Historisk arkiv

Avtale om EU-innsatsstyrke signert i Brussel

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(Brussel 23.05.05) Forsvarsministrene fra Norge, Sverige, Finland og Estland har i dag undertegnet en avtale om etableringen av en innsatsstyrke som skal stilles til disposisjon for EU. - Norsk deltakelse i denne styrken innebærer en videreføring av vår støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Pressemelding

Nr.: 15/2005
Dato: 23.05.05

Avtale om EU-innsatsstyrke signert i Brussel

(Brussel 23. mai 2005) Forsvarsministrene fra Norge, Sverige, Finland og Estland har i dag undertegnet en avtale om etableringen av en innsatsstyrke som skal stilles til disposisjon for EU. Avtalen sikrer at en beslutning om deltakelse fattes nasjonalt, at styrken er under nasjonal kontroll, og at deltakelse forutsetter er klart folkerettslig mandat.

- Norsk deltakelse i denne styrken innebærer en videreføring av vår støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig støtter vi opp under FNs krisehåndteringsevne, og vi svekker på ingen måte NATO, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Avtalen – i form av en ”Memorandum of Understanding” (MoU) – fastslår de overordnede rammebetingelsene og prinsipper for samarbeidet om en innsatsstyrke som skal kunne benyttes i EU-operasjoner. Sverige, Finland, Estland og Norge vil bidra med soldater, og Storbritannia har tilbudt militær hovedkvarterstøtte til den nordisk-estiske styrken. Det norske bidraget i stridsgruppen vil være på inntil 150 soldater. Styrken skal etter planen stå i beredskap for EU fra 1. januar 2008 for en 6-måneders periode, og den vil delta i en rotasjonsordning med de øvrige gruppene. Når styrkebidraget ikke har beredskapsperiode i EU, kan det brukes til andre aktuelle operasjoner og oppdrag i nasjonal regi.

Styrken vil utgjøre en av EUs 13 ”Battle Groups", hver bestående av ca. 1500 militært personell. Hensikten fra EUs side er å etablere hurtige og fleksible reaksjonsstyrker som på kort varsel kan rykke ut i operasjoner for å opprettholde eller gjenopprette fred og sikkerhet.

Det har vært klare forutsetninger for norsk deltakelse at beslutning om deltakelse skal fattes nasjonalt, at styrken er under nasjonal kontroll, og at deltakelse forutsetter et klart folkerettslig mandat.

- Disse prinsippene er det enighet om, og avtalen innebærer at vi i hvert enkelt tilfelle kan vurdere deltakelse på selvstendig grunnlag. Jeg vil også understreke at avtalen legger opp til omfattende konsultasjons­ordninger. Konsultasjoner vil finne sted på flere nivåer, og vil intensiveres forut for og i perioden da styrken står i beredskap. Vi skal heller ikke glemme at vi er sammen med naboland som vi blant annet har samarbeidet med i NATO-operasjoner i Kosovo og Afghanistan, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Forsvarsministeren peker også på at norsk deltakelse i en nordisk EU-innsatsstyrke representerer en videreføring av regjeringens støtte til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. - EU er i ferd med å utvikle og styrke organisasjonens evne til fredsbevaring og krisehåndtering. Dette skjer i samråd med NATO og i samarbeid med FN. Konseptet er utviklet i samarbeid med FN og styrkene er ment å understøtte FNs evne til krisehåndtering.

Forsvarsminister Krohn Devold vil gi en redegjørelse om avtalen i Stortinget 2. juni.

På Forsvarsdepartementets hjemmeside ( www.odin.dep.no/fd) finner du flere relevante dokumenter om denne saken. Klikk på lenkene for å se dokumentene: