bruk av dataformatet XSD, jf. artikkel 7 og vedlegget punkt 1.

ERA-ontologien er en datamodell som inneholder en form for digitalt alfabet. Den nye undergruppen for telematikkområdet fastlegger betydningen av begreper og konsepter som skal legges til grunn ved datautveksling gjennom telematikkapplikasjoner. Modellen gjør det mulig for IT-systemer «å snakke det samme språket». ERA-ontologien muliggjør automatisk sammenknytning av informasjon fra de ulike IT-systemene og tilrettelegger for interoperabel datautveksling mellom virksomheter tilknyttet jernbanetransport og mellom slike virksomheter og andre transportvirksomheter.

ERA skal administrere og tilrettelegge for felles referansedata i form av entydige referanse identifikatorer (heretter kalt koder) som brukes eller er tenkt brukt av telematikkinteressenter i forbindelse med jernbaneprosessene, jf. artikkel 9. Disse kodene består av organisasjonskoder, stedskoder og billetteringskoder, se vedlegget punkt 1.2.1, 1.2.2 og 4.8. ERA skal gi telematikkinteressentene tilgang til nett-applikasjoner som de kan bruke til å sende forespørsler om tildeling av koder.
Data som skal deles mellom telematikkinteressentene – artikkel 4(1)  og 5(1) og vedlegget punkt 2, 3 og 4
 Artikkel 4(1) gir hovedregelen om at telematikkinteressenter som deltar i de samme jernbanetransportprosessene, skal gi hverandre tilgang til de dataene som er nødvendig for å utføre disse prosessene.
Forordningen regulerer ikke telematikkinteressentenes plikt til å delta i de ulike prosessene, men gjelder virksomheter som har rett eller plikt til å delta i jernbanetransportprosessene med grunnlag i annet regelverk eller kontrakter. Med unntak for prosessene «billettering» angitt i artikkel 2(1) c) (i) kan også operasjonelt ansvar medføre at en virksomhet har rett og plikt til å delta i en jernbanetransportprosess.

Vedlegget punkt 2, 3 og 4, samt i artikkel 5(1) innebærer følgende nye krav:

  • Kravene i punkt 2 om hvilke data som skal deles om jernbaneprosessene kapasitetsstyring, togklargjøring og trafikkstyring medfører en sammenslåing og videreføring av kravene som i dag følger av TSI TAP og TSI TAF med enkelte endringer.
  • Kravene i vedlegget punkt 3 innebærer nye krav blant annet knyttet til elektroniske fraktdokumenter.
  • Kravene i vedlegget punkt 4 innebærer nye tekniske spesifikasjoner til den digitale løsningen for delingen av data om reiseinformasjon med passasjerer. Den stiller videre enkelte nye krav til typer reiseinformasjon som skal deles og til hvordan jernbanebilletter skal utstedes.
  • Kravene i artikkel 5(1) innebærer nye krav om deling av data knyttet til kapasitetsstyring, togklargjøring og trafikkstyring for multinettverksprosesser, som gjelder i tillegg til kravene i artikkel 4. Infrastrukturforvaltere, og hvor det er relevant, drivere av serviceanlegg for godstog skal gi telematikkinteressenter tilgang til nærmere angitte rådata som del av minimumspakken som følger av direktiv 2012/34/EU vedlegg II punkt 1. Med multinettverksprosesser menes prosesser knyttet til jernbanetransport over to eller flere infrastrukturnettverk som faller inn under ansvarsområdene til ulike infrastrukturforvaltere eller ulike drivere av serviceanlegg for godstog.

Data som skal være offentlig tilgjengelige - artikkel 5, 6 og 8(4)
Det følger av artikkel 5(2) at infrastrukturforvalteren og eventuelt drivere av serviceanlegg for godstog skal gjøre dataene som skal deles om kapasitetshåndtering, togklargjøring og trafikkstyring for multinettverksprosesser offentlig tilgjengelige via et felles EU-brukergrensesnitt. Opplysningene om godstransport skal bare gjøres offentlig tilgjengelige dersom det enkelte godstogselskapet har samtykket til dette, jf. nr. 4.
Reise- og prisinformasjon skal være offentlig tilgjengelig via et nasjonalt tilgangspunkt (national accesspoint), jf. artikkel 6. Dette innebærer en presisering av de kravene som allerede følger av forordning (EU) 2024/290 om multimodale reiseinformasjonstjenester.
Følgende opplysninger skal gjøres tilgjengelige:

  • Passasjertogselskaper skal gi tilgang til opplysninger om rutetabeller og transportvilkår, som for eksempel tilgjengelighet for personer med nedsatt mobilitet, vilkår for reise med bagasje mv.
  • Infrastrukturforvaltere skal gi tilgang til opplysninger om overgangstider mellom ulike transportruter.
  • Der et passasjertogselskap eller en datainnehaver har rett eller plikt til å gi tilgang til prisdata skal slik tilgang til alle dens prisdata minst gis via det nasjonale tilgangspunktet.

Artikkel 6 krever også at en distributør som basert på kontrakt skal ha tilgang til data om tilgjengelighet og reservasjon av jernbanereiser, minst skal gis en direkte tilgang til passasjertogselskapets tilknyttede system.

ERA skal sikre at felles referansedata er offentlig tilgjengelig kostnadsfritt for gjenbruk, jf. artikkel 8(4). Det samme gjelder telematikkinteressentene for de referansedataene de har ansvar for..

Hvordan dataene skal deles – artikkel 14 og vedlegget punkt 1.7 og 4
Telematikkapplikasjoner
Virksomhetene skal dele data ved bruk av en telematikkapplikasjon. Denne skal enten være i form av en API (programmeringsgrensesnitt) for maskin til maskindeling eller et nettbasert brukergrensesnitt for menneske til maskindeling. Når det gjelder kapasitetshåndtering, togklargjøring og trafikkstyring skal hver infrastrukturforvalter både bruke en API og gi tilgang til et brukergrensesnitt jf. artikkel 14(1). Telematikkapplikasjonen skal være i samsvar med kravene i vedlegget punkt 1.7, jf. artikkel 14(2).
To eller flere telematikkinteressenter kan sammen bruke en telematikkapplikasjon eller sammen gi tilgang til bruk av en telematikkapplikasjon, jf. artikkel 14(3). 
Felles EU-telematikkapplikasjoner 
Krav til hvordan dataene knyttet til kapasitetsstyring, togklargjøring og trafikkstyring for multinettverksprosesser skal deles, følger av artikkel 14(5). Infrastrukturforvaltere skal sammen bruke en felles EU-API og sammen gi tilgang til bruk av et felles EU-nettbasert brukergrensesnitt.  

Drivere av serviceanlegg for godstog kan velge å bruke slike felles EU-telematikkapplikasjoner. Godstogselskaper kan også velge å bruke slike felles EU-telematikkapplikasjoner for deling av data knyttet til håndtering av godsvogner og last. 

OMSA og OSDM
Virksomhetene som har inngått avtaler om distribusjon av billetter gjennom eksterne distributører, kan velge mellom blant annet OSDM (Open Sales and Distribution Model) eller løsningen kalt OMSA (Open Mobility Sales), jf. vedlegget punkt 4. OMSA er en spesifikasjon eller oppskrift for hvordan en virksomhet kan etablere et API som sikrer interoperabilitet og etterlevelse av TSI-kravene for meldingsutveksling. OSDM brukes i dag til distribusjon av jernbanebilletter, mens OMSA er en løsning utarbeidet av Entur som i Norge har vært benyttet til distribusjon av billetter også for multimodale reiser. Den er basert på bruk av datamodellen Transmodel som angir felles begreper og datastrukturer for multimodal offentlig transport.
Samsvarsvurdering – artikkel 18 
Telematikkinteressentene skal selv vurdere om deres telematikkapplikasjoner samsvarer med forordningen og sende resultatene til ERA, jf. artikkel 18. Telematikkapplikasjoner som er i bruk fra ikrafttredelsesdatoen skal vurderes før implementeringsfristene i artikkel 16. ERA skal tilby en webapplikasjon for automatisk selvvurdering, med funksjoner som utstedelse av erklæringer om samsvar, dokumentasjonssamling, og publisering av en liste over applikasjoner som antas å være i samsvar. ERA kan evaluere selvvurderinger. Manglende samsvar kan gi grunnlag for tiltak, herunder i form av håndheving av virksomhetenes implementeringsforpliktelser fra nasjonale myndigheters side, jf. artikkel 18(7).
Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) - artikkel 20
Ordningen med nasjonalt kontaktpunkt (NPC) i gjeldende TSI TAF og TSI TAP videreføres, men slik at aktøren som innehar denne rollen får nye oppgaver. Medlemslandene kan utpeke enten en offentlig myndighet eller en infrastrukturforvalter til å ivareta rollen som NCP. 
NCP skal

  • delta i ERA-arbeidsgruppen(e) etablert i samsvar med ERA-forordningen med de oppgavene som nevnt i forordningen artikkel 22
  • samarbeide med ERA og andre NCP-er og dele relevante synspunkter og problemstillinger fra telematikkinteressenter 
  • innhente opplysninger om markedsandeler og kontaktopplysningene til telematikkinteressenter omfattet av artikkel 17. Se omtalen av artikkel 17 under «Andre gjennomføringsfrister.»
  • tilrettelegge for kontakt mellom medlemsland, telematikkinteressenter på nasjonalt nivå, ERA, Kommisjonen og andre relevante organisasjoner
  • tilrettelegge for samspill mellom nasjonale telematikkinteressenter og myndighetene med ansvar for å ivareta nasjonale tilgangspunkt for å sikre at dataholdere bruker referansedata som stedskoder.

Videre skal NCP bidra til en koordinert gjennomføring av kravene i forordningen gjennom å

  • utveksle erfaringer og utveksle eksempler på gode metoder mellom telematikkinteressenter på nasjonalt nivå samt på EU-nivå gjennom deltakelse i ERA-arbeidsgruppen(e)
  • koordinere dialog mellom telematikkinteressenter som deltar i nettverkene av jernbaneaktører opprettet av ERA, jf. ERA-forordningen artikkel 38(4)
  • informere mulige telematikkinteressenter om regelverket og inkludere dem i samhandlingen.

NCP får nye oppgaver med å bistå ERA ved å innhente og dele informasjon og ved å tilrettelegge for og koordinere kommunikasjon mellom EØS-land, nasjonale telematikkbrukere, ERA og andre organisasjoner. Oppgaven å innhente opplysninger om markedsandeler, jf. artikkel 20(3) (b) må ses i lys av ERAs oppgave etter artikkel 17(4). Det følger av artikkel 17(4) at ERA skal publisere sammenstilte tall om statusen for implementeringen og implementeringsplanene for det enkelte EU/EØS-land og på EU-nivå knyttet opp mot nettverksstørrelsen for infrastrukturforvaltere og opp mot markedsandeler for togselskaper angitt i henholdsvis tonn og passasjerer per kilometer. 

Samarbeid og koordinering - artikkel 21
Artikkel 21 pålegger infrastrukturforvaltere, godstogselskaper og drivere av serviceanlegg for godstog å samarbeide med tilsvarende europeiske aktører om å utvikle felles EU-telematikkapplikasjoner for datautvekslingen knyttet til kapasitetshåndtering, togklargjøring og trafikkstyring for multinettverksprosesser.

For infrastrukturforvaltere skal samarbeidet skje innen den europeiske nettverksgruppen for infrastrukturforvaltere opprettet etter direktivet om et felles europeisk jernbanenett, 2012/34/EU, artikkel 7f. Samarbeidet skal videre gjøres gjennom konsultasjon med driverne av serviceanlegg for godstog, togselskapene og andre telematikkinteressenter for å koordinere utviklingen av felles EU-telematikkapplikasjoner, implementeringsplaner på EU-nivå og konsultasjonen med andre telematikkinteressenter på nasjonalt nivå. 

Innen 30. september 2027, skal infrastrukturforvaltere, godstogselskaper og operatører av serviceanlegg for godstog levere disse sektorspesifikasjonene for felles EU-telematikkapplikasjoner til ERA til bruk i prosessen knyttet til arbeidet med delegerte rettsakter etter samtrafikkdirektivet artikkel 5.

Gjennomføringsfrister – artikkel 16
Nye telematikkapplikasjoner som tas i bruk etter at den har trådt i kraft, må være i samsvar med forordningen. Telematikkdelsystemet skal anses å være gjennomført av telematikkinteressentene i samsvar med forordningen når

  • kravene knyttet til datadeling og meldinger fullt ut er tatt i bruk i samsvar med spesifikasjonene i vedlegget, og
  • det er utstedt samsvarserklæringer av de korresponderende telematikkapplikasjonene etter artikkel 18.

For eksisterende telematikkapplikasjoner gjelder ulike gjennomføringsfrister for ulike delprosesser, jf. tillegg G med henvisning til de aktuelle punktene i vedlegget. Fristene spenner fra 14. desember 2025 for rutetidsdata for passasjerer til 9. desember 2029 for henholdsvis togforberedelse og trafikkstyring av godstransport.

For drivere av serviceanlegg for godstog, gjelder en tilleggsfrist på 12 måneder til alle fristene i tillegg G.  Alle fristene i tillegg G kan forlenges med 12 måneder hvis etterlevelse av forordningen hindrer ibruktaking av eksisterende telematikksubsystemer som er i overensstemmelse med TSI TAF/TAP.
Andre gjennomføringsfrister 
Videre gjelder følgende frister etter forordningen:

  • Innen 2. september 2026 skal infrastrukturforvaltere og drivere av serviceanlegg for godstog spesifisere posisjonen av stedskodene tildelt dem før forordningens ikrafttredelse i forhold til de relevante infrastrukturdataene tilgjengelige i infrastrukturregisteret (RINF), jf. artikkel 9(7). 
  • Innen 2. desember 2026 skal hver infrastrukturforvalter dele med ERA de datakravene som er spesifikke for infrastrukturen under deres ansvarsområde. jf. artikkel 11(2)
  • Innen 2. september 2027 skal hver infrastrukturforvalter rapportere status for implementeringen og implementeringsplanene knyttet til kapasitetshåndtering, togklargjøring og trafikkstyring, jf. artikkel 17(2)(a)
  • Innen 2. mars 2028 skal følgende aktører rapportere om status for sin implementering og sine implementeringsplaner:
    • Hvert godstogselskap skal rapportere om status knyttet til togklargjøring og håndtering av godsvogner og last
    • Hver leder av serviceanlegg for godstog skal rapportere om status knyttet til trafikkstyring
    • Hver stasjonsleder skal rapportere om status knyttet til billettering og passasjerinformasjon
    • Hvert passasjertogselskap skal rapportere om status knyttet til togklargjøring, billettering og passasjerinformasjon, jf. artikkel 17(2)(b)

  • Innen 30. september 2027 skal infrastrukturforvaltere, godstogselskaper og operatører av serviceanlegg for godstog levere sektorspesifikasjonene for felles EU-telematikkapplikasjoner til ERA. Se nærmere under omtalen av artikkel 21.
Når bestemmelsene i forordningen begynner å gjelde
Forordningen trer i kraft i EU den 2. mars 2026. De ulike bestemmelsene i forordningen skal begynne å gjelde på ulike tidspunkter etter at forordningen har trådt i kraft.

Flere av bestemmelsene som regulerer oppgaver for ERA skal gjelde fra et tidligere tidspunkt enn bestemmelsene som gjelder plikter for telematikkinteressentene. Imidlertid skal artikkel 9(4) om at telematikkinteressenter skal be ERA om å få tildelt koder, gjelde allerede fra 15. mars 2026. Ellers gjelder gjennomføringsfristene etter tillegg G, jf. artikkel 16.

For norske telematikkinteressenter vil bestemmelsene i forordningen gjelde først etter at den eventuelt er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk forskrift.

Åpne punkter – tillegg B
Det følger av samtrafikkdirektivet artikkel 4(6) at dersom enkelte tekniske forhold  av den typen som reguleres av grunnleggende krav ikke reguleres direkte av en TSI, skal slike forhold angis i et vedlegg til TSI-en som åpne punkter. De forholdene som er angitt som åpne punkter kan reguleres i EU-regelverk på et senere tidspunkt. Inntil det skjer, kan det gis nasjonale bestemmelser om slik forhold.
Følgende åpne punkter er angitt i tillegg B til forordningen, med henvisning til de aktuelle punktene i vedlegget:
  • tilleggsnivåer for integritet og pålitelighet for data knyttet til operasjoners sikkerhet - 1.1 
  • nettbrukergrensesnitt for kapasitetshåndtering, togforberedelse og trafikkstyring - 1.7.1 
  • nettbrukergrensesnitt for håndtering av godsvogner og last - 1.7.2
  • identifikasjon av skifting - 2.1.7(3)
  • strategisk håndtering av infrastrukturkapasitet - 2.2 
  • planlegging av skifting og hensetting - 2.3.1(4) 
  • koordinering av multinettverksprosesser knyttet til kapasitetshåndtering -  2.3.1(5)
  • tidsterskel for ad hoc-forespørsler om allokering av infrastrukturkapasitet - 2.2 
  • koordineringsprosess for kapasitetsallokering - 2.3.9 
  • konsultasjon av aktører påvirket av planlagte kapasitetsbegrensninger - 2.4.2 
  • publisering av kapasitetsbegrensninger -  2.4.3 
  • ruteendringer - 2.6.7(2) 
  • reservasjons-, betalings-, og fakturasystem for godstransport - 3.1.2 
  • last klar for bevegelse - 3.2.1.3(5)
  • bevegelse av intermodale transportenheter - 3.2.2 
  • beregning av overgangstider og tilleggstid for innsjekk - 4.2.2(4)
  • håndtering av billettering og billettinspeksjon - 4.3.2(2)
  • kombinasjon av jernbanereiser satt sammen av distributøren eller detaljisten og kommunikasjonen mellom disse - 4.5.1(7)
  • applikasjoner til bruk for å distribuere og selge jernbanereiser, unntatt når det gjelder sjekking av tilgjengelighet og reservasjon - 4.5.1(8)
  • krav om tilbakebetaling eller erstatning - 4.6.4.2.(2)

Merknader
Norske myndigheter mener at forordningen gjør flere viktige endringer som blant annet vil bidra til å gjøre reisehverdagen enklere for passasjerene og tilrettelegge for økt konkurranse- og innovasjonsmuligheter for virksomhetene. Dette er i samsvar med sentrale norske transportpolitiske målsetninger. Videre har Enturs billetteringsløsning OMSA dannet grunnlaget for et en av de alternative tekniske løsningene for distribusjon av jernbanebilletter, noe som medfører at de løsninger som er valgt i Norge kan videreføres. Dette er løsninger som legger til rette multimodale reiser.
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever fastsettelse av en ny forskrift med   hjemmel i jernbaneloven som gjennomfører forordningen og opphever dagens forskrifter:

  • Forskrift 1. oktober 2012 nr. 954 om gjennomføring av forordning om telematikkapplikasjoner for passasjertransport i det transeuropeiske jernbanesystemet (TSI TAP-forskriften)
  • Forskrift 8. september 2021 nr. 2715 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1305/2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevnen med hensyn til delsystemet «Telematikkprogrammer for godstrafikk» i Den europeiske unions jernbanesystem, og om oppheving av forordning (EF) nr. 62/2006, og gjennomføring av forordning (EU) 2018/278 og forordning (EU) 2019/778 (TSI TAF-forskriften).

Det må videre vurderes om det er behov for å gjøre enkelte endringer i forskrift 3. september 2021 nr. 2675 om sikkerhet og tekniske forhold ved jernbanen § 3(11) slik at tilsynsmyndigheten delegert til Statens jernbanetilsyn utvides til å omfatte også andre virksomheter enn jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere. 

Det bør gis en informasjonsbestemmelse om hvilken aktør som er utpekt som NCP og om eventuell delegering av oppgaven med å koordinere gjennomføringsplaner, jf. artikkel 17(3).

Gjeldende forskrifter om gjennomføring av TSI TAF og TSI TAP er fastsatt med hjemmel i jernbaneloven § 4, § 5, § 5 b, § 12 og § 16. Disse hjemlene er ikke er dekkende for alle kravene i den nye forordningen og gjennomføringsforskriften må fastsettes med hjemmel også i § 5 a, § 7 b og § 7 c. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører at virksomhetene vil måtte investere i og ta i bruk nye tekniske løsninger. I tillegg må flere virksomheter etablere og melde fra til ERA om bruk av identifikasjonskoder. Andre vil måtte søke ERA om å få tildelt nye koder. Virksomhetene skal blant annet samarbeide med andre virksomheter som deltar i samme jernbaneprosesser om å utarbeide gjennomføringsplaner og skal gjennomføre en samsvarsvurderinger av telematikkapplikasjonene. En andel av kostnadene virksomhetene får ved å innrette seg etter forordningen må antas å skyldes at ikke alle aktører fullt ut har etterlevd kravene som følger av dagens regelverk. Vi viser videre til at de de relativt lange gjennomføringsfristene medfører at kostnadene ved tiltakene som må gjennomføres for å etterleve de nye kravene vil kunne fordeles over flere år.

Reguleringen medfører utvikling av nye avsender- og mottaksapparat for reservasjonsmeldinger hos Entur. Dette vurderes som en mindre kostnad og innsats. Reguleringen medfører en utvikling mot en europeisk billetteringsdatabase (eTCD), som vil medføre betydelige kostnader for Entur, men det vil også være en gevinst for interoperabilitet i sektoren.  

Det følger av forordningen at nasjonale myndigheter skal

  • sikre at Infrastrukturforvalteren overholder forpliktelsene til å dele med ERA de nettverkspesifikke datakravene den bruker eller har tenkt å bruke innen 2. desember 2026, jf. artikkel 11(2)
  • sikre overordnet koordinering av gjennomføringsplaner eller delegere denne oppgaven til NCP, jf. artikkel 17(3) 
  • eventuelt håndheve virksomheters implementeringsforpliktelser, jf. artikkel 18
  • utpeke en aktør som skal ha oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt jf. artikkel 20(1)
  • rapportere informasjonen om den utpekte nasjonale kontaktpunktet til ERA informasjonen 2. desember 2026, jf. artikkel 20(4).

Det er også slik at overholdelse av enkelte av gjennomføringsforpliktelsene i annet regelverk er avgjørende for gjennomføringen av TSI TEL.

  • Det følger av RINF-forskriften § 1 jf. RINF-forordningen (forordning (EU) 2019/777) artikkel 2 at hvert medlemsland/EØS-land skal instruere infrastrukturforvalteren om å ta inn opplysninger om infrastrukturen i infrastrukturregisteret (RINF). Nasjonale myndigheter skal etter dette, i henhold til RINF-forskriften, instruere infrastrukturforvalteren om å etterleve kravet etter TSI TEL artikkel 9(7) om å spesifisere posisjonen av stedskodene tildelt dem før forordningens ikrafttredelse i forhold til de relevante infrastrukturdataene tilgjengelige i infrastrukturregisteret (RINF).
  • Nasjonale myndigheter skal etter jernbanepassasjerrettighetsforskriften § 1 jf. jernbanepassasjerrettighetsforordningen (forordning (EU) 2021/782), utpeke stasjonsledere
  • Nasjonale myndigheter skal etter PRM-forskriften § 1 jf. forordning 2013/2014 artikkel 7 a (1) utpeke en enhet med ansvar for data i ERSAD (European Railway Stations Accessibility Database), Det følger av forskriften § 2 at Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter forskriften.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil medføre at Statens jernbanetilsyn som nasjonal sikkerhetsmyndighet får enkelte nye oppgaver. 

Det følger av TSI TEL artikkel 16(5) at det gjelder en 12 måneders forlenget gjennomføringsfrist for i telematikkprosjekter som er langt fremskredne. Det følger av samtrafikkforskriften § 2-4 at anmodninger om unntak fra TSI-er, blant annet på grunnlag av at prosjekter er langt fremskredne, skal rettes til Statens jernbanetilsyn. Videre følger det at Statens jernbanetilsyn, innen et år etter at TSI-en har trådt i kraft, skal informere ERA om disse prosjektene. Dette medfører at Statens jernbanetilsyn skal informere ERA om slike langt fremskredne telematikkprosjekter innen 2. mars 2027. 

Forordningen artikkel 18(7) legger opp til at ERA vurderer om den aktuelle telematikkapplikasjonen oppfyller kravene i forordningen. Det kan imidlertid være aktuelt at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten, i Norge Statens jernbanetilsyn, følger opp overfor virksomheten dersom ERA har kommet til at en telematikkapplikasjon ikke er i samsvar med kravene i forordningen. Denne oppgaven krever ikke spesialkompetanse om telematikkapplikasjoner og kan løses innenfor den vanlige tilsynsaktiviteten.

Det følger av omtalen under punktet Andre gjennomføringsfrister at det gjelder ulike gjennomføringsforpliktelser som er rettet mot infrastrukturforvaltere, godstogselskap, passasjertogselskap, stasjonsledere (Bane Nor som infrastrukturforvalter har denne rollen i Norge) og drivere av serviceanlegg for godstog. Statens jernbanetilsyn fører tilsyn etter jernbaneloven § 11 med at jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere etterlever bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven, jf. forskrift om sikkerhet og tekniske forhold ved jernbanen § 3(11). Statens jernbanetilsyn vil, eventuelt etter en endring i forskrift om sikkerhet og tekniske forhold ved jernbanen, føre tilsyn med at virksomhetene etterlever gjennomføringsforpliktelsene de er pålagt etter forordningen. At det er spesifikt omtalt i forordningen at landene skal sikre at infrastrukturforvalteren etterlever forpliktelsen etter artikkel 11(2), medfører ikke at denne ene forpliktelsen skal følges opp på en annen måte enn gjennom tilsyn.

Forpliktelsene for nasjonale myndigheter vurderes å ikke medføre administrative konsekvenser av vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Det vurderes ikke å være behov for etablering av tilpasningstekster ved innlemming av forordningen i EØS-avtalen. Forskriften om gjennomføring av forordningen vil bli sendt på høring med seks ukers høringsfrist, i samsvar med kravene i utredningsinstruksen. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: Forordning (EU) 2026/253
Basis rettsaktnr.: Direktiv (EU) 2016/797
Celexnr.: 32026R0253

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 11.12.2025
Frist returnering standardskjema: 22.01.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker