Visa Code Recast

Status

Forslaget skal vedtas under medbestemmelsesprosedyren med Europaparlamentet.

Norge deltar i forhandlingene i Rådet på alle nivåer frem til avstemning.  I rådsarbeidsgruppen for visum (Visa WP) spiller Norge inn sine synspunkter på endringsforslaget og gir konkrete forslag til endringer i teksten. Endringsforslagene har blitt forelagt UD, NHD, ASD, POD og UDI. HOD har blitt bedt om innspill særlig når det gjelder forslaget om å fjerne kravet om reisesykeforsikring for visum. I tillegg har forslaget blitt sendt ut til alle øvrige høringsinstanser slik at det er mulighet for de å komme med synspunkter mens forslaget er til behandling i Visa WP. Synspunktene fra høringsinstansene danner grunnlag for utarbeidelsen av de norske posisjonene. JD koordinerer arbeidet, og avholder formøter før hvert møte i Visa WP, der også UD og UDI deltar.

Rådsarbeidsgruppen for visum (Visa Working Party), har gjennomført en første lesning av artiklene i forslaget. Det latviske formannskapet understreket at de i sine kompromissforslag tok hensyn til medlemslandenes ønsker for å sikre god balanse mellom sikkerhetshensyn og forenklinger for bonafide reisende.

Høsten 2015 overtok Luxembourg formannskapet. For å komme videre i forhandlingene har de ønsket å klarlegge hvilke spørsmål som er oppe til diskusjon. Kommisjonen ønsker kun å diskutere endringene den selv har foreslått, mens enkelte land i tillegg vil forhandle om deler av teksten i forordningen som Kommisjonen ikke har foreslått å endre. Hvis det avgjøres at man kun skal forhandle om de delene Kommisjonen faktisk har foreslått å endre, vil det blant annet innebære at landene er avskåret fra å endre bestemmelsen om visumgebyr mm.

Formannskapet påbegynte i januar 2015 også en første gjennomgang artikkel for artikkel av forslaget til en helt ny ordning med Touring-visum, som de etterhvert ønsker å innlemme i Visa Code.

Bakgrunn

Kommisjonen fremla den 2 april 2014 et forslag til revidering av visumforordningen. Forslaget kommer på bakgrunn av diskusjoner i EU om hvordan man skal stimulere til økt vekst («Implementation and development of the common visa policy to spur growth in the European Union”(2012). I tillegg ønsker EU å forenkle visumprosessen og tilrettelegge for bedre service for søkerne. Samtidig med dette forslaget, presenterte Kommisjonen også et forslag til et nytt Touring-visa/T-visum. Et slikt visum skal kunne gis for 1-2 år, for de som skal reise rundt i flere land i Schengen-området uten å oppholde seg i hvert enkelte land mer enn 90 dager i løpet av 180 dager. Til sammen innebærer disse to forslagene betydelige endringer på visumfeltet. Forslaget angående T-visum vil imidlertid behandles i et eget Schengen-notat.

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremla den 2 april 2014 et forslag til revidering av visumforordningen

Hjemmel for forslaget er TFEU (Treaty on the Functioning of the European Union) artikkel 77 (2), jf. arikkel 77 (1).

Visa Code/Visumforordningen (EF nr. 810/2009 med senere endringsforordninger), gjelder som forskrift, jf. utlendingsforskriften § 3-4. Kommisjonens forslag innebærer en rekke endringer i forordningen. Forslaget er en del av utvkiklingen av Schengen-smarbeidet som Norge er tilknyttet, jf. fortalen nr. 50.

Noen hovedpunkter:

• Lettelser for visumpliktige familiemedlemmer til EU/EFTA-borgere selv om de ikke har utøvd sin rett til fri bevegelse i henhold til direktiv 38/2004. Det vises til omtale på side 6 og 7 i Kommisjonens forslag.
• Fjerning av kravet om reiseforsikring for visumsøkere (jf. art. 15). Kommisjonen viser blant annet til at det er vanskelig å vurdere om den enkelte forsikring er dekkende, og det kontrolleres ikke ved innreisen at den reisende har reiseforsikring.
• Økt bruk av flerreisevisum (jf. art. 21). Utstedelse av flerreisevisum skal gis etter mer fastsatte kriterier for bestemte søkerkategorier, framfor etter en mer individuell vurdering.
• Obligatorisk representasjon. Schengen-landene skal forpliktes til å motta visumsøknadene på vegne av hverandre. Det vil si at Norge i et land hvor vi har en utenriksstasjon som mottar visumsøknader, vil kunne måtte motta alle søknader på vegne av andre Schengen-land som ikke er tilstede i det aktuelle landet personen søker fra, (jf. art 5). Dette innebærer også at Norge automatisk vil bli representert av de Schengen-landene som er tilstede der Norge ikke selv er tilstede, og utstede visum på vegne av Norge.
• Forenklet søknadsskjema og søknad på nett.
• Åpner for midlertidige ordninger for søknad om visum på grensene.
• Strengere krav til maksimums saksbehandlingstid

Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er vanskelig å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget så tidlig i forhandlingene, da medlemslandene i stor grad har stilt seg negative til de deler av kommisjonens forslag som kan synes kostnadskrevende. En nærmere vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene må derfor gjøres når det fremstår noe mer klart hvilke deler av forslaget som kan bli vedtatt.

UDI har understreket at nesten enhver endring i forordningen, vedleggene og visumetiketten, vil medføre kostnader med systemtilpassninger (både i VIS og i nasjonale systemer) og kodeverk. Norge og enkelte andre land har påpekt dette i forhandlingene.

Rettslige konsekvenser

Forslaget er en rettsakt under den ordinære lovgivningsprosedyren, og er rettslig bindende for EU landene i sin helhet. Gjennomføring i norsk rett vil kreve endringer i utlendingsloven og/eller utlendingsforskriften.

JD ønsker at gjennomføringen i lov og forskrift skal gi tilstrekkelig informasjon/veiledning for søkerne, samtidig som den i minst mulig grad bør gjenta tekst som fremgår av selve visumforordningen.

Nødvendige endringer:

• Utlendingsloven: §§ 10 og 13 (må vurderes nærmere).
• Utlendingsforskriften: Kapittel 3 (§§ 3-4, 3-4a, 3-8, 3-9. 3-11, 3-14, 3-15, 3-16, 3-17, 3-19), samt en helhetlig vurdering av bestemmelsene i hele kapittel 3 om visum.
• Henvisingsendringer, herunder i § 17-12 om gebyr.

Sakkyndige instansers merknader (svar på en tidlig høring av forslaget)

UDI: Tidspunktet for en revisjon av Visumforordningen er uheldig i betraktning av at VIS fortsatt ikke er rullet ut i store deler av verden. Ytterligere forsinkelser i utrullingen kan heller ikke utelukkes. Som konsekvens vil man dermed samtidig som utrullingen av VIS er i ferd med å avsluttes kunne være nødt til å gjøre større tekniske endringer i systemene som følge av endringene i visumforordningen. Det er også betenkelig at inngripende rettsakter, Smart Borders, revidert visumforordning og T-visum, behandles i henholdsvis grensearbeidsgruppen (FRONT) og visumarbeidsgruppen (VISA) tilsynelatende uten at det er sikret en god kommunikasjon mellom gruppene. Dette vil kunne medføre at mulige system- og regelverkssynergier ikke utnyttes optimalt, og at valgte løsninger dermed blir dårligere og unødvendig kompliserte med økt tids- og ressursbruk, og følgelig større utgifter for utvikling og drift av de nye systemene.

UD: Intensjonene om å legge til rette for økt økonomisk vekst og god brukerservice er gode. Det blir imidlertid et spørsmål om de konkrete endringsforslagene faktisk bidrar til dette, og om det går på bekostning av behovet for kontroll. Endringsforslagene vil påvirke utenriksstasjonenes arbeid med Schengen-visumsaker. Flere av forslagene har til hensikt å tilrettelegge for søkere, men innebærer en mer krevende ramme for utenriksstasjonene. Det bør arbeides for en balanse mellom behov for tilrettelegging for søkere og økonomisk vekst på den ene siden og kvalitet i saksbehandlingen og gode arbeidsvilkår på den andre.

POD: Er generelt bekymret for hvorvidt forslaget i tilstrekkelig grad er avveid mot hensynet til sikkerhet og kontroll med innvandringen. Formålet med å stimulere til økt vekst/turisme synes for ensidig vektlagt i forslaget. POD er skeptiske til en rekke av forslagene.

ASD: Ingen merknader.

BLD: ingen merknader.

Vurdering

Norsk posisjon

• Kontrollhensyn: Forslaget bør avveies mot hensyn til kontroll med innvandring og sikkerhetshensyn.
• Reiseforsikring: Et krav om reiseforsikring er et naturlig utgangspunkt for turistbesøk. Å fjerne dette kravet er uhensiktsmessig. Norge har i forhandlingene dokumentert at norske helsemyndigheter benytter seg av mulighetene for å søke regress mot forsikringsselskap.
• Midlertidig ordning med visumutstedelse på grensen: Det bør fortsatt legges opp til at reisende bør inneha visum forut for ankomst til Schengen-området. Å motta søknader er ressursmessig krevende og kan medføre økt innvandringspress, og det kan oppstå uklarheter når det gjelder retur og bortvising.
• Fri bevegelse: Norge ser ikke behov for ytterligere lettelser for familiemedlemmer til EØS-borgere gjennom visumforordningen enn de vi har i dag i henhold til direktiv 2004/38. De foreslåtte lempingene for denne gruppen vil lettere bidra til økt misbruk av visuminstituttet og ulovlig innvandring i og med at gruppen som omfattes utvides siden det ikke lenger vil være er et krav om at hovedpersonen (EU/EFTA-borgeren) har utøvd sin rett til fri bevegelse i en annen medlemsstat.
• Obligatorisk representasjon: Det bør ikke innføres obligatorisk representasjon, da det kan medføre en uforutsett og uforholdsmessig arbeidsbyrde for utenriksstasjoner i land der få, eller ingen andre medlemsland har utenriksstasjon. Videre vil det kunne være uheldig om Norges saksbehandling av visumsaker i praksis delegeres til andre lands utenriksstasjoner. 
• Saksbehandlingstider: Det bør sikres at kravene til maksimal saksbehandlingstid blir tilstrekkelig lange, for å unngå en situasjon der søknader må avgjøres uten mulighet for å gjøre nødvendige undersøkelser, noe som vil være i strid med forvaltningsloven.
• Flerreisevisum: Økt bruk av flerreisevisum vil kunne være ressursbesparende og bidra til økt turisme og næringslivssamarbeid. Det bør imidlertid ikke gjøres obligatorisk, og ordlyden bør ta tydelig høyde for at visum kan avslås, eller utstedes for kun én innreise der innvandringspolitiske hensyn taler for det (eksempelvis der forholdene i hjemlandene eller hos søkeren har endret seg i tiden etter tidligere visumutstedelser).
• Eksterne tjenesteytere: Norge støtter at man fjerne kravet til at medlemsstatene plikter å tilby alle søkere å søke direkte ved utenrikstasjon, da det vil gjøre organiseringen av søknadsmottak mer strømlinjeformet samt være et godt tiltak for stasjoner med spesielle utfordringer i forhold til sikkerheten.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Rådet
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2014)0164
Rettsaktnr.:
Basis rettsaktnr.:	Regulation (EC) No 810/2009 2006/0142(COD)
Celexnr.:

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• PreLex
• OEIL
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon