Økodesign, revisjon lyskilder

Status

Rettsakten ble vedtatt gjennomført i norsk rett 12. februar 2025. 

Rettsakten ble vedtatt i EU 1. oktober 2019.

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet. Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Det ble tatt artikkel 103-forbehold for denne rettsakten fordi den manglet lovhjemmel på tidspunktet da EØS-komiteen skulle treffe beslutningen. Tilstrekkelig lovhjemmel er nå gitt i og med bærekraftige produkter-loven paragraf 3, som trådte i kraft 1. juli 2024. 

Sammendrag av innhold

Forordningen omhandler lyskilder og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Virkeområdet for forordningen er lyskilder og separate forkoplingsutstyr. Kravene gjelder også for lyskilder og separat forkoplingsutstyr plassert på markedet i et sammensatt produkt. Produktene er typisk lyspærer, spotter, lysrør. 

EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.

Forordningen stiller energieffektivitetskrav, informasjonskrav og krav knyttet til reparasjon og håndtering av utrangerte produkter. Forordningen stiller også krav om tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, demontering av produktet på en minst mulig ødeleggende måte og med bruk av vanlig verktøy. 

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 7 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at belysningsproduktets energiforbruk ikke skal økes som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren.

• Virkningsdato for energieffektivitetskrav er 1. september 2021
• Virkningsdato for funksjonelle krav er 1. september 2021
• Virkningsdato for informasjonskrav er 1. september 2021
• Imidlertid skal artikkel 7, om omgåelse av regelverket, gjelde fra den dato forordningen trer i kraft. 

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.

Forslaget om gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

Sammenslåing av de tre eksisterende forordningene i en, skal redusere den administrative byrden for EU-kommisjonen og industrien, samt legge til rette for markedstilsyn.

For forbrukerne vil forordningen kunne føre til noe økt innkjøpspris. Til gjengjeld er energieffektive produkter rimeligere i bruksfasen. For installatører vil inntektene kunne reduseres noe, mens samlede næringsinntekter forventes å øke. På EU-nivå er det dermed lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.

For NVE vil gjennomføringen av den reviderte økodesignforordningen ikke medføre noen vesentlige økte økonomiske og administrative byrder knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter, foretak eller forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte en nyhet på sine hjemmesider den 26. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien.

Den 24. november 2017 og den 19. november 2018 publiserte NVE en høring av utkastet til revidert forordning. NVE mottok ingen høringsinnspill. 

Forordningen har inngått i høring av forskriftsendring 15. mai- 26. juni 2020 og 2. mai-1. juli 2024. NVE har i forbindelse med de to høringene mottatt høringsinnspill fra tre aktører. 

• Nemko støtter innføringen av EUs 5 nye forordninger i Norge som skissert i høringsutkastet fra 2020. Nemko skriver videre at tre av områdene, lys, motorer og transformatorer er de viktigste med hensyn på CO2 reduksjon fra elektrisitetsproduksjon i Europa. For å nå de ambisiøse mål for CO2 kutt fram mot 2030 er det viktig at Norge så langt som mulig følger innføringsdatoer som fastlagt for EU. Vi ser at det legges opp til dette. For at disse nye forordningene skal gi ønsket klimaeffekt og bygge opp om sirkulærøkonomi vil det påhvile myndigheter en tyngre informasjonsjobb. Nye begreper skal innlæres av forbrukere, og bransjer skal lære energi- og klimakonsekvenser av sensorstyringer, «app-styring» og materialvalg. Dette er arbeid som Nemko støtter.
• Lampemagasinet støtter intensjonen bak forslaget forslaget til endring i økodesignforskriften fra 2024, men har noen bekymringer knyttet til kravet om at alle lamper med integrert lyskilde (LED) skal kunne skiftes med en vanlig Philips skrutrekker. Lampemagasinet mener kravet vil medføre betydelige endringer i eksisterende produkter, noe som vil gi et økt miljøavtrykk i produksjonslandene. Produksjon og transport av reservedeler vil også bidra til dette. Lampemagasinet er videre opptatt av kravet om lagerføring av reservedeler. De viser i denne sammenheng til den relativt lange levetiden til produkter med integrert LED. Lampemagasinet mener at en stor andel av de lagerførte reservedelene etter hvert vil måtte kastes. Lampemagasinet mener i lys av dette at kravet ikke er miljøvennlig. Kravet fører også til ekstra ressursbruk og behov for lagerkapasitet og lagerbeholdning hos hver enkelt importør, grossist og butikk. Lampemagasinet mener kravet vil føre til en negativ miljøgevinst, økte kostnader for produsentene, for Lampemagasinet som forhandler og for kundene. Lampemagasinet mener også at dette kan føre til et dårligere produktutvalg, da mange produkter vil bli umulige eller for kostbare å lage med utskiftbar lyskilde. Lampemagasinet mener videre at når produktene generelt blir dyrere, vil dette særlig ramme de i samfunnet med svak økonomi, noe som kan oppleves som diskriminerende.
• Forbrukerrådet er positive til forslaget til endring i økodesignforskriften fra 2024, og mener det vil styrke forbrukernes rettigheter og muligheter til å ta mer bærekraftige valg. Forbrukerrådet er opptatt av at forskriften skal følges opp på en mest mulig forbrukervennlige måte, blant annet gjennom at forbrukere får lett forståelig informasjon om blant annet holdbarhet og reparerbarhet i butikk, og at ytterligere informasjon er tilgjengelig på norsk. Forbrukere må også lett finne ut hvordan de kan klage på produkter som ikke oppfyller kravene. Forbrukerrådet mener at forskriften i seg selv ikke vil sikre en mer omfattende sirkulær økonomi, og mener at dette må følges opp gjennom blant annet skatte- og avgiftspolitikk og andre politiske tiltak som blant annet fremmer reparasjon, bruktkjøp, leie og god materialgjenvinning. Forbrukerrådet mener at når det stilles krav til lenger holdbarhet bør det også vurderes å øke reklamasjonstiden.

Dette EØS-notatet er oppdatert i henhold til vedtatt forordning og høringsnotatet om forslag til endring i økodesignforskriften. 

Lyskilder er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner. 

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2019/2020
Basis rettsaktnr.:	2009/125/EF, 244/2009, 245/2009,1194/2012
Celexnr.:	32019R2020

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	10.12.2019
Frist returnering standardskjema:	31.03.2020
Dato returnert standardskjema:	21.01.2020
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	12.02.2025
Nummer for EØS-komitebeslutning:	154/2023
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon
• Lovdata