Avtale mellom foreldre

Dersom du er redd for at barnet ditt skal bli bortført, kan du forsøke å inngå en avtale med den andre parten, for å forsøke å unngå at barnet faktisk blir bortført.

I alle barnebortføringssaker er det barna som er de uskyldige ofrene. Dersom foreldrene, tross en svært vanskelig livssituasjon, klarer å sette egne følelser til side og fokusere på hva som objektivt sett vil være det beste for barnet, vil dette legge det beste grunnlaget for livet videre for alle involverte. Med mindre det er helt klart at barnet vil være i fare hos den andre forelderen, eller at den andre forelderen er tydelig uskikket til å ha samvær, bør foreldrene gjøre sitt ytterste for å komme frem til en avtale.

Dersom situasjonen er så tilspisset at det ikke er mulig for foreldrene å komme frem til en avtale på egen hånd, bør de forsøke å få til en avtale med bistand fra en advokat, eventuelt med bistand fra hver sin advokat. Husk også at i en eventuell rettssak vil domstolen ofte legge vekt på argumenter fra den forelder som viser vilje til samarbeid, og som forsøker å finne frem til løsninger som ivaretar hensynet til barnets beste.

Det er viktig å ha som utgangspunkt at barnet er glad i begge foreldre og at begge foreldre er glade i sine barn, samt at barnet har rett til å være sammen med begge sine foreldre.

Neste steg er da å komme frem til hvordan barnets fremtid best kan organiseres. En avtale bør i utgangspunktet avklare alle elementer som man kan forutse kan skape problemer i fremtiden. Generelt bør en avtale være mer detaljert jo mer mistro og dårlig samarbeidsklima det er mellom foreldrene. 

Forslag til punkter i avtalen

En avtale bør omtale følgende punkter - listen vil ikke være dekkende for alle saker. (I noen avtaler kan enkelte punkter utelates, mens i andre tilfeller vil det være behov for ytterligere punkter):

  1. Hvem avtalen gjelder for (foreldre og barn)
  2. Intensjon (som er ment å regulere barnas fremtid for barnas beste, for eksempel omtale av den andre forelder, ikke påvirke barna negativt, ikke presse eller forhandle via barna) 
  3. Foreldreansvar (felles eller kun den ene av foreldrene)
  4. Bosted (hos hvilken forelder og hva som eventuelt bør/skal skje ved flytting nasjonalt og internasjonalt)
  5. Samvær (samværsplan og eventuelt utgiftsdeling – årlig planleggingsprosedyre)
  6. Barnebidrag (hvis aktuelt og ønskelig)
  7. Barnehage/skole (hvem er ansvarlig for avgjørelser i forbindelse med barnehage/skole og hvem skal dekke utgiftene)
  8. Kontakt (kontakt mellom barn og samværsforelder per telefon-/mail-/skype osv.– hyppighet eventuelt begrensninger)
  9. Informasjon (hva skal bostedsforelderen informere samværsforelderen om – og hvordan. Skal det være anledning for samværsforelderen til direkte kontakt med skole/barnehage?)
  10. Kostnadsdeling (hvis aktuelt; lege/tannlege/sportsutstyr/familiesammenkomster med mer)
  11. Avtalens varighet
  12. Sanksjoner (hva som skjer dersom avtalen brytes)

NB! Vi minner om at en avtale i seg selv ikke er tilstrekkelig for å unngå en eventuell ulovlig barnebortføring/tilbakeholdelse. En avtale inngått i Norge vil ikke automatisk kunne legges til grunn i et annet land. Det kan imidlertid være et skritt i riktig retning i forhold til å bevisstgjøre partene på hvor de står og hva de må jobbe videre med.