Justering av CBAM-sertifikater for tildeling av vederlagsfrie kvoter i klimakvotesystemet (EU ETS)

Status

Gjennomføringsforordningen ble publisert i EU-tidende 22. desember 2025, og trådte i kraft i EU 1. januar 2026. Dette er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (EU) 2023/956, som endret ved (EU) 2025/2083, som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektristiet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem som produsenter i EØS må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer. For mer informasjon, se EØS-notat om forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen): CBAM - regjeringen.no 

CBAM-forordningen artikkel 31 nr. 2 gir Kommisjonen kompetanse til å gi underliggende rettsakter om detaljerte regler om justering av oppgjørsforpliktelsen som følge av tildeling av vederlagsfri kvoter i EUs klimakvotesystem. Dette har Kommisjonen gjort gjennom gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620 som beskrives i dette EØS-notatet.

Kort om gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620

CBAM har berøringspunkter med sektorer som er omfattet av klimakvotesystemet. Hovedprinsippet i klimakvotesystemet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU ved at et visst antall klimakvoter er tilgjengelig i kvotemarkedet. For å forhindre karbonlekkasje tildeles det vederlagsfrie kvoter til anlegg innen industri. Dette inkluderer anlegg som blant annet produserer varer omfattet av CBAM - som sement, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen.

CBAM skal gradvis erstatte tildeling av vederlagsfrie klimakvoter som virkemiddel for å forhindre at den europeiske industrien blir utsatt for karbonlekkasje. Innføringen av CBAM skal sikre at anlegg i tredjeland og anlegg omfattet av klimakvotesystemet får samme pris på utslipp fra produksjonen av CBAM-varer. For å sikre dette må det blant annet tas høyde for den prisreduksjonen som europeisk industri får som følge av tildelingen av vederlagsfrie kvoter i klimakvotesystemet. Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620 oppstiller regler for hvordan omfanget av forpliktelsen til å levere CBAM-sertifikater skal justeres for å reflektere nivået på tildelingen av vederlagsfrie klimakvoter som følge av tildelingen av vederlagsfrie kvoter under klimakvotesystemet. Oppgjørsforpliktelsen under CBAM vil stige i perioden fra 2026 til 2034. Tildeling av vederlagsfrie kvoter til CBAM-sektorer reduseres tilsvarende i denne perioden.

Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620 retter seg primært mot CBAM-deklaranter som skal levere CBAM-sertifikater basert på sine utslipp, og indirekte mot produsenter i tredjeland som kan fremskaffe utslippsdata fra sine anlegg. Den er også relevant for verifikatører som skal verifisere dataene for CBAM-deklarantene, og for nasjonale myndigheter som skal kontrollere CBAM-erklæringene.

Hovedpunktene i gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620

Hvert år må CBAM-deklaranter kjøpe og levere inn CBAM-sertifikater for utslipp i importerte CBAM-varer. Det følger av CBAM-forordningen at antallet CBAM-sertifikater som skal leveres skal justeres for å reflektere omfanget av tildeling av vederlagsfrie kvoter til produksjon av CBAM varer i klimakvotesystemet. CBAM-deklaranten skal beregne justeringen i sin årlige CBAM-erklæring som skal leveres innen 30. september hvert år. For norske aktører vil det etter planen skje første gang 30. september 2028.

Justeringen av hvor mange CBAM-sertifikater som skal leveres inn, beregnes etter en fast metode som er beskrevet i punkt 2 i vedlegget til gjennomføringsforordningen. Denne justeringen skal reflektere hvor mange vederlagsfrie kvoter en tilsvarende produsent i EU ville fått for tilsvarende utslipp, og dermed hindre ulik karbonkostnad for importører og produsenter i EU. For elektrisitet settes justeringen til null, ettersom produksjon av elektrisitet ikke får tildeling i klimakvotesystemet. Det betyr at en CBAM-deklarant som importerer elektrisitet må levere inn sertifikater for alle utslipp som omfattes av CBAM.

CBAM-forordningen gir CBAM-deklarantene mulighet til å rapportere utslipp basert på faktiske utslipp eller ved bruk av standardfaktorer. Reglene for justering for tildeling av vederlagsfrie kvoter har tilsvarende innretning.

Dersom CBAM-erklæringen bygger på faktiske utslippsdata, skal justeringen i CBAM for tildeling av vederlagsfrie kvoter under klimakvotesystemet for en vare også beregnes basert på faktiske utslippsdata, som beskrevet i punkt 3 i vedlegget. Det innebærer at CBAM-deklaranten bruker dokumenterte tall for de reelle utslippene fra produksjonen av varen for å få en mest mulig presis beregning.

Dersom CBAM-erklæringen bygger på standardfaktorer for rapportering av utslipp, skal også justeringen beregnes med standardfaktorer, i tråd med punkt 4 i vedlegget. Dette sørger for at justeringen beregnes på samme grunnlag som rapporteringen.

For komplekse varer, dvs. varer som inneholder innsatsmaterialer som er omfattet av CBAM, skal utslippene i innsatsmaterialene også justeres for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Hvis et anlegg som produserer komplekse varer bruker den samme typen innsatsmateriale fra ulike anlegg, skal justering for tildeling knyttet til dette innsatsmateriale som hovedregel beregnes som et vektet gjennomsnitt av justeringen knyttet til innsatsmaterialet fra de anleggene. Med vektet gjennomsnitt menes at hvert bidrag vektes etter mengden innsatsmateriale som faktisk brukes fra hvert anlegg, slik at innsatsmaterialer med større volum får tilsvarende større påvirkning på resultatet.

Dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at produksjonsanlegget for en kompleks vare kun har brukt innsatsmaterialer fra ett bestemt anlegg, kan tildelingen av vederlagsfrie kvoter beregnes av anleggets utslippsdata. Det samme gjelder hvis det kan dokumenteres at produksjonsanlegget kun har brukt innsatsmaterialer fra en avgrenset gruppe andre anlegg. Da skal beregningen gjøres som et vektet gjennomsnitt for denne gruppen. Tilnærmingen skal sikre at beregningen for komplekse varer blir mest mulig korrekt og i samsvar med reelle produksjonsforhold.

Vedlegget til gjennomføringsforordningen gir en oversikt over ulike varetyper innenfor CBAM-sektorene sement, hydrogen, jern og stål, gjødsel og aluminium, og lister opp utslippsstandarder ("CBAM-benchmarks") per varetype. Kommisjonen har meldt at utslippsstandarder for CBAM skal baseres på utslippsstandarder i klimakvotesystemet for samme periode. Det forventes derfor at Kommisjonen vil oppdatere utslippsstandarder i CBAM når utslippsstandardene i klimakvotesystemet for 2026-2030 er revidert, tentativt i løpet av april 2026.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennfomføringsforordningen er hjemlet i artikkel 31 nr. 2 i CBAM-forordningen ((EU) 2023/956) som igjen er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 192. 

Gjennomføringsforordningen anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen. Departementet vurderer om det er behov for tilpasninger og vil snarlig oppta forhandlinger med de andre EØS/EFTA-statene og EU om utkast til EØS-komitébeslutning.

Departementet foreslår at gjennomføringsforordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i forslag til ny CBAM-lov. Forslag til CBAM-forskrift har vært på høring. Prop. LS 60 med forslag til CBAM-lov og samtykkevedtak er til behandling på Stortinget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsforordningen gir tydelige og forutsigbare regler for hvordan justeringen av antall CBAM-sertifikater skal beregnes. Dette gjør det enklere for CBAM-deklarantene å planlegge rapportering og vite hvilke utslippskostnader de står overfor. Samtidig vil kostnadsbildet for aktørene i stor grad påvirkes av tilgang til faktiske utslippsdata og kvaliteten på leverandørkjededata. Dette fordi bruk av standardfaktorer som regel vil estimere høyere utslipp og dermed gi høyere kostnader enn ved bruk av faktiske utslippsdata.

Kravene til å dokumentere opprinnelse, mengde, kvalitet og utslippsdata for varer og innsatsmaterialer kan innebære at produsenter og/eller CBAM-deklaranter må investere i bedre systemer for datainnsamling og sporbarhet, noe som medfører økte kostnader.

Nytten av å kunne bruke faktiske utslippsdata fremfor standardfaktorer vil øke i takt med at andelen vederlagsfrie kvoter trappes ned og andelen det skal svares CBAM-sertifikater for trappes opp.

Det legges til grunn at aktørene gjør investeringer og tilpasser seg dette på en kostnadseffektiv måte. Samtidig gir det økt usikkerhet for aktørene at utslippsstandardene i CBAM som nå er tilgjengelige kun er midlertidige.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble sist behandlet i SU Miljø på skriftlig prosedyre 30. mars til 17. april 2026.

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen. Denne gjennomføringsforordningen må følgelig vurderes under den forutsetning av at CBAM-forordningen er EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordning om justering av CBAM-sertifikater for tildeling av vederlagsfrie kvoter i klimakvotesystemet er nødvendig for horisontal gjennomføring av CBAM-forordningen i EØS. Det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsforordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant. Det må vurderes nærmere hvorvidt det er behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2025/2620
Basis rettsaktnr.:	2023/956
Celexnr.:	32025R2620

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.03.2026
Frist returnering standardskjema:	06.07.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende