EUs handlingsplan om droner og sikring mot ondsinnet bruk av droner

Status

Handlingsplanen ble lagt frem 11. februar 2026. Kommisjonen har invitert medlemsstatene til dialog om prioritering og gjennomføring. Det forventes at konkrete regelverksforslag vil fremmes i løpet av 2026.

Det er foreløpig uklart hvilke rådsarbeidsgrupper som vil få hovedansvar for oppfølgingen.

EASA forventes imidlertid å få en sentral rolle i oppfølgingen av luftfartsrelaterte tiltak, og det legges opp til høy fremdrift. EASA har opplyst at en høring av utkastet til regler (NPA) skal skje i løpet av 2. kvartal 2026. Dette blir antagelig en rettet høring (focused consultation), til nasjonale luftfartsmyndigheter og andre nøkkelinteressenter, fremfor en åpen høring. Oversendelse av forslaget til Kommisjonen i form av en EASA Opinion skal skje i løpet av august/september. Det tas sikte på behandling av forslaget i EASA komiteens møte i oktober. 

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 11. februar 2026 frem Action Plan on Drone and Counter-Drone Security. Handlingsplanen bygger videre på EUs dronestrategi versjon 2.0 for fremme av bærekraftig og smart mobilitet fra 2022, men har et langt tydeligere sikkerhets- og beredskapsfokus.

Bakgrunnen er et endret og skjerpet trusselbilde i Europa, med økning i hendelser knyttet til ulovlig, uaktsom eller ondsinnet bruk av droner, herunder overflyvninger av kritisk infrastruktur, forstyrrelser ved lufthavner og erfaringer fra krigen i Ukraina. Kommisjonen legger til grunn at droner representerer både et betydelig vekstmarked og en sikkerhetsutfordring som krever koordinert innsats på EU-nivå.

Handlingsplanen er strukturert rundt tre hoveddimensjoner – beredskap (prepare), deteksjon (detect) og respons (respond). Handlingsplanen legger opp til en tydelig styrking av den sivil-militære dimensjonen i EUs dronepolitikk. Kommisjonen vil, i samarbeid med medlemsstatene, igangsette en sivil-militær industriell kartlegging («civil-military industrial mapping») for å identifisere prioriterte teknologier og kapasiteter innen droner og mottiltaks-systemer. Kartleggingen skal danne grunnlag for målrettede investeringer, integrasjon av teknologi i operative systemer og oppskalering av europeisk produksjonskapasitet.

Blant sentrale tiltak er:

• En varslet Drone Security Package med forslag til endringer i EUs luftfartsregelverk (bl.a. registreringsplikt og krav til fjernidentifikasjon for droner over 100 gram).

• Etablering av et EU Counter-Drone Centre of Excellence.

• Utvikling av "EU Trusted Drone Label", som er en foreslått europeisk merkeordning for droner som oppfyller særskilte krav til sikkerhet, cybersikkerhet og forsyningskjede, med formål å identifisere droner som anses pålitelige for bruk i sensitive eller sikkerhetskritiske operasjoner.

• Pilotprosjekt for maritim situasjonsforståelse mot ubemannede trusler. Innen 2027 skal EU starte et pilotprosjekt for å styrke "maritime domain awareness" og utvikle metoder og teknologi for å oppdage og håndtere overflate- og undervannsdroner som kan utgjøre en trussel mot skip, havner og kritisk maritim infrastruktur

• Felles anskaffelser av mottiltakskapasiteter.

• Årlige storskala EU-øvelser innen droner og mottiltak.

• Vurdering av et mulig fremtidig EU-rammeverk for mottiltak mot droner innen 2030.

Handlingsplanen omfatter ikke bare luftbårne droner, men også maritime og landgående ubemannede systemer samt ballonger brukt til hybride formål.

Kommisjonen legger til grunn at tiltakene skal støtte medlemsstatene og supplere nasjonale tiltak, samtidig som de bidrar til å styrke konkurransekraften i europeisk droneindustri.

Handlingsplanen er et politisk dokument og er i seg selv ikke rettslig bindende. Den varsler imidlertid flere konkrete regulatoriske initiativer, herunder revisjon av eksisterende EU-rettsakter på luftfartsområdet. Saken anses EØS-relevant i den grad varslede tiltak munner ut i rettsakter under EUs luftfartsregelverk eller annet EØS-relevant regelverk.

Vurdering

Fra norsk side vurderes handlingsplanen som politisk viktig og strategisk relevant. For Norge berører initiativet særlig:

• Luftfartsregelverket. Den varslede Drone Security-pakken kan medføre endringer i "droneforordningene" (EU) 2019/947 og 2019/945 samt tilhørende regelverk. Disse rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen og norsk rett.
• Sivil beredskap og kritisk infrastruktur. Tiltak rettet mot beskyttelse av lufthavner, øvrig kritisk infrastruktur og offentlige rom berører Justis- og beredskapsdepartementets og Forsvarsdepartementets ansvarsområder, samt sektoransvarlige myndigheter.
• Utvikling og oppskalering av dual-use teknologi. Handlingsplanen legger opp til styrket utvikling og produksjon av droner og mottiltakskapasiteter med både sivil og militær anvendelse. Dette kan få betydning for norsk industri, forskningsmiljøer og operative aktører, og aktualiserer behov for samordning mellom sivile og militære prioriteringer.
• Mottiltakskapasiteter og myndighetsfordeling. Eventuelle felleseuropeiske minstekrav eller anbefalinger for mottiltakskapasitet kan få betydning ansvarsfordeling mellom politi, Forsvaret, Luftfartstilsynet og andre aktører og må vurderes opp mot for norsk hjemmelsgrunnlag.
• U-space og digital infrastruktur. Handlingsplanen kobler sikkerhetstiltak tett til videre utrulling av U-space og digital infrastruktur. Dette er relevant i lys av norsk oppfølging av U-space-regelverket og nasjonal implementering.
• Finansieringsordninger. Det vises til bruk av eksisterende EU-finansieringsinstrumenter (bl.a. ISF, BMVI, EDF). Norge deltar i enkelte relevante programmer, noe som kan gi muligheter for støtte, men også forpliktelser.

Handlingsplanen har stor grad av sammenfall med flere av regjeringens målsetninger i Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet og Dronestrategi for forsvarssektoren. Forslagne om styrket registrering, fjernidentifikasjon og geofencing samt bedre implementering av U-space støtter opp under regjeringens mål om sikker integrering av droner i luftrommet. Tiltak rettet mot beskyttelse av kritisk infrastruktur, lufthavner og offentlige rom samsvarer med regjeringens vektlegging av forebygging og håndtering av uønskede dronehendelser. Videre er handlingsplanens ambisjoner om oppskalering av produksjon, testfasiliteter og støtteordninger i tråd med regjeringens ambisjon om å legge til rette for norsk næringsutvikling innen droneteknologi.

Handlingsplanen illustrerer en bredere europeisering av sikkerhetsdimensjonen i luftromsforvaltningen. For Norge reiser dette spørsmål om forholdet mellom EØS-forpliktelser og nasjonal sikkerhetspolitisk handlefrihet.

Det legges til grunn at Norge bør delta aktivt i den videre dialogen med Kommisjonen og EASA, både for å ivareta norske interesser og for å bidra til et balansert regelverk som ivaretar både sikkerhet og innovasjon.

Handlingsplanen innebærer en tydeligere integrasjon mellom flysikkerhet og sikring mot anslag mot luftfarten, og nasjonal sikkerhet enn tidligere. Kommisjonen legger blant annet opp til at det utvikles målrettede sikkerhetskrav og en sertifiseringsordning for mottiltakssystemer, hvor EASA – som ansvarlig myndighet for flysikkerhet – skal utvikle kriterier som slike systemer må oppfylle. Dette innebærer at sivile luftfartsmyndigheter tiltenkes en tydeligere rolle også i vurdering, testing og validering av mottiltak, for å sikre at disse ikke kompromitterer luftfartssikkerheten. Dette kan påvirke rolle- og ansvarsfordeling mellom luftfartsmyndigheter og sikkerhets- og beredskapsmyndigheter i EASA-statene, inkludert Norge.

Flere av tiltakene berører områder hvor kompetansen primært ligger hos medlemsstatene (indre sikkerhet og forsvar). Det må derfor forventes diskusjoner om kompetanseavgrensning i Rådet.

Handlingsplanen varsler tiltak av ulik rettslig og institusjonell karakter. Enkelte tiltak vil bli fulgt opp gjennom endringer i eksisterende EU-rettsakter på luftfartsområdet, herunder gjennom revisjon av forordning (EU) 2019/947 og 2019/945. Slike tiltak faller innenfor EUs etablerte kompetanse på sivil luftfart og vil være EØS-relevante og kreve innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Andre deler av handlingsplanen ligger i større grad innenfor området indre sikkerhet, beredskap og forsvar, hvor kompetansen primært ligger hos medlemsstatene. Dette gjelder blant annet utvikling og bruk av mottiltakskapasiteter, beskyttelse av kritisk infrastruktur og tiltak knyttet til hybride trusler. På disse områdene vil tiltakene i hovedsak ta form av anbefalinger, koordineringsmekanismer, finansieringsordninger og styrket samarbeid, snarere enn harmoniserende regelverk.

For Norge innebærer dette at oppfølgingen av handlingsplanen må skje langs to hovedspor. På luftfartsområdet vil Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Luftfartstilsynet, følge arbeidet i EASA og Kommisjonen med sikte på å ivareta norske interesser og vurdere EØS-relevans og behov for regelverksendringer – med involvering av øvrige sektordepartement og -virksomheter hvor relevant. På sikkerhets- og beredskapsområdet vil Justis- og beredskapsdepartementet ha en sentral rolle, i samråd med Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet med underliggende virksomheter, for å vurdere relevans, nasjonal tilpasning og eventuell implementering av tiltak i en norsk kontekst.

Den økte sammenkoblingen mellom safety, security og forsvarsberedskap som handlingsplanen legger opp til, tilsier behov for tett tverrsektoriell koordinering nasjonalt. Dette gjelder særlig i spørsmål om mottiltakskapasiteter, informasjonsdeling, situasjonsforståelse og industriell utvikling av dual-use teknologi. En helhetlig norsk oppfølging vil derfor forutsette involvering av flere sektorer og en bevisst avklaring av roller og ansvar i lys av både EØS-forpliktelser og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2026)81
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon