– Vi ruster opp for å avskrekke, for å være forberedt, for å unngå krig

Forsvaret har blitt vesentlig sterkere disse årene, med 1500 flere årsverk, økt aktivitet, nye bygg, flere våpen og nye anskaffelser.

Men vi har fortsatt mye igjen etter flere tiår med nedbygging av Forsvaret. Vi skal og må styrke forsvarsevnen ytterligere i årene som kommer.

Det koster – og derfor så øker forsvarsbudsjettene vesentlig hvert eneste år, og nå foreslår vi å øke dem enda mer.

Det er en tydelig prioritering for vår sikkerhet, den er nødvendig og den kommer til å prege også andre samfunnsområder. Økonomisk ansvarlighet er en vesentlig del av forsvarssatsingen, både internt i Forsvaret, men også for å unngå ytterligere pris- og rentepress i norsk økonomi.

Forsvarssatsingen er dyr, men krig er dyrere. Vi skal opp til 3,5% av BNP til rent militært forsvar i 2035, 5 % når vi også tar med forsvarsrelaterte utgifter. Ukraina bruker over 30% i dag.

Vi ruster opp for å avskrekke, for å være forberedt, for å unngå krig.

*

For regjeringen så er det avgjørende at oppbyggingen av Forsvaret vårt er etterretningsdrevet, og tilpasset den trusselen vi faktisk står overfor.

Den dimensjonerende trusselen for norsk sikkerhet er Russland.

Russland skjermer og bygger opp de kapasitetene de har nær Norge i Arktis, tross tapene på slagmarken i Ukraina.

Et av verdens største atomvåpenarsenal befinner seg på Kola-halvøya, ikke langt fra Norge. Der utvikler og sjøsetter Russland nye fartøyer, ubåter og våpen, som truer våre nære allierte i NATO. Både i Amerika og i Europa.

Vi vet også at Russland utvikler kapasiteter som kan true kritisk undersjøisk infrastruktur, som rørledninger og kabler Europa og Norge er helt avhengige av.

Vi vet også at Russland aktivt kartlegger denne infrastrukturen. Vår beskjed er at Russland ikke kan true eller sabotere denne, uten å bli oppdaget.

Nå mens Russland er opptatt i Ukraina, er det få landstyrker som truer Norge og NATO, men ved en fredsavtale eller slutt på krigen i Ukraina, vil Russland raskt kunne bygge opp nye strukturer. Da taper de ikke lenger tusenvis på slagmarken, og samtidig vil industriproduksjonen av missiler, droner og våpensystemer gå for fullt i en krigsøkonomi.

Å støtte Ukraina er det viktigste vi gjør for norsk sikkerhet, men vi må også nå benytte anledningen til å fylle lager med våpen, ammunisjon og reservedeler.

*

Vi kan ikke nå forutse krigens karakter om ti eller femten år.

Men vi kan lære av det vi ser i Ukraina, Midtøsten og andre steder.

Derfor må vi også ha fleksibilitet i langtidsplanen. Forsvaret må få mest mulig forsvarsevne og effekt ut av hver eneste krone vi bevilger.

*

Vi bygger opp viktige kapasiteter raskere. Vi flytter Finnmarksbrigaden fram, Hæren får langtrekkende presisjonsild tidligere, vi starter innfasingen av ubåter og fregatter raskere enn planlagt, og vi forsterker IKT-systemene og satsingen i rommet med satellitter.

Vi vil investere mer i stridsavgjørende ammunisjon, som artillerigranater og missiler.

Og for å fase inn store investeringer tidligere, opprettholde høy aktivitet, fylle lager, utvide Forsvaret med flere soldater og flere bygg – samtidig – så er det nødvendig å øke rammene for Forsvarsløftet, på toppen av en allerede massiv økning i budsjettene.

Lange ledetider for forsvarsmateriell, økte kostnader, tettere integrering med allierte, teknologiutvikling og lærdommer fra Ukraina, gjør likevel at det er nødvendig å prioritere innenfor Forsvarsløftet.

Derfor så vil det også være utsettelser og reduksjoner i planen, ikke bare på grunn av økonomi, men også fordi leveringstidene er så lange, at vi må vurdere alternativer som raskere øker forsvarsevnen.

Eller at ny teknologi gjør at vi får mer forsvarsevne ut av pengene på en annen måte.

Noe blir utsatt når andre ting skyves fram, og etter grundige diskusjoner og fagmilitære innspill, foreslår vi også noen kutt. 

Dette betyr blant annet at vi foreslår å utsette beslutningen om valg av langtrekkende luftvern, mens kortholdsluftvernet flyttes frem, at ferdigstillelse av Brigade Sør og helikopter til landmakten innfases senere, at aktivitet i Forsvaret gjøres mer fleksibelt, og vi reduserer noe på øving i Heimevernet, og at vi foreslår å ikke anskaffe maritime overvåkningsdroner.

*

Mange er bekymret med alt som pågår rundt oss i verden nå.

Det er en farligere verden.

Jeg vil likevel si:

Norge er medlem av historiens mektigste forsvarsallianse. Den ble sterkere med Finland og Sverige som nye medlemmer, og forpliktelsen om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter innen 2035.

Øvelse Cold Response viste nettopp at allierte er klare til å forsvare Norge og NATO sammen med oss, og at vi kan operere i alle domener fra sjøbunnen, havet og landjorda, til lufta og verdensrommet. Og at vi også får totalforsvaret til å fungere, for i totalforsvarsåret 2026, er det viktig å minne oss selv om at totalforsvaret, den sivile beredskapen, er en del av forsvarsevnen. 

Vi har norske soldater som gang på gang viser toppklasse i samtrening med nære og gode allierte.

Vi bygger opp Forsvaret for å avskrekke potensielle fiender. For å unngå krig. Forsvaret er klare til å beskytte oss i dag – om det skulle være nødvendig.

*

Vi inviterer nå, som statsministeren sa, Stortinget til et bredt forlik om å fortsette å styrke Forsvaret. Og vi har hatt tett dialog underveis i denne prosessen også.

Et bredt forsvarsforlik har verdi i seg selv, for landets forsvarsevne. 

Da gir jeg ordet videre til forsvarssjefen.