421 millioner kroner til digital infrastruktur: – Kritiske systemer skal fungere i krise og krig

– Når krisen inntreffer, trenger vi tilgang til mobil- og bredbåndsnett for å kunne ringe nødnummer og kontakte våre nærmeste. Alle skal være trygge i Norge, derfor vil regjeringen nå sikre mobil- og bredbåndsnettet med 421 millioner kroner, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Mobil- og bredbåndsnettene bærer de digitale tjenestene som samfunnet er helt avhengig av for å fungere normalt – som helsetjenester, finans, transport og offentlig kommunikasjon. Når utfall og brudd skjer, blir samfunnet rammet hardt og områder kan bli isolert. Vi er spesielt utsatt når utfallet skjer i forbindelse med ekstremvær eller andre mer alvorlige hendelser som skaper utrygge situasjoner for befolkningen.

I september lanserte regjeringen den nye nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur – en langsiktig plan for å sikre at mobil- og bredbåndsnettene er godt rustet ved krise og krig.

– I en mer digital hverdag henger tryggheten vår på at tjenestene er tilgjengelige. Planen er avgjørende for drift i det daglige – og for rask gjenoppretting når krisen treffer. Dette er høyt prioritert for regjeringen, og derfor følger vi opp i budsjettforslaget for 2026 med over 400 millioner kroner. Det er en dobling fra tidligere budsjett, sier Tung.

Ekstremvær rammer oftere både folk og infrastruktur – som under uværet Amy i høst. Flere kommuner mistet mobil- og internettdekning over lengre tid, og rundt 1200 basestasjoner var på et tidspunkt ute av drift nasjonalt.

– Kriser, krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, gjør at vi også må forberede oss på sabotasje mot kritisk infrastruktur. Denne satsingen på 421 millioner kroner reduserer sårbarheten og korter ned nedetid ved hendelser, slik at blant annet helsetjenester, nødetater, energiforsyning og banktjenester kan fungere når det gjelder, sier digitaliseringsministeren.

Dobbelt så mange kommuner skal få forsterket ekom frem mot 2030, fra 100 og opp til 200. Det innebærer at mobildekningen til alle de tre mobilnettene blir styrket med opptil tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier i ett området i kommunen, typisk kommunesenteret. Med satsningen dobles også takten på de regionale risiko og sårbarhetsanalysene av digital infrastruktur, og gjennomfører analyser for alle regioner i Norge innen 2030. Planen følger opp Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen.

Blant hovedpunktene i sikkerhetsplanen:

• Dobbelt så mange kommuner skal få forsterket ekom frem til 2030. Det innebærer en dobling av takten sammenlignet med dagens utbyggingstempo. Forsterket ekom styrker mobildekningen til alle de tre mobilnettene i et område som dekker kommunesentre med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier.
• Dobbel takt på gjennomføring av regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, med tilhørende tiltak.
• 100 nye områder får 12-24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få 8-24 timers reservestrøm.
• Regjeringen vil teste ut troverdige reserveløsninger i samarbeid med frivillige kommuner, som skal kunne gjenopprette mobildekningen med enkle og transportable løsninger. Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke regional autonomi.
• Regjeringen vil se på hvordan vi kan styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner, som tidsstyring (nøyaktig tid) og posisjonering.
• Regjeringen vil utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt i Norge. Det kan gi et stort løft for å øke dekningen og tilgjengeligheten utover 4G/5G.
• Regjeringen vil styrke den digitale egenberedskapen, slik at lokal, regional og nasjonal kriseledelse kan gjennomføres selv ved store og langvarige utfall.

Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur kan leses i sin helhet her.