Peru

Norge, Tyskland og Peru signerte 23.september 2014 en intensjonsavtale om klima- og skogsamarbeid. Peru vil innføre umiddelbare og ambisiøse tiltak for å redusere avskoging, gjøre skog- og landbrukssektoren klimanøytral innen 2021, og anerkjenne urfolks krav til millioner av hektar med skogområder.

Perus regnskog og avskoging

Peru er verdens fjerde største regnskogland med omtrent 72 millioner kvadratkilometer skog. Sammenliknet med andre land i regionen har Peru hatt lav avskoging, men den er likevel betydelig. Mellom 2001 og 2014 forsvant 16 531 km2 skog, et område på størrelse med Hordaland fylke. Avskogingen har årlig ført til utslipp på omtrent 53 millioner tonn CO2, like mye som Norges totale klimagassutslipp i 2015.

Avskogingen i Peru, skyldes i stor grad press fra landbruk, gruvedrift, oljeindustri og utbygging av infrastruktur. Skogforringelse (delvis ødeleggelse av en skog) skyldes i stor grad ulovlig hogst. Samarbeidet med Peru skal bidra til å redusere avskoging. Samarbeidet skal også bidra til å forhindre at redusert avskoging i nabolandene Brasil, Colombia og Ecuador fører til økt avskoging i Peru.

Noe av det rikeste naturmangfoldet i verden finnes i regnskogen i Peru. De store variasjonene i fjellskråningene fra Andesfjellene mot Amazonasbassenget skaper unike forhold for dyr og planter. Eksempler på stedegne arter som også står på listen over truede arter er blant annet gulhaleullape og andesnattape. Det lever også fire millioner mennesker i de peruanske regnskogene. 350 000 av disse er urfolk, fordelt på 60 ulike etniske grupper. Flere urfolksgrupper lever i frivillig isolasjon og det er ikke kjent at de har hatt kontakt med omverdenen i nyere tid.

Klima- og skogavtalen med Norge og Tyskland

Norge, Tyskland og Peru signerte 23.september 2014 en intensjonsavtale om klima- og skogsamarbeid. Peru vil innføre ambisiøse tiltak for å redusere avskoging, gjøre skog- og landbrukssektoren klimanøytral innen 2021, og anerkjenne urfolks krav til flere tusen kvadratkilometer med regnskog. I intensjonsavtalen lover Peru å gjennomføre en rekke ambisiøse og viktige tiltak for å redusere avskogingen. Peru skal blant annet:

  • Stanse konvertering av viktige skogområder til landbruk
  • Gi urfolk eierskap til minst 50 000 kvadratkilometer nye områder
  • Gjennomføre viktige programmer for å formalisere bruksområder for ulike skogområder
  • Etablere samarbeid med private selskaper som har forpliktet seg til avskogingsfri produksjon
  • Arbeide for å redusere avskogingen fra lovlig og ulovlig hogst, gruvevirksomhet og annen ressursutvinning
  • Ivareta urfolks rett til deltakelse, og til fritt, forutgående og informert samtykke
  • Inkludere nye 2 millioner hektar skog i systemer der urfolk betales for skogbevaring
  • Sette opp gode systemer for å måle og rapportere på redusert avskoging, samt sikre at sosiale og miljømessige hensyn ivaretas

Norge på sin side har lovet å betale for resultater. Inntil 300 millioner norske kroner kan tilfalle Peru før 2017 hvis Peru gjennomfører tiltakene de har lovet.

Fra 2017 betales det kun for reduserte klimagassutslipp med inntil 1,5 milliarder kroner. Tyskland, som allerede har klima- og skogsamarbeid med Peru, skal videreføre sin støtte, samt vurdere ytterligere støtte hvis Peru oppfyller sine løfter.

Klima- og skogsamarbeidets innretning

Peruanske myndigheter er ansvarlig for å gjennomføre de avtalte tiltakene i klima- og skogavtalen. Arbeidet er ledet av miljødepartementet, men involverer flere sentrale sektordepartementer, statlige institusjoner, regionale myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og urfolksorganisasjoner. Under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015 annonserte Norge første utbetaling til Peru på 50 millioner kroner på bakgrunn av oppnådde resultater. Blant annet leverte Peru sitt referansenivå for skog til FNs klimakonvensjon, utarbeidet et førsteutkast til en nasjonal skogstrategi og vedtok viktige reguleringer for å bedre skogforvaltningen. Denne første utbetalingen forvaltes av FNs utviklingsprogram (UNDP), og pengene går til avtalte tiltak under klima- og skogavtalen, spesielt urfolks landrettigheter og arealplanlegging.

Prosjektdokumentet kan leses her.

Resultater

Peru er i ferd med å sette i verk en ny skoglov som skal forbedre skogforvaltningen og øke muligheten for de som lever i skogen å dra nytte av skogens ressurser på en bærekraftig måte. Det har vært sterk deltakelse av urfolk og lokalsamfunn i utarbeidelse av denne loven. Under klima- og skogpartnerskapet har regelverk og prosedyrer for å muliggjøre en effektiv gjennomføring blitt vedtatt.

I tråd med målet om å styrke beskyttelse av naturskog, fikk området Sierra del Divisor i 2015 status som nasjonalpark. Sierra del Divisor er en av de største nasjonalparkene i verden med 13 545 kvadratkilometer. Peruanske myndigheter vedtok i 2015 også en lov for å styrke innsatsen mot ulovlig hogst og strafferammen for denne forbrytelsen. Beslag av ulovlig tømmer er trappet opp i kjølvannet av denne loven. De har også utvidet loven mot organisert kriminalitet til å gjelde skogkriminalitet, noe som førte til at et større nettverk som drev med ulovlig salg av tømmer ble avdekket. Både politi og lokale funksjonærer ble varetektsfengslet som et resultat av dette.

I 2016 vedtok Peru en Nasjonal klima- og skogstrategi som skal bidra til å øke innsatsen mot avskoging på en effektiv måte. Peru ratifiserte Paris-avalen som et av de første spansktalende landene i Latin Amerika. Imidlertid økte avskogingen i 2014 og 2015. Norge har aktiv dialog med den peruanske staten om mulige tiltak for å snu dette.

En ny landbrukspolitikk

Avskoging i Perus Amazonas skyldes hovedsakelig konvertering av skog til landbruksformål. Det var derfor et viktig skritt i riktig retning at en ny landbrukspolitikk ble vedtatt i mars 2016. Den nye politikken er sentrert rundt fem hovedstrategier, der flere av disse er i tråd med, og støtter opp om, målene for blant annet arealplanlegging og formalisering av urfolks landområder i felleserklæringen mellom Peru, Norge og Tyskland.

Utfordringer

På tross av de gode resultatene er det fremdeles store utfordringer i Peru. Peruanske myndigheter har hatt stort fokus på politikkutforming og institusjonsbygging på nasjonalt nivå, men foreløpig er ikke avskogingen redusert. I 2014 var avskogingen i peruansk Amazonas på omtrent 180 000 hektar. Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for perioden 2001-2014 ("referansenivået"), som årlig var på 118 000 hektar. Det pågår også omfattende skogforringelse på grunn av ulovlig tømmerhogst og gullgraving. Peruanske myndigheter arbeider med et referansenivå også for skogforringelse, som vil lanseres i 2018.

Regionale myndigheter har hovedansvaret for å implementere nasjonal politikk i sine respektive jurisdiksjoner. Behovet for å raskt implementere tiltak i Perus Amazonas-delstater er stort.

Regjeringsskifte

28. juli 2016 tiltrådte nyvalgte Pedro Pablo Kuczynski som president. Han har gitt signaler om at han ønsker å følge opp internasjonale avtaler innenfor skog og FNs bærekraftsmål, utvikling av en grønn vekstrategi, samt tilpasning til OECDs klima- og miljøstandarder. Peru tar sikte på å bli OECD-medlem innen 2021. Perus nye miljøminister, Elsa Galarza, kommer fra en stilling som ressursøkonom ved det prestisjetunge Universidad del Pacífico. Dersom avskogingen skal avta vil det kreve politisk vilje og innsats på nasjonalt og regionalt nivå. Kuczynskis' parti, Peru por el Kambio (PPK), har en krevende oppgave foran seg med kun 18 representanter i kongressen, mens hans motkandidat Keiko Fujimori og hennes parti, Fuerza Popular, har flertall i kongressen med 73 representanter.

Under sin innsettelsestale 28. juli vektla Kuczynski styrking av samfunnssikkerhet og kamp mot korrupsjon. Dette er tiltak som indirekte kan ha svært positiv effekt på avskogingen. Samtidig ønsker den nye regjeringen å bygge ny infrastruktur og arbeidsplasser. Blant tiltakene som nevnes er bygging av vei til Iquitos, hovedstaden i Loreto. Byen er en av de største byene i verden uten veiforbindelse og kan kun nås med båt på Amazonasfloden eller med fly. Konsekvensene for regnskogen dersom denne veien bygges vil med all sannsynlighet bli betydelige. For å sikre videre framgang under felleserklæringen vil det de neste årene bli avgjørende å demonstrere at klimafinansiering fra redusert avskoging kan omsettes til bærekraftige arbeidsplasser og bedre levekår for Perus befolkning.

Bakgrunnsdokumenter:

 

Fakta om Perus regnskog

  • Peru er verdens fjerde største regnskogland, og nummer to i Latin-Amerika, etter Brasil.
  • Mer enn halvparten av Peru er dekket av regnskog. Til sammen er Perus regnskog nesten dobbelt så stor som Norges areal.
  • I Perus Amazonas lever nesten fire millioner mennesker. 350.000 av disse er urfolk, fordelt på mer enn 60 ulike etniske grupper, deriblant urfolk som lever i isolasjon.
  • Perus regnskoger er blant de best bevarte og biomangfoldsrike i verden, med en rekke utrydningstruede arter. Spesielt i fjellskråningene ned fra Andesfjellene mot Amazonasbassenget finnes et rikt og unikt biologisk mangfold.
  • Peru har et meget variert dyreliv som følge av vekslende naturforhold. Den tropiske regnskogen har rikest fauna: utallige virvelløse dyr, frosker, skilpadder, kaimaner, slanger og øgler.
    • Fuglefaunaen er en av verdens rikeste og omfatter mer enn 1700 arter, blant annet fargesprakende papegøyer, kolibrier, tukaner og klippehaner.
    • Pattedyrene omfatter tapir, navlesvin, aper, dovendyr, maursluker og en rekke gnagere. Av rovdyrene bør nevnes jaguar, ozelot og andre småkatter, nesebjørn og en del mårdyr. Pattedyrfaunaen omfatter mer enn 340 arter, hvorav hele 45 stedegne (endemiske), og altså bare finnes her.
    • 13 av de stedsegne artene står på listen over utryddelsestruede eller meget sårbare arter, blant annet gulhaleullape og andesnattape.