Forordningsutkast D105274/04 (benomyl, karbendazim og tiofanatmetyl)

Status

Rettsakten er foreløpig ikke fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-landene. 

Sammendrag av innhold

Det er oppført grenseverdier (MRL) for de aktive stoffene karbendazim og tiofanatmetyl i vedlegg II og i del B av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Karbendazim og tiofanatmetyl er ikke lenger godkjent som aktive stoffer (plantevernmidler) i EU og EØS. Alle godkjenninger for plantevernmidler som inneholder disse stoffene er trukket tilbake i EU/EØS. Benomyl har aldri vært godkjent eller søkt godkjent som et aktivt stoff (plantevernmiddel) i EU, men karbendazim er også en metabolitt av stoffet benomyl.

Denne forordningen fastsetter alle grenseverdier for karbendazim, benomyl og tiofanatmetyl så lavt som mulig, ved produktspesifikk kvantifiseringsgrense (LOQ). Grenseverdiene flyttes samtidig over i vedlegg V for å vise at disse grenseverdiene er fastsatt ved kvantifiseringsgrensen.  

På bakgrunn av EFSAs anbefaling etter revurdering av grenseverdier for disse stoffene ble det også bestemt å endre restdefinisjonen for forvaltningsmessig oppfølging slik at det fastsettes separate grenseverdier (MRL-er) for karbendazim, benomyl og tiofanat-metyl. Restdefinisjonen beskriver hva som omfattes av grenseverdien og hvordan analysesvaret skal beregnes. Det finnes ingen CODEX-grenseverdier for benomyl og grenseverdier for stoffet fastsettes produktspesifikk kvantifiseringsgrensen (LOQ).  

I forbindelse med en tidligere vurdering av de aktive stoffene karbendazim og tiofanat-metyl har det blitt vurdert at disse stoffene omfattes av farebaserte cut-off-kriterier i forordning 1107/2009 (EUs plantevernmiddelforordning). Forordning 1272/2008 klassifiserer karbendazim som mutagent i kategori 1B og reproduksjonstoksisk i kategori 1B, og EFSA konkluderte med at tiofanatmetyl oppfyller kriteriene for hormonforstyrrende egenskaper som påvirker skjoldbruskkjertelen.

I forbindelse med en tidligere søknad om regodkjenning for tiofanatmetyl ble det avdekket flere alvorlige bekymringer knyttet til stoffets egenskaper, og det ble vurdert å mangle tilstrekkelig dokumentasjon. EFSA konkluderte blant annet på bakgrunn av stoffets klastogene egenskaper med at det ikke er mulig å fastsette trygge grenseverdier. Klastogene stoffer kan skade arvestoffet (DNA) i cellene og føre til kromosomfeil dersom skaden ikke blir reparert. EFSA vurderte at klastogene egenskaper for tiofanat-metyl også indikerer at karbendazim kan ha klastogene egenskaper.

I 2021 varslet EU Codexkomiteen for plantevernmiddelrester om bekymring for folkehelsen knyttet til karbendazim og tiofanat-metyl, og høsten 2025 opphevet Codex Alimentariuskommisjonen samtlige Codexgrenseverdier (CXL-er) for disse stoffene som hadde en felles restdefinisjon som omfattet karbendazim, benomyl og tiofanatmetyl.

Benomyl er klassifisert som mutagent og reproduksjonstoksisk, og stoffet er ikke godkjent i EU/EØS. Grenseverdiene for stoffet fastsettes ved kvantifiseringsgrensen, og de oppføres i vedlegg V.

Av hensyn til handel med tredjestater og mulighet for bruk av produktpartier som det kan dokumenteres at har vært på markedet i EU/EØS før datoen grenseverdiene endres i EU, gir forordningen en overgangsordning som gjør at de nåværende grenseverdiene skal gjelde for disse produktpartiene forutsatt at grenseverdien er vurdert som helsemessig trygg for forbruker. Det står i forordningsutkastet at grenseverdiene for karbendazim i grapefrukt, appelsiner, papaya og mango samt MRL-ene for tiofanat-metyl i grapefrukt, appelsiner, mandariner, papaya og mango ikke er omfattet av overgangsordningen. For benomyl har det ikke vært fastsatt noen grenseverdier tidligere, og det er derfor ikke behov for noen overgangsordning.

Det er gitt 6 måneder utsatt ikrafttredelse for de nye grenseverdiene for å gi virksomhetene og land mulighet til å tilpasse seg dem. Artikkel 3 i forordningen vil angi datoen de nye grenseverdiene skal gjelde fra i EU, som vil være 6 måneder etter at forordningen kunngjøres på EUs Official Journal. Den nøyaktige datoen grenseverdiene endres vil være oppgitt i forordningen når denne kunngjøres på EUs Official Journal.

I Norge vil de nye grenseverdiene tidligst gjelde i Norge fra samme dato som i EU. Dette forutsetter at forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, og grenseverdiene kommer ellers til å gjelde fra den datoen de fastsettes i norsk regelverk dersom dette skjer etter at grenseverdiene endres i EU.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten   

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet   

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.   

Basert på EFSAs vitenskapelige rapport og ved vurdering av relevante krav listet i artikkel 14(2) i forordning (EF) nr. 396/2005 har Kommisjonen konkludert med at endringene i grenseverdier som skjer ved denne forordningen er akseptable. The European Food Safety Authority (EFSA) vurderte at de nye grenseverdiene er trygge for europeiske forbrukere og at krav til dokumentasjon var oppfylt. 

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.

Fordi stoffene ikke lenger er godkjent brukt i EU/EØS vil eventuelle konsekvenser knyttet til lavere grenseverdier være mest aktuelt i forbindelse med import fra tredjeland. Det er noen av de tidligere grenseverdiene som vurderes å ikke være trygge for forbruker og for disse produktene/stoffene gis det ikke noen overgangsordning for produktpartier som allerede er på markedet i EU/EØS når grenseverdiene endres.   

Forslaget opphever flere grenseverdier som er vurdert å ikke være helsemessig trygge for forbruker og endringene bidrar slik sett til høyere forbrukerbeskyttelse.

Andre opplysninger

Viser til tidligere EØS-faktanotat med D-nummer D089819/05 om samme sak. Regelverksforslaget fikk flertall på et PAFF Pesticide residues-møte i 2024, men ble senere i prosessen stoppet av EU-parlamentet. Det ble stoppet politisk fordi det daværende MRL-forslaget ikke innebar at samtlige MRL-er skulle fastsettes ved LOQ fordi det var foreslått å beholde noen Codex-MRL-er. At forslaget ble stoppet og deretter liggende, forsinket fastsettelsen for flere produkter som EFSA anbefalte å sette lavere grenseverdier for fordi det var vurdert å kunne være akutt helsefare for forbruker knyttet til disse grenseverdiene.

En endring som har skjedd etter 2024 er at det nå ikke lenger er noen Codex-MRL-er som støtter eksisterende EU-grenseverdier, og på bakgrunn av dette ble det i det nye forslaget besluttet å fastsette alle grenseverdiene ved kvantifiseringsgrensen LOQ, som var anbefalingen fra EU-parlamentet. Det finnes en Codex-MRL for tiofanatmetyl i mandler fra 2024. EU har reservert seg mot å ta inn denne grenseverdien i Codex-standarden for plantevernmiddelrester, og den er derfor ikke implementert i EUs plantevernmiddelrestforordning (396/2005).

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	396/2005

Norsk regelverk

Høringsstart:	22.06.2026
Høringsfrist:	10.08.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag