Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter

Meld. St. 19 (2014-2015)

Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og fremmer mestring. Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, presenteres ny politikk på områder som regjeringen mener ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye grep. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, arbeidet med å fremme en helsevennlig livsstil skal få en mer positiv vinkling og det skal utvikles en ny og moderne eldrepolitikk.

Bedre helse, men fremdeles utfordringer

Den norske befolkningen har god helse. Vi har i Norge lykkes med å forebygge og helbrede mange helseproblemer. Resultatet er at vi lever bedre og lenger enn noensinne. Men mange av oss vil vi i løpet av et langt liv oppleve en eller annen form for helsesvikt. Noen av oss kommer også til å leve hele livet eller store deler av livet med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Folkehelsearbeid handler derfor både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring.

De sosiale ulikhetene i helse er betydelige. Levealderen har økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt og ført til større sosiale ulikheter i levealder. Det er fremdeles et stort potensial for å bedre helsen gjennom å utjevne sosial ulikhet i helse og redusere for tidlig død.

Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Psykiske plager og lidelser er en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag. Det er også bekymringsfulle utviklingstrekk som kan tyde på at det de siste tiårene har vært en økning i psykiske plager blant barn og unge. Det gjelder først og fremst depresjon og angst. Nesten en firedel av den voksne, norske befolkningen har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdom.

Det er like vanlig å få psykiske helseutfordringer i løpet av livet som fysiske.

I folkehelsearbeidet har det vært mest fokus på forebygging av somatisk sykdom og risikofaktorer som usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, røyk og alkohol. Det er viktig. Men vi må også i folkehelsearbeidet ta inn over oss den store sykdomsbelastningen psykiske lidelser påfører befolkningen. Psykisk helse og somatisk helse henger også sammen. Vi må se på sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse og hvordan de påvirker hverandre.

Regjeringen vil derfor likestille psykisk helse med fysisk helse i folkehelsearbeidet. Det er et mål at flere skal oppleve god psykisk helse og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av folkehelsepolitikken. Regjeringen vil i samarbeid med frivillig sektor mobilisere til en felles innsats for å forebygge ensomhet og bidra til sosial støtte. Vi vil i samarbeid med KS sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet skal ha vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Helsevennlige valg

Regjeringen vil at det skal bli enklere å velge helsevennlig. Det innebærer at folk beholder friheten til å velge samtidig som de helsevennlige valgene gjøres mer attraktive og lettere tilgjengelig. Norge skal redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025.  Skal vi nå dette målet må fordelene ved økt fysisk aktivitet og gode kostvaner formidles på en enklere og bedre måte. For personer som ikke beveger seg mye vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. En liten endring i kosthold, for eksempel å velge produkter som er nøkkelhullsmerket, vil kunne gi helsegevinst. Det er nødvendig å tenke nytt samtidig som eksisterende virkemidler videreføres og utnyttes mer effektivt.  Alle sektorer skal legge til rette for helsevennlige valg.  Regjeringen vil ha mer fysisk aktivitet i skolen og støtte opp under tiltak for å skape gode mat- og måltidsvaner i skolen. Tobakk skal gjøres mindre attraktivt for barn og unge og arbeidet med hjelp til røyke- og snusslutt skal styrkes. Kommunene skal få støtte til arbeidet med en ansvarlig alkoholhåndtering.

Aktive eldre

Regjeringen vil sette aktive eldre på dagsorden i folkehelsepolitikken og integrere perspektivet på tvers av politikkområder. Aldringen av befolkningen berører alle samfunnsområder. De demografiske endringene er sammen med klimautfordringene, den teknologiske utviklingen og mer etnisk mangfold, faktorer som endrer samfunnet vårt. Eldre må bli en naturlig del av alle samfunnsarenaer, også arbeidslivet. Da trenger vi en holdningsendring til eldre i befolkningen.

Regjeringen vil høsten 2015 legge fram en strategi for en moderne eldrepolitikk. En moderne eldrepolitikk handler både om å sikrer velferden for fremtiden, og om at individene skal ha rett og mulighet til å delta på alle områder i samfunnet.  Det er viktig å få fram kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, aktivitet og helse og synliggjøre betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for sunn og aktiv aldring.

Dagens og morgendagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og vil være viktige bidragsytere i arbeidslivet og sivilsamfunnet. Mange eldre ønsker å delta, derfor vil regjeringen legge til rette for at eldre kan jobbe lengre og delta mer aktivt i samfunnet. Aktive eldre er bra både for den enkeltes helse og trivsel, og for å sikre velferden for framtidige generasjoner.

Samarbeid for bedre folkehelse

Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Hvis vi skal møte folkehelseutfordringene er vi nødt til å samarbeide. Svært mye av det som virker inn på helsen i befolkningen skjer utenfor helsesektoren. Regjeringen vil bygge videre på den tverrpolitiske enigheten om de overordnede målene og de lange linjene i folkehelsepolitikken. Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstvilkår.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene er avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner møter mange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tjenester. Regjeringen vil bygge opp under og styrke det frivillige engasjementet i folkehelsearbeidet. Vi vil utfordre frivilligheten til å bidra til å redusere ensomhet og utenforskap og trekke flere med på sosial og fysisk aktivitet. Frivillighet Norge og Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen for å lage en ny nasjonal møteplass for folkehelse som skal styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og myndigheter. Vi vil legge til rette for et sterkere samarbeid med frivillige organisasjoner på flere samfunnsområder, for eksempel i forebyggende arbeid overfor barn og unge, aktivisering av eldre, i kriminalomsorg, kultur, idrett, friluftsliv, og når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Næringslivet er en samfunnsaktør med stor innflytelse på flere områder som berører befolkningens helse. Matvarebransjen er en viktig premissleverandør. Bransjen har et stort ansvar for å utvikle, tilgjengeliggjøre og markedsføre sunne produkter og måltidsløsninger i butikker, kantiner, hurtigmatutsalg og serveringssteder. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått et samarbeid med de store aktørene i matindustrien om å utvikle sunnere matvarer med lavere innhold av salt, sukker og mettet fett. Det vil gi resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss. Både hos dem som synes det er lett å velge sunt – og hos dem som synes det er vanskelig. Det vil bedre kostholdet til hele befolkningen og ha betydning for folkehelsen.  Treningssenterbransjen er en viktig aktør for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Sentrene ligger gjerne gunstig plassert og er lett tilgjengelige. Regjeringen vil utfordre aktørene i arbeidslivet til å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet på arbeidsplassen. Rusmiddelforebyggende arbeid er et eksempel på et område der arbeidslivets organisasjoner kan spille en viktig rolle.

Folkehelsearbeidet skjer i kommunene

Regjeringen legger fram folkehelsemeldingen før kommunevalget. Det er ingen tilfeldighet. Nasjonale tiltak, rammebetingelser og virkemidler er avgjørende for utviklingen av folkehelsearbeidet. Men det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunene. Kommunene har virkemidler til å utvikle gode lokalsamfunn som kan bidra til å skape en bedre hverdag for barn og unge. Regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetninger for å ivareta ansvaret for innbyggernes helse. Den nasjonale politikken skal støtte opp om folkehelsearbeidet lokalt og regionalt og sørge for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser.