Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norges arbeid for kulturelle rettigheter

«Kunstnerisk frihet er ikke luksus, men en nødvendighet – en avgjørende faktor av det å være menneske og en fundamental menneskerett, som gjør det mulig for oss å utvikle og uttrykke oss som mennesker», sa FNs første Spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Farida Shaheed (2013).

Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft fastslår Granavolden-plattformen og Meld. St.8 (2018-2019) Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida.

Kulturlivet og sivilsamfunnet er forutsetninger for et samfunns dannelse og en opplyst offentlighet. Kunst og kultur er en naturlig del av et demokratisk og fritt samfunn. Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og for menneskets skaperevne. Kulturlivet skal være mangfoldig og relevant for alle deler av et samfunns befolkning.

Derfor er det viktig at kunst og kultur skapes og konsumeres i frihet.

Under press

Kulturelle rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet er under press. Folk forhindres fra å ta del i kulturlivet, enten av politiske grunner eller begrunnet i religion og tradisjoner. Kunstnere sensureres og forfølges. Kvinnelige utøvere er spesielt utsatt.

Utenriksdepartementets prioriteringer

Målsettingen for regjeringens arbeid med kultur i utviklingspolitikken er en sterk og fri kultursektor i utviklingsland. Fremme av kulturelle rettigheter og beskyttelse av kulturarv inkludert verdensarv, er prioritert. Satsingen er en integrert del av Norges globale arbeid for menneskerettigheter, herunder fremme av ytringsfrihet.

Det normative grunnlaget

Kulturelle rettigheter er forankret i Menneskerettighetserklæringens artikkel 27. Den fastslår at enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder. De kulturelle rettighetene er ytterligere forsterket i Konvensjonen om økonomiske-, sosiale- og kulturelle rettigheter, ØSK, Artikkel 15. Artikkel 19 i Konvensjonen om sivile- og politiske rettigheter, som bla omhandler ytringsfrihet, er også relevant. Norges forpliktelser som statspart til Unescos seks kulturkonvensjoner inngår i det normative grunnlaget:

1972 – Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv
2003 – Konvensjon om vern av immateriell kulturarv
2005 – Konvensjon for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk
1954 – Konvensjon for vern av kultur i krig og konflikt
1970 – Konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig handel, eksport og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander
2001 – Konvensjon om vern av kulturarv under vann

Unescos 2005-konvensjon

Unescos konvensjon om vern og fremme av et kulturelt mangfold er spesielt viktig hva gjelder myndigheters ansvar for å skape gode rammevilkår for kunst og kultur, kunstnerisk frihet og kunstneres utviklingsmuligheter og markedstilgang. Unescos fokus på kunstnerisk frihet fikk et symbolsk løft da den norskfødte filmregissøren og menneskerettighetsforsvareren Deeyah Khan i 2016 ble utnevnt som Unescos første Goodwill Ambassador for artistic freedom and creativity.

Ifølge Unesco innebærer kunstnerisk frihet:

• Enhver har rett til å delta i samfunnets kulturliv
• Rett til å skape uten sensur og begrensninger
• Retten til å få betalt for bruk av kreative verk, få dem distribuert og til å motta vederlag (opphavsrett)
• Bevegelsesfrihet
• Forsamlingsfrihet
• Organisasjonsfrihet
• Rett til beskyttelse av sine politiske og økonomiske rettigheter

Beskyttelse

Internasjonale rapporter retter søkelyset på økt bruk av anti-terrorlover som begrunnelse for fengsling av kunstnere. Det skjer også i Europa. Kunstnere er en utsatt gruppe. Både fordi de gjerne ikke kjenner til sine rettigheter eller hvor de kan henvende seg for juridisk hjelp når nødvendig. Det er ofte vanskelig å finne pålitelig dokumentasjon om slike overgrep, fordi kunstnere gjerne går «under radaren» til menneskerettighetsorganisasjoner. Arbeid for å styrke bevisstheten om kunstneres rett til beskyttelse er derfor en viktig del av Norges rettighetsarbeid. Dette arbeidet må rettes mot selve målgruppen, og ikke minst også myndighetene.

«Ekstremistbevegelser og fundamentalister i alle leire påberoper seg retten til å kneble «de andres» livssyn, bevegelsesfrihet og stemmer. Det er avgjørende at verdenssamfunnet går sammen om å bekjemper dette i et menneskerettighetsperspektiv. Dette innebærer å fastholde individets rett til å bestemme over eget liv, respektere kulturelt mangfold og likeverd» (FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Karima Bennoune).

Folk på flukt er særlig sårbare. Store befolkningsgrupper er på flukt på grunn av langvarige konflikter eller naturkatastrofer og har midlertidige tilholdssted under svært vanskelige forhold. Flyktninger avskjæres fra kultur og tradisjoner knyttet til hjemsted, virke og religion.

Prioriterte innsatser

  • Støtte til internasjonale- og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med fremme av kunstnerisk ytringsfrihet.
  • Støtte til beskyttere av kunstnere på flukt som fribynettverket Icorn og SafeMuse.
  • Støtte til organisasjoner og miljøer som arbeider for å styrke kunstneres og kulturarbeideres vilkår gjennom opplæring på alle nivåer.
  • Støtte til Unescos arbeid for å styrke kunstnerisk frihet.
  • Støtte til FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheters mandat gjennom Høykommissæren for menneskerettigheter i Genève.

Kulturarvens betydning

Materiell- og immateriell kulturarv er en del av menneskets og samfunnets minne som går i arv til nye generasjoner. Vi sier gjerne at vi forstår vår samtid gjennom den dokumenterte fortid, eksempelvis gjennom materiale fra arkiver, museer og bibliotek. Det kollektive minnet består også av overleverte ferdigheter gjennom håndverk, sang og dans, mattradisjoner og ritualer, det vi kaller immateriell kulturarv. Kulturarv er en viktig del av folks identitetsdannelse og tilhørighet. Kulturarv inngår i erfaringsgrunnlaget for samfunnsutvikling og politikkutforming. Tilgang til historie og kulturarv er en demokratisk rett, slik som det er formulert i Meld. St.8 (2018-2019) Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida.

Verdensarv

Unescos 1972-konvensjon, Verdensarvkonvensjonen, betraktes gjerne som Unescos flaggskip. For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskehetens historie. Unescos liste over verdensarv er den mest utbredte miljøavtalen i verden. 193 stater har sluttet seg til denne avtalen. Verdensarvskomitéen, Unescos World Heritage Committee, forvalter verdensarvlisten og det tilhørende verdensarvfondet. Norge er medlem av verdensarvskomitéen i perioden 2017-2021. I denne perioden prioriterer Norge arbeid med Afrikas verdensarv. Afrikansk naturarv og kulturarv er underrepresentert på verdensarvlisten og er sårbare med hensyn til press og forvaltningskapasitet.

Ulovlig handel

I krig og konflikt blir kulturarv angrepet og ødelagt med overlegg. Uerstattelige kulturgjenstander omsettes ulovlig, ofte gjennom kriminelle nettverk koblet til narkotika- og menneskehandel.

Prioriterte innsatser

  • Støtte til Unescos World Heritage Centres arbeid for å styrke og verne Afrikas kultur- og naturarv, med særlig prioritet til naturarv.
  • Støtte til African World Heritage Funds arbeid med å verne og styrke verdensarv i Afrika.
  • Støtte til forebygging og nødhjelp til kultur- og naturarv i fare eller under ødeleggelse. Støtten går gjennom sekretariatet til Unescos Heritage Emergency Fund, som har et internasjonalt nettverk av eksperter som kan rykke ut sammen med humanitær hjelp ved naturkatastrofer eller krig/ konflikt.
  • Støtte til immateriell kulturarv i Asia
  • Støtte til UNODC, FNs organisasjon som bekjemper internasjonal narkotikahandel og annen kriminalitet, for å spre kunnskap om og opplæring av personell i kampen mot ulovlig handel med kulturgjenstander.

 

Eksterne lenker:

Relatert

Til toppen