Nett-tv Fremleggelsen av dronestrategi for forsvarssektoren

Se sendingen her

Se sendingen her

– For å lykkes med en dronesatsing i Forsvaret, trenger vi at alle relevante aktører i hele forsvarssektoren og i det private næringslivet, og ellers i samfunnet jobber sammen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

For det handler ikke bare om Forsvaret dersom vi skal øke vår evne til å forsvare oss mot droner. Det handler ikke bare om forsvarssektoren med for eksempel Forsvarets Forskningsinstitutt og Forsvarsmateriell heller. For å lykkes må kunnskapssektoren med forskning-, utvikling-, innovasjon- og kompetansemiljøene, det private næringslivet med forsvarsindustrien og droneindustrien, og våre allierte jobbe koordinert og målrettet sammen.

– Kompetansen på ny teknologi er på mange områder sterkere utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien. Derfor må vi i større grad samarbeide med små og mellomstore bedrifter, og lære av dem, sier Sandvik.

Lærer om droner fra krigen i Ukraina

Han trekker også frem læringen fra Ukraina som et viktig punkt.

– Vi ser at Russland er innovative og har tilgang til en industri som kan levere store mengder droner. Ukraina har som følge av krigen blitt verdensmestre i droneutvikling. Norge har støttet Ukraina mye på dette feltet allerede, og nå styrker vi samarbeidet ytterligere, ved å sette i gang med ukrainsk droneproduksjon i Norge. Ukrainerne har bedt oss om dette fordi de har et stort behov for flere droner. Med denne avtalen vil norsk industri lære mye av det vi bidrar med til Ukraina, sier Sandvik.

Vi må også koble på utenlandske aktører for å lykkes med dronestrategien.

– Samarbeid med allierte gir tilgang på kompetanse, felles utvikling, anskaffelser, drift, trening og øving og er en naturlig del av et helhetlig økosystem for droner og mottiltak mot droner, sier Sandvik.

Droner endrer spillereglene

Forsvarsministeren lanserte 1. desember Regjeringens dronestrategi. I utarbeidelsen av strategien har forsvarsgrenene og forsvarssektoren vært involvert, sammen med både næringslivet, kunnskapssektoren og andre sivile sektorer. Strategien skal bidra til at Forsvaret nå og i årene som kommer kan følge den raske teknologiske utviklingen innen droneteknologi og droneforsvar.

– Droner har på kort tid blitt en viktig del av moderne militærmakt. Erfaringene fra blant annet Ukraina viser tydelig hvordan droner endrer spillereglene på slagmarken. Derfor må vi lykkes med å øke vår evne til å bruke og å forsvare oss mot droner, og derfor er dronestrategien viktig, sier Sandvik.

Strategien setter rammer og gir retning og overordnede ambisjoner. Strategien peker på noen overordnede grep som bør tas.

– Det er viktig at vi ikke gjør ting tungvint og lite effektivt og hver for oss. Da trenger vi noen overordnede rammer og føringer og vi i trenger å løfte blikket og å tenke langsiktig. Det er dette dronestrategien skal hjelpe oss med. Strategien skal gi retning og gjøre oss i stand til å komme frem til en helhetlig og koordinert innsats, sier Sandvik.

I fremtiden kommer vi til å bruke droner på mange måter, og overalt i samfunnet – både sivilt og militært. Politi og nødetater, landbruket, kraftbransjen, helsevesenet og maritim næring er noen eksempler. Andre er forskningsinstitusjoner og utdanningssektoren. I tillegg blir droner viktig for Forsvaret og forsvarsevnen vår.

– Med strategien har vi et godt grunnlag for at alle aktørene jobber enda mer målrettet, koordinert og effektivt med droner og droneforsvar, sier Sandvik.

Utnytte spydspissene i norsk teknologi

Norge har missilproduksjon i verdensklasse, en markedsledende posisjon innen missilluftvern og en teknologisk ledende maritim offshore- og undervannsnæring.

– Det gjør at vi samlet sett har gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle ny drone- og forsvarsteknologi og for å legge til rette for at produksjonen av droner til bruk i forsvarssektoren kan økes dersom behovet oppstår, sier Sandvik.

Droner gir oss nye muligheter, men også nye trusler vi må beskytte oss mot. Vi må forstå hvordan droner effektivt kan utnyttes sammen med andre viktige satsninger i langtidsplanen. Derfor er utviklingen av ny droneteknologi høyt prioritert av regjeringen.

– Vi er avhengige av å samarbeide tettere og tidligere med blant annet norsk droneindustri for å lykkes med dronestrategien. Vi vil legge til rette for å få ut alt potensiale som ligger i den innovative kraften i industrien i Norge, sier Sandvik.

Regjeringen vil også gå gjennom verdikjeden for droneutvikling, - testing og produksjon, og se om vi kan bytte ut utenlandske, for eksempel kinesiske, deler med norske eller allierte deler.

Vi har behov for å kunne øke droneproduksjonen vesentlig og raskt ved behov, men vi kan ikke produsere et stort antall droner eller droneforsvarssystemer for lager.

– Det som er moderne droner i dag, er gjerne avleggs og irrelevante etter noen måneder eller et halvår frem i tid. Teknologien må derfor oppdateres kontinuerlig, sier Sandvik.

Den hurtige teknologiutviklingen får også følger for hvordan forsvarsmateriell anskaffes, og regjeringen vil legge til rette for at handlingsrommet i regelverket utnyttes for å gjøre anskaffelser raskere og bedre, for eksempel ved at vi kan kjøpe oss inn i en produksjonslinje hvor kontinuerlig oppdatering av dronen eller droneforsvarssystemet er en del av anskaffelsen.

Regjeringen vil etablere og videreutvikle åpne arenaer hvor aktørene i dronebransjen kan møtes. Det er i tillegg behov for en skjermet samhandlingsarena for sikkerhetsklarerte aktører der det offentlige, og særlig forsvarssektoren, har en sentral rolle.

Store dronesatsinger i år

Forsvarsministeren påpeker at Forsvaret ikke har stått stille i påvente av dronestrategien.

– Forsvaret har tatt store og viktige grep. Hæren har nylig omdisponert 1,5 milliarder kroner til et droneprogram. Luftforsvaret etablerer nå i praksis et luftvern mot droner på Ørland. Sjøforsvaret bruker en norsk drone som er verdensledende på undervanns-operasjoner, og nå kommer andre generasjons undervannsdroner – og også de er utviklet i Norge, sier forsvarsministeren.

– Ellers er det også imponerende hva våre soldater i Hæren og Heimevernet får til i operasjoner som Legio og Gungne, der de både selv lærer opp ukrainske soldater, og samtidig lærer av deres erfaring med bruk av droner i strid. Det ser vi nå også i den nylig norsk-byggede Camp Jomsborg i Polen, der våre soldater bidrar med verdifull trening av ukrainske styrker, men også høster erfaringer fra ukrainske drone-eksperter, legger han til.

Her er noen andre prosjekter Forsvaret jobber med når det gjelder droner:

  • I forrige uke gjennomførte Hæren en test av angrepsdroner med norskprodusert drone og ammunisjon.
  • Bruk av dronesvermer.
  • Samarbeid med Storbritannia for å lære mer om langtrekkende overvåkningsdroner.

Fakta om dronestrategien for forsvarssektoren

  • Strategien har fire strategiske prioriteringer
  • Styrke forsvaret mot droner
  • Kontinuerlig ta frem og innføre ny teknologi og nye konsepter for bruk av droner
  • Økt samarbeid med sivile sektorer og allierte
  • Gjennomføre langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse
  • Strategien fokuserer mye på hvordan vi kan legge til rette for at norsk industri kan bidra effektivt, slik at vi kan produsere flere droner ved behov, men også at industrien kan komme opp med de beste ideene og utvikle ny droneteknologi. En av nøklene for å lykkes med det, er å involvere alle gode krefter i et tverrsektorielt og flernasjonalt samarbeid, der man driver målrettet innovasjon, forskning og utvikling på tvers av sektorer.
  • Strategien setter en retning og gir overordnede rammer for hvordan Forsvaret til enhver tid skal ha oppdatert drone- og droneforsvarsmateriell som kan styrke Forsvarets operative evne.
  • Anskaffelse av konkrete systemer vil skje som del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen i forsvarssektoren.
  • Les hele strategien her

  • Droner kan defineres som ubemannede farkoster. Droner kan være både fjernstyrte og selvstyrte (autonome). Droner kan benyttes i luften, på bakken, til sjøs og under vann.
  • Droner kommer i mange størrelser – noen er små og svært lette, andre er store og tunge. De har mange forskjellige formål og bruksområder.
  • Droner kan for eksempel brukes til søk og redning, til å levere forsyninger, kommunikasjon, utføre overvåking, etterretning, elektronisk påvirkning, som narretiltak og som våpen.
  • Siden droner er ubemannede kan operasjoner med høy risiko gjennomføres uten å sette eget personell i fare.
  • Droner kan erstatte dyre våpen og forsvarsmateriell, og oppnå militære målsetninger på en mer kostnadseffektiv måte.