Hvordan ble norsk bistand brukt i 2016?

Norge ga 36,6 milliarder kroner i bistand i 2016. Det utgjorde 1,11 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). Norge er ett av seks OECD-land som når FN-målet om å bruke minst 0,7 prosent av BNI på offisiell bistand.

0,27 prosent av Norges BNI går til de minst utviklede landene. Norge er et av sju land som oppfyller FNs målsetting om at minst 0,20 prosent BNI skal gis som bistand til de minst utviklede landene.

Disse ti landene fikk mest bistand i 2016

Syria

1019 millioner*

Brasil

937 millioner**

Afghanistan

694 millioner

Palestina

572 millioner

Sør-Sudan

561millioner

Libanon

546 millioner

Malawi

527 millioner

Indonesia

451 millioner

Etiopia

442 millioner

Irak

403 millioner

 

* Dette er bistand gjennom bl.a. Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, UNOcha, Unicef og UNHCR for å hjelpe internt fordrevne og syriske flyktninger

** I all hovedsak klima- og skogsatsingen

Tematiske satsinger

Humanitær bistand

Verden står overfor en rekke langvarige og akutte humanitære kriser. I tillegg til Syria-krisen er den humanitære situasjonen i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria svært kritisk. Disse krisene er bakgrunnen for økningen i humanitær bistand til 5,5 milliarder* i 2016. Halvparten av den humanitære bistanden i 2016 gikk til Midtøsten. Norge ga også mye humanitær bistand til Sør-Sudan og Afghanistan. Humanitær bistand går hovedsakelig gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner og multilaterale organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Ocha og Verdens matvareprogram (WFP).

Fortsatt satsing på utdanning

Regjeringen fortsetter satsingen på utdanning og økte utdanningsbistanden i 2016 til 3,2 milliarder for å bidra til at bærekraftsmål 4 om utdanning nås. 69 prosent gikk til grunnutdanning. I underkant av 50 prosent av støtten gikk til multilaterale organisasjoner og partnerskap, som for eksempel UNICEF og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). UNICEF var den desidert største mottakeren av utdanningsbistand i 2016, og mottok i overkant av en milliard kroner øremerket til utdanningsformål.

Av den land- og regionfordelte utdanningsbistanden var Afrika regionen som i 2016 mottok mest, med 45 prosent. Det utgjorde 739 millioner kroner. I absolutte tall økte utdanningsbistanden til alle regioner i perioden 2013-2016, og støtten til Midtøsten økte mest. Regjeringen satser mye på utdanning i konfliktsituasjoner. Dette gjenspeiles i tallene for 2016, hvor i Libanon og Syria mottok mest med henholdsvis 183 og 139 millioner kroner hver.

Helsesatsingen videreføres

Bevilgningen til global helse ble også økt i 2016 til 3,8 milliarder kroner. Formålet med innsatsen er å bidra til at bærekraftsmål 3 for helse nås. Bekjempelse av dødelighet og bedret helse blant barn, ungdom og kvinner, stanse spredningen av hiv og aids, tuberkulose, malaria og andre smittsomme sykdommer er de viktigste satsningsområdene. Hoveddelen av norsk helsebistand kanaliseres gjennom globale helsefond, som den globale vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet og Den globale finansieringsfasiliteten (GFF), og gjennom multilaterale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og UNFPA. Beredskap mot pandemier, inkludert utvikling av nye vaksiner, ble initiert og Norge bidro til etablering av en koalisjon for epidemisk beredskap og innovasjon (CEPI). I tillegg støtter flere ambassader lokalt arbeid med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland

Et av regjeringens hovedsatsningsområder i bistanden er å bidra til økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser i tråd med bærekraftsmål 8 for å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I 2016 bevilget regjeringen 1,7 milliarder til dette formålet. 1,4 milliarder kroner ble overført til Norfund. I tillegg kommer en rekke satsinger finansiert over bevilgninger til multilaterale organisasjoner og over utdanningssatsingen, blant annet til yrkesutdanning og kompetanseheving for unge arbeidstakere.

Kima, miljø og fornybar energi

Klima, miljø, fornybar energi og bærekraftig utvikling må sees i sammenheng, og støtter alle opp om en rekke av bærekraftsmålene, blant annet mål 7 (pålitelig, bærekraftig og moderne energi til overkommelig pris), 13 (klimaendringer), 14 (bevaring av hav og marine ressurser) og 15 (økosystemer). I 2017 ble om lag 5,5 milliarder gitt i bistand til tiltak rettet mot reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og forebygging av klina og naturkatastrofer i utviklingsland, miljøinnsats og prosjekter innen fornybar energi. Bistanden ble gitt gjennom en rekke ulike kanaler, både gjennom fond som Det grønne klimafondet og utviklingsbanker, men også gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter. Innsats for å redusere klimagassutslipp gjennom skogsatsningen utgjorde en viktig del av klimainnsatsen.

Mer informasjon på Norads statistikkportal

For mer informasjon, se Norads statistikkportal  norad.no/statistikk.

*Merk at OECD – som er grunnlaget for Norads statistikk – bruker betegnelsen nødhjelp. Dette er en smalere kategori enn humanitær bistand, som UD benytter, og er årsaken til at det ifølge Norads statistikk ble brukt 3,7 milliarder på nødhjelp i 2016, mot 4,9 milliarder på humanitær bistand.

Illustrasjon: De ti største mottakerne av norsk bistand i 2016
Illustrasjon: De ti største mottakerne av norsk bistand i 2016. Foto: Norad
Illustrasjon: Oversikt over bistanden til de ti største mottakerne - i 2015 og 2016.
Illustrasjon: Oversikt over bistanden til de ti største mottakerne - i 2015 og 2016.