Forsvarsministeren besøkte Vilnius:
-Ønsker tettere forsvarssamarbeid mellom Litauen og Norge
Nyhet | Dato: 21.05.2025 | Forsvarsdepartementet
- Vi er med på å beskytte NATOs østflanke gjennom at Norge siden 2017 har bidratt med styrker til NATOs forsterkede militære nærvær i Litauen. I 2025 deltar vi med om lag 150 soldater til det som er Norges største utenlandsbidrag. Som forsvarsminister var det derfor viktig for meg å besøke styrken og få snakket med norske soldater som er på beredskap for å beskytte oss i regionen og NATO, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Forsvarsministeren besøkte denne uka Litauen, først med bilaterale samtaler med sin kollega Dovilė Šakalienė, deretter et besøk til den norske styrken i Rukla sammen med Sjef Hæren, mens besøket ble avsluttet med å åpne en norsk-litauisk industrikonferanse. Både Norge og Litauen planlegger å investere mer i forsvarsmateriell framover, og er blant landene i NATO som bruker mest på forsvar målt i BNP per innbygger.
Litauen vurderer å kjøpe norske multirolle maritime fartøy
-Norge er et av landene som deltar i styrkingen av NATOs østflanke. Symbolsk sett er et av de mest synlige områdene i samarbeidet vårt NASAMS luftvernsystemet. Vi deler synet på omfanget av den russiske trusselen, samt nødvendigheten av å gi et tydelige svar. Russland vil fortsatt være en varig trussel mot hele Alliansen og Europa må ta mer ansvar for er sikkerhet, bruke på forsvar og gjøre det nå, sa minister D. Šakalienė under besøket.
Litauens forsvarsminister fortalte på et pressemøte under besøket at de ser på mulighetene for å kjøpe militære fartøy fra Norge, og at de da ønsker å kjøpe de samme fartøyene som Norge vil beslutte å bygge.
Ministrene diskuterte også styrking av det bilaterale sikkerhetssamarbeidet, øverst på agendaen for det kommende NATO-toppmøtet, og andre temaer.
Tore O. Sandvik fortalte på pressemøtet at Norge vil ta initiativ i Norden til koordinering av Air Policing-oppdragene framover.
Åpnet industriseminar i Vilnius
Forsvarsministeren holdt åpningsinnlegget på et norsk-litauisk industriforum. Litauen skal bruke 5,25 % av BNP på forsvar i 2026, med mål om 6 % på sikt. Store satsinger inkluderer mottak av tysk brigade, opprettelse av en egen divisjon, og infrastruktur for militær mobilitet.
-Den utfordrende sikkerhetssituasjonen i Europa medfører at vi trenger å samarbeide tettere framover for å løfte sammen og ta ansvar for egen sikkerhet, derfor er dette industriforumet viktig, sa forsvarsministeren da han åpnet forumet.
Forsvarsministeren besøkte Norges stående styrke i Rukla
Norge har siden 2017 bidratt med styrker til NATOs forsterkede militære nærvær Litauen. I 2025 deltar vi med 150 soldater, de fleste fra Hæren.
NATO Enhanced Forward Presence (EFP) består av åtte multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen samt Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn. Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen. Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord.
Den nåværende norske styrken består av rundt 150 soldater og støttepersonell. De fleste kommer fra Hærens Brigade Nord, men det er også personell fra andre forsvarsgrener på plass i Litauen.
Styrken som Norge inngår i, holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius. De norske soldatene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen. Bidraget roterer mellom alliansens medlemsland.