Utslippsberegninger i CBAM-forordningen

Status

Gjennomføringsforordningen ble publisert i EU-tidende 22. desember 2025 og trådte i kraft i EU 25. desember 2025.. Dette er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (EU) 2023/956, som endret ved (EU) 2025/2083, som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer – er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem som produsenter i EØS må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer. For mer informasjon, se EØS-notat om forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen): CBAM - regjeringen.no, og endringsforordningen (EU) 2025/2083 (endringer om forenklinger): Endringsforordning om forenklinger av CBAM-forordningen - regjeringen.no. 

CBAM-forordningen artikkel 7 nr. 7 gir Kommisjonen kompetanse til å fastsette utfyllende regler om metode for beregning av utslipp fra produksjon av varer. Dette har Kommisjonen gjort gjennom gjennomføringsforordning (EU) 2025/2547 som beskrives i dette EØS-notatet.

Gjennomføringsforordningen konkretiserer hvordan utslipp skal overvåkes, beregnes og verifiseres, basert på erfaringene fra overgangsperioden 2023–2025. Formålet er å sikre nøyaktige og sammenlignbare beregninger, redusere risikoen for omgåelse og legge til rette for et system som samtidig begrenser den administrative byrden for operatører og myndigheter. 

Hovedpunktene i gjennomføringsforordning (EU) 2025/2547

Gjennomføringsforordningen gir utfyllende regler for hvordan utslippene som er knyttet til produksjon av den importerte varen skal beregnes. Dette kan enten skje på grunnlag av faktiske utslippsdata eller ved bruk av standardfaktorer.

Ved bruk av faktiske utslippsdata bygger metodegrunnlaget på prinsippene fra EUs klimakvotesystem (EU ETS), med tilsvarende avgrensning av produksjonsprosesser og fastsettelse av utslipp basert på målt eller beregnet utslippsnivå ved anlegg. Disse reglene retter seg i utgangspunktet mot operatører i tredjeland som registrerer sine anlegg i CBAM-registeret. Reglene vil imidlertid også kunne få betydning for CBAM-deklaranter som benytter seg av de registrerte utslippsdataene, dersom Kommisjonen avdekker feil i disse dataene og CBAM-forpliktelsen blir endret som følge av dette etter CBAM-forordningen artikkel 19.

Ved beregning av faktiske utslipp, kommer de utfyllende reglene om systemgrenser, produksjonsgrenser, overvåking og utslippsrapportering, samt særlige krav for elektrisitet og indirekte utslipp, til anvendelse. Utslippene skal beregnes per enhet, vanligvis tonn av varer under samme CN-koder (CN-koder er EUs system for klassifisering av varer). Enkelte sektorer bruker enheter som bedre reflekterer varens produksjonsrelevante egenskaper, slik som mengde klinker for sement eller nitrogeninnhold for gjødsel. Hvis flere produksjonslinjer ved samme anlegg, skal utslippene ses under ett og beregnes som en samlet prosess. 

Beregning av faktiske utslipp: System- og produksjonsgrenser (artikkel 3 og 4)

Systemgrensene avgrenser hvilke prosesser som inngår i beregningen av faktiske utslipp. I henhold til artikkel 3 skal all aktivitetet som er nødvendige for å fremstille varen, inkludert utslipp fra innsatsmaterialer, omfattes. For gjødsel og sement skal indirekte utslipp også inkluderes, det vil si utslipp fra produksjonen av elektrisitet benyttet til produksjonen av varen. Utslipp knyttet til investeringer, vedlikehold og infrastruktur holdes utenfor. Denne avgrensningen skal sikre at utslippsberegningen fanger de faktiske utslippene fra produksjonen. 

Når systemgrensene er definert, skal operatøren beskrive produksjonsprosessene og knytte utslipp til prosessen. Der innsatsvare og sluttprodukt produseres ved samme anlegg, kan de inngå i én samlet prosess dersom dette gir et riktigere utslippsgrunnlag. 

Beregning av faktiske utslipp: Overvåking, datagrunnlag og utslippsrapportering (artikkel 5 og 10) 
Når utslipp beregnes basert på faktiske utslipps, skal operatøren overvåke utslipp ved anlegget etter metodene som følger av gjennomføringsforordningen og beskrive overvåkingen i en overvåkingsplan. Planen skal angi hvilke data som innhentes, hvordan utslipp beregnes og hvilke rutiner som sikrer datakvalitet og sporbarhet. Den skal utformes etter fastsatte minstekrav og leveres på engelsk. Se artikkel 5 og punkt A.5 i vedlegg II. 

Operatøren skal også lage en utslippsrapport. Utslippsrapporten skal inneholde nødvendige opplysninger om data og beregninger. Sensitive opplysninger kan legges i et separat tillegg som kun gjøres tilgjengelig for den relevante CBAMdeklaranten. Utslippsrapport sendes enten i CBAM-registeret eller direkte til en verifikatør. Se artikkel 10 og vedlegg IV.

Artikkel 5 definerer dermed metodikken for overvåking og beregning av utslipp ved installasjonen, mens artikkel 10 anvender denne metodikken til å rapportere de faktiske utslippene for et gitt år.

Beregning av faktiske utslipp: Elektrisitet og indirekte utslipp (artikkel 8–9) 

For å beregne faktiske utslipp fra elektrisitet og for indirekte utslipp må visse kriterier oppfylles, og operatøren må kunne dokumentere strømleveransen og utslippsintensiteten til kraftkilden på en måte som kan verifiseres. Se artikkel 8.

For gjødsel og sement skal indirekte utslipp inkluderes, det vil si utslipp fra produksjonen av elektrisitet benyttet til produksjonen av varen (se definisjon av indirekte utslipp i artikkel 3 nr. 34 i CBAM-forordningen). Når et anlegg mottar elektrisitet fra flere kilder til produksjon av varer, skal utslipp fra elektrisitet beregnes som et gjennomsnitt av utslippsfaktorene for hver kilde, vektet etter andelen av totalt forbruk. Dersom operatøren kan dokumenterer at det kun er brukt elektrisitet fra én kilde, kan utslippsfaktoren for denne legges til grunn.  

Beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer (artikkel 11 og 12) 

Standardfaktorer kan også benyttes for å beregne utslipp fra CBAM-varer. Standardfaktorer skal som hovedregel brukes for utslipp fra elektrisitet. Standardfaktorer skal som hovedregel gjenspeile utslippsnivået for varen i det relevante tredjelandet.

Kommisjonen skal foreta en revisjon av standardfaktorene innen desember 2027.

Komplekse varer (artikkel 13-15)

Produksjon av varer med innsatsfaktorer som har utslipp, kalles komplekse varer (se definisjon av ‘complex goods’ i artikkel vedlegg IV artikkel 1 punkt b i CBAM-forordningen). For komplekse varer skal utslippene fastsettes som et vektet gjennomsnitt når innsatsmaterialet kommer fra flere anlegg eller over flere perioder. Det er også adgang til å kombinere faktiske utslipp og standardfaktorer ved beregning av utslipp fra produksjonen av komplekse varer. Slik kan utslipp fastsettes selv når ikke alle innsatsfaktorer har fulle datasett. Kombinasjonen ble etterspurt etter erfaringer fra hvordan utslipp av komplekse varer skulle beregnes i gjennomføringsforordning (EU) 2023/1773 som gjaldt i overgangsperioden fra 1. oktober 2023 til 31. desember 2025. Mange operatører hadde kun tilstrekkelig data for enkelte produksjonsledd. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføringsforordningen er hjemlet i artikkel 7 nr. 7 i CBAM-forordningen ((EU) 2023/956 som endret ved (EU) 2025/2083)), som igjen er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 192. 

Gjennomføringsforordningen anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen. Departementet vurderer om det er behov for tilpasninger og vil snarlig oppta forhandlinger med de andre EØS/EFTA-statene og EU om utkast til EØS-komitébeslutning.

Departementet foreslår at gjennomføringsforordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i forslag til ny CBAM-lov. Prop. 60 LS med forslag til CBAM-lov og samtykkevedtak er til behandling på Stortinget. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsforordningen vil bidra til enkelte positive effekter ved at tydelige og harmoniserte metodekrav legger til rette for mer sammenlignbar utslippsinformasjon og mer forutsigbare rammer for operatørene i tredjeland. I tillegg vil det redusere risikoen for avvik i dokumentasjonsføring. 

De nye metodekravene forventes å gi begrensede konsekvenser for norske myndigheter, fordi beregningsrammeverket først og fremst retter seg mot anlegg i tredjeland og Kommisjonen har ansvaret for registrering av disse anleggene i CBAM-registeret. Reglene vil imidlertid kunne få betydning ved kontroll av CBAM-deklarantenes årlige CBAM-erklæringer dersom Kommisjonen mener metodekravene ikke er overholdt og at dette har ført til uriktig utslippsdata fra anlegg i tredjeland. Metodekravene bygger på tilsvarende krav for anlegg i EU ETS, slik at kompetanse i hos myndighetene i hovedsak kan videreføres. Regelverket gir ikke nye arbeidsoppgaver utover dette. 

Kravene er ventet å gi enkelte konsekvenser for næringslivet. De detaljerte kravene i denne gjennomføringsforordningen innebærer en høy terskel for å kunne benytte faktiske utslippsdata, ettersom beregningene forutsetter omfattende måling, dokumentasjon og verifiserbarhet på anleggsnivå i tredjeland. Mange utenlandske anlegg vil ikke ha etablert rutiner for slike data, noe som kan gjøre det utfordrende for norske virksomheter å fremskaffe det nødvendige grunnlaget. Det er derfor sannsynlig at importører i praksis må legge standardfaktorer til grunn, særlig i en overgangsperiode. Standardfaktorene er generelt ansett som konservative og vil kunne ligge høyere enn reelle utslipp, noe som vil øke kostnadene til CBAM-sertifikater for disse importørene. Aktører som kan dokumentere faktiske utslipp kan unngå høye standardfaktorer, og dermed få lavere CBAM-kostnader.  

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringsforordningen ble sist behandlet i SU Miljø på skriftlig prosedyre 28.04.26 til 12.05.26.

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen. Denne gjennomføringsforordningen må følgelig vurderes under den forutsetning av at CBAM-forordningen er EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordning om utslippsberegninger er nødvendig for horisontal gjennomføring av CBAM-forordningen i EØS. Det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsforordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant. Det må vurderes nærmere hvorvidt det er behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2025/2547
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2023/956
Celexnr.:	32025R2547

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	22.01.2026
Frist returnering standardskjema:	14.05.2026
Dato returnert standardskjema:	18.05.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende