Resultater av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd

Norge har nå vært medlem av Sikkerhetsrådet i ti måneder. Her er noe av det Norge har bidratt til så langt.

I 2021 og 2022 har Norge plass rundt et av de viktigste bordene i verden: det hesteskoformede bordet i sikkerhetsrådssalen i New York. Her sitter Norge sammen med de fem faste medlemmene – USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina – og ni andre valgte medlemmer. I år er dette Irland, Estland, Kenya, Niger, Tunisia, India, Vietnam, Mexico og Sankt Vincent og Grenadinene.

Hva har Norge bidratt til?

Norge deltar aktivt når Sikkerhetsrådets medlemmer forhandler resolusjoner og felles uttalelser. Vi søker å få gjennomslag for de prioriteringene, interessene og verdiene som er viktige for oss, og arbeider   samtidig for at rådet skal komme frem til fellesposisjoner.

Vi har jobbet systematisk for at våre fire tematiske hovedprioriteringer – fredsdiplomati, kvinner, fred og sikkerhet, beskyttelse av sivile inkludert barn, og klima og sikkerhet – skal reflekteres i resolusjoner og felles uttalelser fra Sikkerhetsrådet. Det gjelder både i rådets løpende arbeid, men særlig i fornyelsen av mandater til fredsbevarende operasjoner og politiske oppdrag, samt sanksjonsregimer.

Store deler av dette arbeidet skjer gjennom uformelle kanaler eller i lukkede møter. Norge kan vise til flere konkrete gjennomslag, blant annet:

  • Norge har bidratt til at mandatene for FNs fredsbevarende operasjon på Kypros (Unficyp) og FNs politiske oppdrag i Irak (Unami) omtaler koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet. Tidligere har denne koblingen kun vært trukket frem i mandatene for enkelte av FNs fredsbevarende operasjoner på det afrikanske kontinentet.
  • Norge har også fått gjennomslag for å styrke referanser til kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av barn i væpnet konflikt i en rekke resolusjoner og felles uttalelser fra Sikkerhetsrådet, herunder i mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma) og i mandatet for FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams).
  • Et enstemmig sikkerhetsråd vedtok i februar en resolusjon om koronavaksinering i konfliktområder . I forhandlingene fikk Norge  gjennomslag for at helsearbeidere må beskyttes, i tråd med humanitærretten. Det var også norske forslag som bidro til at Sikkerhetsrådet anerkjente den viktige rollen kvinner spiller i den globale pandemiresponsen.
  • Norge har  arbeidet for at konflikten og den humanitære krisen i Tigray i Etiopia blir drøftet i Sikkerhetsrådet. Møtene har bidratt til å understreke behovet for at etiopiske myndigheter gir humanitære aktører tilgang til Tigray og etterforsker rapporter om grove overgrep mot sivilbefolkningen. I oktober har Norge vært med å ta initiativ til et lukket og et åpent møte om utvisningen av FN-diplomater i Etiopia.
  • Norge har sammen med Irland ansvaret for å følge opp den humanitære situasjonen i Syria. Her bidrar Norge til å opprettholde Sikkerhetsrådets oppmerksomhet  om den humanitære situasjonen. I juli lyktes Norge og Irland med å samle rådet om en resolusjon som forlenger mandatet for grensekryssende humanitær bistand til Syria. Det var første gang på nær fem år at alle 15 medlemmer av Sikkerhetsrådet stemte for en resolusjon om den humanitære situasjonen i landet. 
  • I forbindelse med oppblussingen av den israelsk-palestinske konflikten i mai tok Norge, sammen med Tunisia og Kina (som rådspresident i mai), initiativ til flere hastemøter og arbeidet for at Sikkerhetsrådet gjennom en uttalelse skulle oppfordre partene til en våpenhvile. Etter lange og krevende forhandlinger, lyktes vi med å oppnå  støtte for en uttalelse som samlet rådet om viktige fellesposisjoner, herunder støtte til to-statsløsningen og at våpenhvilen må overholdes.
  • Norge har vært med på å bidra til at situasjonen i Myanmar  er blitt tatt opp i Sikkerhetsrådet ved flere anledninger siden kuppet. Norge har dessuten vært en pådriver for at et samlet sikkerhetsråd skal uttale seg om den alvorlige situasjonen, og har blant annet bidratt til uttalelser som tydelig fordømmer vold og drap av fredelige demonstranter, inkludert kvinner, ungdom og barn. Regionale nøkkelaktører som Kina, India og Asean-landet Vietnam har også stilt seg bak disse uttalelsene.
  • Norge har i samarbeid med Estland ansvaret for å følge opp situasjonen i Afghanistan. I september bidro Norge til at et samlet sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som forlenger mandatet for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama) med seks måneder. I resolusjonsteksten sikret Norge substansielt språk, inkludert en særlig referanse til kvinners deltakelse, og omforent språk på terrorbekjempelse. Norge sikret også inkludering av referanser til ivaretagelsen av menneskerettigheter og sikring av humanitær tilgang.
  • Norge har i tillegg tatt initiativ til en rekke uformelle møter på ekspertnivå blant rådsmedlemmene. Vi tok i juli initiativ til et slikt ekspertmøte om tidligere Farc-soldaters bidrag til overgangsrettferdighet i Dette var en sjelden anledning for Sikkerhetsrådet for å høre direkte fra Farc, som normalt ikke har mulighet til å tale i rådet. Vi har også avholdt et uformelt ekspertmøte om Myanmar hvor kvinnelige sivilsamfunnsledere fikk mulighet til å snakke direkte med rådets medlemmer om situasjonen i Myanmar.

Møtene, resolusjonene og uttalelsene har betydning. Når Sikkerhetsrådet uttaler seg samlet, sender det et tydelig signal til myndigheter,  partene og aktørene i en konflikt, og det internasjonale samfunnet. Sikkerhetsrådets kollektive vilje er alltid summen av de femten medlemmene. Den gir uttrykk for hva de fem faste og de ti valgte medlemmene er enige om kan gjøres i en aktuell konfliktsituasjon som truer internasjonal fred og sikkerhet. Samlet sett vil fellesposisjoner bidra til at det blir mer kostbart for et lands myndigheter eller en ikke-statlig aktør å gå imot rådets vilje.

Vi legger konsekvent vekt på å fremme de norske tematiske hovedprioriteringene. Det at vi og andre land tar opp disse problemstillingene regelmessig, både i innlegg og ved å påvirke innholdet i vedtakene som rådet fatter, betyr at de samlet sett og over tid blir en del av Sikkerhetsrådets beslutningsgrunnlag og normative grunnmur. Det øker sannsynligheten for at endringene vi har vært med på å drive frem blir varige, også den dagen vi trer ut av Sikkerhetsrådet.

Hvorfor er det viktig for Norge å være med i Sikkerhetsrådet?

Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som har mandat til å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. For å gjøre dette har Sikkerhetsrådet noen redskap i sin verktøykasse som ingen land har alene:

  • Sikkerhetsrådet kan sette i gang fredsforhandlinger og utnevne spesialutsendinger for å mekle i konflikt.
  • For å øke presset på de som hindrer fred kan Sikkerhetsrådet innføre sanksjoner som alle FNs medlemsland er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre.
  • Som siste utvei kan Sikkerhetsrådet autorisere bruk av militær makt.

Sikkerhetsrådet kan ta beslutninger som er folkerettslig bindende for alle FNs medlemsland. Det er det ingen andre internasjonale organ som kan.

Det er i Norges interesse å bidra aktivt i FNs innsats å for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, fordi krig og konflikt både fjernt og nært kan få store konsekvenser, også for oss. Globale utfordringer kan bare løses i fellesskap. Norge er tjent med at Sikkerhetsrådet fungerer så effektivt som mulig.

Som et lite land har Norge dessuten en sterk interesse i å forsvare FN og folkeretten. Dette utgjør ryggraden i en verdensorden som har ivaretatt vår sikkerhet, velstand og verdier i 70 år. Derfor er det viktig at vi med jevne mellomrom tar det ansvaret det innebærer å være ett av femten medlemmer som tar avgjørende beslutninger om internasjonal fred og sikkerhet.

Som valgt medlem av Sikkerhetsrådet prioriterer Norge de landsituasjonene der vi har kunnskap, erfaring og et langvarig engasjement. Ved behandlingen av de enkelte landsituasjonene legger vi særlig vekt på fredelig konfliktløsning, beskyttelse av sivile, inkludert barn, kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser, og sikkerhetsutfordringer som forsterkes av klimaendringer.

Sikkerhetsrådet har i år

    • vedtatt 39 resolusjoner (34 ved enstemmighet)
    • vedtatt 18 presidentuttalelser (konsensus)
    • utstedt 43 pressemeldinger (konsensus)
  • Sikkerhetsrådet har per 13. oktober vedtatt tolv skriftlige produkter ført i pennen av Norge.
  • Hver uke kan du lese ukebrev fra Norges arbeid i Sikkerhetsrådet.
  • De norske innleggene ligger på FN-delegasjonens nettsider.
  • Følg FN-delegasjonens arbeid på Twitter.