Statsbudsjettet 2021:

467 milliarder kroner til folketrygden i 2021

Folketrygdens totale utgifter for Arbeids- og sosialdepartementet i 2021 antas å bli 467 milliarder kroner. Det er en økning på 23 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2020.

Utgiftene til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger øker, mens utgiftene til sykepenger reduseres noe.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra 244,3 milliarder kroner i Saldert budsjett 2020 til 251,2 milliarder kroner i 2021.

Utgiftene til alderspensjon øker hovedsakelig fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2020 til 2021 anslår man at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 25 500, til om lag 995 000 personer. Anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 utgjør om lag 3,7 milliarder kroner.

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt fra 2011 og de påfølgende årene. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og i 2018 stagnerte veksten. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år.

Sykepenger

Utgiftene til sykepenger er anslått til 41,1 milliarder kroner i 2021. Det er en reduksjon på 210 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Bevilgningen til sykepenger har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020. I Prop. 142 S (2019-2020) foreslås bevilgningen fastsatt til 44,2 milliarder kroner. Den sterke utgiftsøkningen i 2020 skyldes i hovedsak koronapandemien, og må ses i sammenheng med de midlertidige regelendringene.

Bakgrunnen for reduksjonen i 2021 er blant annet at koronapandemien har medført lavere sysselsettingsvekst og lønnsvekst i 1. halvår 2020, enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2020. I anslaget for 2021 er det også lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020, og at de midlertidige regelendringene ikke videreføres.

Utgiftsøkningen i 2020 får betydning for feriepenger fra sykepenger. Feriepengene utbetales i 2021, og utgiftene på denne posten øker med 470 millioner kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i 2021 budsjettert med 31,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,9 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Det har vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger siden 2011. I 2018 så man den største nedgangen i antall mottakere siden arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010. Dette må sees i sammenheng med regelverksendringer som ble iverksatt fra 1. januar 2018, særlig innstrammingen av vilkårene for unntak fra den generelle maksimale varigheten. 

Det legges til grunn om lag 122 800 mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2021. Dette er 11700 flere mottakere enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2020. Den forventede veksten i antall mottakere skyldes i hovedsak redusert avgang fra ordningen som følge av de midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien. Den budsjettmessige effekten av de midlertidige regelendringene i 2020 anslås til om lag 750 millioner kroner i 2021.

I anslaget for 2021 utgjør anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 om lag 620 millioner kroner.

Uføretrygd

Utgiftene til uføretrygd anslås til 104 milliarder kroner i 2021. Dette er en økning på 3,25 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2020.

Økte utgifter forklares i hovedsak av økt antall mottakere og effekten av regulering av folketrygdens grunnbeløp.

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2021 anslås til 363 300, mot 357 200 som lå til grunn for Saldert budsjett 2020. Økningen i antall mottakere skyldes blant annet fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

I anslaget for 2021 utgjør anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 om lag 2,2 milliarder kroner.

Dagpenger ved arbeidsløshet

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2020 var 9 milliarder kroner. Bevilgningen til dagpenger har blitt økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2020 som følge av flere ledige og innføring av midlertidige koronatiltak. I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble dagpengebevilgningen oppjustert til om lag 54 milliarder kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) foreslås det å redusere bevilgningen til om lag 46 milliarder kroner i 2020.

For 2021 foreslås en dagpengebevilgning på 18,4 milliarder kroner. Reduksjonen fra foreslått budsjett i 2020 til 2021 skyldes i hovedsak at det legges til grunn færre mottakere av dagpenger som følge av lavere anslått arbeidsledighet. Avviklingen av de midlertidige, ekstraordinære tiltakene i forbindelse med koronapandemien bidrar også til lavere utgifter.

Utvidelsen av maksimal permitteringslengde til 52 uker i løpet av 18 måneder fra 1. november 2020, med en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 1. januar 2021 for permitteringer som har vart i minst 30 uker, er anslått til å øke utgiftene med 360 millioner kroner. Videreføring av den midlertidige utvidede adgangen til å ta utdanning med dagpenger frem til 1. juli 2021 er anslått å øke utgiftene med 100 millioner kroner.