Horisont Europa-forordningen 2028-2034

Status

Europakommisjonens forslag til neste Horisont Europa diskuteres i Europaparlamentet og Rådet. 

Når EU har vedtatt forordningen, vil den bli forelagt EØS/EFTA-landene for vurdering av innlemmelse i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

16. juli 2025 la Europakommisjonen frem sitt forslag til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2028 til 2034. Lovpakken består av et forslag til Europaparlaments- og rådsforordning som oppretter programmet og angir regler for deltakelse i og formidling fra rammeprogrammet og et forslag til rådsbeslutning om et særprogram for gjennomføringen av rammeprogrammet. 

Rammeprogrammet for forskning og innovasjon foreslås videreført som et eget program med navnet Horisont Europa. Det neste rammeprogrammet vil imidlertid ha tette koblinger til Det europeiske konkurranseevnefondet (EKF).

Kommisjonens forslag til neste Horisont Europa er til en viss grad en videreutvikling av det inneværende Horisont Europa-programmet (2021-2027). Programmet består av fire hoveddeler (søyler):

1. Fremragende forskning som skal finansiere nysgjerrighetsdreven og eksellent forskning bl.a. gjennom Det europeiske forskningsrådet og stipendordningen Marie Skłodowska-Curie Actions. Videre skal denne delen støtte opp under forskning for politikkutvikling gjennom Joint Research Centre. 
2. Konkurranseevne og samfunn. Konkurranseevnedelen skal finansiere samarbeidsforskning innenfor fire tematiske områder knyttet til fire prioriterte politikkområder under Det europeiske konkurranseevnefondet: grønn omstilling og industriell avkarbonisering; helse, bioteknologi, jordbruk og bioøkonomi; digitalt lederskap; og motstandskraft og sikkerhet, forsvarsindustri og rom. Samfunnsdelen skal finansiere forskning og innovasjon knyttet til globale samfunnsutfordringer, samfunnsoppdrag og ‘New European Bauhaus Facility’.
3. Innovasjon som støtter Det europeiske innovasjonsrådet og økosystemer for innovasjon og kunnskapstriangelet. 
4. Det europeiske forskningsområdet (ERA) som skal støtte gjennomføring av politikkagendaen for ERA, forsknings- og teknologiinfrastrukturer og utjevning av FoU-forskjeller i Europa.

Kommisjonens legger vekt på større grad av forenkling og fleksibilitet i det neste Horisont Europa. Forslaget til neste Horisont Europa er relativt overordnet og angir i mindre grad enn tidligere detaljer og føringer knyttet til faglige prioriteringer og tiltak. 

Kommisjonens foreslåtte budsjett for det neste Horisont Europa er på ca. 155 mrd. euro i faste 2025-priser.

Kommisjonen har foreslått at hele langtidsbudsjettet skal ha et 35 %-mål for klima og miljø og et horisontalt "do no significant harm"-prinsipp. Prinsippet innebærer at ingen av tiltakene som finansieres av programmene kan forårsake vesentlig skade for noen av de seks klima- og miljømålene som er definert i EUs taksonomi. 

En betydelig endring sammenlignet med dagens Horisont Europa er de tette koblingene til EKF. De to programmene er koblet sammen på flere måter:

• Tematiske områder: EKF-forslaget lanserer fire tematiske «politikkvinduer» som er knyttet til Europakommisjonens prioriteringer. De samme fire vinduene er foreslått i konkurranseevnedelen av søyle 2, hvilket innebærer at en stor del av samarbeidsforskningen under Horisont Europa skal være på temaene som dekkes av politikkvinduene i EKF.
• Styringsstruktur/programkomiteer: Mens Kommisjonen foreslår å opprette totalt en programkomité som skal møtes i syv konfigurasjoner og dekke under søylene 1, 3 og 4 samt samfunnsdelen av søyle 2, vil samarbeidsforskningen under konkurranseevnedelen søyle 2 vil dekkes av fire konfigurasjoner av programkomiteene under EKF. På disse områdene skal det utarbeides felles arbeidsprogrammer for EKF og Horisont Europa. 
• Prosjekter som kan realiseres gjennom begge programmer: Kommisjonens forslag nevner muligheten for å realisere noen typer prosjekter, som partnerskap, gjennom støtte fra både Horisont Europa og EKF.
• Felles regelverk for deltakelse og formidling: Noe av EKFs felles regler for deltakelse og formidling får også anvendelse for Horisont Europa. Dette gjelder blant annet bestemmelser om «EU Preference» og adgang til å fravike hovedprinsippene for tildeling av midler.  

Dagens Horisont Europa-forordning inneholder en bestemmelse om at programmet utelukkende skal støtte forskning og innovasjon med sivil anvendelse. Denne er ikke videreført. Horisont Europa er dermed i prinsippet åpent for forskning med både sivil og militær anvendelse i alle deler av programmet. Kommisjonen har imidlertid presisert at det vil være egne utlysninger for forskning med sivil og militær anvendelse. For noen av disse vil assosiering også til forsvardelen av EKF være en forutsetning for deltakelse. 

Forslaget åpner for at tredjeland kan assosiere seg helt eller delvis til programmet i tråd med internasjonale avtaler. EØS/EFTA-landene utgjør sammen med mikrostatene en egen kategori av assosierte tredjeland. Forordningen inneholder ingen eksplisitt referanse til EØS-avtalen og betingelsene for deltakelse som er nedfelt i denne. 

Noen av de felles reglene for deltakelse og formidling i EKF-forordningen som også får anvendelse for Horisont Europa inneholder enkelte bestemmelser som kan åpne for utestengelser også av EØS/EFTA-landene. EKF-bestemmelsene er hovedsakelig knyttet til unionens strategiske interesser og autonomi, sikkerhet og økonomiske sikkerhet. Artikkel 10 om «EU Preference» i EKF-forordningen gir relativt vide fullmakter til å begrense deltakelsen fra ikke-medlemsland i de såkalte arbeidsprogrammene, som angir nærmere prioriteringer og danner grunnlag for utlysningene i en avgrenset periode på normalt ett til to år. Videre åpner EKF-forordningen art. 20 for at hovedprinsippene for tildeling av midler kan fravikes.

Art. 18 i særprogrammet for Horisont Europa omtaler programkomiteer/styringsstruktur. I henhold til art. 18.2 skal det opprettes en strategisk komité og komiteer for delene under søyle 1, 3 og 4 samt samfunnsdelen av søyle 2. Art. 18.6. åpner for at representanter for assosierte tredjeland kan bli invitert (may be invited) som observatører i programkomiteene. Det skal tas hensyn til Unionens og medlemslandenes sikkerhet og offentlige orden. Slike begrensninger finnes ikke i dagens program.

Programkomiteer for konkurranseevnedelen av søyle 2 omtales ikke i særprogrammet. Disse vil ivaretas av programkomiteene under EKF, som omtales art. 83 av EKF-forordningen. Forslaget spesifiserer ikke hvordan den felles styringsstrukturen vil fungere i praksis.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom Norge beslutter å delta, vil forordningen innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil medføre økonomiske forpliktelser for Norge. Kommisjonens foreslåtte budsjett for programperioden er på ca. 155 mrd. euro i faste 2025-priser, noe som innebærer en økning sammenlignet med programperioden 2021 til 2027. Den endelige størrelsen på budsjettet fastsettes gjennom forhandlingene i Europaparlamentet og Rådet. 

Norges kontingent beregnes i henhold til EØS-avtalen art. 82 og er avhengig av Norges andel av proporsjonalitetsfaktoren og valutakursen for hvert enkelt år. En økning i budsjettrammen i EU vil medføre økt kontingent for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

I november 2025 overleverte EØS/EFTA-landene en EØS/EFTA-kommentar om deltakelsesrettigheter og styringsstruktur til EUs institusjoner. Kommentaren

• oppfordrer Europaparlamentet og Rådet til å innføre en egen artikkel i de nye programforslagene som skiller mellom EØS/EFTA-statene og tredjeland med andre tilknytningsordninger, og til konsekvent å vise til EØS-avtalen som det rettslige grunnlaget for EØS/EFTA-statenes deltakelse
• uttrykker bekymring for EU-preferansekriterier og påpeker begrensninger i EØS/EFTA-landene må være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen
• understreker at EØS/EFTA-landenes deltakelse i styringsstrukturen må være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen, og at EØS/EFTA-landene skal ha tilgang til komiteer som forbereder arbeidsprogrammer og gir prioriteringer for finansiering.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte 24. november 2025 et åpent innspillsmøte om Europakommisjonens forslag til neste Horisont Europa og EKF. Det var stor grad av støtte til Kommisjonens forslag til neste Horisont Europa og til fortsatt norsk deltakelse.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)543
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag