Sentrale menneskerettighetskonvensjoner

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

For Norges del er de mest sentrale menneskerettighetsforpliktelsene nedfelt i konvensjoner utarbeidet i regi av FN og Europarådet. Overvåkningsmekanismene under FN og Europarådet er presentert for hver organisasjon under inngangen Internasjonale menneskerettighetssystemer.

Mer informasjon om de ulike konvensjonene er tilgjengelig på de ulike organisasjonenes hjemmesider.

FNs kjerneinstrumenter
Det finnes ti internasjonale kjerneinstrumenter for menneskerettigheter. Noen av kjernekonvensjonene har tilleggsprotokoller som omhandler spesifikke tema. De ti kjerneinstrumentene er:

  •  FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) - ICCPR
  • FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) - ICESCR
  • FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (1979) - CEDAW
  • FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (1984) - CAT
  • Tilleggsprotokoll til konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (2002) - OP-CAT
  • FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989) - CRC
  • FNs konvensjon for beskyttelse av rettighetene til alle migrasjonsarbeidere og medlemmer av deres familier (1990) - ICMW
  • FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006) - CRPD
  • FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning (2006) - CPED

Europarådet
Europarådets menneskerettslige normgrunnlag fremkommer først og fremst av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, EMK, vedtatt i 1950. Utover EMK har Europarådet vedtatt flere konvensjoner og resolusjoner for å utdype medlemslandenes menneskerettighetsforpliktelser og effektivisere gjennomføringsmekanismene. De mest sentrale konvensjonene i tillegg til EMK er:

  • Den europeiske sosialpakt (1996)
  • Den europeiske torturkonvensjon (1987)
  • Den europeiske pakt om regions- og minoritetsspråk (1992)
  • Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter (1995)
  • Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (2005)

Menneskerettighetene reflekteres også i politiske erklæringer som Norge har gitt sin tilslutning til, for eksempel i OSSE og FN. Det viktigste av disse dokumentene er Verdenserklæringen om menneskerettighetene, vedtatt av FN 10. desember 1948. Verdenserklæringen la grunnlaget for det senere arbeidet med rettslig bindende konvensjonstekster i FN.

Eksterne lenker: