Kommisjonsforordning 2026/765 (prøvetaking, analyser og tolking av resultater ved offentlig kontroll av plantevernmiddelrester)

Status

Forordning 2026/765 er fastsatt i EU, og denne er under vurdering i EØS-landene.

Sammendrag av innhold

Forordning 2026/765 gjelder krav til metoder for prøvetaking, krav til analysemetoder og tolkning av analyseresultater i forbindelse med offisiell kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr. Den nye forordningen opphever prøvetakingsdirektiv 2002/63/EF, men direktivet skal gjelde ut 2026.

Regelverket for plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr er i Norge felles med EUs regelverk. Den norske plantevernmiddelrestforskriften gjennomfører EUs plantevernmiddelrestforordning (396/2005) og gjelder både for næringsmidler og fôr. I tillegg til plantevernmiddelrestforskriften er det også laget en egen norsk forskrift (forskrift om offentlige kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer) som gjennomfører EU-regelverket som gjelder krav til offentlige kontrollprogrammer. Dette regelverket inneholder krav som retter seg mot myndighetene (Mattilsynet).

Krav som gjelder analyser og vurdering av analysesvar i forordning 2026/765 gjelder også for fôr/fôrvarer. I direktiv 2002/63/EF nevnes ikke fôr og prøvetaking av fôr. Det gamle direktivet viser til Codex-metoder for prøvetaking. Den nye forordningen henviser til EUs kontrollforordning 2017/625 som stiller krav til gjennomføring av offentlig kontroll inkludert prøvetaking og generelle krav. I den nye forordningen (2026/765) henvises det for prøvetaking av fôr til forordning 152/2009. Det vil fortsatt være mulig å anvende kravene i forordning 152/2009 ved prøvetaking av fôr.

Artikkel 5 i forordning 2026/765 viser til at direktiv 2002/63/EF er opphevet.  

Sammenliknet med 2002/63/EF er det i det nye regelverket også oppført flere produkter som nå også har fått grenseverdier i plantevernmiddelrestforordningen, som honning, amfibier, reptiler (krokodiller, firfirsler, frosker og slanger) og landlevende virvelløse dyr (snegler og insekter) som er produkter som er oppført med grenseverdier i forordning 396/2005.

Den nye forordningen har et vedlegg som er delt i tre deler, A, B og C:

«Del A: generelle bestemmelser for næringsmidler» inneholder generelle krav til prøvetaker og prøvetakingen.

«Del B: prøvetakingsmetoder for næringsmidler» inneholder spesifikke krav til prøveuttak, emballering, forsegling, transport, prøveuttaksskjema, opparbeidelse av analyseprøven, laboratoriets tilberedning og oppbevaring av analytisk porsjon og skjematiske presentasjoner av prøvetakingsprosedyrer.

I vedleggets del B finnes det flere tabeller som blant annet oppgir minimumskrav til antall enkeltprøver og minimum prøvemengde for ulike produkter. Bruk av begrepet delpartier og tabell 1 som gjelder oppdeling av partier til delpartier er nytt sammenliknet med gjeldende regelverk. Det er i tabell 1 beskrevet at delpartier for store partier i bulk maksimalt kan være fra 100 til 500 tonn for de største partiene.  

«Del C: analysemetoder, måleusikkerhet og tolkning av resultater» gjelder analysemetoder og beregning av analyseresultater og måleusikkerhet og vurdering av resultater.

I del C av den nye prøvetakingsforordningen beskrives krav til analysemetoder for plantevernmiddelrester, måleusikkerhet og vurdering av analyseresultater. Dette er nytt innhold sammenliknet med det gamle direktivet som kun beskriver krav til selve prøveuttaket. Dette har tidligere vært omtalt i veiledende dokumenter som "Analytical quality control and method validation procedures for pesticide residues analysis in food and feed" (SANTE 11312/2021 v2026).

For prøver som tas ut hos en primærprodusenter skal prøvetaking kun gjøres av produkter som er «klare til å settes på markedet». Det er for eksempel først etter høsting at et parti vil kunne vurderes som en næringsmiddel eller fôrvare slik at grenseverdiene i plantevernmiddelrestforskriften gjelder.

Forordningen er fastsatt i EU, og endringene vil gjelde fra 1. januar 2027. Forutsatt at forordningen da er tatt inn i EØS-avtalen, vil denne også i Norge gjelde fra 1. januar 2027.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning 2026/765 kan fastsettes i norsk regelverk ved at den tas inn i forskrift om offentlige kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. Dette kan gjøres ved å lage en ny paragraf (§2b) som fastsetter den nye forordningen.

Direktiv 2002/63/EF er nå gjeldende regelverk for prøveuttak for offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i Norge og EU, og dette regelverket skal gjelde ut 2026.

Plantevernmiddelrestforskriftens §3 gjennomfører direktiv 2002/63/EF. Plantevernmiddelrestforskriften må endres ved at §3 oppheves med virkning fra 1.1. 2027.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten innebærer visse endringer i regelverket for prøvetaking av prøver i forbindelse med offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Det gamle direktivet ble vurdert som utdatert og erstattes nå av forordningen. Det forventes ingen betydelige konsekvenser i for hverken myndighetene, laboratoriene eller virksomheter. Det er nødvendig å oppdatere veiledning til prøvetakere for å sikre at dette gjenspeiler det nye regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det vurderes at endringene ikke medfører veldig store endringer når det gjelder krav til prøveuttak. Det er vurdert at det gamle direktivet var utdatert, og dette erstattes nå av den nye forordningen. Det at det er inkludert flere av nye produkter i regelverket (vedlegget) er en fordel, fordi det vil gjøre det enklere å kontrollere også nye produkttyper.  

Det forventes ikke at disse endringene skal ha betydelige økonomiske konsekvenser hverken for virksomheter eller Mattilsynet. I noen tilfeller kan det være noe endring i anbefalt prøvemengde for prøver som tas ved offentlig kontroll.

Forordninger er generelt mer direkte juridisk bindende enn direktiver, og dette gir generelt mindre muligheter for nasjonale tilpasninger. Det henvises i forordningen spesifikt til kontrollforordningens artikkel 34, 35 og 36 som gjelder krav om å bruke godkjente og pålitelige metoder for prøvetaking og analyser. Artikkel 36 beskriver prøvetaking av varer som tilbys for salg ved hjelp av fjernkommunikasjon. Forordning 2026/765 henviser også til forordning (EU) 2021/2244 om særskilte regler om offentlig kontroll når det gjelder prøvetakingsprosedyrer for plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôrvarer. Forordning 2021/2244 er fastsatt i norsk regelverk i forskrift om offentlige kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Forskrift om offentlige kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer - Lovdata

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2026/765
Basis rettsaktnr.:	396/2005
Celexnr.:	32026R0765

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	12.12.2025
Frist returnering standardskjema:	23.01.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	20.04.2026
Høringsfrist:	02.06.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende