Plantevernmiddelrester MRL (D108180/05) 1,4-dimetylnaftalen, klormekvat, metribuzin, metribuzin-desamino-diketo (metribuzin-DADK), terbutylazin og triklopyr

Status

Forordningsutkastet (PLAN/2025/1086 rev. 2) fikk flertall ved avstemming på PAFF pesticide residues-møtet 5.-6. februar 2026. Forordningen er foreløpig ikke fastsatt i EU, og forslaget er under vurdering i EØS-statene.    

Sammendrag av innhold

De aktive stoffene metribuzin (metabolitt metribuzin- desamino-diketo) er ikke godkjent brukt som plantevernmiddel i EU/EØS. De aktive stoffene 1,4-dimetylnaftalen, klormekvatklorid, terbutylazin og triklopyr er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS. Av disse er 1,4-dimetylnaftalen (vekstregulator for bruk i potetlager) og klormekvatklorid (vekstregulator) godkjent brukt i Norge.

For 1,4-dimetylnaftalen er det fastsatt midlertidige grenseverdier (MRL) for produkter av vegetabilsk opprinnelse (unntatt poteter) på 0,05 mg/kg på bakgrunn av analyseresultater som viser at stoffet forekommer naturlig i enkelte plantekomponenter. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og bransjen har levert inn nye overvåkingsdata. Vurdering av ny dokumentasjon viser at rester av 1,4-dimetylnaftalen i produkter av vegetabilsk opprinnelse (unntatt poteter) fortsatt forekommer på nivåer over kvantifiseringsgrensen (LOQ). Etter revurdering av de midlertidige grenseverdiene fastsettes denne nå på 0,03 mg/kg (99-persentilen) for produkter av vegetabilsk opprinnelse (unntatt poteter), og det settes en frist på sju år for ny revurdering av disse midlertidige grenseverdiene.

I forbindelse med en tidligere revurdering av grenseverdiene for terbutylazin (artikkel 12) ble enkelte grenseverdier fastsatt som midlertidige grenseverdier fordi det manglet noe dokumentasjon. Det ble satt en frist for å levere manglende dokumentasjon, og EFSA har nå vurdert ny dokumentasjon. Det ble konkludert med at det ikke lenger mangler dokumentasjon for grenseverdiene for sukkermais og solsikkefrø. For aktuelle animalske produkter fra landdyr er det nå vurdert at det ikke forventes noen betydelig overføring av rester og at grenseverdiene kan fastsettes som permanente MRL-er. EFSA vurderte at det fortsatt mangler dokumentasjon for grenseverdiene for bomullsfrø og lupin/lupinbønner, og disse fastsettes derfor lavere ved kvantifiseringsgrensen (LOQ).  

Ved en tidligere revurdering av grenseverdier (artikkel 12) for triklopyr ble det vurdert å mangle noe dokumentasjon for noen grenseverdier. Disse ble beholdt som midlertidige grenseverdier i påvente av vurdering av manglende dokumentasjon. For triklopyr ble det ikke levert etterspurt dokumentasjon innen fristen for levering av ny dokumentasjon. Det har likevel blitt levert en del dokumentasjon for grenseverdiene i forbindelse med andre MRL-søknader/regelverksprossesser. EFSA har nå konkludert med at det er tilstrekkelig dokumentasjon som støtter grenseverdiene for epler, pærer og ferskener, og disse fastsettes nå som permanente MRL-er. EFSA har vurdert at det fortsatt mangler dokumentasjon for grenseverdier for grapefrukt, appelsiner, sitroner, mandariner og aprikoser og at ris ikke var adressert. Angående grenseverdiene for triklopyr i  appelsiner, sitroner og mandariner foreslo EFSA å fastsette en MRL basert på dokumentasjon for post-harvest bruk av stoffet som er støttet av dokumentasjon, og det fastsettes grenseverdier for disse produktene på bakgrunn av EFSAs anbefaling. For ris har det nylig blitt levert dokumentasjon som er under vurdering, og den midlertidige MRL-en beholdes i påvente av den pågående EFSA-vurderingen. For aprikoser (MRL ekstrapolert fra fersken) beholdes gjeldende MRL-nivå. Grenseverdien for grapefrukt fastsettes ved produktspesifikk LOQ fordi det ikke var noen tilgjengelig alternativ GAP. Det fastsettes grenseverdier for triklopyr i visse animalske produkter fra landdyr (kjøtt og melk) på bakgrunn av en MRL-søknad.

For klormekvat ble det tidligere fastsatt midlertidige MRL for østerssopp (6 mg/kg) og for kultivert sopp (0,9 mg/kg) på bakgrunn av overvåkingsresultater som viser at det forekommer rester over LOQ for ubehandlede kultivert sopp. Restene skyldes at det brukes halm ved dyrking av sopp som kan være lovlig behandlet med klormekvat. EFSA og bransjen har sendt inn nye analyseresultater som viser at det fortsatt forekommer rester over LOQ av klormekvat i østerssopp og annen dyrket sopp. MRL-en for østerssopp kan reduseres til 2 mg/kg og MRL for dyrket sopp (unntatt østerssopp) til 0,6 mg/kg på bakgrunn av nyere analyseresultater med en frist på sju år før ny revurdering av de midlertidige grenseverdiene.

Siden klormekvat også brukes på næringsmidler som kan benyttes som fôr, har EFSA vurdert mulig overføring av rester fra fôr til næringsmidler av animalsk opprinnelse i forbindelse med både en nylig MRLsøknad og vurderingen av alternative MRLer for produkter der Codex-grenseverdiene har blitt trukket. Det fastsettes MRL-er for animalske produkter i tråd med EFSAs anbefalinger, og flere grenseverdier fastsettes noe lavere.

Metribuzin ble er ikke lenger godkjent som aktivt stoff i EU/EØS etter at stoffet ikke ble regodkjent. Det fastsettes nå for vegetabilske produkter to separate restdefinisjoner der en er «metribuzin» og den andre er «metribuzindesaminodiketo (metribuzinDADK)» som er metabolitten. Det finnes ikke noen Codex-MRL-er (CXL) eller importtoleranse-MRL-er for stoffet, og fordi stoffet ikke lenger er godkjent i EU, fastsettes alle grenseverdiene så lavt som mulig ved produktspesifikk LOQ i vedlegg V til forordning 396/2005.  

De nye grenseverdiene vil bli gjeldende ca. 6 måneder etter forordningen fastsettes på EUs Official Journal. Denne datoen vil stå i forordningen.

For å begrense konsekvenser av regelverksendringen, gis det en overgangsordning for produkter som allerede er på markedet i EU/EØS når de nye grenseverdiene trer i kraft i EU. Denne datoen vil være 6 måneder etter kunngjøring av forordningen på EUs Official journal. Slike overgangsordninger for produkter som allerede er på markedet kan kun gis når eksisterende grenseverdier vurderes å være trygge for forbruker.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. IEFSAsvurderinger for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier. 

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen. 

Andre opplysninger

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	396/2005

Norsk regelverk

Høringsstart:	10.04.2026
Høringsfrist:	22.05.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag