Permit-granting for defence readiness prosjects

Status

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EU) 2025/0821 er et forslag til effektivisering av tillatelsesprosesser når det gjelder forsvarsberedskapsprosjekter. Det juridiske grunnlaget for forslaget er artikkel 114 TEFU. Tiltakene skal i stort bidra til et mer motstandsdyktig og robust EU-forsvarsmarked, for å kunne stå i nåværende sikkerhetspolitiske situasjon og fremtidige trusler. Med et robust EU-forsvarsmarked vises det spesielt til industrianlegg, fasiliteter for testing og nødvendig infrastruktur.

Merknader
Rettslige konsekvenser

I påvente av avklaring på endelig innhold i forlaget vurderes det som at Rettsakten ikke krever tilsynelatende endring i norsk forskrift etter innspill i fra KLD, men det kan allikevel ikke utelukkes. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er vurdert at rettsakten

• Kan gi økte kostnader i administrasjon og forsinkelser i startfasen ved implementering av tiltak.
• Kan gi en oppgang for forsvarsindustrien, samt mer effektiv produksjon av forsvarsberedskapsprosjekt som igjen styrker beredskapen og totalforsvaret.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Artikkel 1:

Det er et tydelig sektorielt behov for en mer effektiv prosess for å tillate forsvarsberedskapsprosjekter. Likevel er det identifisert ulike bekymringer knyttet til implementeringen av et slikt lovverk i Norge. Forslaget vil blant annet treffe flere sektorer og det er stor grunn til å forvente en stor interesse fra markedet om å søke om gitte tillatelsesprosesser. Dette kommer av at forsvarsberedskapsprosjekter er et vidt begrep som favner om mange. Referansen til internasjonal lov, paragraf 18, må tydeliggjøres, samt forklare hvordan kapittel 10 i EU-rett er tilknyttet tidsfristene som er oppgitt i forslaget.

Artikkel 2, enkelt kontaktpunkt:

Angående forslaget om å implementere enkelt kontaktpunkt for koordinering av forsvarsberedskapsprosjekt er det identifisert noen bekymringer knyttet til kommunikasjon på tvers av myndighetene. De foreslåtte fristene krever effektiv kommunikasjon mellom involverte aktører, kommuner og interessenter. Det er viktig å evaluere konsekvenser av å kun tillate kommunikasjon gjennom enkelt kontaktpunkt. Dette kan føre til at man risikerer å ikke samle all nødvendig informasjon før avgjørelser. Behovet for regulerte unntak bør vurderes.  Den foreslåtte endringen vil som sagt føre til økt administrativt arbeid og dette er viktig å hensynta ved implementering.

Artikkel 5, varighet på tillatelsesprosessene:

I forslaget er det foreslått en tidsfrist på 15 dager for å evaluere om søknaden er komplett, eller om den mangler nødvendig informasjon. Det vurderes som foreslåtte frister er realistiske å overholde for kompliserte søknader og prosjekt. Ved behov for kommunikasjon på tvers av myndigheter og nødvendig informasjonshenting fra eksterne aktører kan dette forårsake forsinkelser i beslutningsprosessen. Dersom administrasjon ikke besitter tilstrekkelig informasjon ved avgjørelse, kan dette føre til godkjente prosjekter som mangler nødvendig kriteria. Dette kan skape konflikt med vedtatte lover, Forvaltningsloven §17, Naturmangfoldloven, Forurensningsloven, Vannforskriften og konsekvensutredningen (EIA).  Gitt tidsfrist vil ikke være tilstrekkelig tid for å utarbeide en fullverdig konsekvensutredning og er i strid med reglementet i EIA-direktivet.

Det bør presiseres om fristen i antall dager inkluderer arbeidsdager, eventuelt helgedager, for å unngå misforståelser.

De foreslåtte tiltakene for forsvarsberedskapsprosjekter skal ikke være i konflikt med annen EU-lov. Dette må presiseres bedre i forslaget.

Søknader om tillatelsesprosesser knyttet til reguleringsplaner vil med høy sannsynlighet overgå foreslåtte frister.

Den foreslåtte mekanismen for stilltiende godkjenning av tillatelsesforespørsler ved overskredne tidsfrister kan ikke støttes.

Artikkel 6, planlegging:

Article 6 contains references to acts incorporated into the EEA Agreement: Directive 92/43/EEC and directive 2014/89/EU.

In article 6 nr. 2 it is described that assessments are to be completed within deadlines in the regulations, and it is unclear which deadlines are referred to.

Artikkel 6 inneholder referanser til rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen: direktiv 92/43/EØF og direktiv 2014/89/EU.

I artikkel 6 nr. 2 er det beskrevet at vurderinger skal fullføres innen frister i forskriften, og det er uklart hvilke frister det refereres til.

Artikkel 7, prioritering av forsvarsberedskapsprosjekt:

Det vurderes slik at tvister i forbindelse med forsvarsberedskapsprosjekter skal hastebehandles, såfremt og i det omfang av tvister, utover de alminnelige reglene om midlertidig sikring i kapittel 32-34 og småkravprosess. Basert på forslaget, oppstiller den ikke et krav om at slike regler innføres, men et krav om at hasteprosedyrer anvendes dersom de finnes. Vurderingen er derfor at det ikke er behov for endringer i tvisteloven.

Artikkel 8, implementering av UNECE sine konvensjoner:

Det kan antas at Norge er unntatt foreslåtte reguleringer ettersom Århus-konvensjonen og Espoo-konvensjonen gjelder. Det bør likevel undersøkes om foreslått regulering vil påvirke graden av måloppnåelse av Espoo-konvensjonen.

Århus-konvensjonen har ikke eksplisitte unntak gjeldende forsvarssektorielle konflikter. Samtidig er det mange av aktuelle aktiviteter som ikke angår forsvarsberedskapsprosjekt og dermed ikke aktuelt.

Det er viktig å sørge for at tidsfristene er tilstrekkelig for å overholde gjeldende avtaler.

Konsekvensvurdering

Ettersom rettsakten direkte kan føre til en økning av forsvarsberedskapsprosjekter og en oppgang i forsvarsindustrien, vil det å ikke implementere forslaget øke konkurransefortrinnet til europeiske land som velger å implementere. Med andre ord risikerer Norge å ikke produsere forsvarsberedskapsprosjekter i samme tempo uten samme lovverk.

Det å implementere tiltakene kan gi økt behov for ressurser til administrasjon og koordinering i startfasen, som vil kreve økte kostnader og lenger ventetid. Utover dette er det i hovedsak de foreslåtte tidsfristene som utgjør en risiko for å levere korrekt til riktig tid. På den positive siden vil en effektivisering av forsvarsberedskapsprosjekter bidra til å styrke beredskapen på kortere tid, samtidig som at det å kutte ned de byråkratiske linjene forhåpentligvis gir reduserte kostnader i administrasjon etter hvert. Det å effektivisere prosessene samt skape et enkelt kontaktpunkt kan styrke beredskapen som nevnt, men utgjør også et mer sårbart system. Både når det gjelder informasjonsinnhenting i henhold til gitt frister og når det gjelder arbeidsmengde på et enkeltpunkt som vil måtte ta viktige avgjørelser på kort tid potensielt sett basert på for lite informasjon. En viktig bemerkning fra lovverket er å presisere hvilke prosjekt som går under forsvarsberedskapsprosjekt for å unngå utnyttelse av lovverket. Slik det fremstilles nå omfavner lovverket et bredt spekter.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)821
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: