Vet - bekjempelse av dyresykdommer

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer en rekke bestemmelser i forordning (EU) 2020/687 som inneholder regler om tiltak for bekjempelse av EU-kategori A-sykdommer. Når det gjelder spesifikke bestemmelser om landdyr har endringene dreid seg om etablering av restriksjonssoner, unntak fra forbud mot flytting av dyr og produkter inn og ut av restriksjonssoner, vask og desinfeksjon av rammet anlegg før oppheving av restriksjonssone, gjeninnsetting og oppheving av bekjempelsestiltak i rammet anlegg. Når det gjelder spesifikke bestemmelser om akvatiske dyr har endringene dreiet seg om opprettelse av midlertidig restriksjonssone, krav ved forflytning ut av restriksjonssonen, forbud i infeksjonssone, prøvetakingsmetoder og diagnostiske metoder, samt overvåkning av epizootisk hematopoietisk nekrose (EHN). Da endringene er ganske omfattende beskrives de nærmere under.

Nærmere om endringene som gjelder landdyr – endringer av del II og noen vedlegg

Art 7 endres slik at det blir mulig for kompetent myndighet, etter en risikovurdering, å tillate forflytning av dyr til et slakteri dersom arten ikke er listeført for sykdom som er mistenkt på anlegget. I tillegg åpnes det for at ikke-listeførte arter kan flyttes inn i rammet anlegg etter en risikovurdering, dersom de var flyttet ut av anlegget midlertidig før kategori A-sykdom ble mistenkt og forutsatt at det iverksettes biosikkerhetstiltak. Dette vil gjøre det mulig å flytte sauer fra sommerbeite på fjellet hjem til anlegget der det er mistanke eller utbrudd av f.eks. HPAI.

Art. 15 endres slik at den gir krav til all rengjøring og desinfeksjon av det rammede anlegget, dvs. både foreløpig og endelig rengjøring og desinfeksjon. Det presiseres at endelig rengjøring og desinfeksjon må gjøres «umiddelbart» etter foreløpig rengjøring og desinfeksjon.

Art. 19, om tiltak som skal iverksettes for produkter identifisert gjennom sporing, er endret slik at myndighetene skal pålegge og føre tilsyn med at behandlingen og foredlingen av produktene identifisert gjennom sporingen skjer iht. vedlegg VII (risikoreduserende behandlinger for produkter av animalsk opprinnelse) og VIII (risikoreduserende behandlinger for produkter av ikke-animalsk opprinnelse).

Kravet i art. 21 om at en ytterligere restriksjonssone må være rundt eller tilgrensende til verne- og overvåkingssonene er fjernet, fordi det har begrenset muligheten til å hindre smittespredning.

Det følger av art. 22 (nr. 3) at døde dyr i restriksjonssonen skal sendes til destruksjon i samme medlemsstat, og dersom dette ikke er mulig til et anlegg i annet medlemsstat. Det spesifiseres at anlegget i utlandet skal være godkjent. Det fremgår av fortalen at endringen av art. 22 gjøres slik at det blir mulig å sluttbehandle animalske biprodukter fra listeførte arter i eget land f.eks. brenning og nedgravning iht. unntaksreglene i animaliebiproduktregelverket.

Art. 23 endres slik at ekstra unntak fra tiltakene i restriksjonssoner bare kan gis hvis risikovurderingen viser at faren for sykdomsspredning er neglisjerbart. Det blir ikke lenger anledning til å gi unntak fra tiltakene for anlegg med inntil 50 fugler i fangenskap dersom restriksjonssone blir opprettet.

Det blir nå hovedregel at myndighetene skal ta prøver av dyr, i tillegg til å gjennomføre kliniske undersøkelser, når de besøker anlegg i vernesonen og overvåkningssonen. Det presiseres at prøvetaking bare kan unnlates dersom relevante vitenskapelige bevis tilsier at klinisk undersøkelse er tilstrekkelig for å utelukke at dyret har sykdommen. Relevante vitenskapelige bevis vil være EFSA rapporter som er utarbeidet for A-sykdommer, f.eks. for MKS https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2021.6632 Denne endringen finnes i art. 26, 39 og deler av vedlegg I.

Art. 27 nr. 3 lister opp produkter som er unntatt fra (forflytnings)forbud i og ut av vernesonen og vilkår for unntakene. For animalske biprodukter angår forflytningsforbudet produkter fra holdte dyr av mottakelige arter i sonen. Det er tilføyet krav om at de avledede produktene som unntas må være fremstilt ved bruk av de utpekte behandlingsmetodene i animaliebiproduktforordning (EU) nr. 142/2011 for relevant produkt, angitt i vedlegg VII del II i forordning (EU) 2020/687. I tillegg unntas gelatin og kollagen nå fra forflytningsforbudet.

Art. 28 og 43 er revidert for også å tillate forflytning av dyr og produkter hhv. innen/fra/til vernesonen og fra/til overvåkningssonen, dersom de kommer fra et segment for relevant kategori A-sykdom som er godkjent iht. forordning (EU) 2024/2623 og listeført i forordning (EU) 2021/620. Forordning (EU) 2024/2623 angir krav for godkjenning av segmenter med fristatus for visse kategori A-sykdommer for landdyr.

Art 35 og 51 endres slik at unntak for forflytning av husdyrgjødsel fra anlegg i verne- og overvåkningssonen, herunder nytt og brukt strø, blir regulert mer helhetlig. Bestemmelsen om at husdyrgjødsel kan flyttes fra anlegg og steder i vernesonen og overvåkningssonen (restriksjonssonene) til et godkjent biproduktanlegg for avhending eller behandling etter reglene i animaliebiproduktforordningen, er i dag regulert i art. 37(2) og 53(2). Disse bestemmelsene omhandler flytting av animalske biprodukter generelt i restriksjonssonene, men omtaler ikke husdyrgjødsel spesielt. I tillegg står det i art. 35 og 51 om vilkår for tillatelse til flytting av husdyrgjødsel spesielt, men kun til deponi, uten referanse til art. 37(2) og 53(2). Endringen i art. 35 og 51 rydder i denne uklarheten om hva som faktisk gjelder, og tydeliggjør at det er mulig å flytte gjødsel og strø fra ikke-smittede anlegg i restriksjonssonen. Samtidig tilføyes det en presisering om at det kun er behandlingsmetodene for husdyrgjødsel som angitt i vedlegg VII ny del II i forordning (EU) 2020/687 som kan brukes. Det er mulig å tillate forflytning av gjødsel/strø til godkjent anlegg både i Norge og i utlandet.

Ellers i art. 35 blir dagens mulighet for å flytte husdyrgjødsel, inkl. strø, fra et anlegg i vernesonen til en utpekt fyllplass i samme medlemsstat etter bearbeiding ved trykksterilisering, utvidet til også å gjelde gjødsel som har gjennomgått en dampbehandling ved en temperatur på minst 70 °C i minst 60 minutter. Kravet om at slik dampbehandling må gjøres i minst 60 minutter er nå tilføyet til vedlegg IV del C.

Det tydeliggjøres også at tillatelse til forflytning av gjødsel m.m. fra anlegg i overvåkningssonen til landfyll etter prosessering bare kan skje til landfyll (fyllplass) i samme medlemsstat, se revidert bokstav b i art. 51.

Fordi art 35 etter ommøbleringen nå også regulerer forflytning av husdyrgjødsel til biproduktanlegg for avhending og behandling, fjernes "til en fyllplass" i tittelen til art. 35.

Dagens art. 37 og 53 åpner for at kompetent myndighet kan gi tillatelse til flytting av produkter fra hhv. vernesonen og overvåkningssonen for avhending eller behandling i et animaliebiproduktanlegg etter reglene i animaliebiproduktforordning 1069/2009. Det tilføyes i endringen at behandlingsmetoden må stå på listen i vedlegg VII ny del II til forordning (EU) 2020/687. Dette for å sikre at behandlingsmetoden gjør produktene trygge.

Art 46 er endret slik at det blir mulig få tillatelse til å flytte daggamle kyllinger fra overvåkningssonen til hvilket som helst anlegg hvis dagens vilkår ellers er oppfylt, dvs. det blir også mulig å flytte daggamle kyllinger til andre medlemsstater. Tidligere var det bare mulig å flytte disse daggamle kyllingene internt i landet.

Art 52 er endret slik at fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og strå som er produsert i overvåkingssonen kan flyttes til hele restriksjonssonen, ikke bare til overvåkningssonen.

Art. 55 gir krav som må oppfylles før restriksjonssonen kan oppheves. Det er tilføyet krav om at endelig rengjøring og desinfeksjon må være ferdig før overvåkningssonen kan oppheves. Kommisjonen mener at kravet allerede følger av dyrehelseforordning art. 68 nr. 1. Det gis samtidig et unntak i ny nr. 4 i art. 55 dersom endelig rengjøring og desinfeksjon vil bli vesentlig forsinket («significant delays») ift. minimumsperioden gitt i vedlegg XI (fortalen nevner mer enn dobling av tiden av tiltak). Før myndighetene kan oppheve overvåkningssonen iht. unntaket må de foreta en risikovurdering som viser ubetydelig risiko, det må ikke være noen nye utbrudd av kategori A-sykdom i restriksjonssonen, vilkårene i art. 55 nr. 1 bokstavene a, b og c må være oppfylt og ytterligere biosikkerhetstiltak må være innført i rammet anlegg. Fortalepunkt 16 viser til forsinkelser forårsaket av force majeure eller lengre perioder med ugunstige værforhold. Nytt nr. 5 i art. 55 gir krav om at medlemsstater informere Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom unntaket i nr. 4 benyttes.

I art. 55 innføres det også krav om at tiltak i en eventuell ytterligere restriksjonssone vil fortsette å gjelde i overvåkningssonen, inntil den ytterligere restriksjonssonen oppheves.

Tittelen til avsnitt 4 i kapittel II og art. 56 er endret slik at det blir mulig å gi ytterligere unntak fra forflytningsrestriksjoner, både i og til restriksjonssonen, i usedvanlige situasjoner dersom restriksjonene blir opprettholdt vesentlig lenger enn minimumsperioden angitt i vedlegg XI. Det er også tilføyet et tilleggsvilkår om forsterket biosikkerhet i mottakeranlegget i ny bokstav c i art. 56. Kravet om at offentlig veterinær har utført kliniske undersøkelser og tatt prøver i bokstav d (tidligere c) vil nå bare gjelde ved forflytninger fra anlegg i restriksjonssonen. Utvidelsen av unntaket i art. 56 henger sammen med innstramningen i art. 55. 

Tittelen til kapittel III i forordningens del II rettes for å vise til at kapittelet gjelder gjeninnsetting m.m. i det rammede anlegget, istedenfor anlegg i restriksjonssonen. 

I art. 61 tilføyes det et alternativ for oppheving av tiltak i rammet anlegg i tilfeller der dyreholdet avsluttes. Tidligere har art. 61 bare åpnet for å oppheve tiltak i det rammede anlegget etter gjeninnsetting av landdyr. Det åpnes også for å oppheve tiltakene i rammet anlegg der unntak fra avlivning var gitt iht. art. 13 (annen epidemiologisk enhet eller dyr som holdes i spesielle anlegg som avgrensede anlegg eller for spesielle formål osv.). 

Som nevnt under omtalen av endring av art 26, er vedlegg I endret. I vedlegg I, som omhandler klinisk undersøkelse, prøvetakingsmetoder og diagnostiske metoder for landdyrsykdommer, legges det til et vilkår om at relevante vitenskapelige bevis skal vurderes ved:

- Valg av hvilke dyr som skal undersøkes klinisk og hvilken metode som benyttes.

- Valg av minimumsantallet dyr som skal undersøkes klinisk.

- Valg av hvilke dyr som skal prøvetas for laboratorietest, type prøver og hvilken metode som skal benyttes. I tillegg er det føyd til at det skal tas hensyn til detaljer og veiledning gitt av EURL og Kommisjonen.

- Valg av minimumsantallet dyr som skal prøvetas for laboratorietest. I tillegg er det føyd til at det skal tas hensyn til detaljer og veiledning gitt av EURL og Kommisjonen.

- Valg av hvilke anlegg som skal prøvetas og hvilken metode som skal benyttes.

På bakgrunn av vurderinger og anbefalinger EFSA for hver kategori A-sykdom endres overvåkningsperiode, radiusen av verne- og overvåkningssoner og varigheten av tiltak i sonene. Dette medfører endringer til vedleggene II, V, X og XI. EFSA har også vurdert og konkludert på forbud i restriksjonssonen og risikoreduserende behandlinger, og vedleggene VI, VII og VIII endres også. 

I vedlegg II blir overvåkningsperiodene for Infeksjon med Mycoplasma mycoides subsp. mycoides SC (ondartet lungesyke hos storfe) (CBPP) forlenget fra 45 dager til 90 dager. Overvåkningsperioden for klassisk svinepest (CSF) forlenges fra 15 dager til 25 dager.  

I vedlegg IV tilføyes det et unntak fra virketiden av desinfeksjonsmiddelet (minst 24 timer ved foreløpig desinfisering) for tilfeller der produsenten angir et annet maksimumslengde. Når det gjelder endelig rengjøring og desinfisering av fast husdyrgjødsel, herunder nytt og brukt strø, ved dampbehandling på minst 70 grader, presiseres det nå at dampbehandlingen skal gjøres i minst 60 minutter. Når det gjelder krav om at anleggene skal rengjøres og desinfiseres igjen etter sju dager, tilføyes det en åpning for at dette kan utføres tidligere dersom bygningen, overflaten eller utstyret er fullstendig tørt etter rengjøringen og desinfiseringen.  

Vedlegg V som gjelder størrelse på verne- og overvåkningssonene erstattes etter anbefalinger fra EFSA. Minimum radius for vernesone økes for CBPP (fra anlegg til 1 km), småfekopper (fra 3 km til 5 km), kvegpest (fra 3 km til 4 km), småfepest (fra 3 km til 5 km) og CCPP (fra anlegg til 1 km). Minimum radius for overvåkningssone økes for småfekopper og småfepest (begge fra 10 km til 20 km).

Vedlegg VI om forbud i restriksjonssonen erstattes. I vedlegg VI i rad 10, kolonne 7 åpnes det for forflytning av ferskt kjøtt, unntatt slaktebiprodukter, fra holdte og viltlevende dyr av listeførte arter fra slakterier eller viltbehandlingsanlegg i restriksjonssonen for småfekopper. Rad 14 endres slik at det blir tillatt å flytte meieriprodukter og råmelksprodukter fra anlegg i restriksjonssonen ved utbrudd av LSD og småfekopper (tidligere forbudt). I tillegg endres rad 17 slik at forflytning av huder, skinn, ull, bust og fjør ikke er forbudt ved utbrudd av Rift Valley fever. Rad 18 endres slik at forflytning av restgruppen av biprodukter ikke er forbudt ved utbrudd av afrikansk hestepest.

Som nevnt over, får vedlegg VII en ny del II om risikoreduserende behandlinger for animaliebiprodukter og deriverte produkter. Dagens omtale av risikoreduserende behandlinger for produkter av animalsk opprinnelse fra restriksjonssonen blir nå del I av samme vedlegg. Samtidig endres tabellen med oversikten over risikoreduserende behandlinger for produkter av animalsk opprinnelse til prosa-form for å øke lesbarheten. Det er også gjort en rekke endringer i de risikoreduserende behandlingene.

Vedlegg VIII om risikoreduserende behandlinger for produkter av ikke-animalsk opprinnelse endres for å være i tråd med WOAH-koden. Det presiseres at fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og strå (som lagres i pakninger eller baller minst 2 km fra nærmeste utbrudd) kan tidligst slippes fire måneder etter rengjøring og desinfeksjon nevnt i art. 15. Lagringsperioden er økt fra tre til fire måneder. Når rettsakten samtidig endrer art. 15 for å vise til både foreløpig og endelig rengjøring og desinfeksjon, så kan det tolkes slik at månedene først kan telles fra det tidspunktet når endelig rengjøring og desinfeksjon er utført.

Vedlegg IX erstattes. Det er presisert i vedleggets tittel at merket er «special health or identification marks», slik at denne formuleringen kan brukes ellers i regelverket. Vedlegget er endret slik at det et er i tråd med hygieneregelverket og ikke gjentar krav i forordning (EU) 2019/627 som er en underliggende forordning til kontrollforordningen. I vedlegget presiseres det bare hva som må tilføyes til merkene som ellers følger av overnevnt regelverk for å synliggjøre at det er spesiell merking for ferskt kjøtt fra restriksjonssonen. Overgangsordning for ferskt kjøtt med gammelt merke står i endringsforordningens art 3. De gamle merkene kan brukes til 31. desember 2028 og produkter merket med gammelt merke før nevnte dato kan fortsatt omsettes.

I vedlegg X og vedlegg XI økes varigheten av bekjempelsestiltak i restriksjonssonene for CBPP, klassisk svinepest og småfepest etter anbefalinger fra EFSA. Endringene medfører at vernesonen for CBPP forlenges fra 45 dager til 90 dager og vernesonen for KSP utvides fra 15 dager til 25 dager. Overvåkningssonen for småfepest utvides fra 9 dager til 12 dager. Total lenge for restriksjonene for CBPP blir derfor 90 dager, for KSP 40 dager og for småfepest 33 dager. 

Nærmere om endringene som gjelder akvatiske dyr – endringer av del III og noen vedlegg

Art 75 om midlertidig restriksjonssone og de hensyn som skal tas med i vurdering av opprettelse av sone endres slik at det presiseres at forflytning av akvatiske dyr i nærheten av det mistenkte anlegget er relevant, ikke forflytning av dyr generelt.

Art 78 om tiltak for sykdomsbekjempelse ved offisiell bekreftelse av et utbrudd rettes, fordi det er funnet at flere bestemmelser regulerer samme forhold. 

Art. 83 gir vilkår som gjelder når myndighetene gir unntak for å bringe i omsetning produkter av animalsk opprinnelse fra akvakulturdyr av listeførte arter som er produsert i infiserte anlegg. Det presiseres at produktene er fra akvatiske dyr, samt at vilkåret blir at produktene er beregnet for direkte levering til sluttforbruker, istedenfor sluttforbruker direkte. Henvisningen til “a bio-secure purification centre”, en biologisk sikker rensesentral, fjernes fra bestemmelsen, som innebærer at bløtdyr fra smittede akvakulturvirksomheter kun kan renses, dersom det er nødvendig, i næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr.

Art. 85 nr. 4, som gjelder unntak og valg når det gjelder opprettelse av restriksjonssone ved utbrudd av kategori A-sykdom i anlegg med akvatiske dyr, rettes slik at det blir klart at bokstavene a til c er alternativer.

I art. 90 nr. 1 gir kompetent myndighet mulighet til å gi unntak fra forbudene mot forflytning og transport av akvatiske dyr og produkter i, ut og inn av vernesonen i de tilfellene som omfattes av de særlige vilkårene i visse artikler. En feil henvisning rettes. Når myndigheten gir slikt unntak (tillatelse) skal de sikre at eventuell utskifting og utslipp av vann under transporten skal skje i områder, i anlegg eller på steder for vannutskifting som er godkjent av vedkommende myndighet. For å kunne gjøre slik utskifting og utslipp, må transportmiddelet noen ganger stoppe. Forbudet mot stopping i samme bestemmelsen fjernes derfor.

Art. 99 inneholder et forbud mot forflytning av akvakulturdyr fra anlegg som ligger i overvåkingssonen, for slakting, videre oppdrett ("further farming") eller utsetting i naturen utenfor overvåkingssonen. Videre oppdrett ("further farming") endres til videre hold ("further keeping"), uten at det ser ut til å innebære en større endring. I art. 99 kan vedkommende myndighet, etter avtale med vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet, tillate forflytning av akvakulturdyr, forutsatt at det er iverksatt hensiktsmessige biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av kategori A-sykdommen. Det er nå tilføyet en presisering om at fisk som flyttes fra overvåkningssonen ikke kan settes ut i naturen utenfor sonen, unntaket er innsnevret.

Art. 104, med forbud mot å ta deler av akvatiske dyr mm. av listeført art fra den infiserte sonen til forskjellige steder, begrenses til forflytning til anlegg der det holdes akvakulturdyr i den infiserte sonen.

Vedlegg XII om prøvetakingsmetoder og diagnostiske metoder for kategori A-sykdommer hos akvatiske dyr er endret. Under nr. 1 bokstav a er det tydeliggjort at opplistingen av hvilke dyr som skal omfattes av den kliniske undersøkelsen og prøvetakingen til laboratorieundersøkelser skal være som relevant og at de er alternativer og ikke kumulativ. Punkt iii under nr. 1 bokstav a er endret fra «akvakulturdyr med epidemiologisk forbindelse til et mistenkt eller bekreftet tilfelle av en kategori A-sykdom» til «akvakulturdyr mistenkt infisert med kategori A-sykdom», dvs. konkret krav om epidemiologisk forbindelse er fjernet. Tabellen i nr. 1 bokstav b om minimumsantall prøver som skal tas er justert i henhold til anbefalinger fra EURL for aktuelle akvatiske sykdommer. Det er inntatt en språklig justering fra “samples to be collected is” til “samples that must be collected is set out in the following table”. Minste antall prøver av krepsdyr ved rapportering av økt dødelighet er økt fra 10 prøver til 30 prøver, og for fisk fra null prøver til 30 prøver. Når det gjelder minste antall prøver ved mistanke på grunnlag av andre omstendigheter på fisk er antall prøver økt fra 30 prøver til 150 prøver. Kolonnen om innførsel av smittede dyr fjernet fra tabellen.

Vedlegg XV gjelder overvåkningsordning og varighet av bekjempelsestiltak i overvåkningssonen for kategori A-sykdommer hos akvatiske dyr. I nr. 1 tabell 2, som gjelder særlig ordning for overvåking som omfatter helsebesøk og prøvetaking i anlegg for epizootisk hematopoietisk nekrose (EHN) hos akvatiske dyr, fjernes "2 år" i tittelen til kolonnene som gjelder antall helsekontroller per år og antall prøvetakinger per år. I kolonnen som gjelder antall fisk i prøven angis nå antallet per "besøk" istedenfor per "kontroll" ("inspection"), uten at det er en materiell endring. «Kontroll» er også endret til «besøk» i tabellens fotnote 1. Under vedlegg XV nr. 2, som gjelder varighet av bekjempelsestiltakene i overvåkningssonen, er følgende fjernet fra under tabellen: "Når overvåkingsperioden er utløpt og det ikke er blitt påvist noen ny infeksjon med den aktuelle kategori A-sykdommen, skal tiltakene i overvåkingssonen oppheves som fastsatt i artikkel 101 i denne forordningen." Fjerningen burde ikke ha noen betydning, da samme regel følger av art. 101. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i dyresykdomsbekjempelsesforskriften § 3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil få følgende økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen og Mattilsynet:

Endringer som gjelder landdyr – endringer av del II og noen vedlegg

Endringen av art 7 jf. art. 12 gir Mattilsynet mulighet til å gi tillatelse til flytting av ikke-listeførte arter fra mistenkt eller rammet anlegg til slakteri, samt tillatelse til flytting av ikke-listeførte arter tilbake til mistenkt eller rammet anlegg. Disse er etterlengtede endringer, det siste særlig fordi det er vanlig at husdyr går på sommerbeite på utmark og fjellet. Selv om endringen kan føre til at Mattilsynet må behandle søknader for slike tillatelser, vil det trolig ikke bli mer arbeid for Mattilsynet totalt sett da det hittil har medført en del arbeid å veilede driftsansvarlige for rammede anlegg som må finne alternative løsninger for småfe som vender hjem etter fjellbeite. Det vil også være en besparelse for næringen, som ikke vil trenge å finne alternative oppstallingsløsninger eller sende dyr til slakt tidligere enn ønsket.

Endringen av art 15 om rengjøring og desinfeksjon anses ikke i seg selv å medføre store administrative eller økonomiske konsekvenser. Samtidig er det usikkerhet om virkningen av kravet om at endelig rengjøring og desinfeksjon skal skje umiddelbart etter at foreløpig rengjøring og desinfeksjon er fullført. Erfaringsmessig har de som utfører arbeidet på vegne av driftsansvarlige for rammet anlegg slitt med å gjøre arbeidet raskt nok og det har gått en del tid mellom foreløpig og endelig rengjøring/desinfisering. Kravene i vedlegg IV med framgangsmåter for rengjøring og desinfisering er likevel endret noe for å kunne utføres noe raskere (virketid av desinfeksjonsmiddelet og runde tre med rengjøring og desinfisering).  

Kravet i art 19 ny nr. 6 om at Mattilsynet skal pålegge og føre tilsyn med at behandlingen og foredlingen av produktene identifisert gjennom sporingen skjer iht. vedlegg VII og VIII kan medføre noe mer arbeid for Mattilsynet. Hvor mye vil avhenge av størrelsen på utbruddet og spredningen av produktene.

Endringene av art 21 om ytterligere restriksjonssone anses ikke å gi administrative og økonomiske konsekvenser.

Endringen av art. 23 slik at det ikke lenger blir anledning til å gi unntak fra tiltakene for anlegg med inntil 50 fugler i fangenskap dersom restriksjonssone opprettes, anses å ha få administrative og økonomiske konsekvenser. Bakgrunnen for dette er at det fortsatt vil være anledning til å droppe opprettelse av restriksjonssone der rammet anlegg har maks 50 fugler i fangenskap iht. art. 21 nr. 3.

At det nå blir hovedregelen at Mattilsynet skal ta prøver av dyr når de besøker anlegg i vernesonen og overvåkningssonen pga. endringen av art. 26, vil kunne medføre større økonomiske og administrative konsekvenser. Tidligere har Mattilsynet bare måtte ta prøver av dyr til laboratorieundersøkelse dersom det var nødvendig for å bekrefte eller utelukke forekomst av den aktuelle kategori A-sykdommen. Økt prøvetaking vil kreve flere ressurser både når det gjelder materiell og personell. Eksempelvis vil hvert tilsyn anslagsvis vare 1-2 timer ekstra på grunn av prøvetaking. Mattilsynet praktiserer at det skal gå 24 timer mellom hvert besøk. I praksis vil det føre til at to inspektører vil rekke tre tilsyn i uka, istedenfor fire. Ved et utbrudd i Rogaland i 2021, var det totalt 28 anlegg i vernesonen, hvorav 17 kommersielle. Alle ble inspisert, men kun ett ble prøvetatt. I overvåkningssonen var det totalt 79 anlegg, hvorav 69 kommersielle. 35 anlegg ble inspisert og ni av disse ble prøvetatt. I snitt var det seks inspektører/arbeidsuke som gjennomførte inspeksjoner. I tillegg til økt arbeidsmengde hos Mattilsynet, vil det også utfordre kapasiteten til Veterinærinstituttet da undersøkelser må gjennomføres på BSL-3 laboratorium. Videre vil det bli en økt kostnad til prøvetakingsutstyr og prøveforsendelser.

Når det gjelder endringen av art. 27 så antas det at presiseringen av hvilke behandlingsmetoder i animaliebiproduktforordningen som kan brukes for at avledete produkter skal unntas fra forflytningsforbudet har liten betydning. Det forutsettes at de fleste avledede produktene produsert i Norge har fulgt kravene som nå angis i vedlegg VII ny del II.

Åpningen i revidert art. 28 og 43 for å tillate forflytning av dyr og produkter m.m. fra vernesonen og overvåkningssonen dersom de kommer fra segment for relevant kategori A-sykdom listeført i vedlegg XI til forordning (EU) 2021/620 (foreløpig bare HPAI) vil kunne få en stor økonomisk gevinst for næringsaktører som ender opp i restriksjonssoner. Norge har imidlertid valgt å ikke åpne for etablering av segmenter for A-sykdommer hos landdyr. Under behandling av forordning (EU) 2024/2623, som gir utfyllende bestemmelser om godkjenning og anerkjenning av sykdomsfri status for sykdommene Newcastlesyke (ND) og høypatogen fugleinfluensa (HPAI) i segmenter for landdyr, ga næringen uttrykk for at etablering av slike segmenter ikke er aktuelt under norske forhold. Mattilsynet skrev derfor at forordningen om segmenter ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning fordi opprettelsen er frivillig for myndighetene. Mattilsynet skrev også følgende: Om det skulle bli aktuelt i framtiden vil det kreve en grundig samfunnsøkonomisk utredning for å vurdere konsekvensene av ordningen. De økonomiske konsekvensene vil måtte bæres av næringen. Mattilsynet vil få administrative konsekvenser for gjennomføring av godkjenningsprosesser og oppfølgende inspeksjoner. Det er utfordrende å anslå størrelsesorden av disse konsekvensene fordi de vil avhenge av antallet segmenter som skal etableres. I høringssvar om endringer av dyresykdomsbekjempelsesforskriften for å implementere endringsforordning (EU) 2026/322, har KLF nylig skrevet følgende: Det har tidligere vært vanskelig å se den umiddelbare fordelen ved å opprette segmenter, og det blir nå noe tydeligere. Når sonene vil vare lenger enn tidligere, kan det plutselig bli aktuelt å opprette segmenter for å fortsatt kunne flytte dyr og sikre tilførslene i Norge. Endringen av forordning (EU) 2020/687 art. 28 og 43  i forordning (EU) 2026/322 vil ikke få noen økonomiske eller administrative konsekvenser så lenge norske myndigheter ikke åpner for etablering av segmenter for HPAI. Det kan se ut som om fjørfenæringen kan ha endret mening og nå ser fordelen med segmenter pga. endringen av dyrebekjempelsesforordningen. I så fall blir de økonomiske og administrative konsekvensene som beskrevet i EØS-posisjonsnotat til forordning (EU) 2024/2623 over, relevante.

I en utbruddssituasjon vil eventuelt de administrative byrdene til Mattilsynet ved behandling av søknader om unntak fra restriksjonene kanskje reduseres dersom matsikkerheten ivaretas av segmenter som ikke berøres av restriksjonstiltakene.

Åpningen i art. 35 for at dampbehandlet husdyrgjødsel, inkl. strø, kan sendes til utpekt fyllplass er i utgangspunktet positivt. Endringen vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser, da hovedregelen i miljøregelverket i Norge hindrer slike fyllplasser.

Presiseringene i artiklene 35, 37, 51 og 53 om at det bare kan gis tillatelse for flytting av animalieprodukter i, fra eller til vernesonen og overvåkningssonen til anlegg godkjent for avhending eller behandling av animaliebiprodukter med metoder fra animaliebiproduktforordningen angitt i ny del II av vedlegg VII er positivt, da det klargjøres hvilke metoder i biproduktregelverket som er trygge å bruke ved utbrudd av kategori A-sykdom. Samtidig innebærer det at det ikke lenger blir være mulig å bruke behandlingsmetode 7. Mattilsynets vurdering er at presiseringen om bruk av metoder fra animaliebiproduktforordningen i nytt vedlegg VII del I ikke byr på vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Mattilsynet vurderer at følgende krav i forordningens vedlegg VII ny del II har konsekvenser:

• Punkt 3 produkter fra melk/-melkeprodukter - Det er begrenset mulighet per i dag for at animalske produkter i form av melk og melkeprodukter fra restriksjonssone kan flyttes til et animaliebiproduktanlegg for behandling etter kravene i vedlegg X i forordning (EU) nr. 142/2011, fordi det er svært få slike anlegg i Norge. Forutsatt at det ved (eller før) en hendelse er mulig og hensiktsmessig å bruke meieriene for å behandle melk/-melkeprodukter fra restriksjonssonene for å oppfylle kravene til behandling av denne type animalske biprodukter, vil den foreslåtte begrensningen i behandlingsmetode kunne gi konsekvenser. Størrelse av slike ev. konsekvenser er det vanskelig å si noe nærmere om. Meierier bruker enkel varmebehandling med pH-senkning som hovedmetode. Dobbel varmebehandling, som er det nye kravet, er ikke standardmetode i meieriene i dag og det er ikke mulig å si hvor store mengder som kan håndteres med dobbel varmebehandling. Innstramningen av hvilke metoder som kan brukes betyr at det ikke vil være mulig å bruke dagens metode eller alternativ fra denne for å håndtere slam fra sentrifugering eller separering av melk i henhold til forordning 142/2011 vedlegg X, da denne krever bare en varmebehandling. Mattilsynet har gitt minst ett unntak for bruk av denne metoden, noe som ikke vil kunne brukes til å behandle slam fra produkter fra melk til fôr som kommer fra restriksjonssone.
• Punkt 4 husdyrgjødsel - Varmebehandlingskrav tydeliggjøres. Kravet innebærer at det også er mulig å bruke husdyrgjødsel til biogass/kompostering med standardparametere. Det åpner for muligheter, sammenlignet med løsninger som er brukt så langt.
• Punkt 5 kjæledyrfôr - Innstramninger om varmebehandling for å fremstille kjæledyrfôr vil ikke reelt medføre konsekvenser. Endringen tydeliggjør at kjæledyrfôret eller råvarene må varmebehandles. Dvs. rått, fermentert eller tørket kjæledyrfôr kan ikke lages fra råvarer (fra mottakelige dyr) i restriksjonssonene. Uavhengig av endringen vil Mattilsynet i praksis ikke tillate at kjæledyrfôr lages fra slike råvarer uten varmebehandling.
• Punkt 9 om behandling av grisebuster - Behandlingen begrenses til koking, farging eller bleking. Mattilsynet er usikre på konsekvensene ved at behandlingsmulighetene innsnevres, ved et utbrudd med et stort svineslakteri i sonen.

Det antas at muligheten i revidert art. 46 for å få en tillatelse for å flytte daggamle kyllinger fra overvåkningssonen til andre medlemsstater er lite aktuelt for den norske fjørfenæringen. Det eksporteres i praksis ikke daggamle kyllinger fra Norge. I perioden 2020-2025 har det iht. SSB ikke vært slik eksport.

Det er positivt at det nå vil kunne gis tillatelse til flytting av fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og strå som er produsert i overvåkningssonen til hele restriksjonssonen, jf. endring av art. 52. Det antas at dette vil kunne gi en besparelse for næringen mht. kostnader forbundet med frakt. Endringen burde ikke gi noen administrative eller økonomiske konsekvenser for Mattilsynet.

Endringen av art. 55 er krevende, da det nå spesifiseres at endelig rengjøring og desinfeksjon må være ferdig før overvåkningssonen, og dermed hele restriksjonssone, kan oppheves. 

Mattilsynet og myndighetene i flere andre medlemsstater har i flere år opphevet restriksjonssoner etter foreløpig rengjøring og desinfeksjon av rammet anlegg og etter at varigheten av overvåkningsperioden er utløpt, men før endelig rengjøring og desinfeksjon er fullført. Endringen vil medføre at restriksjonene i en restriksjonssone vil måtte vare i inntil flere uker lenger enn tidligere. Endringen vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for næringen i Norge, særlig i områder som Rogaland der mange gårder, slakterier m.m. ligger i nærheten av hverandre. Det vil også medføre en del administrative konsekvenser for Mattilsynet som vil måtte behandle søknader fra næringen om forflytning av dyr og produkter lengre enn tidligere. En HPAI-sone har hittil hatt en varighet på om lag 30 dager, jf. minste varighet av tiltakene i overvåkningssonen angitt i forordningens vedlegg XI. Tilsynsdivisjonen har anslått at det går ca. 3 ukesverk pr. uke for å behandle søknader fra næringen når det er en HPAI-sone i Rogaland eller andre dyretette områder i landet. En dobling av lengden på restriksjonssonen med 30 dager (ved et HPAI-utbrudd) vil da innebære at Mattilsynet må bruke ca. 12 ekstra ukeverk for å behandle søknader. Om restriksjonssonen varer enda lenger, vil antall ukeverk øke enda mer. I tillegg til arbeid med selve søknadene vil tillatelse til flytting av levende dyr, f.eks unghøner eller daggamle kyllinger (hvis rugeri havner i sonen) ut av sonen, føre til endel arbeid med offentlig overvåkning av anlegg som mottar dyr fra sonen. Dette anslås til å være 0,5-1 ukeverk per uke med overvåkningssone. Ved en dobling av varigheten av overvåkningssonen for HPAI (4 ekstra uker) vil Mattilsynet måtte bruke 16 ekstra ukeverk. Dersom gjennomsnittslønnen fra SSB legges til grunn, vil en ekstra uke med HPAI-sone gi en merutgift for Mattilsynet på kr. 77 181. Når en HPAI-sone varer dobbelt så lenge som vanlig, vil Mattilsynet bruke kr. 308 724 mer for å håndtere søknader og arbeide med overvåkning av anlegg utenfor sonen som mottar dyr.  

Mattilsynet har fått informasjon fra Animalia om en felles uttalelse fra AVEC, ELPHA, EUWEP, COPA COGECA som ble sendt til Kommisjonen november 2025. Uttalelsen inneholder protester mot endringen av forordningens art. 55. Næringen viser til at endringen vil medføre risiko for at hele soner omfattes av restriksjoner i månedsvis. De mener at dette vil øke den administrative byrden pga. søknader om unntak fra restriksjoner lenge etter at viruset er fjernet og uten en dato som kan brukes ifm. planlegging og logistikk. De viser også til at restriksjoner over en lengre periode vil ha en negativ innvirkning på dyrevelferd, da det bl.a. vil kunne føre til for mange dyr, lite plass og økt stress. De mener at endringen vil skade dyrevelferden uten å gagne dyrehelsen. De mener også at endringen kan medføre at endelig rengjøring og desinfeksjon gjøres for raskt, og at dette vil gå ut over bl.a. kvaliteten, noe som kan være uheldig for biosikkerheten. Da det er en rekke faktorer som kan forsinke endelig rengjøring og desinfiksjon, bl.a. utbetalinger, mener de at det er både urettferdig og ineffektivt å la forsinkelsen gå ut over (alle i) hele overvåkningssonen.

Unntaket i art. 55 ny nr. 4, som tilsier at overvåkningssonene likevel kan oppheves før endelig rengjøring og desinfeksjon er utført dersom denne er vesentlig forsinket («significant delays») ift. minimumsvarigheten gitt i vedlegg XI, kan avhjelpe noe. Dette unntaket er nytt og nødvendig å få inn i EØS-avtalen all den tid ESA ønsker å håndheve AHL art. 68 strengt før endringsrettsakten er innlemmet i avtalen.

Fortalepunktet som gjelder unntaket, nevner mer enn en dobling av minimumsvarigheten av restriksjoner (tiltak i overvåkningssonen). Fortalepunktet nevner forsinkelser som f.eks. force majeure eller lengre perioder med ugunstige værforhold. Samtidig er det vanligvis ikke været som har forsinket saneringsarbeidet her, men andre forhold. Det vil likevel medføre at varigheten av tiltakene i overvåkningssonen vil måtte dobles. Som vist over vil dette doble Mattilsynets utgifter knyttet til søknadsbehandling m.m. og medføre økte utgifter for næringen.

KLF har i høringssvar om endringer av dyresykdomsbekjempelsesforskrift for å implementere endringsforordningen skrevet følgende:Som nevnt over, er også selve erstatningsordningen en viktig faktor som forsinker prosessen med endelig vask og desinfeksjon. En forlenget sonelengde får enorme økonomiske konsekvenser, og det er vanskelig å se de faglige fordelene ved en forlenget sonelengde, utover poenget om at man skal oppfylle et krav i AHL. Mattilsynet oppgir i sin konsekvensvurdering at det vil koste dem i overkant av 300 000 kroner hvis en HPAI-sone varer dobbelt så lenge som i dag. For næringen er kostnaden mange millioner kroner når slaktekyllinghus i sonen må stå tomme i lang tid. Det er synd at unntaket i artikkel 55 gjelder kun "exceptionally" og kun ved "significant delays".

De negative økonomiske konsekvensene endringen av art. 55 medfører for næringen vil avhjelpes noe av det nye unntaket i revidert art. 56, som åpner for forflytninger av listeførte dyr inn til restriksjonssonen på visse vilkår. De administrative og økonomiske konsekvensene for Mattilsynet vil være minst like store som nevnt under omtalen av art. 55, ev. enda større, da næringen vil søke om forflytning av dyr til restriksjonssonen som ikke var tillatt etter dagens regelverk. 

Det er svært positivt at art. 61 har fått en tilføyelse for oppheving av tiltak i rammet anlegg der dyreholdet avsluttes. Dette vil redusere tiden Mattilsynet må bruke for å følge opp anlegg der det ikke lenger skal holdes dyr. Det vil trolig også være positivt for driftsansvarlige for rammet anlegg ved at de kan gå videre uten at lokaliteten er omfattet av tiltak. Når det gjelder tilføyelsen om at tiltak i rammet anlegg også kan oppheves der Mattilsynet har gitt unntak fra krav om avlivning av listeførte arter på rammet anlegg iht. art 13, antas det å gi få administrative og økonomiske konsekvenser. Det vil være svært få tilfeller der det gis unntak hjemlet i art 13 (f.eks. pga. vernede eller utryddelsestruede arter).

Tilføyelsen i vedlegg I om at relevante vitenskapelige bevis skal vurderes ved utvelgelse av dyr som skal undersøkes, testes og hvilke metoder som skal brukes er positiv og antas ikke å endre Mattilsynets praksis. Likeledes med tilføyelsen av at det skal tas hensyn til detaljer og veiledning gitt av EURL og Kommisjonen.

Forlengelsen av overvåkningsperioden for CBPP og CSF i vedlegg II antas å gi få administrative og økonomiske konsekvenser da det ikke ventes mange utbrudd av disse sykdommene i Norge.Ved utbrudd vil imidlertid en lengre overvåkningsperiode føre til at Mattilsynet må spore produkter lengre tilbake i tid, og håndtere produktene iht. kravene i artikkel 17 og 19. Videre vil det føre til at det tar lengre tid før det kan tillates gjeninnsetting av dyr i det rammede anlegget etter at endelig rengjøring og desinfeksjon er ferdig.

Når det gjelder vedlegg IV, så er det positivt at det blir mulig å anse foreløpig rengjøring og desinfeksjon som fullført tidligere dersom desinfeksjonsmiddelet har en kortere virketid enn 24. Det er også positivt at det kan gå kortere tid enn syv dager mellom den andre og tredje rengjøringen og desinfiseringen dersom bygningen m.m. er tørt etter andre runde. Alle endringer som kan effektivisere denne prosessen vil gi en innsparing for Mattilsynet og næringen da det vil ha en innvirkning på hvor lenge restriksjonssonen må opprettholdes. Kravet om at fast husdyrgjødsel skal damp behandles i minst 60 minutter kan øke tiden på rengjøringen, men vil gi en økt sikkerhet. Totalt sett gir endringen av vedlegg IV en innsparing når det gjelder tiden rengjøringen og desinfiseringen vil ta.

Utvidelsen av soner i vedlegg V for CBPP, småfekopper, kvegpest og småfepest antas å gi få administrative og økonomiske konsekvenser. Sonene er fortsatt begrenset i størrelse. Vi har aldri hatt utbrudd at disse sykdommene i Norge, og forventer ikke mange slike utbrudd i Norge i årene som kommer heller. Kvegpest er utryddet på verdensbasis, og Norge har fristatus i WOAH for CBPP og småfepest. Småfekopper og småfepest forekommer i Sør-Europa, smitter i hovedsak med levende dyr, men kan også smitte med kontaminerte gjenstander og produkter. Norge importerer nesten ikke småfe, men smitte via utstyr kan ikke utelukkes. Det er faglig riktig at sonene justeres i tråd med anbefalinger fra EFSA for å hindre spredning av sykdom ved utbrudd. Det vil på sikt gi en besparelse.

Endringen av vedlegg VI gir åpning for forflytning av flere produkter når det er en restriksjonssone, basert på anbefalinger fra EFSA. Dette vil kunne gi færre restriksjoner uten å øke risiko for spredning av sykdommer. Endringen vil kunne gi noen besparelser for Mattilsynet og næringen dersom LSD, småfekopper, Rift Valley og afrikansk hestepest påvises i Norge. Sett at slike sykdommer oppdages sjeldent antas likevel innsparingen for å være liten.

Tilføyelsen av vedlegg VII ny del II gir en mer begrenset liste over behandlingsmetoder angitt i animaliebiproduktforordningen som kan brukes som risikoreduserende behandlinger for animaliebiprodukter og avledede produkter. Disse er behandlingsmetoder som er godt kjent fra biproduktregelverket og valgt pga. en anbefaling fra EFSA. Effekten kravet kan ha på en risiko for smittespredning, og innvirkning på både næringen og Mattilsynet, antas å veie opp for ev. økonomiske kostnader disse kravene kan medføre under et utbrudd. Det er noen endringer av de risikoreduserende behandlingene for produkter av animalsk opprinnelse i vedlegg VII, f.eks. nye behandlinger av egg mot Newcastle disease. Det er vanskelig å overskue de administrative og økonomiske konsekvenser endringen av vedlegg VII kan ha. 

Kravet om at fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og strå i restriksjonssonen må lagres i fire måneder etter endelig rengjøring og desinfeksjon, istedenfor tre måneder fra foreløpig rengjøring og desinfeksjon (konsekvensen fordi vedlegg VIII tredje rad viser til art 15 som også er endret), kan ha økonomiske konsekvenser for næringen. I områder der restriksjonssonen må opprettholdes lenge fordi endelig rengjøring og desinfeksjon drar ut i tid, vil bøndene måtte innføre fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og strå svært lenge.

Endringen av helsemerkene for ferskt kjøtt fra restriksjonssonen i vedlegg IX er fornuftig og gjør det mye lettere for Mattilsynet og næringen å forstå hvilke tilleggsopplysninger som skal være på merkene. Med en overgangsordning helt frem til slutten av 2028 antas endringen å få ubetydelige økonomiske konsekvenser, da næringen vil ha god tid til å planlegge overgangen og selge unna varer. Næringen som baserer seg på fysiske merker istedenfor skannede merker vil ha en liten utgift når de skaffer nye.KLF har i høringssvar om endringer av dyresykdomsbekjempelsesforskriften skrevet at de ikke kjenner «til at noen i næringen har varer med alternativt helsemerke liggende. Det er usannsynlig at man vil merke forbrukerpakninger med fjørfekjøtt fra vernesone med alternativt helsemerke med to parallelle linjer. Slikt kjøtt vil heller gå til varmebehandling eller annen bruk som ikke krever forbrukermerking».

Økningen av varigheten soner for CBPP, KSP og småfepest i vedlegg X og XI på bakgrunn av anbefalinger fra EFSA anses som fornuftige. Disse sykdommene har ikke vært påvist i Norge i nyere tid, og Norge har fristatus for alle tre i WOAH. Det forventes at det sjelden vil bli utbrudd av disse sykdommene i Norge, og det antas av den grunn at endringene har få administrative og økonomiske konsekvenser. Økt varighet på overvåkningssonen vil imidlertid medføre flere ukeverk med søknadsbehandling etc. Tiltakene har til intensjon å hindre smittespredning og nye utbrudd, og kan på den måten hindre at utbruddet blir større og mer kostnadskrevende å håndtere.

Endringer som gjelder akvatiske dyr – endringer av del III og noen vedlegg

Endringen i art. 75, med presisering av akvatiske dyr, vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser da det kun er akvatiske dyr som er relevante for restriksjoner ved forekomst av akvatiske A-sykdommer.  

Artikkel. 78 om tiltak for sykdomsbekjempelse ved offisiell bekreftelse av et utbrudd endres for å unngå at flere bestemmelser regulerer samme forhold. Endringen er rettsteknisk og anses derfor ikke å gi administrative eller økonomiske konsekvenser.

Endringen i art. 83, som fjerner muligheten til å benytte rensesentraler, medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser per i dag ettersom det ikke er rensesentraler for skjell i Norge. Det drives heller ikke kommersielt oppdrett av flatøsters og stillehavsøsters (kun småskala utsett/dyrking), som er de to relevante mottakelige artene i norske farvann for A-sykdom på skjell (Infeksjon medMicrocytos mackini og Infeksjon medPerkinsus marinus). Ingen av sykdommene har tidligere vært påvist i Norge, og P. marinus har heller aldri vært påvist i Europa.  

Det understrekes at selv om artikkelen åpner for dispensasjon for omsetning dersom bløtdyrene og krepsdyrene er fullt sporbare og bearbeidet til ikke-levedyktig materiale vil slikt materiale kunne medføre smitterisiko dersom de returneres til det marine miljø. Det er dermed sannsynlig at Mattilsynet ikke vil gi en slik dispensasjon for sykdommer som ikke er etablert i Norge da det er svært vanskelig å begrense og utrydde sykdom på skjell i sjø. Dersom Norge i fremtiden utvikler kommersielt oppdrett av østers, vil påvisning av M. mackini eller P. marinus dermed kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser både for Mattilsynet og for næringen.  

Ordlydsendringen relatert til direkte levering til sluttforbruker vurderes til ikke å gi økonomiske eller administrative konsekvenser. Det samme gjelder regelteknisk endring ved henvisningen til at unntaket i art. 78 rettes fra nr. 5 til nr. 3, samt presiseringen av at produktene er fra akvatiske dyr.    

Rettelsen i art. 85, med presisering av at bokstav a, b og c i punkt 4 ikke er kumulative, men alternative handlingsvalg, vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. Presiseringen antas å ha betydning for engelsk versjon av forordningsteksten da norskspråklig versjon ikke har “og” inntatt i bokstav b. 

Det er foreslått én endring og én retting av artikkel 90. Rettingen er kun regelteknisk og innebærer at en feil henvisning til artikkel 94 i artikkel 90 nr. 1 fjernes. Rettingen medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Endringen i art. 90 nr.2 bokstav a er en logisk tilpasning til samme artikkel bokstav b, som åpner for at transport kan stoppe for utskifting av vann er viktig for å sikre god fiskevelferd under transport. Dette vil være spesielt relevant der transporten foregår på landvei og er dermed, i praksis, viktigere for EU-land enn for Norge. Det presiseres fortsatt godkjenning fra vedkommende myndighet og at lossing ikke er tillatt, som er viktig med tanke på biosikkerhet. Endringen anses ikke å gi administrative eller økonomiske konsekvenser. 

Presiseringen av forbud mot videre hold, endret fra videre oppdrett, i art. 99 nr. 1, anses ikke å gi administrative eller økonomiske konsekvenser. I Norge er det ikke vanlig med for eksempel levendelagring av dyr fra akvakultur før salg eller konsum. Videre hold kan muligens tolkes til å innbefatte oppbevaring av oppdrettsfisk i ventemerder, noe som Mattilsynet uansett ikke ville tillatt ved mistanke om eller påvisning av en akvatisk A-sykdom. 

Presiseringen av at akvakulturdyr som flyttes fra overvåkningssonen ikke kan settes ut i naturen utenfor sonen snevrer inn unntaket, men er viktig av biosikkerhetsmessige årsaker. Selv om dette er en innsnevring anses endringen ikke å gi praktiske administrative eller økonomiske konsekvenser. Siden det foreløpig ikke er kommersielt oppdrett av skjell i Norge (se omtale under art. 83) er oppdrettsfisk den mest aktuelle dyrearten i denne sammenheng. Den aktuelle A-sykdommen på fisk, epizootisk hematopoetisk nekrose, har hittil kun vært påvist i Australia. Det vurderes uansett som lite sannsynlig at Mattilsynet ville gitt en slik dispensasjon da det er svært vanskelig å begrense og utrydde sykdom på ville fiskebestander. Selv om det foregår rekeoppdrett i mindre skala i Norge i dag, er utsett i naturen ikke relevant gitt at oppdrettet art (kongereke) ikke hører hjemme i norsk fauna og ikke er tilpasset vanntemperaturen i Norge. Utsett av dyr som ikke kan tilpasse seg og overleve i det nye miljøet er i strid med dyrevelferdsloven.

Rettelsen av henvisningen i art. 99 nr. 2 er kun regelteknisk for å sikre korrekt henvisning og medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. 

Rettelsen av tittelen til art. 103 er kun av språklig art og medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. 

Artikkel 104 omhandler tiltak som skal iverksettes i infisert sone ved sykdomsbekjempelse hos viltlevende akvatiske dyr. Rettelsen i nr. 1 bokstav e innebærer en innsnevring i tiltakets virkeområde, hvor den nå avgrenses til å gjelde anlegg der det holdes akvakulturdyr innenfor den infiserte sonen, mens den tidligere også omfattet anlegg og miljøer utenfor sonen. Rettelsen tydeliggjør at artikkelen gjelder tiltak som skal iverksettes i den infiserte sonen. Smittevernet ut av den infiserte sonen ivaretas gjennom artikkelens bokstav b og d, samt øvrige sonebestemmelser i forordningen. Rettelsen vurderes til å ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.  

Endringen i vedlegg XII nr. 1 bokstav a tydeliggjør at det er separate alternativer for hvilke dyr som skal velges ut til klinisk undersøkelse og prøvetaing, avhengig av situasjonen. I tillegg endres ordlyden i punkt iii slik at konkret krav om epidemiologisk forbindelse til mistenkt eller bekreftet tilfelle fjernes og erstattes av mistanke om smitte. Endringene vurderes som veterinærfaglig fornuftige for å kunne tilpasse klinisk undersøkelse og prøvetaking til de akvakulturdyrene som epidemiologisk sett gir høyest sannsynlighet for å avdekke smitte og sykdom. Endringene vurderes til ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Tabellen i nr. 2 over minimum prøveantall er oppdatert der det tidligere manglet tall, samt justert i forhold til antall prøver som skal tas ut for de ulike gruppene akvakulturdyr i de tre scenarioene. I tillegg er kolonnen for prøveantall ved introduksjon av smittede dyr fjernet. Forarbeidene presiserer at endringene er basert på anbefalinger fra det europeiske referanselaboratoriet. Endringene er veterinærfaglig fornuftige og oppdaterte prøveantall er basert på standard epidemiologiske prinsipper for utregning av størrelse på prøveuttak. Det oppjusterte prøveantallet vil øke sannsynligheten for å avdekke smitte dersom smitte er til stede, samt gi økt statistisk sikkerhet for at negative prøveresultater er reelle. Økningen i prøveantall vil kreve flere ressurser fra Mattilsynet både når det gjelder materiell og personell, samt gi noen økonomiske konsekvenser for næringen. Siden akvatiske A-sykdommer aldri har vært påvist i Norge vurderes de økonomiske eller administrative konsekvensene som begrenset, spesielt sett i forhold til gevinsten ved raskt å avdekke eventuell forekomst av smitte.

Endringen i nr. 1 tabell 2 i vedlegg XV er justering av tekst for å harmonisere ordlyd og redusere uklarheter og medfører dermed ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Fjerning av fotnoten under tabellen i nr. 2 er uten betydning da samme regel følger av art. 101. Endringen medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med teknisk tilpasning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2026/322
Basis rettsaktnr.:	32016R0429
Celexnr.:	32026R0322

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	27.04.2026
Frist returnering standardskjema:	19.06.2026
Dato returnert standardskjema:	13.07.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	24.02.2026
Høringsfrist:	08.04.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende
• Høringsbrev