Harmonisering av frekvensbåndet 3 800-4 200 MHz for delt bruk av bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer

Status

Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 2. desember 2025 og publisert i Official Journal of the European Union 4. desember 2025.

Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Sammendrag av innhold

Frekvensbåndet 3800–4200 MHz kan muliggjøre etablering av bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer for å tilby lokal nettverksforbindelse for en rekke tjenester og applikasjoner på et teknologinøytralt grunnlag. Et bredt spekter av lokale bruksområder på tvers av ulike industrielle og ikke-industrielle miljøer, både innendørs og utendørs, vil dra nytte av harmoniserte tekniske vilkår.

Kommisjonsmeldingen «5G for Europa: En handlingsplan» skisserer en koordinert EU-tilnærming til utrulling av 5G-tjenester fra 2020. 5G-handlingsplanen fremhever 5G som en viktig muliggjører for digitalisering av «vertikale sektorer». Den slår også fast at det er behov for koordinerte tiltak på EU-nivå, blant annet for å identifisere og harmonisere spektrum for 5G, for å fremme innovative forretningsmodeller og skape løsninger som muliggjør lokalt lisensiert tilgang til spektrum.

I sin uttalelse om utfordringer ved implementeringen av 5G (RSPG 3. uttalelse om 5G) konkluderer Radio Spectrum Policy Group (RSPG) med at tilkobling til vertikale sektorer kan leveres av mobiloperatørers løsninger, tredjepartsleverandører og direkte av de vertikale sektorene selv i EU-harmoniserte frekvensbånd for elektroniske kommunikasjonstjenester eller i frekvenser dedikert til vertikale sektorer. RSPG anbefaler at medlemsstatene også vurderer andre frekvensløsninger, inkludert dedikerte eller delte frekvenser for å dekke forretnings-/sektorspesifikke behov som kanskje ikke dekkes tilstrekkelig av mobiloperatører.

I sin uttalelse om ytterligere spektrumbehov og veiledning om rask utplassering av fremtidige trådløse bredbåndsnett erkjenner RSPG videre at det er særlig høy etterspørsel etter mellomfrekvensbåndet og anbefaler at medlemsstatene utforsker muligheten for å bruke frekvensbåndet 3800–4200 MHz til lokale applikasjoner (med lav/middels effekt), inkludert vertikale applikasjoner, samtidig som satellitter og andre eksisterende applikasjoner og tjenester beskyttes.

Frekvensbåndet 3 800–4 200 MHz brukes i hele Unionen til satellittjenester, inkludert rom-til-jord-kommunikasjon til satellittjordstasjoner i den faste satellittjenesten (FSS). Det brukes også til jordbasert kommunikasjon i den faste tjenesten (FS), inkludert både militære og sivile anvendelser.

Frekvensbåndet 3 400–3 800 MHz er harmonisert i Unionen for bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester i henhold til kommisjonsbeslutning 2008/411/EF, og utgjør det primære frekvensbåndet for utbygging av 5G i Unionen. Det er viktig at disse systemene er tilstrekkelig beskyttet.

Frekvensbåndet 4200–4400 MHz er globalt allokert til radionavigasjonstjenester for luftfart (ARNS) og brukes av radiohøydemålere installert om bord på fly. Radiohøydemålere brukes på ulike typer fly, inkludert passasjer- og fraktfly og helikoptre. De gir nøyaktige høydemålinger som er avgjørende for ulike sikkerhetsfunksjoner i luftfarten, inkludert automatisert landing, bakkevarslingssystemer, terrengvarslingssystemer og kollisjonsforebygging, og bør beskyttes.

Videre er det installert stasjoner for Global Observation System for Very Long Baseline Interferometry (VLBI) i noen medlemsstater som en del av det europeiske Galileo Critical Infrastructure Project, og disse har svært følsomme passive mottakere. For tiden er det ingen radioastronomi-allokering for disse observatoriene i frekvensbåndet 3800–4200 MHz. Medlemsstatene bør likevel ta alle praktisk mulige tiltak for å beskytte dem mot skadelig interferens.

Kommisjonen gav CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) i mandat å utvikle harmoniserte tekniske vilkår for delt bruk av frekvensbåndet 3800–4200 MHz for bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer som tilbyr lokal nettverksforbindelse i Unionen.

Som svar på dette mandatet publiserte CEPT 8. november 2024 CEPT-rapport 88. Den beskriver de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkårene for delt bruk av frekvensbåndet 3800–4200 MHz for bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer med lav og middels effekt («WBB LMP-systemer») for levering av lokal nettverksforbindelse. Disse vilkårene er basert på funnene i ECC-rapportene 358 og 362.

De harmoniserte tekniske vilkårene som er fastsatt i CEPT-rapport 88, sikrer teknologinøytralitet for drift av WBB LMP-systemer, inkludert 3. generasjons partnerskapsprosjekt (3GPP) og Digital Enhanced Cordless Telecommunications (DECT)-2020 New Radio (NR)-teknologier. De tillater usynkronisert drift av basestasjoner med mellomstor effekt med både AAS (aktive antennesystemer) og ikke-AAS og basestasjoner med lav effekt med ikke-AAS. Der det er nødvendig for å håndtere sameksistensen av forskjellige WBB LMP-systemer innenfor frekvensbåndet 3800–4200 MHz, bør medlemsstatene sikre nasjonal og potensielt grenseoverskridende koordinering.

Båndet kan tildeles dersom teknikker for tilgang til frekvenser og reduksjon av interferens brukes med tilstrekkelig ytelse til å oppfylle de grunnleggende kravene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/53/EU. Der relevante teknikker er beskrevet i harmoniserte standarder eller deler av disse, hvis referanser er publisert i Den europeiske unions tidende i samsvar med direktiv 2014/53/EU, skal det sikres minst samme ytelsesnivå som disse teknikkene.

De harmoniserte tekniske vilkårene og den relevante veiledningen i CEPT-rapport 88 omhandler beskyttelse og langsiktig utvikling av etablerte brukere som deler frekvensbåndet 3800–4200 MHz, spesielt mottak av satellittjordstasjoner og bakkebaserte faste forbindelser. De omhandler også beskyttelse av bakkebaserte trådløse bredbåndssystemer som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester under 3800 MHz og radiohøydemålere som brukes i frekvensbåndet 4200–4400 MHz. De harmoniserte tekniske vilkårene er basert på antagelsen om at det finnes en nasjonal autorisasjonsordning der plasseringen av WBB LMP-nettverk eller basestasjoner, faste forbindelser i FS og de mottakende satellittjordstasjonene i FSS er kjent.

Delt bruk mellom WBB LMP-systemer på den ene siden og FSS- eller FS-systemer på den andre siden innenfor 3 800–4 200 MHz-båndet er mulig fra tilfelle til tilfelle. For å sikre beskyttelse av eksisterende FSS-systemer under 3 800 MHz og av eksisterende og fremtidige FSS- og FS-systemer innenfor 3 800–4 200 MHz-båndet, bør medlemsstatene sørge for nøye planlegging av WBB LMP-systemer og analyse av enkeltstående tilfeller. Medlemsstatene bør også vurdere bruk av passende avbøtende teknikker, både på nasjonalt nivå og, der det er nødvendig på grunn av store sikkerhetsavstander, gjennom bilaterale eller multilaterale avtaler om grenseoverskridende koordinering. Bruken av 3 800–4 200 MHz-båndet for FSS- og FS-systemer i medlemsstatene, er fortsatt underlagt nasjonale beslutninger. Denne beslutningen berører ikke måten medlemsstatene godkjenner bruken av dette båndet for FSS- og FS-systemer.

Medlemsstatene bør sørge for at radiohøydemålere som brukes i frekvensbåndet 4 200–4 400 MHz er beskyttet mot WBB LMP-systemer som brukes i frekvensbåndet 3 800–4 200 MHz, basert på resultatene fra ECC-rapport 362, og uten at det berører eventuelle luftfartstiltak som kan iverksettes av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA). Det bør på nasjonalt nivå rettes særlig oppmerksomhet mot å beskytte radiohøydemålere fra AAS-basestasjoner med middels effekt som ligger i nærheten av flyplasser, inkludert i grenseområder, og som brukes i frekvensbåndet 4 100–4 200 MHz.

Medlemsstatene bør sikre beskyttelse av bakkebaserte systemer som tilbyr WBB elektroniske kommunikasjonstjenester (ECS) i frekvensbåndet 3400–3800 MHz, herunder, der det er hensiktsmessig, gjennom grenseoverskridende koordinering, synkronisert nettdrift, grenser for effektflukstetthet, sikkerhetsavstander og/eller krav til frekvensseparasjon.

Ettersom CEPT-rapport 88 ikke undersøkte bruken av WBB LMP-systemer i frekvensbåndet 3800–4200 MHz for tilkobling til luftbårne terminaler, inneholder ikke denne beslutningen harmoniserte tekniske og driftsmessige vilkår for bruk av luftbårne terminaler. I samsvar med gjeldende rettslig rammeverk har medlemsstatene rett til å begrense bruken av luftbårne terminaler i dette frekvensbåndet, med forbehold om eventuelle harmoniserte vilkår som blir tilgjengelige på unionsnivå i fremtiden.

Det er viktig å sikre sameksistens mellom WBB LMP-systemer samt mellom WBB LMP-systemer og andre etablerte tjenester som radiohøydemålere. I denne sammenhengen kan medlemsstatene også henvise til eventuelle ECC-anbefalinger for tiltak på nasjonalt eller bilateralt/multilateralt nivå.

Begrepet «utpeking og tilgjengeliggjøring» av frekvensbåndet 3 800–4 200 MHz i denne beslutningens forstand viser til følgende trinn: (i) tilpasning av det nasjonale regelverket for frekvenstildeling for å dekke den tiltenkte bruken av frekvensbåndet under de harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i denne beslutning; (ii) iverksettelse av alle nødvendige tiltak for å sikre sameksistens med allerede eksisterende bruk av frekvensbåndet, i den grad det er nødvendig; og (iii) gjennomføring av passende tiltak, muligens støttet av igangsetting av en høringsprosess med interessenter, med sikte på å muliggjøre bruk av frekvensbåndet i samsvar med gjeldende rettslige rammer på unionsnivå, herunder de harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i denne beslutning.

Grenseoverskridende koordineringsavtaler mellom medlemsstater og mellom medlemsstater og tredjeland kan være nødvendige for å unngå skadelig interferens og forbedre spektrumbruk og harmonisering av spektrumbruk. Uten at det berører potensielle luftfartstiltak fra EASA, bør medlemsstatene ta hensyn til relevante ECC-anbefalinger for å sikre ensartet beskyttelse av radiohøydemålere som brukes i frekvensbåndet 4 200–4 400 MHz på tvers av landegrenser. Kommisjonen har i samarbeid med medlemsstatene og EASA utviklet en ikke-bindende EU-veikart for sikker sameksistens mellom mobilnett og flyradiohøydemålere i frekvensområdet 3 400–4 400 MHz.

Uten at det berører medlemsstatenes rett til å tillate bruk av frekvenser på sitt territorium, vil den fremtidige gjennomgangen av frekvensbruken i henhold til denne beslutning bli forenklet av en harmonisert bruk av ensartede deler av frekvensene i hele Unionen, for eksempel med start i den øvre delen av båndet. Enhver koordinert måte å bruke frekvenser på i hele Unionen kan utforskes videre. Avhengig av autorisasjonsordningen som gjelder for frekvensbåndet 3800–4200 MHz, bør medlemsstatene vurdere behovet for å innføre ytterligere tekniske vilkår for å sikre passende sameksistens mellom WBB LMP-systemer og mellom WBB LMP-systemer og andre tjenester i dette frekvensbåndet og i tilstøtende bånd.

Medlemsstatene bør rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av denne beslutningen, særlig den gradvise utplasseringen og utviklingen av WBB LMP-systemer i frekvensbåndet 3 800–4 200 MHz og eventuelle sameksistensproblemer, for å bidra til å vurdere dens innvirkning på unionsnivå og hvorvidt de harmoniserte tekniske vilkårene er egnet til å sikre tilstrekkelig beskyttelse av etablerte tjenester, samt en rettidig gjennomgang av dem.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 11-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning.

Gjennomføringen av beslutningen vil ikke kreve forskriftsendring. Norge har allerede publisert et tildelingsregime for lokale 5G nettverk i frekvensbåndet, hvilket vil måtte justeres noe for å stemme overens med endelige tekniske vilkår i den Europeiske harmoniseringen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering

Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 88 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overenstemmelse med beslutningen.

Gjennomføringen av beslutningen vil ikke kreve forskriftsendring. Norge har allerede publisert et tildelingsregime for lokale 5G nettverk i frekvensbåndet, hvilket vil måtte justeres noe for å stemme overens med endelige tekniske vilkår i den Europeiske harmoniseringen.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:	KOM(2025)8146
Rettsaktnr.:	2025/2425/EU
Basis rettsaktnr.:	2002/676/EC
Celexnr.:	32025D2425

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	12.12.2025
Frist returnering standardskjema:	23.01.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende