Akkreditering av verifikatører og krav til akkrediteringsorgan

Status

Rettsakten ble offentliggjort i EU-tidende den 22.desember 2025 og trådte i kraft i EU 1. januar 2026. Dette er en delegert forordning til CBAM-forordningen 2023/956, som endret ved (EU) 2025/2083, som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer - priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. Hensikten med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EU, det vil si å hindre at europeisk industri flytter produksjonen eller taper globale markedsandeler til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising på utslipp enn det EU har. Dette skal styrke europeisk konkurransekraft og samtidig bidra til det grønne skiftet. Les mer om CBAM-forordningen her: CBAM - regjeringen.no.

Den delegerte forordningen (EU) 2025/2551 stiller krav til verifikatørers kompetanse og angir hvilke CBAM-aktiviteter de kan akkrediteres for. Formålet er å sikre at kun aktører med nødvendig faglig forutsetning for å verifisere utslipp i samsvar med CBAM-forordningen får akkreditering. Nasjonale akkrediteringsorganer skal derfor påse at verifikatører har tilstrekkelig forståelse av de relevante tekniske prosessene ved anlegg i tredjeland.

Forordningen retter seg mot akkrediteringsorganer og verifikatører som skal utføre akkrediterings- og verifikasjonsoppgaver etter CBAM-forordningen. Verifikasjonsaktiviteten innebærer at en verifikatør kontrollerer en CBAM-erklæring når CBAM-deklaranten benytter faktiske utslippstall (og ikke standardfaktorer).

Den delegerte forordningen trådte i kraft den 1. januar 2026. Hovedpunktene i forordningen beskrives her:

Vurderingsomfang for nasjonale akkrediteringsorganer (artikkel 2, 14-16, vedlegg 1 og 2)

Bestemmelsen i artikkel 2 angir at akkrediteringsorganet skal vurdere om søkeren eller verifikatøren oppfyller de fastsatte kompetansekravene i vedlegg II, og faktisk utfører verifikasjonsaktivitetene i tråd med CBAM-regelverket.

Vedlegg 1 angir hvilke CBAM-aktivitetsgrupper selve akkrediteringen kan dekke for de ulike CBAM-varekategoriene. Aktivitetsgruppene i CBAM er angitt med henvisning til aktivitetsgruppene i vedlegg 1 i forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og om akkreditering av verifikatører i EU ETS (heretter omtalt som 'AV-forordningen').

Vedlegg 2 fastsetter detaljerte krav til kompetanse, uavhengighet og arbeidsprosesser for verifikatører som skal kontrollere og verifisere utslipp under CBAM-regelverket. Vedlegget beskriver hvordan verifikatørene skal sikre og dokumentere kompetanse hos involvert personell, inkludert CBAM-revisorer, uavhengige bedømmere og tekniske eksperter, samt krav til kvalitetsstyringssystemer og prosedyrer for å utføre verifikasjoner i tråd med harmoniserte standarder. Vedlegget gir også omfattende krav til selve verifikasjonsprosessen, fra strategisk analyse, risikovurdering og utarbeidelse av verifikasjonsplaner til data- og metodekontroll, stedlig anleggsbesøk, håndtering av avvik og feil i rapportert data og utarbeidelse av verifikasjonsrapporten. Verifikasjonsorganet er også pliktet til å innlevere verifikasjonsdokumenter og verifikasjonsrapporten til uavhengig vurdering, jf. punkt 2.15 i vedlegget.  Videre setter vedlegget klare regler for uavhengighet, interessekonflikter og begrensinger ved utkontraktering ('outsourcing'). Det etableres krav til dokumentasjon, rapportering og forbedringsarbeid i etterkant av verifikasjonen.

Akkrediteringsorganer skal årlig følge opp verifikatører og vurdere kompetansen til et representativt utvalg personell ved å gjennomføre et stedlig verifikasjonsbesøk. Akkrediteringsorganer skal også gjennomføre årlig overvåking av hver verifikatør som har fått utstedt et akkrediteringssertifikat. Overvåkingen skal minst omfatte en vurdering av verifikasjonsorganets kontorer, enten stedlig eller virtuelt, og overvære utførelsen og vurdere kompetansen til et representativt antall av verifikatører. Første oppfølging skal skje innen 12 måneder etter utstedelse av akkrediteringssertifikatet. Resultatet avgjør om akkrediteringen videreføres. Akkrediteringsorganer kan når som helst foreta en ekstraordinær vurdering av verifikatørenes kompetanse eller aktiviteter for å sikre at kravene fortsatt er oppfylt. Dersom ansvarlige myndigheter eller annen aktør klager på en akkreditert verifikatør, skal akkrediteringsorganet innen tre måneder behandle klagen, gi verifikatøren mulighet til å uttale seg, iverksette nødvendige tiltak, dokumentere prosessen og svare klageren. Det kreves at verifikasjonsorganet har en prosedyre for å håndtere klager.

Regler for akkrediteringssøknader (artikkel 3 og 4)

Søkere skal som hovedregel sende akkrediteringssøknad til et nasjonalt akkrediteringsorgan i det landet der søkeren er etablert i henhold til nasjonal rett. Unntaket fra hovedregelen gjelder når medlemslandet ikke har et nasjonalt akkrediteringsorgan, når det aktuelle organet ikke tilbyr akkreditering for de relevante verifikasjonsaktivitetene, eller når det ikke har bestått fagfellevurderingen for de aktivitetsgruppene akkrediteringen gjelder. I slike tilfeller skal søknaden rettes til et annet nasjonalt akkrediteringsorgan. Søkere som ikke er etablert i et medlemsland i EU/EØS i henhold til medlemslandets nasjonal rett, kan søke om nasjonal akkreditering i hvilket som helst medlemsland som har et nasjonalt akkrediteringsorgan som tilbyr CBAM-akkreditering. Dersom et akkrediteringsorgan ikke kan akkreditere en søker etablert i et tredjeland, skal det gis en begrunnet tilbakemelding om hvorfor akkrediteringen ikke kan gjennomføres og samtidig opplyse om hvilke andre nasjonale akkrediteringsorgan som kan utføre prosessen. Søkere som allerede er akkreditert under AV-forordningen kan søke om utvidelse av akkrediteringsomfanget til tilsvarende CBAM-aktivitetsgrupper.

Søknaden om akkreditering må inneholde minst en CBAM-aktivitetsgruppe listet i vedlegg 1, og dokumentere kompetanse og bevise prosesser for uavhengighet og upartiskhet. Den skal også inneholde en liste over tekniske eksperter og nøkkelpersonell, og beskrive interne prosesser og prosedyrer for verifikasjonsaktivitetene.

Prosess for vurdering, beslutning og oppfølging av akkreditering (artikkel 5-9, 13)

Nasjonale akkrediteringsorganer skal gjennomgå søknadsinformasjonen til søkeren av akkrediteringen, foreta stedlige verifikasjonsbesøk for å kontrollere kvalitetssystemer og prosedyrer, og vurdere kompetansen til et representativt antall av søkerens ansatte. Vurderingen skal hensynta kompleksiteten i søkerens akkrediteringsomfang, kompleksiteten i det eksisterende kvalitetsstyringssystemet, det geografiske området verifikatøren skal utføre verifikasjoner i, prosedyrer og informasjon om verifikasjonsprosesser og eventuell eksisterende akkreditering under AV-forordningen. Akkrediteringsorganet kan også hensynta annen relevant informasjon fra søkeren.

Ved innvilgelse eller fornyelse av akkreditering skal akkrediteringsorganet utstede et sertifikat med bekreftelse på blant annet hvilket akkrediteringsorgan som har akkreditert søkeren, omfanget av akkrediteringen og gyldighetsperiode (maks fem år). Før sertifikatets utløp skal akkrediteringsorganet foreta en ny vurdering av verifikatøren for å avgjøre om akkrediteringen kan forlenges.

Hvis det er ønskelig fra verifikatøren å utvide omfanget av aktivitetene under CBAM-forordningen skal akkrediteringsorganet også vurdere om de relevante kravene i artikkel 2 er møtt.

Nasjonale akkrediteringsorganer kan suspendere, trekke tilbake eller redusere akkrediteringsomfanget dersom verifikatøren ikke oppfyller kravene i CBAM-regelverket, begår alvorlige eller gjentatte brudd på CBAM-regelverket, eller har brutt betingelser fastsatt av det nasjonale akkrediteringsorganet. Akkreditering skal trekkes tilbake ved manglende korrigering av feil som ga grunnlag for suspensjon, et medlem av verifikasjonsorganet involvert i verifikasjonsaktiviteter under CBAM er funnet skyldig i svindel, eller dersom verifikatøren bevisst har gitt feilinformasjon eller holdt tilbake informasjon. Verifikatøren kan klage på beslutningen. Suspensjonen oppheves når kravene igjen er oppfylt.

Kompetansekrav for akkrediteringspersonell og tekniske eksperter (artikkel 10-12)

Akkrediteringsorganer skal sikre at bedømmere har kunnskap om akkreditering, verifikasjonsaktiviteter, overvåking og beregning av utslipp, relevante standarder og lovverk, samt innehar kunnskap om revisjon av data og teknisk kompetanse for å vurdere CBAM-aktiviteter. Ved behov kan akkrediteringsorganene involvere tekniske eksperter med fagkompetanse til å vurdere verifikasjonsaktivitetene utført av verifikatøren.

Akkrediteringsorganer må jevnlig offentliggjøre og oppdatere informasjon om sine akkrediteringsaktiviteter. Akkrediteringsorganet er forpliktet til å beskytte all informasjon som mottas i forbindelse med akkrediteringsoppgavene, herunder utslippsrapporter og verifikasjonsrapporter. Denne informasjonen er underlagt taushetsplikt og skal kun deles dersom EU- eller nasjonal rett krever dette.

Informasjonsutveksling og samarbeid (artikkel 17-22)

Det skal etableres informasjonsutveksling og samarbeid mellom nasjonale akkrediteringsorgan og ansvarlige myndigheter. Akkrediteringsorganer skal umiddelbart gi ansvarlige myndighet informasjon om alle beslutninger om å innvilge, fornye, utvide, suspendere eller trekke tilbake akkreditering, samt om klageavgjørelser. Ansvarlig myndighet skal registrere og oppdatere opplysningene om verifikatører i CBAM-registeret.

Akkrediteringsorganet skal sende til ansvarlige myndigheter et arbeidsprogram ("accreditation work programme") for kommende år og en årsrapport ("management report"). Arbeidsprogrammet angir hvilke vurderings- og oppfølgingsaktiviteter akkrediteringsorganet planlegger overfor verifikatørene det kommende året. Årsrapporten gir en samlet oversikt over akkrediterte verifikatører og hovedresultatene fra akkrediteringsorganets oppfølging og vurderinger gjennom året, angitt per verifikatør. Ansvarlige myndigheter skal dele disse dokumentene med Kommisjonen og andre ansvarlige myndigheter via CBAM-registeret. Ansvarlig myndighet skal minst én gang i året gi akkrediteringsorganet relevante resultater fra kontroll av utslippsrapporter – altså fra kontrollen av CBAM-erklæringene som nevnt i art. 19 nr. 2 i CBAM-forordningen - og verifikasjonsrapporter, samt klager.

Verifikatører skal årlig gi akkrediteringsorganet en oversikt over sine planlagte aktiviteter for det kommende året, inkludert hvilke verifikasjoner som skal gjennomføres. Hvis det skjer endringer i denne informasjonen, så skal verifikatørene varsle akkrediteringsorganet om disse endringene innenfor en frist som er avtalt med akkrediteringsorganet.

Gjensidig anerkjennelse, vurdering og korrigerende tiltak (artikkel 23-25)

Nasjonale akkrediteringsorganer skal gjennomgå jevnlige fagfellevurderinger ('peer evaluations') for å sikre at akkrediteringsaktivitetene og kravene i regelverket etterleves. Resultat av vurderingen skal offentliggjøres og deles med Kommisjonen og nasjonale myndigheter. Akkrediteringsorganer med et negativt resultat kan ikke utføre oppgaver under regelverket før et tilfredsstillende resultat foreligger.

Det gis mulighet for fritak fra ny vurdering for akkrediteringsorganer som allerede er evaluert, med en gyldighet på inntil fem år. Medlemsstater og ansvarlig myndigheter skal anerkjenne hverandres godkjente nasjonale akkrediteringsorganer, samt akkrediteringssertifikater og verifikasjonsrapporter godkjent av disse akkrediteringsorganene, dersom de har gjennomgått fagfellevurderingen eller omfattes av fritaket.

Medlemsstatene skal overvåke sine akkrediteringsorganer og sikre at korrigerende tiltak blir iverksatt dersom kravene ikke oppfylles eller fagfellevurderingen gir negative resultater.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Denne delegerte rettsakten på akkreditering av verifikatører er hjemlet i artikkel 18 nr. 3 i (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) som igjen er hjemlet i Traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 192.

Rettsakten anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen. Departementet vurderer om det er behov for tilpasninger og vil snarlig oppta forhandlinger med de andre EØS/EFTA-statene og EU om utkast til EØS-komitébeslutning.

Departementet foreslår at forordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i forslag til ny CBAM-lov. Forslag til CBAM-forskrift har vært på høring. Prop.60.LS (2025-2026) med forslag til CBAM-lov og samtykkevedtak er til behandling på Stortinget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverket legger til rette for en akkrediteringsprosess som styrker påliteligheten til rapporterte utslipp. Ved å bygge harmoniserte EU-standarder fremmes like vilkår for aktører i og utenfor EU, og dette understøtter et robust og transparent system for karbonprising.

I Norge vil det nasjonale akkrediteringsorganet være Norsk akkreditering:  Forsiden | Norsk Akkreditering.

Denne delegerte rettsakten under CBAM-regelverket vil utvide oppgavene til Norsk akkreditering. Selv om Norsk akkreditering allerede har etablerte rutiner fra EU ETS og AV-forordningen, forventes det økte kostnader og et behov for å håndtere det utvidede oppgaveomfanget under CBAM, inkludert å imøtekomme kravene til kompetanse, vurderingsmetodikk og dokumentasjon, samt behov for opplæring, ressursøkning og eventuelle endringer i interne prosess. Vi forventer at Norsk akkreditering så langt det er mulig vil skyve de nye kostnadene over på verifikatørene gjennom prisen på akkrediteringstjenester.

Innføringen av denne rettsakten presiserer vilkår som i stor grad vil skape et spesialisert marked for verifikasjonstjenester under CBAM-forordningen, noe som gir verifikatørene nye forretningsmuligheter og potensielt økt oppdragsvolum. Selv om søknadsprosessen og kompetanse- og dokumentasjonskravene innebærer administrative kostnader og behov for faglig oppbygging, spesielt for verifikatører uten erfaring fra EU ETS/AV-forordningen, gir det mulighet for at verifikatører kan tilby tjenester i et voksende marked. 

Det forventes at verifikatørene så langt mulig viderefører kostnadene til importørene, altså de som kjøper verifikasjonstjenestene. Kravene til verifikasjon innebærer at importørene må sikre at dataene de mottar fra sine leverandører i tredjeland er fullstendige, korrekte og i et format som lar seg verifisere etter de nye reglene. Dette kan gi økt administrativt arbeid knyttet til innhenting, kvalitetssikring og oppfølging av utslippsdata, særlig for importører med komplekse verdikjeder.

Miljødirektoratet vil få administrative kostnader i forbindelse med å etablere rutiner og systemer for mottak og vurdering av informasjon fra Norsk akkreditering, samt tilbakemelding til akkrediteringsorganer om gjennomgangen av dokumentasjon mottatt av importørene i rapporteringen og videreformidling av eventuelle klager fra andre om verifikatørene. Miljødirektoratet må også bidra til løpende informasjonsutveksling og dialog med Norsk akkreditering og Kommisjonen. Miljødirektoratet må regne med et behov for veiledning, informasjon, håndtering av henvendelser og dialog med relevante aktører og verifikatører og Norsk akkreditering bør utvikle støttemateriell og sikre god opplæring.

Sakkyndige instansers merknader

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Klima- og miljødepartementet sendte regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring 24. oktober 2025. Lovforslaget har som formål å gjennomføre forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) i norsk rett. Den skal samtidig etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i forskrift, samt gjennomføre forventede underliggende rettsakter i forskrift, når disse innlemmes i EØS-avtalen. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026. Departementet har vurdert innspillene i Prop. 60 LS (2025-2026).

EØS-notatet har vært behandlet på skriftlig prosedyre 30. mars – 17. april 2026 i Spesialutvalget for miljø.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen. Denne delegerte forordningen må følgelig vurderes under den forutsetning av at CBAM-forordningen er EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet vurderer at delegert forordning om akkreditering av verifikatører og krav til akkrediteringsorgan er nødvendig for horisontal gjennomføring av CBAM-forordningen i EØS. Det er ikke identifisert elementer ved forordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant. Det må vurderes nærmere hvorvidt det er behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2025/2551
Basis rettsaktnr.:	2023/956
Celexnr.:	32025R2551

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	30.01.2026
Frist returnering standardskjema:	30.01.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende