AIFM-direktivet: tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer egenskapene til likviditetsstyringsverktøy

Status

Rettsakten er vedtatt i EU 17. november 2025 og til vurdering for innlemmelse i EØS.

Rettsakten er utfyllende til hovedrettsakten directive 2011/61/EU, som er endret ved Direktive (EU) 2024/927.

Hovedrettsakten er trådt i kraft i EU 22. juli 2013, inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i Lov om forvaltning av alternative investeringsfond og Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Det norske regelverket er trådt i kraft 1. juli 2014.

Endringsrettsakten, direktiv (EU) 2024/927 trer i kraft i EU 16 april 2026, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir utfyllende bestemmelser og regulatoriske tekniske standarder som spesifiserer innholdet i og egenskapene til likviditetsstyringsverktøy.

Rettsaktens formål er å beskytte investorer å sikre at investorer behandles rettferdig og likt.

For å oppnå disse målene inneholder rettsakten bestemmelser med utdypende og utfyllende krav til innholdet i og bruken av likviditetsstyringsverktøy som suspensjon, begrenset innløsningsrett, forlengelse av meldefrister, innløsningsgebyrer, svingprising, todelt prising, avgift mot utvanning, naturalutdeling og "side pockets".

Suspensjon: En suspensjon av tegning, tilbakekjøp og innløsning skal være midlertidig, strengt begrenset til den perioden som er nødvendig for å håndtere de ekstraordinære omstendighetene som begrunner suspensjonen, og kan bare iverksettes der det er behørig begrunnet med hensyn til investorenes beste interesser.

En AIF-forvalter skal suspendere tegning, tilbakekjøp og innløsning samtidig, for samme periode og for alle investorer i AIF-et.

Begrenset innløsningsrett: Det skal fastsettes en aktiveringsterskel for når begrenset innløsningsrett kan aktiveres. Terskelen skal settes enten på AIF-nivå («fondsnivåport») eller på investornivå («investornivåport») eller som en kombinasjon av begge.

Aktiveringsterskelen skal, når aktiveringsterskelen er satt på fondsnivå, være basert på fondets totale netto- eller bruttoinnløsningsordre for en gitt handelsdato, eller over en spesifisert periode.

Den skal uttrykkes som en andel av fondets netto andelsverdi, som en pengeverdi, som en prosentandel av de likvide midlene nevnt i artikkel 50 nr. 1 i direktiv 2009/65/EF, eller som en kombinasjon.

Dersom aktiveringsterskelen er fastsatt på investornivå skal den være basert på de individuelle brutto innløsningskrav som er fremmet av hver andelseier eller aksjonær for en gitt handelsdato, eller over en spesifisert periode. Den skal uttrykkes enten som en prosentandel av en andelseiers eller aksjonærs beholdning i AIF-et eller som en andel av AIF-ets nettoformue.

En AIF-forvalter som beslutter å aktivere begrenset innløsningsrett, skal møte innløsningskravene fra alle investorer for en gitt handelsdato forholdsmessig, for et beløp som minst tilsvarer nivået for aktiveringsterskelen.

Forlengelse av meldefrister: For å beskytte investorer og bevare markedsstabilitet i perioder med stress eller uvanlig innløsningsaktivitet, kan en AIF-forvalter aktivere forlengelse av meldefrister.

Den forlengede meldefristen skal dekke perioden mellom AIF-forvalterens mottak av innløsningskravet og dens utførelse, og skal ikke inkludere tiden som kreves for oppgjørsprosessen. Forlengelsen av meldefristen skal ikke ha noen innvirkning på AIF-ets innløsningsfrekvens.

Innløsningsgebyr: Det forhåndsbestemte intervallet for innløsningsgebyrer skal ta hensyn til de estimerte eksplisitte transaksjonskostnadene, og der det er hensiktsmessig for AIF-ets investeringsstrategi, også ta hensyn til de implisitte transaksjonskostnadene, inkludert enhver betydelig markedspåvirkning av salg av eiendeler for å dekke disse innløsningene. Disse implisitte transaksjonskostnadene skal estimeres etter beste evne.

Innløsningsgebyrer skal uttrykkes som en prosentandel av brutto innløsningskrav, eller som en pengeverdi, eller en kombinasjon av begge deler. Nivået på innløsningsgebyrene kan variere i henhold til størrelsen på innløsningskravet.

Svingprising: En AIF-forvalter kan anvende svingprising der det er en forskjell mellom innløsningskrav og tegninger («full sving»), eller der forskjellen overstiger en forhåndsdefinert aktiveringsterskel («delvis sving»). Der forskjellen mellom innløsningskrav og tegninger for en gitt handelsdato resulterer i netto innløsninger, skal svingfaktoren trekkes fra nettoandelsverdi eller aksjen.

Avgift mot utvanning: Det gis bestemmelser for når en AIF-forvalter kan aktivere avgift mot utvanning samt hvordan avgiften skal beregnes.

Dersom det samlede beløpet av innløsningsordrer på en gitt handelsdato overstiger beløpet av tegningskrav, noe som resulterer i netto innløsninger, kan det trekkes en anti-utvanningsavgift fra beløpet som utbetales til innløsende investorer. Dersom det samlede beløpet av tegningsordrer på en gitt handelsdag overstiger beløpet av innløsningskrav, noe som resulterer i netto tegninger, kan tegnede investorer belastes en anti-utvanningsavgift.

Avgiften skal inkludere de estimerte eksplisitte transaksjonskostnadene, og der det er relevant også inkludere de implisitte transaksjonskostnadene inkludert enhver betydelig markedspåvirkning av kjøp eller salg av eiendeler for å dekke disse tegningene eller innløsningene. Disse implisitte transaksjonskostnadene skal estimeres etter beste evne.

Avgifter mot utvanning skal uttrykkes som en prosentandel av tegnings- eller innløsningsordrene, eller en pengeverdi.

Naturalutdeling: Naturalinnløsning innebærer overføring av eiendeler som AIF-et holder til innløsende investorer i stedet for kontanter for å oppfylle innløsningsordrer.

"Side pockets": Bruk av "Side pockets" (atskillelse av eiendeler) kan være aktuelt hvis eiendelers økonomiske eller juridiske egenskaper har endret seg vesentlig, eller har blitt usikre på grunn av ekstraordinære omstendigheter. Bestemmelser regulerer hva slags form en "side pocket" kan ha, og hva som skjer når slike aktiveres.

En "side pocket" kan utgjøre en dedikert aksjeklasse i AIF-et (regnskapsmessig adskillelse), eller et separat AIF (fysisk adskillelse).

Når et AIF-forvalter aktiverer en "side pocket" ved opprettelse av en dedikert aksjeklasse, skal nytegninger, tilbakekjøp og innløsninger i andre aksjeklasser enn aksjeklassen dedikert til sidelommen utføres på grunnlag av AIF-ets netto andelsverdi, som skal beregnes etter å ha ekskludert eiendelene som er underlagt regnskapsmessig atskillelse. Aksjeklassen skal være stengt for tegninger, tilbakekjøp og innløsninger.

Når en AIF-forvalter aktiverer en "side pocket" ved opprettelse av et separat AIF skal eiendeler hvis økonomiske eller juridiske egenskaper har endret seg vesentlig, eller har blitt usikre på grunn av ekstraordinære omstendigheter, enten forbli i det opprinnelige AIF-et, mens de andre eiendelene skal overføres til et nytt AIF, eller overføres gjennom en fusjon inn i et eksisterende AIF, eller overføres til det nye AIF-et, mens de andre eiendelene forblir i det opprinnelige AIF-et. Den aktuelle "side pocket" skal være stengt for tegning, tilbakekjøp og innløsning. Når en AIF-forvalter aktiverer en "side pocket" ved opprettelse av et separat AIF, skal den forvalte det nye AIF-et i samsvar med investeringsstrategien til det opprinnelige AIF-et.

Ved opprettelse av en "side pocket" skal hver investor tildeles andeler eller aksjer i denne i forhold til deres respektive deltakelse i det opprinnelige AIF-et.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten utfyller Directive 2011/61/EU, som er endret ved Direktive (EU) 2024/927. Hovedrettsakten er gjennomført i Lov om forvaltning av alternative investeringsfond av 20. juni 2014 nr. 28 og Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond av 26. juni 2014 nr. 877.

Dersom de plikter som rettsakten pålegger tilsynsmyndighetene skal gjennomføres i norsk rett, vil det være naturlig at dette skjer ved inkorporasjon i Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten er utfyllende tekniske regler til plikter som allerede følger av hovedrettsakten. Finanstilsynet mener at rettsakten ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Reglene anses som EØS-relevante og akseptable.

Rettsakten er utfyllende regler til hovedrettsakten directive 2011/61/EU, som er endret ved Direktive (EU) 2024/927. Det vil være behov for å tilpasse ikrafttredelsestidspunktet slik at den trer i kraft tidligst samtidig som endringsrettsakten. Endringsrettsaktener til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)7643
Basis rettsaktnr.:	2011/61/EU

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: