EDIP

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene, med komitebeslutning planlagt i juni eller juli 2026.

Sammendrag av innhold

EDIP innebærer en rekke nye verktøy for å fremme nærmere europeisk forsvarsindustrielt samarbeid. EDIP inneholder et programsamarbeid der økonomisk støtte kan gis til ulike aktiviteter som beskrevet nedenfor. Videre inneholder EDIP også et eget kapittel med bestemmelser for å styrke forsyningssikkerhet for forsvarsindustri. Programsamarbeidet i EDIP er tidsavgrenset og opphører i 2028, mens bestemmelsene knyttet til forsyningssikkerhet ikke er tidsavgrenset.

Støtte til økt produksjonskapasitet og felles anskaffelser

EDIP innebærer videreføringen av to forordninger som allerede er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31, forordning (EU) 2023/1525 «Om støtte til ammunisjonsproduksjon» (ASAP) og forordning (EU) 2023/2418 «Om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser» (EDIRPA). ASAP-forordningen er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. EDIRPA er en programforordning som ikke gir rettigheter eller plikter til private og er derfor ikke gjennomført i norsk rett.

«Tiltak for å styrke industrien» (IRA)

I EDIP omtales ASAP-aktiviteter som «Tiltak for å styrke industrien (IRA)». IRA er rettet inn mot å bidra med økonomisk støtte for å øke europeisk forsvarsindustris produksjonskapasitet. Det gis incentiver for internasjonalt samarbeid mellom industri under IRA, inkludert med ukrainsk industri.

«Felles anskaffelsestiltak» (CPA)

EDIRPA-aktiviteter omtales i EDIP som «Felles anskaffelsestiltak» («Common procurement actions»). Felles anskaffelsestiltak forutsetter at minimum tre oppdragsgivere fra EUs medlemsstater eller EFTA-statene går sammen om en anskaffelse. Statene kan da motta økonomisk støtte for å gjennomføre en flernasjonal anskaffelsesprosess. Minst to av de tre oppdragsgiverne må dessuten være fra EUs medlemsstater. Det gis også her incentiver for anskaffelser som også kommer Ukraina til gode. 

«Fond for å fremskynde omstillingen av forsvarsindustriens forsyningskjeder» (FAST)

EDIP etablerer et eget fond med formål om å opptre som en katalysator for å styrke verdikjedene i europeisk forsvarsindustri. FAST skal redusere risiko og framskynde investeringer for å øke produksjonskapasiteten til små- og mellomstore bedrifter i EU- og assosierte land (EFTA-statene i EØS). FAST skal videre bidra til å utløse privat kapital til de samme formålene.

«Støtteinstrumentet for Ukraina» (USI)

EDIP inneholder også et støtteinstrument for ukrainsk forsvarsindustri (USI). USI skal bidra til å styrke samarbeidet mellom europeisk og ukrainsk forsvarsindustri gjennom etableringen av ny produksjonskapasitet og oppskalering av eksisterende kapasitet i Ukraina. Støtte gjennom USI kan ta form både av felles anskaffelser fra ukrainsk industri og støtte til samarbeid mellom ukrainsk og europeisk industri. Formålet er blant annet å bidra til en modernisering av ukrainsk forsvarsindustri i tråd med de kravene som stilles til Ukraina som et mulig framtidig medlem av EU. Bare virksomheter lokalisert i EU-land eller Ukraina kan motta støtte gjennom USI. Forordningen avgrenser mot deltakelse i USI fra assosierte land, inkludert Norge. Dette vil reflekteres i EØS-komitebeslutningen når EDIP innlemmes i EØS-avtalen. 

«Struktur for europeiske forsvarsmateriellprogrammer» (SEAP)

SEAP er et felles juridisk rammeverk som skal kunne brukes av land som vil anskaffe og eie kapabiliteter i fellesskap. Rammeverket innebærer at minst tre av EUs medlemsland eller assosierte land kan gå sammen og etablere en juridisk enhet for blant annet felles utvikling og anskaffelse av forsvarsprodukter. En SEAP kan etableres av tre eller flere av EUs medlemsland, EØS/EFTA-statene eller Ukraina for å utvikle, anskaffe, vedlikeholde og tilgjengeliggjøre forsvarsmateriell for landene som har etablert den. Minst to av medlemmene må være medlemsland i EU og en SEAP kan bare lokaliseres i et EU-land, men Norge kan delta i et SEAP-samarbeid.

«Europeiske forsvarsprosjekter av felles interesse» (EDPCI)

EDIP åpner for etableringen av europeiske forsvarsprosjekter basert på felles interesser (EDPCI). En EDPCI skal være et industrielt prosjekt som støtter utviklingen av kapabiliteter innenfor alle domener. EDPCIer er ment som større prosjekter der utvikling, industrialisering og kapabilitetssamarbeid sees i sammenheng. Prosjektene skal ha en varighet utover EDIP og skal videre bidra til å styrke samordningen av europeisk forsvarssamarbeid finansiert av EU. Minst fire av EUs medlemsland, assosierte land (inkludert EØS/EFTA-statene) og/eller Ukraina må gå sammen for å etablere en EDPCI som kan medfinansieres gjennom EDIP. EDPCIer kan beslutte å etablere en eller flere SEAPer for å fremme samarbeidet ytterligere

«Europeisk militær salgsmekanisme» (EMS)

Gjennom EDIP skal det etableres en salgsmekanisme for europeisk forsvarsmateriell. Det innebærer etableringen av en egen katalog for slike produkter, inkludert for produkter produsert i Ukraina. Bidrag til katalogen er frivillig for EUs medlemsland og EØS/EFTA-statene. Det åpnes videre for å etablere felles beredskapsbeholdninger av forsvarsindustrimateriell. Disse kan forvaltes av ett land eller en SEAP på vegne av flere land.

Forsyningssikkerhet

For å hindre flaskehalser i leverandørkjeden til produsenter introduseres et regime for forsyningssikkerhet («EU Security of Supply Regime»). Intensjonen er å samordne produksjon og sikre god flyt i leverandørkjeder. Forordningen legger opp til at Kommisjonen skal opprette og fortløpende oppdatere en liste av kriserelevante produkter («crisis-relevant products»). På bakgrunn av denne listen skal medlemslandene i EU identifisere produsenter av slike produkter og gi disse virksomhetene informasjon om at de er utpekt. Slike utpekte virksomheter har en plikt til å informere det aktuelle EU-medlemslandet dersom de står overfor alvorlige forstyrrelser i sin produksjon av det kriserelevante produktet. Regimet skal bidra til bedre informasjonsflyt mellom EU-medlemslandene og Kommisjonen, men også å gi Kommisjonen mulighet til å intervenere der det blir definert en forsyningssikkerhetskrise, blant annet ved å prioritere ordre. Forordningen gir Kommisjonen anledning til å be bedrifter som produserer krieserelevante produkter, om å godta eller prioritere en gitt bestilling. Virksomheter som mottar en slik forespørsel kan motsette seg den og instrumentet skal kun brukes som en siste instans dersom alle andre virkemidler er uttømt. Dersom en produsent av kriserelevante produkter som ikke er forsvarsprodukter motsetter seg en slik forespørsel, åpner forordningen for at Kommisjonen, ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt, vedtar en prioritert bestilling som pålegger den berørte økonomiske aktøren plikt til å utføre denne bestillingen. Et slikt pålegg forutsetter imidlertid samtykke fra den staten på hvis territorium den berørte økonomiske aktøren har sitt produksjonsanlegg, og med den medlemsstaten på hvis territorium den berørte økonomiske aktøren har sin ledelsesstruktur. Kommisjonen vil, etter en innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, med andre ord ikke kunne ilegge en norsk virksomhet et slikt pålegg uten forhåndssamtykke fra norske myndigheter.

Forsvarsindustrielt beredskapsråd

EDIP etablerer et forsvarsindustrielt beredskapsråd (Defence Security of Supply Board) bestående av representanter fra EU-medlemslandene, Kommisjonen, EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og Det europeiske forsvarsbyrået (EDA). Bare EU-medlemsland har stemmerett. Norge er, som eneste land utenfor EU, invitert til å delta i rådet, som har som formål å koordinere EU-medlemslandene og tidlig identifisere mulige utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet i forsvarsindustrien.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forsvarsdepartementet har, etter dialog med Justisdepartementet, vurdert at det er nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold i anledning EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av EDIP-forordningen i EØS-avtalen protokoll 31. Blant annet vil norsk deltakelse i EDIP innebære økonomiske forpliktelser over flere år, som gjør det nødvendig å innhente Stortingets samtykke i medhold av Grl. § 26 annet ledd. Enkelte bestemmelser i EDIP vil dessuten inneholde elementer av myndighetsoverføring. Enkelte bestemmelser i EDIP vil dessuten inneholde elementer av myndighetsoverføring. Dette knytter seg spesifikt til Kommisjonens myndighet til å gi pålegg og overtredelsesgebyr overfor. Det oppstår også enkelte spørsmål om myndighetsoverføring når det gjelder oppgavene til «European Anti-Fraud Office» (OLAF). Det er til vurdering hvilke tilpasninger som er nødvendige ved innlemmelse i EØS-avtalen.  

Forsvarsdepartementet har vurdert det som hensiktsmessig å gjennomføre rettsakten i lovs form, blant annet med bakgrunn i behovet for lovhjemmel for ESAs myndighet til å ilegge sanksjoner i form av overtredelsesgebyr. Det kan dessuten bli spørsmål om hvorvidt enkelte deler av forordningen medfører behov for endringer i gjeldende nasjonale regler. Dette knytter seg i stor grad til bestemmelser som referer til andre rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett og hvor forordningen legger opp til at statene enten (1) underlegges visse søknader o.l. raskest mulig saksbehandling, eller (2) hvor forordningen gir uttrykk for at visse vilkår i andre rettsakter er oppfylt, at unntaksbestemmelser kan brukes o.l. Med hensyn til førstnevnte gruppe bestemmelser vil det være nødvendig å vurdere nærmere om forordningen krever endringer i norsk rett for å oppfylle forpliktelsene til rask saksbehandling m.m.(se som eksempel art. 54 nr. 1, art. 67 nr. 1 og art. 71 nr. 2), men bestemmelsenes utforming ser i utgangspunktet ut til å kreve at allerede eksisterende mekanismer i nasjonale regler utnyttes, heller enn at det må innføres egne regler. For den andre gruppen bestemmelser rettet mot tolkningen av bestemmelser i andre rettsakter (se for eksempel art. 67 nr. 2, art. 69 nr. 3, art. 70 og art. 71 nr 1) kan innlemmelsen av rettsakten utløse spørsmål om hvorvidt den tolkningen Rådet og Europaparlamentet gir uttrykk for i forordningen også er ivaretatt ved tolkningen av eksisterende nasjonale regler, og om et eventuelt avvik i tolkningen av nasjonale regler da må ivaretas ved gjennomføring. I begge tilfeller kan det dermed tenkes at det i anledning gjennomføring av EDIP-forordningen kan bli aktuelt med endringer i nasjonale regler. Etter Forsvarsdepartementets vurdering knytter imidlertid disse delene av forordningen seg til et bredt spekter av nasjonale regler tilhørende under andre fagdepartementet. Forsvarsdepartementet vil i anledning arbeidet med samtykkeproposisjonen henvende seg til de berørte fagdepartementene for å innhente deres syn på forordningens betydning for nasjonale regler.

Siden deltakelse i EDIP nødvendiggjør Stortingets samtykke og lovendringer vil saken legges fram for Stortinget i form av en samlet lov- og samtykkeproposisjonen (Prop. LS). I anledning posisjonen vil departementet komme tilbake med en nærmere vurdering av de overnevnte forhold. 

Forordningen inneholder referanser til flere rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Forsvarsdepartementet har vurdert eventuelle behovet for tilpasningstekster som følge av dette. Det er derpartementes vurdering at de aktuelle henvisningene ikke har noen rettslige konsekvenser. Flere av henvisningene knytter seg til tolkningen av disse rettsaktene, herunder at tiltak etter EDIP skal anses som å oppfylle vilkår i de aktuelle rettsaktene (se f.eks art. 65 nr. 16). Tilsvarende innebærer forordningen bestemmelser knyttet til hurtigprosedyrer for behandling av enkelte søknader m.m. (se f.eks art. 70) og at tiltak etter EDIP skal anses for å oppfylle vilkårene for slik hurtigbehandling etter andre rettsakter. For rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen har Forsvarsdepartementet vurdert at slike tolkninger fra EU-siden ikke vil ha betydning for Norges forpliktelser. Etter departementets vurdering er det dermed ikke nødvendig med tilpasningsteskter for dette i forbindelse med innlemmelse. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

EDIP er videreføringen av ASAP- og EDIRPA-programmene og utgiftene til norsk deltakelse vil tilsvarende bli dekket innenfor den militære delen av Nansen-programmet. Formålet med EDIP er å styrke europeisk og ukrainsk forsvarsindustri for å sette industrien i stand til å levere på økt europeisk og ukrainsk etterspørsel etter forsvarsmateriell. Både industritiltak (IRA) og felles anskaffelsestiltak (CPA) er ment å øke tilgangen på forsvarsmateriell i Europa gjennom å øke tilbud og strømlinjeforme etterspørsel. Både IRA og CPA innebærer en rekke incentiver for å stimulere til økt samarbeid med ukrainsk industri og flere felles anskaffelser med Ukraina. Ukraina kan delta i både EDPCI og SEAP-initiativer og produkter levert av ukrainsk forsvarsindustri kan omfattes av EMS. Regjeringen ønsker å delta i EDIP for å bidra til å støtte Ukrainas forsvarsevne, samt norsk og alliert evne til å videreføre og trappe opp den militære støtten til Ukraina. EDIP vil også bidra til å styrke europeisk forsvarsindustri og forsyningskjeder, og dermed også øke norsk og europeisk forsvarsevne.

EDIP har et totalt budsjett på 1,5 mrd. euro, hvorav 300 mill. euro er satt av til «Støtteinstrumentet for Ukraina». Rettsakten åpner for assosiert deltakelse for EØS/EFTA-statene i Norge omfattes av alle deler av EDIP-forordningen, utenom «Støtteinstrumentet for Ukraina» som er gjenstand for en bilateral avtale mellom EU og Ukraina som Norge ikke er part i. EDIPs totale budsjett uten USI er 1,2 mrd. Euro for perioden 2026-2028.

EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til EDIP bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Norges andel av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-programmer tilsvarer Norges BNP-andel, for tiden 2,43 pst. De samlede kontingentutgiftene ved Norges deltakelse i EDIP for perioden 2026-2028 er anslått til 328 millioner 2026-kroner.

Utbetalingsprofil for Norges deltakelse i EDIP er ikke endelig fastsatt. Erfaringer fra tidligere rammeprogrammer viser at utbetaling av kontingenten fordeler seg ujevnt men stigende, og strekker seg utover den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av perioden vil fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. Det vil i tillegg være usikkerhet knyttet til en eventuell endring av proporsjonalitetsfaktoren over tid og svingninger i valutakurs. Utgiftene til norsk deltakelse vil bli dekket innenfor den militære delen av Nansen-programmet og regjeringen kommer tilbake til de årlige utgiftene fra 2026 og framover i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 og forslag til statsbudsjett for 2027.

Forsvarsdepartementet vil sammen med underliggende etater stå for den løpende oppfølgingen av EDIP i programperioden, og deltakelse vil medføre administrativt merarbeid.

Sakkyndiges merknader

Rettsakten behandles i spesialutvalget for indre marked.

Vurdering

EU-siden har markert rettsakten som «text with EEA relevance». Dette indikere at EU anser rettsakten EØS-relevant, men det er ikke styrende for om man på norsk side vurdere rettsakten som EØS-relevant. Tematisk er rettsakten knyttet til økonomisk støtte og investeringer for den europeiske forsvarsindustrien. Samarbeid innenfor forsvar og sikkerhet er generelt antatt å falle utenfor EØS-avtalens virkeområde. Samlet sett er rettsakten vurdert å ikke være EØS-relevant, og EØS/EFTA-statene anses ikke forpliktet til å innlemme forordningen i EØS-avtalen.

Forordningen har betydning for den forsvarsindustrielle delen av det indre marked..

Norge er ett av få land i EØS-området med en forsvarsindustri og et omfattende forsvarsbudsjett. Norge ønsker å bruke deltakelse i EDIP som et virkemiddel for å bidra til å styrke den europeiske og ukrainske forsvarsindustrielle basen. Deltakelse skal bidra til å øke kapasiteten og redusere ledetider i europeisk forsvarsindustri, som igjen vurderes som viktig for å bidra til at Ukraina mottar den militære støtten de trenger for å opprettholde sin forsvarskamp. 

EDIP-forordningen samsvarer med regjeringens politikk for styrket norsk forsvarsindustri som en del av den europeiske forsvarsindustrielle teknologibasen og definert i regjeringens Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Forsvarsdepartementets vurdering er at EDIP-forordningen derfor bør innlemmes i protokoll 31 om det frivillige samarbeidet, tilsvarende ASAP og EDIRPA.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2025/2643
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32025R2643

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	08.01.2026
Frist returnering standardskjema:	29.04.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Nei
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• EU-tidende