Historisk arkiv

Statsbudsjettet 2022

490 milliarder kroner til folketrygden i 2022

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Folketrygdens totale utgifter på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i 2022 antas å bli 490 milliarder kroner. Det er en økning på 20 milliarder kroner fra saldert budsjett 2021. Utgiftene til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sykepenger øker, mens utgiftene til dagpenger reduseres.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra 253,3 milliarder kroner i Saldert budsjett 2021 til 269,2 milliarder kroner i 2022.

Utgiftene øker hovedsakelig fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2021 til 2022 er det anslått at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 19 000, til om lag 1 014 000 personer. Anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022 utgjør til sammen 6,4 milliarder kroner.

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette har bidratt til at utgiftene til alderpensjon økte sterkt i årene etter 2010. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og omfanget av tidlig uttak ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år.

Sykepenger

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 42,2 milliarder kroner i 2022. Det er en økning på 1,6 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2021.

Bevilgningen til sykepenger har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, blant annet knyttet til midlertidige regler som følge av koronapandemien. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 42,6 milliarder kroner.

Det er lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 1,0 prosent i 2022 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2021. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Det er lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,4 prosent i 2022 og en økning i sykepengegrunnlaget på 3,0 prosent i 2022.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i 2022 budsjettert med 32,8 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2021.

Bevilgningen for 2021 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, vesentlig som følge av koronapandemien.

Det legges til grunn om lag 125 240 mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2022. Det forventes en nedgang i antall mottakere fra 2021 til 2022. Anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022 utgjør til sammen 1,1 milliarder kroner.

Uføretrygd

Utgiftene til uføretrygd anslås til 111 milliarder kroner i 2022. Dette er en økning på 7 milliarder kroner fra Saldert budsjett for 2021.

Økte utgifter forklares i hovedsak av økt antall mottakere. Gjennomsnittlig antall mottakere i 2022 anslås til 371 700, mot 363 300 som lå til grunn for Saldert budsjett 2021. Økningen i antall mottakere skyldes blant annet høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.  

Anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022 utgjør til sammen 3,7 milliarder kroner.

Dagpenger ved arbeidsløshet

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2021 var 19,1 milliarder kroner. Bevilgningen til dagpenger ble økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021 som følge av midlertidige koronatiltak. I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble dagpengebevilgningen oppjustert til om lag 25,5 milliarder kroner.

For 2022 foreslås en dagpengebevilgning på 12,9 milliarder kroner. Reduksjonen fra 2021 til 2022 skyldes i hovedsak at det legges til grunn lavere arbeidsledighet. Avviklingen av ekstraordinære og midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien bidrar også til lavere utgifter.